Tenåringsfrustrasjon (langt)

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor for to tenåringsjenter, og vi har kommet godt ut av kurs det siste året, og jeg trenger hjelp til hvordan komme på rett vei igjen.

Vi krangler mye, roper og kjefter på hverandre, og det er ikke noe trivelig hjemme.

Mye av dette skyldes rot og mangel på respekt.

Det er den yngste tenåringen min (15) jeg mener er det største problemet. Eller forholdet mellom oss.

 

En typisk situasjon hjemme hos oss:

Kvelden i forveien, før leggetid, har jeg ryddet kjøkken, vasket av kjøkkenbenken og bordet, satt på oppvaskmaskinen, satt på en maskin med klær og satt på tørketrommelen, og kanskje hengt opp de klærne som ikke skal i tørketrommelen. Jeg har også ryddet stua for glass, tallerkner og ting som ligger på bordet. Ryddet strømper ut av sofaen, gensre og jakker som har vært slengt over en stol henger jeg somregel inn i skapet igjen. Rydder gjerne på plass skoene i gangen også. Når jeg orker.

Leggetid kommer, og jeg skal opp på badet og pusse tenner. Det kan jeg bare glemme, for hele baderomsbenken er overfylt med sminkesaker. Jeg prøver å putte sminkesakene oppi rett toalettveske, for å få litt plass og i det hele tatt finne tannkremen som skulle ligge en eller annen plass under alt dette. Finner tannkremen, og skal skru på vasken, som er skitten av alt pudder, tannkrem og brunkremrester som er sølt i den, til tross for at jeg vasket badet for to dager siden. Vasken er nesten tett, og jeg drar opp proppen, som er full i hår. Rengjør den før jeg kan pusse tenner og la vannet renne. Det er heller ikke mer sminkefjerner igjen. Jeg kjøpte jo nettopp, og trodde jeg hadde, men nei. Det var tomt, gitt. Må nok bruke en vaskeklut eller håndkle igjen. Sminkeservietter er nok ikke forbeholdt tenåringsmødre.

Endelig kan jeg legge meg, og klokka er over 12.

Våkner igjen kl 07.00, av krangling mellom jentene, fordi den ene har lånt noe av den andres sminke og ikke lagt på plass, den ene har vært i den andres skap og tatt en genser, og det hyles og smelles med dører. Dårlig start på dagen, jeg må inn å mekle og stoppe krangelen før de ryker på hverandre igjen. Det er den absolutt verst tenkelige måten å vekke et B-menneske på, så jeg er SINT! Slenger noen gloser ut og ber dem slutte med en gang. Den eldste får angstanfall/ hyperventilering, og løper inn på rommet sitt. (Hun sliter med angst og depresjon) og jeg går etter henne og prøver å trøste og ordne opp. Får beskjed om å dra meg ut, og jeg blir forvist til lilletoalettet i underetasjen, for det er ikke plass til meg på badet. På gjestetoalettet har jeg min lille toalettveske, med alt jeg trenger for å gjøre meg klar for en lang arbeidsdag.

Jeg drar på jobb. Sender en melding til jentene for å forsikre meg om at de er kommet seg avgårde til skolen, og fortsetter med mitt arbeide. Her skal jeg være på topp, vise glede og entusiasme. Jobber i barnehage, så jobben er til tider ganske krevende. Et par dager i uka lager jeg mat til 25 stk. Grøt og risrester etter middagen setter seg godt både på tallerker, bord, benker og gulv, og tar lang tid å vaske. Vi må vaske for hånd før vi putter alt i steameren, siden skal all oppvasken settes inn i skapene. Siden vi nesten alltid har manko på personale, så er det viktig at dette gjøres raskt, slik at den som har vært på kjøkken kommer seg ut. Jeg har i tillegg ansvar for et barn med spesielle behov, som kan være veldig vanskelig og krevende i en påkledningssituasjon. Etter en time med bekreftelse, støtte og anerkjennelse har h*n endelig fått på seg ytterklærne og kan gå ut til de andre barna. Gikk heldigvis bra, uten sinneanfall denne dagen. Jeg kan kle på meg ytterdressen og få meg en luftetur ute i regnet jeg også. Ettermiddagen på jobb går med til å forberede middag til dagen etter, for å lette arbeidsmengden på morgenen. Vi skal da ha pedagogisk samling og aldersinndelte grupper frem til lunch, så det blir ikke tid til å lage middag/ lunch.

