JEG HATER ETT BARN...

[Gjest Mortitia (ikke innlogget)]

Blir helt matt av å lese innlegget ditt. Du fortjener jammen meg all den pepperen du får av alle her inne. Jeg blir helt kvalm av å høre deg si at du hater ham og det at du kaller ham en lausunge. Vel det får magen min til å vrenge seg.

Du oppfører deg som en drittunge rett og slett. Stakkars unge - han er seks år gammel - en meget følsom alder i tillegg. Tenk deg litt om - ville du at noen skulle ha følt slikt over for ditt eget barn eller behandlet ham/henne annerledes.

For faren sin del så må jeg si at sånne folk skulle aldri ha blitt fedre.

Mortitia

[Gjest jente 24]

For det første var det ikke jeg som kalte han løsunge, jeg skrev at før i tiden ble disse barna kalt det og at det henger kanskje litt igjen, detter er ett tema alle mener noe om, men ikke snakker om! Klart jeg har lov til å forsvare meg, fordi jeg mener at det er jævlig gjordt å lure seg til å bli gravid og tvinge ett barn på noen som ikke var moden nok til det, men det er jo sikkert ingenting det i forhold til å ha en mening...Faktisk er det mora som er syndebukken i dette dillemma. Har ei venninne som gjorde akkurat det samme, i dag er det krangling og akkedering om hvem som skal hva. Det kan aldri lykkes med å oppdra ett barn med all den kjærligheten det skal ha hvis man egentlig ikke vil!? Jeg vil også skrive at jeg aldri har vært ufin eller "slem" mot han, hvis noen skulle komme til å tro det. Ja, man ligger som man reder, men det vil jeg si passer bedre til mora. Sannheten er ofte ikke sånn som man vil, det har jeg forstått...

[Gjest Frøken Dings]

Ærlig talt, nå må du se å tenke deg litt om! Klart det er dumt å "lure" en graviditet på noen. Klart det ikke er en ideell situasjon å få barn med noen som ikke vil bli far.

Men det er jo ikke det som er saken! Barnet er her, hva godt gjør det å snakke om pille-luring og abort når gutten er 6 år! Slik jeg ser det er det du og bare du som er problemet i denne saken. DU er ikke voksen nok til å ta det som er DITT ansvar, nemlig å godta gutten slik som du elsker faren hans.

Går det an å være så dum?? :o

[Gjest Frøken Dings]

Og én ting til: "tvinge et barn på noen som ikke var moden for det", sier du. Vet du, mannen din kunne faktisk ha beskyttet seg han - så jeg synes ikke så synd på han heller!

[Gjest jente 24]

Det er faktisk ikke mitt ansvar, det er riktig att det er dumt å diskutere dette, men egentlig skulle ikke dette vært tema i det hele tatt. Han vet jo det nå(samboern) at man ikke kan ta alle for god fisk!

[Gjest Kine2]

Du har mistet min sympati for lenge siden også! Jeg har selv vokst opp med en stemor som ikke la skjul på at hun ikke likte meg. Selv om hun nok ikke hatet meg, slik du gjør med din stesønn, så var det ille nok for meg som liten pike.

I dag gir jeg fullstendig blanke i henne rent følelsesmessig, men er skuffet og bitter på faren min som lot henne holde på. Han burde kvittet seg med kvinnemennesket og satset på barna sine i stedet, spør du meg!

Jeg er også stemor. Til to voksne ungdommer. Og nå venter jeg og mannen min et felles barn. Selvfølgelig kan jeg ikke bli så glad i min manns barn som i mine egne. MEN jeg er glad i dem fordi de er min manns barn, og det kunne aldri falle meg inn å si at jeg hater dem. Hvordan kan man hate barn? De har da ikke bedt om å havne i denne situasjonen. Det er de voksne ansvarlige for, og bør derfor handle deretter. Som noen andre skrev; du visste om situasjonen før du gikk inn i den. Hvor ondskapsfull er du egentlig?

Jeg har ikke noe godt forhold til barnas mor, og kunne sikkert sagt mye stygt om henne. (Og hun om meg) Men hvorfor det? Det viktige her er å gjøre situasjonen så trygg og god som mulig for barna - selv om det koster deg litt.

Du burde skamme deg! Du ødelegger denne lille gutten, du gir ham sår på sjelen som kanksje aldri forsvinner. Både du og mannen din virker som mindre intelligente mennesker. Og når jeg tenker meg om, så tror jeg faktisk gutten har det mye bedre alene med sin mor og bør skjermes fra mennesker som dere!

