De som tror de kan få hvilke som helst jobb uten erfaringer

[AnonymBruker]

Mange her antar at temaet er "bør jeg være redd for jobben min." OM det hadde vært tema hadde jeg lagt det under et annet forum, altså karriere og utdanning😊

Anonymkode: fb8fc...be5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg sier det. Og det mener jeg ennå, hun må begynne et sted. Og hvis du ser i tråden så sier jeg at hvis hun ønsker jobb i dette firmaet så er alt av det administrative fordelt så hvis hun skal ha jobb hos oss må det begynnes på bunn fordi det er eneste som er ledig. 

Anonymkode: fb8fc...be5

Nei, grunnen til at du er fornærmet er jo fordi du ikke anser henne som egnet til jobben. Det har ingenting med hva som er ledig å gjøre. Om det hadde vært det hadde det jo vært en smal sak å forholde seg til. 

Det er også veldig tydelig ut ifra hvordan du formulerer deg at du tar dette veldig personlig, noe som er litt rart da dette faktisk ikke har noe med deg å gjøre, men venninnen din. 

Anonymkode: 5f0ad...f84

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, grunnen til at du er fornærmet er jo fordi du ikke anser henne som egnet til jobben. Det har ingenting med hva som er ledig å gjøre. Om det hadde vært det hadde det jo vært en smal sak å forholde seg til. 

Det er også veldig tydelig ut ifra hvordan du formulerer deg at du tar dette veldig personlig, noe som er litt rart da dette faktisk ikke har noe med deg å gjøre, men venninnen din. 

Anonymkode: 5f0ad...f84

Som skrevet tidligere så skrev jeg at det kan være at jeg overdriver pga måten denne personen har omtalt meg tidligere. Derfor er det nok en gang en venninne sak. Jeg er ikke redd for at denne skal bli ansatt eller noe sånt. Jeg liker ikke måten venninnen min omtaler meg og mitt på. Så nok en gang så antar folk at det har med jobben å gjøre lg nok en gang må jeg forklare at det har noe med måten en venninne oppfører seg mot meg som person å gjøre 

Anonymkode: fb8fc...be5

[Ananas.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kjenner jo sine venner/bekjente mest selv som regel. Og ja, om noen uttrykker seg på den måten at de enkelt kunne gjort jobben jeg har, så tyder det på lite inngående forståelse og respekt for jobben jeg gjør. De fleste - selv der jeg jobber - forstår ikke rekkevidden av mine oppgaver, så jeg forventer ikke at utenforstående gjør det. Det å da mene at "ja, dette kunne jeg enkelt gjort" er i så fall temmelig arrogant. 

Innen enkelte fag så vil jeg påstå at det er en stor fordel å ha vært på gulvet først. Om du ikke vet hvor lang tid oppgavene tar, hvordan man skal estimere oppgaver, hvordan man skal  kommunisere med kunder/klienter osv. i det aktuelle fagfeltet, hvordan skal du da lede en slik avdeling? Det blir jo helt håpløst. 

Selvsagt kan man la vedkommmende søke, men det man må bestemme seg for er om man skal legge inn en anbefaling også. I det du går god for noen andre, så har du faktisk et ansvar, og om vedkommende gjør en dårlig jobb kan det i en viss grad slå tilbake på den som ga anbefalingen. Jeg har mange jeg anser som gode venner eller gode bekjente, men det er ikke så mange jeg ville anbefalt til mitt yrke der jeg jobber, ganske enkelt fordi de ikke har den dypere faglige forståelsen eller forståelse for hvordan bransjen er. 

Anonymkode: 8edff...81b

Du siterte meg, men jeg kan egentlig ikke se at vi er uenige i det hele tatt. Om det er en forutsetning for DENNE jobben at man har jobbet seg opp fra bunnen, ja, da vet lederen også det (altså TS sin sjef), da blir hun enkelt og greit avvist på det grunnlaget. Når jeg ber henne ta avstand fra vurdering av søkeren, så handler det selvfølgelig også om å velge å ikke legge inn en anbefaling. 