Endelig er arbeidsdagen min over. Gir hadetklem til alle barna og kommer meg hjem...eller må en tur på butikken for å handle først. Sleper gående med meg tre poser med matvarer. Ja, det er tungt.

Første som møter meg når jeg åpner døra hjemme er sko midt i gangen. Kommer inn, og jakker og ransler er slengt over en stol ved spisebordet. Spisebordet flyter med bøker, kopper, tallerker, papirer og annet rot. Samme gjør stuebordet. Pepsien min står også på bordet. Tom. Jeg hadde fått et bittelite glass av den. Yngstejenta sitter i sofaen med laptopen på fanget og ser på serie med lyd på. Elstejenta har gått og lagt seg, for hun er sliten og trøtt etter en lang skoledag. Kjøkken flyter, brødfjøla står fremme, smuler og graps på kjøkkenbenken, noe er blitt sølt på gulvet, trolig fra frokosten, for det er seigt og har satt seg godt i gulvet. Oppvasken står fremdeles i oppvaskmaskinen.

Noen har vært nede i i vaskekjelleren og dratt ut av tørketrommelen. Alt flyter på gulvet, sammen med skittentøyet, som jeg har satt klar til neste vask. De fleste av klærne jeg hadde lagt sammen, er dratt ut av kurvene, for det er tydeligvis blitt lett etter noe, slik at alt må legges sammen igjen på ny.

Jeg blir sint inni meg. Oppgitt. Prøver å si med vanlig stemme at her blir det ikke laget middag før det er ryddet. Er så lei av at det ikke blir gjort noe i dette huset at jeg nok sikkert sier dette med en irritert stemme. Spør også om yngstejenta kan skrue ned lyden, for jeg har hatt en bråkete og travel dag på jobb. Hun skruer bare opp lyden, og sier jeg ikke skal mase. Håpløst å få henne til å gjøre noesomhelst.

Orker ikke å se på alt rotet, er sliten til randen selv, og sier jeg prøver å hvile litt, mens jeg forventer at om en times tid, så er alt ryddet opp, slik jeg kan begynne på middagen. Får ikke sove, men får hentet meg litt inn. Går ned etter en time, for så å se at det ikke er gjort en dritt. Yngstejenta skylder på eldstejenta og omvendt, og mener det ikke er deres ansvar å rydde opp. Det er iallefall ikke mitt ansvar, sier jeg. Kjenner jeg blir sintere i stemmen, og sier de skal rydde. De gidder ikke høre. Jeg slår av nettet. Yngstejenta klikker og tramper opp trappene og smeller med døra. I tilfele jeg ikke hørte det, så åpner hun den igjen og smeller en gang til. Roper Jævla hurpe til meg. Håpløst for meg å gå opp nå, for det forverrer situasjonen.

Eldstejenta er på nytt stresset av kranglingen vår, og det brister i hjertet mitt å se henne sånn. Hun reiser seg og hjelper meg med å rydde, så lager vi middag sammen. Ser hun ikke synes det er noe greit, men hun gjør det fordi hun føler hun må. Hun spiser halv porsjon, siden går hun opp på rommet sitt for å gjøre lekser.

Når yngstejenta har roet seg, kommer hun ned og spiser. 

Prøver å være pedagogisk og spørre henne om hvorfor hun oppfører seg sånn, men får til svar å holde kjeft og ikke få henne sint igjen.

Jeg tier for husfredens skyld, og går inn i stua for å lese litt pensum- jeg går på skole i tillegg til jobb.

...og sånn går nu dagan...

Orker ikke å ha det slik!!!

Til tross for flere familieråd, der jeg har prøvd å fortelle hva som forventes av dem, siden de bor i MITT hus, og fordele ulike oppgaver, er dette ikke noe som fungerer i lengden. De klarer ikke å ta oppgavene sine alvorlig. Eldstejenta er syk og sliten, og jeg kan ikke kreve det samme av henne som til yngstejenta. 

