mistet mamma i fjor

[AnonymBruker]

Noen andre her som har mistet en av sine foreldre? Jeg har en stor jakke som jeg bruker, størrelse L men den er varm og konete og når jeg helt ned på knærne. Jeg ser sikkert fæl ut i den men den var hennes og det føles som hun klemmer rundt meg når jeg bruker den. Har også skjerf etter henne, og med det samme jeg brukte det så luktet det som henne. Tar også opp kokeboken hennes og lukter inni den, og så lukter det "barndom" om du forstår. Sliter skikkelig ennå..

Anonymkode: 2980d...6f8

[AnonymBruker]

Jeg mistet også min mor i fjor..jeg bruker som deg også hennes jakke nå i vinter, også et nummer for stor...det er fortsatt veldig uvirkelig og jeg vet ikke om heg helt har tatt det innover meg enda..

Anonymkode: 1fce1...1a9

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet også min mor i fjor..jeg bruker som deg også hennes jakke nå i vinter, også et nummer for stor...det er fortsatt veldig uvirkelig og jeg vet ikke om heg helt har tatt det innover meg enda..

Anonymkode: 1fce1...1a9

Jeg synes det er litt fint å bruke jakken. Den minner meg om henne slik at det blir ekte og det blir lettere å bearbeide. Andre i familien pakket vekk alle tingene hennes. Jeg tar de frem og sørger jevnlig og føler jeg kommer meg fremover på den måten. I stedet for å ikke greie å forstå at hun er borte.

Anonymkode: 2980d...6f8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er litt fint å bruke jakken. Den minner meg om henne slik at det blir ekte og det blir lettere å bearbeide. Andre i familien pakket vekk alle tingene hennes. Jeg tar de frem og sørger jevnlig og føler jeg kommer meg fremover på den måten. I stedet for å ikke greie å forstå at hun er borte.

Anonymkode: 2980d...6f8

Jeg føle jeg "ikke får tid" til å sørge. Ikke bra. Har jobb, barn og tidsklemme. Aldri tid til å tenke en tanke som ikke handler om hverdagen AS. Og nå har det gptt 9 mnd og det føles som det var i går..

Anonymkode: 1fce1...1a9

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føle jeg "ikke får tid" til å sørge. Ikke bra. Har jobb, barn og tidsklemme. Aldri tid til å tenke en tanke som ikke handler om hverdagen AS. Og nå har det gptt 9 mnd og det føles som det var i går..

Anonymkode: 1fce1...1a9

Samme her, studier, barn, hus..Jeg synes du skal ta deg tid når du husker det. Vet ikke med deg, men det som er verst nå er faren min som er alene. 

Anonymkode: 2980d...6f8

[Stinejenta]

Jeg har det akkurat som dere.. mistet min mamma i fjor også.. sorgen og savner er enormt ! 

Min far er også alene, det er så vondt alt sammen.. men jeg prøver å tenke fremover, mamma hadde ikke villet vi bare skal gråte og være triste, men det er ikke lett.. 

jeg har også mange av tingene hennes , lukter og tar på de.. er så redd jeg skal glemme lukten , stemmen og andre ting ved henne.. vil ikke godta at hun er borte...

[AnonymBruker]

Mistet min mamma i fjor sommer. Sliter skikkelig i disse dager. Akkurat nå er jeg sykemeldt fra jobben pga depresjon. Kjenner ikke på noen glede for tiden. 

Anonymkode: 03697...32f

[AnonymBruker]

Anonymkode: 2980d...6f8

[AnonymBruker]

På 20.1.2017 den 15.50, AnonymBruker skrev:

Noen andre her som har mistet en av sine foreldre? Jeg har en stor jakke som jeg bruker, størrelse L men den er varm og konete og når jeg helt ned på knærne. Jeg ser sikkert fæl ut i den men den var hennes og det føles som hun klemmer rundt meg når jeg bruker den. Har også skjerf etter henne, og med det samme jeg brukte det så luktet det som henne. Tar også opp kokeboken hennes og lukter inni den, og så lukter det "barndom" om du forstår. Sliter skikkelig ennå..

Anonymkode: 2980d...6f8

Jeg mistet også min mamma i fjor. Du er flink som klarer å sørge på den måten, ble rørt av å lese at du går med jakken hennes. Jeg klarer ikke det. Jeg ville ikke ha noe med tingene hennes å gjøre. Jeg prøver å kvitte meg med alt som minner meg om henne, fordi det er så utrolig vanskelig. Jeg klarer heller ikke å gå på graven hennes, og har så utrolgi dårlig samvittighet for det. Føler at jeg har vært helt tom det siste året. Jeg går rundt likegyldig uten noe form for glede, og plutselig noen dager når jeg ser noe, hører noe, eller tenker på noe som handler om henne så får jeg en hel flom av følelser over meg.

Det jeg syntes er verst er når det skjer store ting i livet mitt som hun aldri får hørt om. Jeg fikk meg akkurat jobben jeg ville ha, og holdt på å ta opp telefonen for å ringe og fortelle om det. Men så kom jeg på at det ikke var noen å ringe til. Kommer til å få barn selv snart også, men jeg klarer ikke tanken på at de aldri kommer til å møte sin mormor. Eller at hun aldri får se hvordan jeg blir som mor.

Håper det blir litt lettere en dag. Til nå har det vært mest jævlig.

Anonymkode: 40ca3...8b8

[oslojente1980]

Jeg mistet mammaen min for snart 3 år siden og det føles som igår😞 

Savnet er stort