Jeg har ikke ment noe om hvorvidt TS tar feil i sin vurdering av hva som skal til eller ikke, men om det er så åpenbart som hun sier så vil jo lederen hennes også se det, og avvise venninnen. På den måten har TS løst venninneproblemet sitt, ved å si at det bare er å søke (fremfor å gå inn på hvorfor hun mener venninnen er uegnet) og gitt at TS har rett i at hun virkelig ikke har det som kreves, så vil hun også bli avvist av sjefen, ikke av TS, noe som også bør "sette henne på plass" litt. Så lenge venninnen er helt sikker på at hun kan gjøre jobben og TS er helt sikker på at hun ikke kan det, så tror jeg ikke det finnes en vennskapelig måte å løse dette på de to imellom, men det blir jo veldig synlig hvem som hadde rett om søknaden legges inn, og venninnen blir eller ikke blir ansatt. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som skrevet tidligere så skrev jeg at det kan være at jeg overdriver pga måten denne personen har omtalt meg tidligere. Derfor er det nok en gang en venninne sak. Jeg er ikke redd for at denne skal bli ansatt eller noe sånt. Jeg liker ikke måten venninnen min omtaler meg og mitt på. Så nok en gang så antar folk at det har med jobben å gjøre lg nok en gang må jeg forklare at det har noe med måten en venninne oppfører seg mot meg som person å gjøre 

Anonymkode: fb8fc...be5

Jeg har da heller ikke antydet at du er redd for din jobb eller at venninnen din får en jobb i bedriften. Dette handler om din stolthet, dine meninger og dine følelser knyttet til din jobb og hvordan man bør komme dit. Jeg synes du overreagerer og legger for mye i det. Hun spurte deg jo bare om en jobb der du arbeider. Det hadde heller vært rart om hun hadde hatt full innsikt i dine arbeidsoppgaver, så i stedet for å bli snurt kan du jo forklare det til henne. Det er mange som er i jobber der utenforstående ikke helt forstår omfanget av det man driver med. Da forklarer man, og det er virkelig ingen stor greie. 

Dersom det er slik at du vil heve deg over henne kan du be henne søke, og heller fryde deg når hun ikke får jobben, men en særlig god venninne er du jo da ikke. 

Anonymkode: 5f0ad...f84

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har da heller ikke antydet at du er redd for din jobb eller at venninnen din får en jobb i bedriften. Dette handler om din stolthet, dine meninger og dine følelser knyttet til din jobb og hvordan man bør komme dit. Jeg synes du overreagerer og legger for mye i det. Hun spurte deg jo bare om en jobb der du arbeider. Det hadde heller vært rart om hun hadde hatt full innsikt i dine arbeidsoppgaver, så i stedet for å bli snurt kan du jo forklare det til henne. Det er mange som er i jobber der utenforstående ikke helt forstår omfanget av det man driver med. Da forklarer man, og det er virkelig ingen stor greie. 

Dersom det er slik at du vil heve deg over henne kan du be henne søke, og heller fryde deg når hun ikke får jobben, men en særlig god venninne er du jo da ikke. 

Anonymkode: 5f0ad...f84

Joda, det ble forklart noe for henne. 

Det er slemt å fryde seg over at noen ikke får jobb, det er jeg ikke ute etter. Heller få prøvd henne i jobb så kan hun se at det ikke er så lett likevel. Og dermed bli mer ydmyk. Jeg tror du har veldig feil inntrykk av meg.

Skal la venninner snakk nedsettende om meg og mitt i stedet? For det ble ikke bare spurt om jobb, det ble sagt at hvem som helst kan klare det og litt til i den duren der. Du er veldig kranglete her syns jeg.

Anonymkode: fb8fc...be5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har da heller ikke antydet at du er redd for din jobb eller at venninnen din får en jobb i bedriften. Dette handler om din stolthet, dine meninger og dine følelser knyttet til din jobb og hvordan man bør komme dit. Jeg synes du overreagerer og legger for mye i det. Hun spurte deg jo bare om en jobb der du arbeider. Det hadde heller vært rart om hun hadde hatt full innsikt i dine arbeidsoppgaver, så i stedet for å bli snurt kan du jo forklare det til henne. Det er mange som er i jobber der utenforstående ikke helt forstår omfanget av det man driver med. Da forklarer man, og det er virkelig ingen stor greie. 