Jeg har prøvd å fortelle på en fin måte at jeg trenger hjelp av dem til å holde leiligheten ryddig, og jeg har brølt at jeg er jævla lei av å rydde opp all dritten etter alt og alle hele tiden, men ingenting hjelper.

De er TENÅRINGER, ikke småbarn. De SKAL bidra med husarbeid/ rydde opp sitt eget rot. Jeg har heller ikke støv på hjernen, jeg tåler fint å se litt rot, men jeg ønsker at det skal se sånn noenlunde greit ut om det skulle ringe på døra og noen kom på besøk, eller at jeg kunne stette meg ned i sofaen på kvelden og slippe å tenke på alt som burde vært gjort og faktisk kunne slappe av litt, eller gjøre noe kjekkt sammen med jentene mine for en gangs skyld.

De hadde hatt godt av å være på en streng kostskole/ militærleir begge to, for å lære seg respekt og ansvar.

De har tydeligvis null respekt for meg.

Har dere noen gode råd til meg?

 

En trassig tre-åring eller 6-åring er null problem i forhold til dette her.

Jeg klikker snart hvis ikke situasjonen bedrer seg!!

 

 

 

 

Anonymkode: 8f0ee...783

[Unika]

Stopp pengekrana til de gir seg. De skal respektere deg og rydde etter seg selv, de er store jenter. Vis dem hvordan de skal gjøre ren vasken etter seg. Lag egne lister over hvem som har ansvaret for hva, hvor de må krysse av. Eks. Mandag: Heidi tar ut av oppvaskmaskinen og Lise rydder "løse gjenstander" (sminke, sko, etc).  Ikke en krone til sminke eller annet før de hører. PRONTO.

[Strikkagenser]

Vel, jeg ville i alle fall sortert litt i hva som er hva her. Jobben din er ikke barna dine sin feil, og de arbeidsoppgavene må gjøres, evt bytt jobb. Virker som at du synes veldig synd i deg selv for alt du gjør, men noe velger du faktisk selv. 

I forhold til å oppdra barna ville jeg startet litt før de ble tenåringer. Sett klare grenser og sørg for at alle har sine oppgaver. Også tenker jeg at man bør tåle at det blir litt drama i en periode og følge opp det man sier og de konsekvenser man truer med. 

[Ulven]

Gå til streik. Du har tydligvis sagt og prøvd det meste, da er streik det neste.

Alle klær og gjenstander som ligger slengt i fellesarealene blir kastet i hver deres søppelsekk. Når du må lete gjennom en hel pose etter yndligsskjerfet, gjør dette noe med deg. Sminken samler du i en stor kasse som kan stå på gulvet på badet. Klær blir ikke vasket før endring skjer. 

Når det er tomt for truser og t-skjorter, vil det tvinge seg fram en endring. Da kan dere prøve å holde husmøte på nytt. 

Endret 24. januar 2017 av Ulven

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Unika skrev:

Stopp pengekrana til de gir seg. De skal respektere deg og rydde etter seg selv, de er store jenter. Vis dem hvordan de skal gjøre ren vasken etter seg. Lag egne lister over hvem som har ansvaret for hva, hvor de må krysse av. Eks. Mandag: Heidi tar ut av oppvaskmaskinen og Lise rydder "løse gjenstander" (sminke, sko, etc).  Ikke en krone til sminke eller annet før de hører. PRONTO.

TS her.

Har prøvd det, det funker ikke. 

Lister er laget, fungerer en stund, men så sklir det ut. Mye grunnet skolearbeid.

De får ikke fast ukelønn/ månedslønn, men penger til kjekke ting de skal på sammen med venner osv. Det har jeg innskrenket kraftig. Sier at den som ikke bidrar, får heller ikke "lønn".

Virker som om de driter i det, og situasjonen blir ikke akkurat bedre av det.

Anonymkode: 8f0ee...783

[Wit]

Har en 13-åring i huset og skjønner hva du mener. MEN, det er bare å være streng. Ikke la deg provosere. Si hva du forventer, gi konsekvenser og gå. Når du kommer tilbake og ingen ting har skjedd må du faktisk gjennomføre konsekvensen. Det kan være trekk i lommepenger, ingen nett, ikke bruke mobil/PC/brett etter kl 1800 osv. Du vet hva som faktisk virker.

