Hvordan få far til å forstå at 50/50 ikke er løsningen?

[AnonymBruker]

Vi er nyseparert, og jeg ble presset til å skulle 'prøve 50/50' i et halvt år. Barnet er 4 år og gråter når hun skal til far og sier hun ikke vil. Jeg har spurt om h*n har sagt det til pappa, men h*n sier at h*n ikke tør, og jeg må gjøre det. Det skjønner jeg jo godt. 

Jeg vet at han kommer til å gå rett i strupen på meg og mene det er jeg som har plantet ideer i hodet hennes hvis jeg foreslår det. Det kan godt være 50/50 blir en bedre løsning for barnet når h*n er eldre, men akkurat nå er det ikke et beste for barnet. 

Anonymkode: 0b3da...0a9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med samlivsbrudd og så små barn, men hvordan har far det når han skal levere barnet til deg? 

Anonymkode: 05e5c...f80

[EvaLena]

Det er jo en overgang for barnet også. Jeg synes dere skal ha 50/50 for det vil gå seg til etterhvert.

Blir dumt å fire på det, det er til det beste for barnet å ha dere like mye.

[Gjest New Girl]

Jeg syns det er rart at du sier at barnet skal si fra til far at h*n ikke vil dit. Syns vel heller at din oppgave er å gjøre overleveringen så trygg som mulig for barnet. Hvordan oppfører du deg selv når du skal levere? Barn plukker lett opp de voksnes signaler, så hvis du viser at du syns det er dumt og trist og leit, så vil barnet føle på dette også.

Syns ikke løsningen er å ta fra far samvær, men heller komme frem til en løsning som gjør at barnet ikke føler seg utrygg. Hvordan foregår overleveringen? Er dere der begge to eller bytter dere i barnehagen?

[Vilali]

1 minutt siden, EvaLena skrev:

Det er jo en overgang for barnet også. Jeg synes dere skal ha 50/50 for det vil gå seg til etterhvert.

Blir dumt å fire på det, det er til det beste for barnet å ha dere like mye.

Det beste for barnet er ikke nødvendigvis 50/50. Jeg vil påstå at det er i veldig få tilfeller det er til det beste for barnet.
Jeg har aldri hørt noen barn si at det er det de ønsker, den dagen de er store nok til å kunne utale seg. De aller fleste ønsker en fast base hos den ene. Og nei, det vil ikke gå seg til.
 

Til info gikk jeg for 50/50 med barnefar i den tro at "det er jo det beste for barnet". I alle år utrykte han misnøye over den evige pendlingen, og etterhvert endret vi det. Nå har han bodd noen år mer hos far, og noen år mer hos mor siden han fikk lov til å bestemme mer selv.

Og til info; av alle de jeg har snakket med om dette, som også er i samme situasjon, sier barna og etterhvert ungdommen det samme; de vil bo mer hos deg ene, og det må ikke nødvendigvis være mor.

 

 

 

[AnonymBruker]

Kan ikke henting skje i forbindelse ved barnehagen. Du leverer barnet som normalt feks på fredag, far henter barnet når barnehagen stenger og hans uke har begynt.

Anonymkode: 76736...581

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er nyseparert, og jeg ble presset til å skulle 'prøve 50/50' i et halvt år. Barnet er 4 år og gråter når hun skal til far og sier hun ikke vil. Jeg har spurt om h*n har sagt det til pappa, men h*n sier at h*n ikke tør, og jeg må gjøre det. Det skjønner jeg jo godt. 

Jeg vet at han kommer til å gå rett i strupen på meg og mene det er jeg som har plantet ideer i hodet hennes hvis jeg foreslår det. Det kan godt være 50/50 blir en bedre løsning for barnet når h*n er eldre, men akkurat nå er det ikke et beste for barnet. 

Anonymkode: 0b3da...0a9

Vel - dere tar rett og slett ikke diskusjonen dere imellom. Dere oppsøker familievernkontoret og får en ny vurdering.

