Hva slags mental lidelse faller dette under?

[AnonymBruker]

Har en mor som jeg ikke takler å være rundt lenger og vurderer å ringe fastlegen hennes og legge igjen bekymringsmelding fordi hun påvirker alle sine liv på en negativ måte, og jeg har ikke mulighet til å blokkere henne ut av livet mitt enda;

- nedlatende holdning; hvis hun forklarer noe, på en veldig dårlig måte, og du ikke skjønner med en gang hva hun mener og spør om å få det forklart nærmere, så påpeker hun at du er lite intelligent og blir veldig irritert.

- da jeg gikk på barneskolen snakket hun og pappa åpenlyst om hvor "ubrukelig" jeg var, husker ikke hvorfor. Jeg var bare en ubrukelig, dum unge, utakknemlig og alt mulig rart (jeg var ikke det, alltid hatt greie karakterer på skolen og aldri gjort noe galt egentlig, aldri på noen måte skapt noen problemer liksom)

- hun påpeker åpenlyst om jeg er "for tynn" eller "for tjukk", eller at det og der plagget ser stygt ut på meg. Kan også sitte og stirre på meg før hun utbryter om noe ang. utseendet mitt som f.eks. "Så svær kvise du har nå får du sikkert et stygt arr der" og de gangene jeg har fått arr har hun kommentert hvor stygt det er og at det er synd jeg må leve med sånn "skavank". Ofte kommenterer hun andres utseende og kritiserer noe de gjør eller sier (bak ryggen deres selvfølgelig)

- alt skal dreie seg om henne, der hun er offeret. Jeg kjøpte meg et nytt hus. Hun gratulerte ikke, hun begynte å grine fordi hun mente at hvis jeg skulle miste jobben (sånn helt ut av det blå, jeg har en fast jobb og ingen grunn til oppsigelse der) så må de hjelpe meg økonomisk og at hun nå har en ny ting å bekymre seg for (bra logikk, ikke sant?). Ikke at hun på noen måte hadde måttet stille opp for meg men i hennes hode så er det sånn hun ser for seg det, da.

- når jeg ble forlovet så sa hun at hun ikke har noe å si, hun er verken glad eller trist, at hun ikke føler noe og dermed ikke ønsker å gratulere meg og vil ikke ha noe med det å gjøre. En gang prøvde jeg å involvere henne litt i bryllupsplanlegginga ved å vise henne noen invitasjoner jeg har funnet frem og da bare viftet hun det bort og sa det bare er tull , at jeg burde bare droppe festen og signere papir på rådhuset og bli ferdig med det. Invitasjoner, fest, osv osv er bare tull, liksom. 

- har sagt hun ikke bryr seg om noe som helst og gir faen i alt og alle

- hun fikk påvist kreft, og den ble vist som godartet - men reaksjonen hennes har hele veien vært at hun bryr seg ikke, og hvis hun må dø så får det være (??)

- har dårlig hygiene og er ustelt (men å kommentere andres utseende har hun ikke noe i mot)

- har generelt lav IQ, har gått hele livet uten å ha lært seg grunnleggende ting; aldri lært å svømme eller sykle, kan ikke kjøre bil, leser aldri bøker eller har noen form for hobby/interesser. Sitter bare som en zombie og ser hjernedød TV, har ingen venner (får iallefall lite eller ikke noe besøk av venner de siste årene)

- hvis jeg har et problem og kommer til henne med det, så gjør hun det om til sitt problem på ett eller annet vis. Ellers så er hun nedlatende om det og forteller meg hvordan jeg hadde unngått det problemet, om jeg var smart nok (belærer meg)

- aldri kommet med råd eller tips eller vært til hjelp på noe vis, hun har aldri lært meg noe egentlig. Aldri hjulpet med lekser, eller lært meg noe, ingen verdens ting.

- har generelt barnslig oppførsel, kan finne på å trampe demonstrativt med føttene når hu går for å vise hvor sur hi er, slamre med dørene o.l., ignorere og snu ryggen til når man snakker , eller bare finne på å gå langt vekk sin egen vei som en trassig 11 åring.

Kan konkludere med at jeg misliker moren min sterkt og har ingen respekt for henne. Jeg skal snart ha baby og jeg vil helst holde det mennesker vekk fra ungen min og ikke minst meg, for det siste jeg vil ha i permisjonen min er en negativ og dømmende person rundt meg. 

Faren min er en egen historie også men han går det iallefall an å snakke med som en normal person.

 

 

Anonymkode: 256f2...a14

[AnonymBruker]

Bekymringmelding pga at du misliker en person? Du har i det minste mer kjøtt på beinet enn han som ville sende inn bekymringmelding pga at konen stod opp klokken 10 i stedet for klokken 8, men holdningene dine i dette er gufne.

Anonymkode: c88bd...564

[Gjest Hemoglobin]

Jeg hadde dumpa henne som mor. Glatt. Faktisk. Det finnes grenser for hva man skal godta fra andre. Selv om de er foreldrene dine.

Gratulere med baby.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bekymringmelding pga at du misliker en person? Du har i det minste mer kjøtt på beinet enn han som ville sende inn bekymringmelding pga at konen stod opp klokken 10 i stedet for klokken 8, men holdningene dine i dette er gufne.

Anonymkode: c88bd...564

Så det er helt normalt at når man får kreft at man sier at man driter i om man lever eller dør? Eller hvis barnet ditt ringer og deler nyhet om at man er forlovet, at man ikke ønsker å gratulere fordi man gir blanke f? Eller mye av alt det andre oppsummert her?