De kommer til å skrike og brøle, men etter noen ganger skjønner de det. De skjønner at du faktisk mener det du sier....

Sånn som det er nå, så vet de at du bare kjefter og så rydder du etter de allikevel.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Strikkagenser skrev:

Vel, jeg ville i alle fall sortert litt i hva som er hva her. Jobben din er ikke barna dine sin feil, og de arbeidsoppgavene må gjøres, evt bytt jobb. Virker som at du synes veldig synd i deg selv for alt du gjør, men noe velger du faktisk selv. 

I forhold til å oppdra barna ville jeg startet litt før de ble tenåringer. Sett klare grenser og sørg for at alle har sine oppgaver. Også tenker jeg at man bør tåle at det blir litt drama i en periode og følge opp det man sier og de konsekvenser man truer med. 

TS her.

Nei, jobben er ikke barna mine sin feil. Jeg trives i jobben min, og hadde fint klart "jobben" min hjemme også, om jeg faktisk hadde fått hjelp til det. Jobb er jeg nødt til å ha, jeg klarer meg ikke uten. Holder i tillegg til fulltidsjobb på å videreutdanne meg, slik at jeg med tiden kanskje kan ha andre arbeidsoppgaver enn det jeg har i dag.

Har også prøvd så godt jeg kan å sette grenser for barna da de var yngre og være konstruktiv i mine avgjørelser. Men ting har tydeligvis sklidd ut. LITT drama? Dette er jo rene krigssonen av og til...

Vil ha slutt på dette NÅ!!

Vurderer å true med å kaste alt av sminke og klær som ligger og flyter, slik at de skal få seg en lærepenge.

Anonymkode: 8f0ee...783

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Har prøvd det, det funker ikke. 

Lister er laget, fungerer en stund, men så sklir det ut. Mye grunnet skolearbeid.

De får ikke fast ukelønn/ månedslønn, men penger til kjekke ting de skal på sammen med venner osv. Det har jeg innskrenket kraftig. Sier at den som ikke bidrar, får heller ikke "lønn".

Virker som om de driter i det, og situasjonen blir ikke akkurat bedre av det.

Anonymkode: 8f0ee...783

Du å nok desverre legge ansvaret tilbake der det hører hjemme, ts.

Altså: at jentene oppfører seg som de gjør er ikke spesielt overraskende. Situasjonen du skisserer er preget av grunnleggende mangel på respekt, og det er kun (og kun bare) en person som kan ha skylden for det: deg. Du er den voksne her og kun du har kontroll nok og skal ha kontroll nok til å snu skuta.

 

Først: du er sliten etter jobb. dette VET du. Det gjenntar seg enten daglig eller semi-daglig. Likevel velger du, uklart hvorfor, både å legge deg sent og å handle etter jobb. Det er ikke smart av deg. Og det vet du like godt som meg. Du vet også like godt som meg at dette er valg du har tatt. Hvorfor tar du dem? Hvorfor handler du når du er sliten? Rydder når du burde hvile? Lager middag når ingen vil annet enn slappe av? Du kan jo helt uten konsekvenser velge å slutte med det.

 

Så når ditt handlingsmønster er irrasjonelt så er det ikke rart at barna dine ikke forstår hvordan de skal komme ut av sitt irrasjonelle handlingsmønster. De er nemlig barn.

 

Veien ut? Du begynner med deg selv. Slutt å gjøre arbeid som gjør deg sint når du er sliten. Ta høyde for at et barn i tennårene like lite som du ville tålt det tåler (eller skal tåle) å bli kommandert rundt. Gi dem oppgaver. Gi dem frihet på når, hvordan og i hva form de utfører oppgavene. Gi dem konsekvenser. Men aldri gi dem straff - straff skaper ikke ansvarlige mennesker. Konsekvenser gjør.

Anonymkode: 1f413...885

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du å nok desverre legge ansvaret tilbake der det hører hjemme, ts.

Altså: at jentene oppfører seg som de gjør er ikke spesielt overraskende. Situasjonen du skisserer er preget av grunnleggende mangel på respekt, og det er kun (og kun bare) en person som kan ha skylden for det: deg. Du er den voksne her og kun du har kontroll nok og skal ha kontroll nok til å snu skuta.