Dersom det er slik at du vil heve deg over henne kan du be henne søke, og heller fryde deg når hun ikke får jobben, men en særlig god venninne er du jo da ikke. 

Anonymkode: 5f0ad...f84

Ofte handler det om mer enn "bare" stolthet og følelser, det handler faktisk om vedkommende venninne eller venn faktisk kan beherske jobben det søkes på! Og et godt utangspunkt for å lære seg en jobb, er å være litt ydmyk på hva som kreves og hva man må ha av kunnskaper. Om man går inn i en ny jobb med "jeg kan denne jobben" holdning, er det ikke et veldig godt utgangspunkt for å lære mer. Ja, man skal vise selvtillit i ny jobb også, men det er en fin balanse mellom selvtillit og utidig arroganse hva arbeidsoppgavene angår. 

Anonymkode: 8edff...81b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Ananas. skrev:

Du siterte meg, men jeg kan egentlig ikke se at vi er uenige i det hele tatt. Om det er en forutsetning for DENNE jobben at man har jobbet seg opp fra bunnen, ja, da vet lederen også det (altså TS sin sjef), da blir hun enkelt og greit avvist på det grunnlaget. Når jeg ber henne ta avstand fra vurdering av søkeren, så handler det selvfølgelig også om å velge å ikke legge inn en anbefaling. 

Jeg har ikke ment noe om hvorvidt TS tar feil i sin vurdering av hva som skal til eller ikke, men om det er så åpenbart som hun sier så vil jo lederen hennes også se det, og avvise venninnen. På den måten har TS løst venninneproblemet sitt, ved å si at det bare er å søke (fremfor å gå inn på hvorfor hun mener venninnen er uegnet) og gitt at TS har rett i at hun virkelig ikke har det som kreves, så vil hun også bli avvist av sjefen, ikke av TS, noe som også bør "sette henne på plass" litt. Så lenge venninnen er helt sikker på at hun kan gjøre jobben og TS er helt sikker på at hun ikke kan det, så tror jeg ikke det finnes en vennskapelig måte å løse dette på de to imellom, men det blir jo veldig synlig hvem som hadde rett om søknaden legges inn, og venninnen blir eller ikke blir ansatt. 

Det er faktisk en generell forutsetning i mange bransjer at man har jobbet seg hvertfall litt opp fra bunnen av. Ja, jeg vet at det er mange som ikke tror de trenger det selv, men desto ennå større behov for det sier nå jeg. 

Ellers er jeg enig, TS bør ikke legge seg borti hvorvidt venninna søker eller ikke, men om hun av faglige grunner ikke tror hun har det, så bør hun følgelig være forsiktig med å anbefale. 

Anonymkode: 8edff...81b

[AnonymBruker]

Du høres sjalu ut

Anonymkode: a2e0e...f62

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres sjalu ut

Anonymkode: a2e0e...f62

På hva?

Anonymkode: fb8fc...be5

[Gjest O.G.]

Synes denne venninnen har holdninger jeg har sett hos flere. Ikke interessert i å gå gradene, men vil ha sjefsjobb. 

[AnonymBruker]

Som leder kjenner jeg igjen slike personer du sikter til. De som mener at de bare kan valse rett inn og utføre samme jobb uten erfaring. Jeg mener at det også er snakk om ydmykhet. Min jobb kan du fint søke på som nyutdannet, men jeg vil absolutt påstå at en blir en bedre leder med erfaring i bunn. Selv har jeg allsidig erfaring innen faget og søkte denne type stilling når jeg hadde jobbet innen yrke i over ti år. Dette fordi jeg selv ville vite hvordan de ulike arbeidsoppgavene fungerte i praksis over tid,  og når jeg leder/veileder/rettleder vil vite hva jeg snakker om. Det kan en ikke som nyutdannet. 

Det tror jeg også sjefen min tenkte da hun ansatte meg, har blitt fortalt at de så etter en kandidat med erfaring og praktisk kompetanse innen faget.

Anonymkode: bba80...2e7

[AnonymBruker]

Min gamle avdelingsleder var en slik.

