Tiltrukket av PT'en

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han kan jo ikke lese tankene dine, så eksakt hva er du redd for at skal skje om du fortsetter å trene med ham?

Anonymkode: 8c796...b7b

TS her. Jeg er redd for at jeg skal bli så tiltrukket av ham at jeg kommer i skade for å røpe meg. Det vil jeg helst ikke skal skje, fordi jeg har lyst til å fortsette å trene, og gjerne med ham. Rent bortsett fra den tiltrekningen jeg føler, så er han en veldig dyktig PT som virkelig får meg til å yte mitt beste på trening.

Anonymkode: d06e1...ced

[AnonymBruker]

Du, det blir litt som å falle for terapauten sin :), og en PT blir jo en slags terapaut. Han syntes sikkert det bare er smigrende at du faller for han .

Og du er nyskilt, sårbar og nyter oppmerksomheten.... nyt følelsen du har, den er din å eie. Men jeg håper for din del at du etterhvert overfører de på en på din alder, det er alltid så mye enklere 

Anonymkode: 1c8e0...205

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du, det blir litt som å falle for terapauten sin :), og en PT blir jo en slags terapaut. Han syntes sikkert det bare er smigrende at du faller for han .

Og du er nyskilt, sårbar og nyter oppmerksomheten.... nyt følelsen du har, den er din å eie. Men jeg håper for din del at du etterhvert overfører de på en på din alder, det er alltid så mye enklere 

Anonymkode: 1c8e0...205

Takk for fine og oppmuntrende ord  Da jeg startet tråden, var jeg i grunnen forberedt på å få en del pepper og bli betraktet som en kvinnelig utgave av en "gammel gris", men jeg har jo bare fått positiv respons og støtte, og det er jo helt fantastisk! Han merker jo sikkert at jeg liker ham, da, selv om jeg ikke har gjort noen framstøt eller sagt noe. Sånn sett tror jeg nok han liker meg også - på første trening etter juleferien sa han at det var godt å se meg igjen - men jeg velger å tro at det er fordi han synes jeg er en hyggelig klient og ikke legge noe mer i det. Jeg tror jeg bare får gjøre som du foreslår, nyte følelsen i det stille så lenge det varer. Jeg er nok "bare" betatt, og det kommer forhåpentligvis til å gå over etterhvert. 

Anonymkode: d06e1...ced

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fine og oppmuntrende ord  Da jeg startet tråden, var jeg i grunnen forberedt på å få en del pepper og bli betraktet som en kvinnelig utgave av en "gammel gris", men jeg har jo bare fått positiv respons og støtte, og det er jo helt fantastisk! Han merker jo sikkert at jeg liker ham, da, selv om jeg ikke har gjort noen framstøt eller sagt noe. Sånn sett tror jeg nok han liker meg også - på første trening etter juleferien sa han at det var godt å se meg igjen - men jeg velger å tro at det er fordi han synes jeg er en hyggelig klient og ikke legge noe mer i det. Jeg tror jeg bare får gjøre som du foreslår, nyte følelsen i det stille så lenge det varer. Jeg er nok "bare" betatt, og det kommer forhåpentligvis til å gå over etterhvert. 

Anonymkode: d06e1...ced

Neida, ikke fortvil. Ingen vil tenke på deg eller omtale deg som en gammel gris så lenge du er kvinne Alt du har fått så langt er jo støtte og til og med noen oppfordringer til å ta dette et steg videre

Hadde du vært en 45år gammel mann derimot som hadde siklet på din 24år gamle kvinnelige PT....

Anonymkode: e0c3b...4d8

[Gjest noe tilfeldig]

Tror du skal rydde litt i tankerekkene dine.

1.) er du virkelig betatt/forelsket i PT'en din, eller selve opplevelsen, relasjonen og fremskrittene du har? Om du er forelsket i han så kjenner du han, hans personlighet og væremåte. Gjør du det? Husk at han får betalt for nettopp det å være blid, snill, motiverende og medgjørlig med deg. Relasjonen er ikke "ekte". 2.) Om du opplever masse positivt nå, er du villig til å ofre alt det for litt nærkontakt? 3.) om du klarer å reflektere rundt alt dette, hva med å la deg være "forelsket i forelskelsen". Dvs, aksepter at du er "ruset" på den gleden disse timene gir, men forstå at det er ikke knyttet til han som person men den jobben han gjør. Det er ikke det samme. Det er lov å både flørte og være betatt uten at det stikker særlig dypt. 

Endret 29. januar 2017 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Tror du skal rydde litt i tankerekkene dine.

1.) er du virkelig betatt/forelsket i PT'en din, eller selve opplevelsen, relasjonen og fremskrittene du har? Om du er forelsket i han så kjenner du han, hans personlighet og væremåte. Gjør du det? Husk at han får betalt for nettopp det å være blid, snill, motiverende og medgjørlig med deg. Relasjonen er ikke "ekte". 2.) Om du opplever masse positivt nå, er du villig til å ofre alt det for litt nærkontakt? 3.) om du klarer å reflektere rundt alt dette, hva med å la deg være "forelsket i forelskelsen". Dvs, aksepter at du er "ruset" på den gleden disse timene gir, men forstå at det er ikke knyttet til han som person men den jobben han gjør. Det er ikke det samme. Det er lov å både flørte og være betatt uten at det stikker særlig dypt. 

TS her. Veldig gode poenger, Raven! Som du sier, relasjonen er ikke "ekte" på den måten. Jeg er ikke forelsket, men betatt/tiltrukket. Og som jeg skriver tidligere i tråden, så synes jeg det er problematisk at jeg føler denne tiltrekningen både fordi han er så ung og fordi jeg gjerne vil fortsette å trene med akkurat ham. Han er veldig dyktig tross sin unge alder, og jeg liker treningen og resultatene den gir. Så nei, jeg er ikke villig til å ofre det for litt nærkontakt. Det siste du nevner, å tillate meg selv å være litt "ruset" og samtidig innse at det ikke er snakk om en personlig tilknytning, er nok fornuftig. Som sagt håper jeg jo at disse følelsene går over etter hvert.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: d06e1...ced