 

Først: du er sliten etter jobb. dette VET du. Det gjenntar seg enten daglig eller semi-daglig. Likevel velger du, uklart hvorfor, både å legge deg sent og å handle etter jobb. Det er ikke smart av deg. Og det vet du like godt som meg. Du vet også like godt som meg at dette er valg du har tatt. Hvorfor tar du dem? Hvorfor handler du når du er sliten? Rydder når du burde hvile? Lager middag når ingen vil annet enn slappe av? Du kan jo helt uten konsekvenser velge å slutte med det.

 

Så når ditt handlingsmønster er irrasjonelt så er det ikke rart at barna dine ikke forstår hvordan de skal komme ut av sitt irrasjonelle handlingsmønster. De er nemlig barn.

 

Veien ut? Du begynner med deg selv. Slutt å gjøre arbeid som gjør deg sint når du er sliten. Ta høyde for at et barn i tennårene like lite som du ville tålt det tåler (eller skal tåle) å bli kommandert rundt. Gi dem oppgaver. Gi dem frihet på når, hvordan og i hva form de utfører oppgavene. Gi dem konsekvenser. Men aldri gi dem straff - straff skaper ikke ansvarlige mennesker. Konsekvenser gjør.

Anonymkode: 1f413...885

Dessverre virker ikke samme metode på alle barn. 

Jeg var en umulig tenåring. Vet den dag i dag ikke hva som hadde virket på meg.... 

Tenker også at det er nesten umenneskelig hardt for foreldre å legge lokk på følelsene og nesten "spille en rolle" hele tiden. Siden ts er alene, må hun jo alltid være på post også, ikke bare å gi stafettpinnen videre til den andre forelderen...

 

Anonymkode: 8d766...991

[AnonymBruker]

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre virker ikke samme metode på alle barn. 

Jeg var en umulig tenåring. Vet den dag i dag ikke hva som hadde virket på meg.... 

Tenker også at det er nesten umenneskelig hardt for foreldre å legge lokk på følelsene og nesten "spille en rolle" hele tiden. Siden ts er alene, må hun jo alltid være på post også, ikke bare å gi stafettpinnen videre til den andre forelderen...

 

Anonymkode: 8d766...991

Selvsagt virker ikke samme metode på alle barn. Men samtlige adferdseksperter er enige i at straff og vilkårlige trusler (type "jeg kaster tingene dine!") aldri hører hjemme i oppdragelse. Jeg har ikke sagt noe som helst om metode - dem håper jeg inderlig at ts har lest om fra pålitelige kilder for lenge siden. Jeg har sagt at straff og sinne er irrasjonelt. Not ts godt vet, fordi alle foreldre vet dette, selv om vi der og da kan bli adrenalinsinte tosker.

Anonymkode: 1f413...885

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du å nok desverre legge ansvaret tilbake der det hører hjemme, ts.

Altså: at jentene oppfører seg som de gjør er ikke spesielt overraskende. Situasjonen du skisserer er preget av grunnleggende mangel på respekt, og det er kun (og kun bare) en person som kan ha skylden for det: deg. Du er den voksne her og kun du har kontroll nok og skal ha kontroll nok til å snu skuta.

 

Først: du er sliten etter jobb. dette VET du. Det gjenntar seg enten daglig eller semi-daglig. Likevel velger du, uklart hvorfor, både å legge deg sent og å handle etter jobb. Det er ikke smart av deg. Og det vet du like godt som meg. Du vet også like godt som meg at dette er valg du har tatt. Hvorfor tar du dem? Hvorfor handler du når du er sliten? Rydder når du burde hvile? Lager middag når ingen vil annet enn slappe av? Du kan jo helt uten konsekvenser velge å slutte med det.

 

Så når ditt handlingsmønster er irrasjonelt så er det ikke rart at barna dine ikke forstår hvordan de skal komme ut av sitt irrasjonelle handlingsmønster. De er nemlig barn.