Hun ble ansatt fordi hun hadde ledererfaring, men hadde ingen kunnskap om fagområdet, og hadde heller ingen respekt for fagområdet til de ansatte hun var ansatt for å lede.
Hun skjønte ikke at vårt fagområde krevde utdannelse (enhver trent ape kunne gjort jobben vår i følge henne), hun forsto ikke at vi gjorde langt mer enn det som var åpenbart for alle andre, og at vi satt med spisskompetanse på lover og regler som saksbehandlerne ikke hadde kunnskap om
Det var tungt å møte slik kunnskapsløshet hos en leder!

Da en kollega ble syk, mente hun at hun kunne overta arbeidsoppgavene hans i sykemeldingsperioden.  Vi prøvde gi henne opplæring i de enkleste arbeidsoppgavene, og fordelte hans andre oppgaver mellom oss andre, men det godtok hun ikke.  Som sagt mente hun at alle kunne gjort jobben vår, og hun ville bevise at hun hadde rett.
Etter to timer hadde hun gjort så mange grove feil at vi måtte gå over henne, og si i fra til hennes leder.

 

Like etter dette ble hun "forfremmet" (les:forflyttet) og vi fikk en ny leder med utdannelse innenfor fagområdet. 

Anonymkode: 083c0...f6e

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som leder kjenner jeg igjen slike personer du sikter til. De som mener at de bare kan valse rett inn og utføre samme jobb uten erfaring. Jeg mener at det også er snakk om ydmykhet. Min jobb kan du fint søke på som nyutdannet, men jeg vil absolutt påstå at en blir en bedre leder med erfaring i bunn. Selv har jeg allsidig erfaring innen faget og søkte denne type stilling når jeg hadde jobbet innen yrke i over ti år. Dette fordi jeg selv ville vite hvordan de ulike arbeidsoppgavene fungerte i praksis over tid,  og når jeg leder/veileder/rettleder vil vite hva jeg snakker om. Det kan en ikke som nyutdannet. 

Det tror jeg også sjefen min tenkte da hun ansatte meg, har blitt fortalt at de så etter en kandidat med erfaring og praktisk kompetanse innen faget.

Anonymkode: bba80...2e7

Det er noe med de som evt har jobbet noen år før utdannelse eller jobbet under utdannelsen. 

Anonymkode: fb8fc...be5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min gamle avdelingsleder var en slik.

Hun ble ansatt fordi hun hadde ledererfaring, men hadde ingen kunnskap om fagområdet, og hadde heller ingen respekt for fagområdet til de ansatte hun var ansatt for å lede.
Hun skjønte ikke at vårt fagområde krevde utdannelse (enhver trent ape kunne gjort jobben vår i følge henne), hun forsto ikke at vi gjorde langt mer enn det som var åpenbart for alle andre, og at vi satt med spisskompetanse på lover og regler som saksbehandlerne ikke hadde kunnskap om
Det var tungt å møte slik kunnskapsløshet hos en leder!

Da en kollega ble syk, mente hun at hun kunne overta arbeidsoppgavene hans i sykemeldingsperioden.  Vi prøvde gi henne opplæring i de enkleste arbeidsoppgavene, og fordelte hans andre oppgaver mellom oss andre, men det godtok hun ikke.  Som sagt mente hun at alle kunne gjort jobben vår, og hun ville bevise at hun hadde rett.
Etter to timer hadde hun gjort så mange grove feil at vi måtte gå over henne, og si i fra til hennes leder.

 

Like etter dette ble hun "forfremmet" (les:forflyttet) og vi fikk en ny leder med utdannelse innenfor fagområdet. 

Anonymkode: 083c0...f6e

Hørtes ut som en slitsom person, administrative erfaringer ja,men ingen fødte leder akkurat.

Opplevde litt hvordan en leder burde og ikke burde være selv. Den ene lederen på en avdeling gjør aldri grovarbeid om det er fravær der, da dirigerer hun rundt slik at de andre som er overarbeidet får mer. Så var jeg en periode innom andre avdelingen og møtte lederen der ute på gulvet. Han tok i et tak fordi det var så mye fravær og han ville ikke slite ut de han allerede hadde. Det ga virkelig stjerne i boka syns jeg! Men det var fordi han hadde begynt der og trivdes i yrket. Hun på andre avdelingen kommenterte at det var en grunn til at hun nå satt på kontor. Hun hadde gjort ditt og datt nok og kunne styre folk som hun ville.

Anonymkode: fb8fc...be5