Er man respektløs hvis man ikke går i seremonien når man er bedt i dåp?

[Anonym90059005]

Er du bedt i dåp med påfølgende selskap, og har tenkt deg i selskapet, så bør du ha en særdeles god grunn for å droppe kirken. 

[prt90]

 

7 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Hadde jeg hatt 1-2 timer reisevei hadde jeg ikke dratt for å sitte 1 time i kirken (hvorav 3-5 min er selve dåpen) og hvor man såvidt får hilst på dåpsbarnet. 

Vi vurderer faktisk å skrive to klokkeslett i innvitasjonen til dåp, en for de som vil møte i kirken og en for de som vil komme etterpå, men nå er ikke ene siden kristen så vi ser litt på det som en god anledning til å samle slekta 😊

Jeg synes det hadde vært en veldig fin måte å gjøre det på. Hovedpoenget er jo å "vise frem barnet" og ha en anledning for slekta til å møtes, ikke å påtvinge andre religionen sin.

Endret 23. januar 2017 av prt90

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spørs på hvem du er og hvilket forhold du har til barnet og foreldrene.

Anonymkode: bf1b7...964

Det var babyen til søstera mi og mannen hennes. Jeg har veldig godt forhold til dem.

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er bedt i et bryllup, og ikke bare bryllupsfesten, dropper du kirken da?

Anonymkode: cefe1...fc2

Jepp, med mindre jeg er forlover. Man sitter jo bare stille og hører på fremmede tale om alt annet enn brudeparet eller familen som døper et barn. For meg er slike seremonier bare en formalitet. Det er feiringen etterpå som betyr noe. Det er der man kan prate med venner/familie og skape minner sammen gjennom leker, sanger, rørende/morsomme taler, bilder og så videre.

19 timer siden, Aamu skrev:

Det kommer an på grunnen, men når du er invitert i DÅP er det i all hovedsak (kan ikke utdype dette nok) SEREMONIEN man er invitert til - det er tross alt det som er dåpen. Det andre er bare kaffeselskap uten særlig verdi, annet enn prisen på kakene.

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uten seremonien blir det jo bare et kakeselskap. Hvis man ikke bryr seg om dåpen eller er så ateist at man ikke kan gå inn i en kirke, så synes jeg man kan stå over kakene også. Seriøst. Evt. at vedkommende stikker tidlig til lokalene og gjør i stand siste tingene for gjestene.

Anonymkode: 52df6...271

Vel, jeg er nå glad i familien min selv om jeg ikke går i kirka. Jeg har fire søsken der to av dem har stiftet familie og der en har flyttet til Oslo og en har flyttet til Stavanger og en har flyttet til Jæren. Det er ikke så ofte hele familien er samlet, bortsett fra slike sammenkomster. Annenhver jul og kanskje vi får det til en gang eller to i løpet av året, men for det meste på slike sammenkomster som dette her. Det blir for dumt å si at jeg burde stå over familiesammenkomsten fordi jeg er ateist og at familiesammenkomsten er uten særlig verdi. Er dere glade i familien deres i det hele tatt?

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ofte kun den nærmeste familien som er tilstede i kirken, så jeg synes det ville være rart å la være å møte opp. 

Anonymkode: 81c6a...3c7

Kirka er åpen for alle som vil komme og se. Det er feiringen etterpå man trenger invitasjon til.

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er så lite at det ikke får med seg en gang at foreldrene trer en religion nedover øra på den. 

Anonymkode: 5c819...be6

Jepp, enig i den. Selv om det heldigvis ikke gjelder alle. Noen velger å døpe i kirka selv om de ikke er religiøse fordi de enten ikke vet om alternativene eller fordi de liker tradisjonen. Jeg er selv fadder til et barn som ble døpt i kirka selv om foreldrene ikke finnes religiøse. De liker tradisjonen.

11 timer siden, prt90 skrev:

Det kommer nok veldig an på foreldrene. De aller aller fleste vil nok ha stor forståelse for at du ikke prioriteter gudstjenesten. Noen få dypt religiøse kan nok finne på å reagere på det, men det har de jo ikke vondt av. Dra rett på selskapet og hold tett om at du droppet prekenen så er familiefreden ivaretatt uten unødig lidelse.

Faktisk var det min ikke-religiøse far som reagerte. Jeg trodde i hele barndommen at foreldrene mine var kristne fordi de har dratt meg med på kristne aktiviteter som kirka, søndagsskole, kirkekor, bibelgrupper for barn, speideren (den kristne). Men etterhvert har jeg lært at faren min er ikke kristen men vil at folk skal tro at han er det. Han er mer opptatt av hva folk tror om oss enn om jeg er kristen. Hjemmet har vært fritt for religion. Vi har aldri bedd sammen, aldri lest fra bibelen, aldri snakket om guder. 

Familien til svogeren min er superkristne. Så faren min reagerte nok fordi han er redd for hvordan den familien reagerte på at jeg hoppet over bedehusmøtet (det var bedehusmøte og ikke gudstjeneste i kirka faktisk). Første gang jeg møtte han etter dåpen kjeftet han meg huden full fordi han syntes jeg hadde vært så respektløs som hoppet over bedehusmøtet. 

Anonymkode: 92a19...ae0

[AnonymBruker]

Spørs hvilket forhold du har til barnet og hvor godt du kjenner foreldrene. Du kjenner de jo sikkert godt om du er bedt regner jeg med. 

Hva slags grunn har du til å ikke møte opp? Om det bare er fordi du syns det er kjedelig eller ikke er kristen så syns jeg du skal bite deg gjennom det. Jeg er selv ikke kristen, og har vært i dåp. Holdt på å sovne, men jeg satt der og fulgte med. Klarer meg helt fint i etterkant, ingen traumer eller varige men. Den hellige ånd har ikke tatt over kroppen min.

Anonymkode: 961f1...f97

[Fjaselina]

På Monday, January 23, 2017 den 0.17, AnonymBruker skrev:

Er det sett på som respektløst å hoppe over dåpsseremonien og bare komme på dåpsfeiringen?

Anonymkode: 92a19...ae0

Ja.

[vafle]

Om det står i invitten når kirken starter, så ville jeg forventet at inviterte gjester kom. Med mindre de hadde sagt fra at de ikke rakk det

[Athene]

Man respekterer den seremonien som er valgt. Jeg hadde møtt opp i synagoge, moske, humanetiske seremonier og alt annet jeg blir invitert i, om det er dåp, bryllup, konfirmasjon eller bar mitzva. Jeg respekter mine venner og min familie, og deres valg.