 

Veien ut? Du begynner med deg selv. Slutt å gjøre arbeid som gjør deg sint når du er sliten. Ta høyde for at et barn i tennårene like lite som du ville tålt det tåler (eller skal tåle) å bli kommandert rundt. Gi dem oppgaver. Gi dem frihet på når, hvordan og i hva form de utfører oppgavene. Gi dem konsekvenser. Men aldri gi dem straff - straff skaper ikke ansvarlige mennesker. Konsekvenser gjør.

Anonymkode: 1f413...885

TS her.

Ser hva du skriver, og det høres fornuftig ut, men vet ikke helt hvordan jeg skulle realisere dette i virkeligheten. 

For meg har døgnet for få timer. For meg er det enkleste å handle etter jobb, siden butikken er på veien hjem. Og ja, da er jeg sliten. Hender jeg tar ukeshandel på lørdagen også.

Middag er jeg også nødt å lage. Har som et mål at alle skal være samlet rundt et måltid i løpet av dagen, og før de flyr avgårde til venner/ på fritidsinteresser, så er ettermiddagen tid å spise middag på..

Leiligheten ser jo så jævlig ut at jeg MÅ rydde. Og det skjer ofte på kvelden, etter at jeg har kommet meg over den første kneika av slitenhet, og faktisk ha litt energi til å gjøre det.

Arbeidsfordeling og gjøremål er prøvd ut på ulike måter, både med å sammen bli enige om hva som skal gjøres, og at JEG sier hva som skal gjøres og når. Tidsfrister også. (feks.Badet skal vaskes innen onsdag, da har du 2 dager på deg til å gjøre det, og velger selv når)

 

Litt usikker på hvor du mener grensen mellom straff og konsekvens går, men jeg straffer aldri barna mine fysisk. Jeg vet ikke heller om du kaller det straff eller konsekvens når jeg gir dem mindre penger, eller kutter nettet, eller innskrenker innetidene.

Jeg kaller dette for konsekvens, og det er det jeg også ønsker å holde meg til, men virker som om de (ihvertfall yngste) driter i dette.

Anonymkode: 8f0ee...783

[AnonymBruker]

Ts, jeg er ikke helt der du er ennå, men forstår deg sååå godt! Folk har alltid så gode råd, men vanskelig å få det til å fungere i praksis. En 15åring har nok dessuten mye mer stahet og tålmodighet ift å leve i kaos enn det foreldre har...

Anonymkode: 8d766...991

[LittleBabyBlue]

Vel,denne kampen burde vært tatt for flere år siden, men nå er nå ståa som den er og da må det hardere skyts til.

1. Ingen penger punktum. Sett opp en liste med gjøremål og en sum de får for å gjøre de forskjellige oppgavene, og det er det de får. Eneste du dekker er såpe, tannkrem, deo og skolerelaterte aktiviteter, eventuelt et nytt essensielt plagg hvis gamle har blitt ødelagt. 

2. De er gamle nok til å vaske klær selv. Ligger møkkete klær rundt omkring og slenger så dytt det inn på rommet deres eller i en søpplesekk. De kommer til å snike i klesskapet ditt som fører meg til punkt 3.

3. Ditt soverom er din frisone. Få en lås på døra så de ikke låner klær, sminke o.l. eller forstyrrer når du hviler og vil du skal megle i enda en typisk tenåringskrangel.

4. Slutt å megle, lær de å løse konflikter selv. 

5. Lag middag for to dager islengen så du bare må varme opp.  Anbefaler også marked.no hvis du ikke har bil. 

[Nastine]

Her hadde det blitt kort prosess, klær og ting som ligger strødd, i søppelsekk og gjemt bort. Ingen middag før det er ryddet, ta deg en brødskive sålenge. Blir det ikke ryddet innen 1 time, lag middag til deg selv, helst noe veldig godt. Hjelper de ikke til med klesvask, vask kun egne klær. Penger gis KUN ved utførte arbeidsoppgaver, aldri ellers. Og du må være konsekvent med dette, vise at dette er krav som ikke kan vikes eller diskuteres!

