AnonymBruker Skrevet 22. januar 2017 #1 Skrevet 22. januar 2017 For 4 mnder siden ringte jeg psykisk hjelpetlf som er i mitt nærområde. Jeg ble tatt på alvor å ble bedt om å komme dit samme dagen. Jeg snakket ut men holdt noen ting for meg selv ettersom jeg er sky for andre mennesker å skjemmes. Vi ble enige om inleggelse å jeg ble lagt inn noen dager etter, jeg tilbragte ca 2uker der. Følte jeg ikke fikk den hjelpen jeg var ute etter å jeg synes det var vanskelig å være der. Så jeg fikk beskjed om at jeg kunne dra hjem men at vi sku ordne psykologer å leger så fort som mulig, jeg fikk også med meg medisiner. Det er nå 3mnder siden jeg var der ikke et eneste møte eller kontakt har jeg fått av dem. Jeg føler meg helt alene å fortvilet, jeg kom for å få hjelp men føler jeg blir avvist. Grunnen til at jeg ringte først var fordi jeg på den dagen å siden hadde sterke tanker om selvmord. I fjor Mars 2015 nesten et år siden måtte jeg gi fra meg ansvaret på min datter som da flyttet til faren, jeg slet økonomisk da å fikk psykiske vansker å klarte ikke med alt som skjedde så vi tenkte det var best sånn. Siden hun flyttet har jeg ikke turt å møte henne, jeg har liksom alltid tenkt at d er jo ingen vits når jeg uansett skal dø snart. Jeg føler jeg er en skam. Udugelig lat menneske som tar opp unødvendig luft. Jeg sliter enda økonomisk å har bygget opp en stor gjell fra uttalige ting. Jeg tørr ikke åpne brev lengre, jeg tørr ikke svare telefon. Jeg gikk også en stor periode uten telefon siden jeg ikke hadde penger. Jeg har ingen steder å bo. Ingen inntekt. Jeg før fikk litt hjelp av nav å gjorde avtaler med dem men jeg klarte aldri fullføre kurs dem ga meg eller jobber. Jeg får være oss kjæresten min å han betaler mat til meg. Jeg klarte ikke fullføre videregående å jeg prøvde på det 2-3 ganger å droppet ut alle gangene pga mange ting som gjor at jeg ikke klarte det. Jeg sover dårlig vær natt, i de siste dagene har jeg hatt puskevansker å gråtet mer en jeg vanligvis ville, grunnen til det er at jeg for noen dager siden prøvde å begå selvmord. Jeg var ganske full da å tenkte jeg kunne hoppe fra brygga å drukne i havet. Men d kom en dame å stoppet meg å fant kjæresten min sendte meg hjem. Jeg vet dette høres latterlig ut å jeg vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette på denne siden å hva jeg vil oppnå med det. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre! Finnes det noen utveier for meg. Jeg har så lyst å fikse opp i ting men jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal begynne, å når jeg har prøvd å få hjelp å ikke får det så blir ikke selvmord vanskelig. Jeg kan forklare dypere vist dere eller du lurer på noe Anonymkode: 91ea4...afd
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2017 #2 Skrevet 22. januar 2017 Jeg tror ikke dette er rette stedet for deg da ingen her inne har kompetanse til å gi deg gode nok råd. Men ta kontakt med legen din. Legg all kortene på bordet. Vær ærlig, fortell alt. Uten filter. Du ønsker hjelp, og det er et hjelpeapparat der ute. du har kanskje falt litt mellom to stoler nå, men dra til fastlegen så henviser han deg til rette instansen. Vi mistet en søsken i selvmord, og det er ikke den rette løsningen. Verken for deg, kjæresten din eller datteren din. Du betyr så mye for mange. Husk på det neste gang de mørke følelsene sniker seg innpå. Lykke til videre. Stor klem! Anonymkode: 4ce64...0eb
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2017 #3 Skrevet 22. januar 2017 Ring legen i morgen og få en hastetime. Kanskje en ny innleggelse kan hjelpe deg eventuelt. Anonymkode: 71320...f69
Nordvesta Skrevet 22. januar 2017 #4 Skrevet 22. januar 2017 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre enhandling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med hjelpetelefonen i ditt nærområde, som du tidligere har hatt kontakt med. Eller kontakte din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Nordvesta, mod.
Fremhevede innlegg