 

Det sagt: dere som foreldre plikter å få dette til å funke problemfritt. Jeg forsslår at ved byttedag så pakker DERE (ikke barnet) ned alt som skal pakkes. Dere ordner alt - så kjører en av dere til den andre og det spises middag/is/pannekaker mens det prates trivelig om uken som var og så videre. Deretter går enten en forelder med barn eller den forelder som kom med barnet. Avskjed skal være knapp og fullstendig udramatisk. Dere voksne valgte å skille dere. Lat som dere leverer i barnehagen. Alt av følelser dere sitter med er ikke barnet sitt problem.

 

Og: ja, dersom dere skal være 50/50 foreldre så må dere møtes, samhandle og gjøre ting på fellesen. Som å feire jul, påske, bursdag, møte på arangement i barnehagen og stille på fotballtrening når den andre forelderen har "sin" uke.

Anonymkode: fcc59...a18

[Calleia]

Litt av ansvaret ligger også på deg, for at dette skal gå.

Bytt fra/til barnehagen, og/eller gjør overgangen trygg for barnet ved overlevering. Ikke gråt. Si at barnet skal glede seg til en uke med pappa. Si at du skal kose deg , ikke at du kommer til så saaaaavne barnet masse. Dette gir skyldfølelse.  Unngå å møte faren med fiendtlighet. Spar dette til dere er alene om det over hode er nødvendig. 

Snakk pappaen OPP, uansett hva du måtte føle.

Dine følelser smitter over til barnet. 

[Outlander]

Hvor mye glede får du at hun henger på deg og gråte- sikker mye. Kjenner flere mødre som gjør det så voldsomt som mulig fordi de vil egentlig ikke at far skal ha samvær. 

Som nevnte tidligere er ditt oppgave å gjøre dette så smertefritt som mulig - og nei, en 4 åring skal ikke blitt manipulert for å skal si til faren at hun ikke ønsker å være der - what the hell woman! 

Endret 23. januar 2017 av Outlander

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at det er det at dere har 50/50 som gjør at hun sier at hun ikke vil til far? 

Anonymkode: 5fac6...4b4

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du helt ser helheten her. Hvis barnet ikke vil til far nå, hvorfor tror du barnet vil noe mer til far hvis det ser far enda sjeldnere? Du kommer garantert til å gjøre det enda vanskeligere med samvær mellom far og barn.
Dette vil gå seg til. Det er helt normalt at barn gråter i slike tilfeller. 
Her synes jeg du skal hjelpe til og ikke være vanskelig for skyve barnet foran deg når du ikke ønsker 50/50.

Her var det slik at barnet hadde perioder hvor hun gråt når hun skulle til far, i andre perioder var det omvendt. Noen ganger var det vanskelig uansett hvor hun skulle.
Det er ikke lett å være skillsmissebarn, ikke gjør det verre. La far få ha barnet 50%, med et godt samarbeid. 

Anonymkode: b3b52...2e1

[AnonymBruker]

Har du tenkt over at Hun (å lage h*n krever at du gjennomfører nøytraliseringen av kjønn) kan gråte like mye og ville like lite tilbake til mamma når hun gar vært hos pappa? 

Hva gjør du for å oppmuntre til positivitet hos barnet i tilknytning til at hun skal til pappa? Det er nemlig din jobb å legge tilrette for at barnet skal oppleve overgangen mellom flytting så positiv som mulig. Slik dur fremstiller saken i ditt hi, så er du i mot 50/50 deling, noe du bevisst eller ubevisst overfører til barnet. 

Så her er en mamma som må begynne å jobbe med seg selv, fremfor å klage. 

Anonymkode: 12259...fa7

[AnonymBruker]

4 timer siden, New Girl skrev:

Jeg syns det er rart at du sier at barnet skal si fra til far at h*n ikke vil dit. Syns vel heller at din oppgave er å gjøre overleveringen så trygg som mulig for barnet. Hvordan oppfører du deg selv når du skal levere? Barn plukker lett opp de voksnes signaler, så hvis du viser at du syns det er dumt og trist og leit, så vil barnet føle på dette også.

Syns ikke løsningen er å ta fra far samvær, men heller komme frem til en løsning som gjør at barnet ikke føler seg utrygg. Hvordan foregår overleveringen? Er dere der begge to eller bytter dere i barnehagen?