[Kattugla]

Huff, jeg skjønner frustrasjonen din.. Tenåringer kan være svært hensynsløse og egoistiske og er storenok til å vite at det er ingen som kan "la de gjøre" noe de ikke vil.. Har du prøvd å bytte passord på internettet og slutte å betale mobil for de, evt ha kun det enkleste abonnementet? Slik at det blir minimalt med serier og sosiale medier.. Leste om en tenåringsmor som gjorde dette og barna måtte bli ferdig med alle sine gjøremål (og sende bildebevis til mor med dato e.l for å bevise at det var ikke fake) før de fikk det nye passordet. Vet ikke om det vil fungere på dine jenter, men moren det var snakk om var superstreng på dette og høstet etter hvert gode resultater når det gikk opp for barna at hun ikke kom til med å gi seg på dette! Vil bare legge til at med det mener jeg faktisk å  kutte tilgang til nettet så lenge det trenges, om det er i flere dager/uker..

Endret 24. januar 2017 av Kattugla

[AnonymBruker]

Alternativ til nr 5: lag middagsplan for en uke om gangen som du henger opp og handelen tar du i helgen . Så slipper du gjøre det hver eneste dag.

 

Anonymkode: 77105...b8b

[Kattugla]

12 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Vel,denne kampen burde vært tatt for flere år siden, men nå er nå ståa som den er og da må det hardere skyts til.

1. Ingen penger punktum. Sett opp en liste med gjøremål og en sum de får for å gjøre de forskjellige oppgavene, og det er det de får. Eneste du dekker er såpe, tannkrem, deo og skolerelaterte aktiviteter, eventuelt et nytt essensielt plagg hvis gamle har blitt ødelagt. 

2. De er gamle nok til å vaske klær selv. Ligger møkkete klær rundt omkring og slenger så dytt det inn på rommet deres eller i en søpplesekk. De kommer til å snike i klesskapet ditt som fører meg til punkt 3.

3. Ditt soverom er din frisone. Få en lås på døra så de ikke låner klær, sminke o.l. eller forstyrrer når du hviler og vil du skal megle i enda en typisk tenåringskrangel.

4. Slutt å megle, lær de å løse konflikter selv. 

5. Lag middag for to dager islengen så du bare må varme opp.  Anbefaler også marked.no hvis du ikke har bil. 

Enig i alt dette.

[AnonymBruker]

For en sutreunge du er! Det er på tide å vokse opp, og begynne å ta ansvar. Du klager over at barna dine ikke respekterer deg, men hvordan kan du forvente det når du ikke respekterer dem? Din eldste datter sliter pga. deg og din manglende oppdragelse, og din løsning er å fortsette i samme tralten?! Nei, du må ta tak i deg selv. Be om de hjelp, gå på kurs hvor du lærer sinnemestring og hvordan oppdra barn. 

Anonymkode: 4e903...28d

[absinthia]

Tenåringer er noe for seg selv. Tror at en god del av din frustrasjon ville blitt bedre om dere tar felles rydding på 15 minutter hver kveld og felles matlaging/ rydding på ettermiddagen. 

Da mine to eldste ( gutt og jente) var tenåringer, kunne jeg sette eldstemann til å lage middag mens vi andre to tok vare på lillebroren og ryddet/ dekket på bordet. Eldstemann laget middag fra han var ca 13, søstra var vel ca 14. De rotet en del og det var mange ganger jeg nesten rev meg i håret av frustrasjon, men tross alt bidro de gjennom fellesprosjektene våre og å passe lillebroren. 

Vi hadd noen heftige morgener vi også og hadde bare ett bad, så jeg måtte legge inn regel på at man var maks 10 minutter på badet og sminking fikk man ta foran et annet speil. Dette etter å ha nesten blitt for sein på jobb/ høgskole et par ganger, mens jeg hadde tilbragt morgenen med å rope gjennom baddøra. Skulle tross alt stelle både meg selv og lillebroren. 

 

Endret 24. januar 2017 av absinthia

[Gjest Else-Britt]

Dette er konsekvensen av at de ikke har noen far i livet sitt, en som virkelig setter dem på plass når de f.eks. er respektløse overfor moren sin. Jeg vet ikke hva du egentlig kan gjøre med det nå, annet enn å satse på at de lærer når de blir voksne, når negativ adferd begynner å få reelle konsekvenser for deres liv.

Endret 24. januar 2017 av Else-Britt