Jeg misliker henne ja, etter så mange år hvor hun ikke kan noe annet enn å kritisere. Kan ikke huske å ha fått en  klem av henne engang. Så ja, det er vanskelig å like en person som ikke liker deg tilbake.

Anonymkode: 256f2...a14

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hemoglobin skrev:

Jeg hadde dumpa henne som mor. Glatt. Faktisk. Det finnes grenser for hva man skal godta fra andre. Selv om de er foreldrene dine.

Gratulere med baby.

Jeg har droppet henne som mor for mange år siden, ringer ikke og forteller om verken gode eller dårlige nyheter og trenger jeg noen å snakke med så er hun ikke engang et alternativ. Nå har jeg ikke blokkert henne ut av livet mitt da vi fortsatt omgås i ny og ne pga andre familiemedlemmer. Er vanskelig å ikke møte på henne i en eller annen setting.

Jeg kan ikke nekte henne å se barnebarnet sitt men kommer aldri la henne passe på h*n. Hun har null kunnskap om barneoppdragelse og hun kan ikke håndtere et barn. Vil ikke tenke på hvordan i allverden hun klarte å passe på meg som barn når jeg ser nå hvor udugelig hun egentlig er.. grøss.

Hun lot meg drikke brus fra tidig alder og lærte aldri tannpuss før jeg på barneskolen begynte å få masse hull i tennene. Først da skjønte jeg hvor skadelig syre er for tennene og begynte å ta vare på meg selv, fordi andre lærte meg det. Hun selv har trekt alle tennene sine pga hun aldri har orket å ta vare på de, og har nå gebiss i en alder av 50. 

Anonymkode: 256f2...a14

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er helt normalt at når man får kreft at man sier at man driter i om man lever eller dør? Eller hvis barnet ditt ringer og deler nyhet om at man er forlovet, at man ikke ønsker å gratulere fordi man gir blanke f? Eller mye av alt det andre oppsummert her?

Jeg misliker henne ja, etter så mange år hvor hun ikke kan noe annet enn å kritisere. Kan ikke huske å ha fått en  klem av henne engang. Så ja, det er vanskelig å like en person som ikke liker deg tilbake.

Anonymkode: 256f2...a14

Om en ikke har noe å leve for, så er det normalt ja. Om hun er 50+, og har slitt hele livet, så er faktisk reaksjonene og oppførselen hennes normal.

Men jeg sier ikke at du ikke har grunnlag til å være bekymret for henne, jeg sier bare at jeg tviler på at det er grunnen til at du vil ta kontakt med legen.

Anonymkode: c88bd...564

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om en ikke har noe å leve for, så er det normalt ja. Om hun er 50+, og har slitt hele livet, så er faktisk reaksjonene og oppførselen hennes normal.

Men jeg sier ikke at du ikke har grunnlag til å være bekymret for henne, jeg sier bare at jeg tviler på at det er grunnen til at du vil ta kontakt med legen.

Anonymkode: c88bd...564

Ikke har noe å leve for? Slitt med hva eksakt? Hun har ikke hatt et hardt liv, aldri vært arbeidsløs eller noe slikt. Hun har hus, bil, jobb, barnebarn, osv osv. Mye å leve for der. Men hun har isolert seg selv med vilje og inntatt en offer rolle slik at folk har sluttet å ta kontakt med henne. Forståelig nok.

Jeg er bekymret fordi selv om jeg misliker henne så er hun tross alt et familiemedlem, og da har jeg iallefall sendt en bekymringsmelding og gjort det jeg kan så kan jeg med god samvittighet gi faen ellers og drite i hva hun velger å gjøre videre

Anonymkode: 256f2...a14

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke har noe å leve for? Slitt med hva eksakt? Hun har ikke hatt et hardt liv, aldri vært arbeidsløs eller noe slikt. Hun har hus, bil, jobb, barnebarn, osv osv. Mye å leve for der. Men hun har isolert seg selv med vilje og inntatt en offer rolle slik at folk har sluttet å ta kontakt med henne. Forståelig nok.

Jeg er bekymret fordi selv om jeg misliker henne så er hun tross alt et familiemedlem, og da har jeg iallefall sendt en bekymringsmelding og gjort det jeg kan så kan jeg med god samvittighet gi faen ellers og drite i hva hun velger å gjøre videre

Anonymkode: 256f2...a14

Folk oppfører seg sjelden slik med mindre de har noe de sliter med. Angst/depresjon, diverse forstyrrelser pga mild utviklingshemning osv er alle muligheter her. Jeg har et materielt sett "godt" liv, hus, familie, venner, men jeg ønsker ikke leve. Det har jeg aldri gjort. Og pga det, så skyver jeg folk fra meg.

Men men.

Anonymkode: c88bd...564

[AnonymBruker]

Kan ikke se at hun tilfredsstiller kriterier for noen psykisk lidelse ut fra det du skriver her, men hun har definintivt en lite empatisk og merkelig oppførsel. Mange muligheter til hva som ligger bak. At hun bringer videre det hun selv opplevde i sin barndom eller mild psykisk utviklingshemming er det første som slår meg. Utrolig at det har gått så bra med deg om du har vokst opp alene med henne.

Anonymkode: a7893...aa6

[AnonymBruker]

Synes hun høres bitter ut. Hvis hun ikke liker sitt eget liv, burde hun ta grep. Ikke sitte å unne andre å ha det dårlig, bare fordi hun er misfornøyd med seg selv.

Dama høres deprimert ut.

Anonymkode: 6da49...b04

[AnonymBruker]

Hun høres ut som hun har en mild psykisk utviklingshemming og en eller annen personlighetsforstyrrelse. Muligens narsissistisk.

Anonymkode: cbd3c...f10