Jeg sier ikke til barnet 'gå å si til pappa at du ikke vil være der' jeg oppfordrer bare barnet til å dele sine følelser også med far. Men jeg skjønner jo at det er litt vanskelig å si. 

Jeg gjør ingenting ut av leveringen og barnet gråter ikke ved levering, men sier klart fra til meg at h*n vil være hos meg og ikke vil til far. 

Jeg skulle gjerne sett at barnet følte at det var greit å være hos far, men far og barn har ikke den nære kontakten, og det har også vært en del av årsaken til bruddet. Han er rett og slett ikke så 'koblet på' og ikke så flink til å se behovene som oppstår. 

 

Ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke henting skje i forbindelse ved barnehagen. Du leverer barnet som normalt feks på fredag, far henter barnet når barnehagen stenger og hans uke har begynt.

Anonymkode: 76736...581

Jo, det er ikke leveringssituasjonene som er problematiske. 

 

Ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

[AnonymBruker]

2 timer siden, Calleia skrev:

Litt av ansvaret ligger også på deg, for at dette skal gå.

Bytt fra/til barnehagen, og/eller gjør overgangen trygg for barnet ved overlevering. Ikke gråt. Si at barnet skal glede seg til en uke med pappa. Si at du skal kose deg , ikke at du kommer til så saaaaavne barnet masse. Dette gir skyldfølelse.  Unngå å møte faren med fiendtlighet. Spar dette til dere er alene om det over hode er nødvendig. 

Snakk pappaen OPP, uansett hva du måtte føle.

Dine følelser smitter over til barnet. 

Ingenting at dette gjør vi. Iverleveringssituasjonene går knirkefritt, men når barnet er hos meg gruer det seg til å dra til far og sier 'jeg vil være hos deg og ikke pappa'. 

 

Ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting at dette gjør vi. Iverleveringssituasjonene går knirkefritt, men når barnet er hos meg gruer det seg til å dra til far og sier 'jeg vil være hos deg og ikke pappa'. 

 

Ts

Anonymkode: 0b3da...0a9

Barnet er bare 4 år..... 

Anonymkode: b3b52...2e1

[AnonymBruker]

Jeg blir helt sjokkert over at enkelte tror at barn trives like godt hos begge foreldrene, når barnet så tydelig gir uttrykk for at det ikke er greit. Barn vil stort sett helst være hos moren sin, og dette med 50/50 kommer veldig ofte fra fedre som synes det er best for seg. Ikke barnets beste. TS, du trenger ikke å gå med på dette og det synes jeg heller ikke du skal. For ditt barn skyld.

Anonymkode: 54e2b...35f

[AnonymBruker]

10 timer siden, Vilali skrev:

Det beste for barnet er ikke nødvendigvis 50/50. Jeg vil påstå at det er i veldig få tilfeller det er til det beste for barnet.
Jeg har aldri hørt noen barn si at det er det de ønsker, den dagen de er store nok til å kunne utale seg. De aller fleste ønsker en fast base hos den ene. Og nei, det vil ikke gå seg til.
 

Til info gikk jeg for 50/50 med barnefar i den tro at "det er jo det beste for barnet". I alle år utrykte han misnøye over den evige pendlingen, og etterhvert endret vi det. Nå har han bodd noen år mer hos far, og noen år mer hos mor siden han fikk lov til å bestemme mer selv.

Og til info; av alle de jeg har snakket med om dette, som også er i samme situasjon, sier barna og etterhvert ungdommen det samme; de vil bo mer hos deg ene, og det må ikke nødvendigvis være mor.

 

 

 

Pendling...?

Vel, de bevisste og økonomisk godt rustede foreldre velger da å bosette seg like ved hverandre, i gangavstand.

Anonymkode: 89872...2a5

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at ikke barnet sier det samme til pappaen?At hen ikke vil til deg?

Anonymkode: 70a96...a47

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pendling...?

Vel, de bevisste og økonomisk godt rustede foreldre velger da å bosette seg like ved hverandre, i gangavstand.

Anonymkode: 89872...2a5

Nå er det vel ikke alle som er "godt økonomisk rustet", men de er ikke nødvendigvis dårlige foreldre av den grunn.

Anonymkode: 54e2b...35f