Sint hilsen fra Kine

[LineA]

For det første: jente24 har vært ganske så ærlig med følelsene sine her (det var nok ikke lett det heller) og fortjener ikke all den pepperen hun får her. I en ideell verden ville alle voksne elske alle barn, men slik er det altså ikke. Og vi vet alle at det er et tabu å innrømme det dersom man ikke er glad i barn.

Mitt råd i denne situasjonen er å snakke med samboeren din om saken. Men slik jeg forstd det er ikke han så interessert i sønnen han heller. Da mener jeg faktisk at det er bedre at gutten kun er hos denne moren, da blir han også skånet for dette.

Håper det løser seg for dere! Og håper at du fortsatt tør å være ærlig med følelsene dine til tross for all denne pepperen du fikk her!

(Til slutt en liten digresjon: Dette er kanskje et eksempel på at det i noenn tilfeller kan være mer egoistisk å beholde et barn, fremfor å ta abort...)

[Majken]

Nå vet jeg ikke riktig hva jeg skal tro om deg! Da jeg skrev det forrige innlegget mitt, trodde jeg du hadde skrevet ærlig om følelsene dine for å få hjelp til å hamle opp med dem (og det er meget beundringsverdig!). Men etter å ha lest de siste svarene dine virker det på meg som om du ikke er overhodet ute etter å løse problemet.... Du forsvarer jo hvorfor gutten ikke skal få ha det bra når han er hos dere! Virker mer på meg som om du vil at vi skal føle medlidenhet for deg.

Du kan umulig mene at det er gutten som må lide pga noe foreldrene hans gjorde?! Mora gjorde ditt og datt for seks sju år siden sier du, men det nytter lite å furte over det nå: BARNET ER HER NÅ!!

Du sier at faren er en god far for deres felles barn.... For meg er det litt selvmotsigende; En god far stiller opp for alle barna sine!

[Majken]

Nå vet jeg ikke riktig hva jeg skal tro om deg! Da jeg skrev det forrige innlegget mitt, trodde jeg du hadde skrevet ærlig om følelsene dine for å få hjelp til å hamle opp med dem (og det er meget beundringsverdig!). Men etter å ha lest de siste svarene dine virker det på meg som om du ikke er overhodet ute etter å løse problemet.... Du forsvarer jo hvorfor gutten ikke skal få ha det bra når han er hos dere! Virker mer på meg som om du vil at vi skal føle medlidenhet for deg.

Du kan umulig mene at det er gutten som må lide pga noe foreldrene hans gjorde?! Mora gjorde ditt og datt for seks sju år siden sier du, men det nytter lite å furte over det nå: BARNET ER HER NÅ!!

Du sier at faren er en god far for deres felles barn.... For meg er det litt selvmotsigende; En god far stiller opp for alle barna sine!

Ingen forlanger at du skal være like glad i stebarnet ditt som dine egne barn, men du har et ansvar......

....og ikke minst mannen din også. Hva med å få han til å lese denne tråden??

[Piano Man]

Til LineA.

Du mener at det beste ville være om guttungen bare var hos moren. Hva om denne gutten faktisk ønsker kontakt med faren? Han vet jo hvem det er og da er det nok vanlig å ha et ønske om annerkjennelse og kontakt.

Til deg som startet tråden: Det virker etterhvert som om det er mora til gutten som er problemet, eller roten til det ihvertfall. Du kan gjerne hate henne hvis du vil, men gutten er uskyldig. Jeg håper du og faren kommer til deres fulle fem og "freder" ham i det minste. Slike ting har en lei tendens til å slå tilbake på folk, så tenk deg om. Er det slik behandling gutten fortjener?

Dette med morens prevansjon eller ikke er totalt uinteressant. Gubben din kan lyve til deg, eller det kan hende moren lyver. Dette har ikke noe å si, gutten er seks år!!!!! Enig med de som sier at dette er et tosidig ansvar.

Håper dere kan gi gutten anerkjennelse og en verdig behandlig også om han skulle ønske kontakt med sin far.

Faren fortjener det egentlig ikke!!!!

[Cecilija]

Dette er vondt å høre...

Hva med å ta kontakt med familievern kontoret der dere bor for å få hjelp til å løse saken best mulig for gutten?

Jeg er faktisk litt enig i at gutten kanskje har det best dersom han bare er hos moren sin, selv om han gjerne vil ha kontakt med faren. Men, jeg synest ikke at han skal ha kontakt med faren for enhver pris... Her høres det ut som det svir mer enn det gjør godt!

Prøv iallefall å legge fra deg holdningen du har til "pille-luringen", så kanskje du føler deg etterhvert litt bedre. Gutten "forsvinner" ikke selv om du tenker på hvem det er sin feil!

En ting er iallefall soleklart her og det er at du er NØDT å gjøre noe, for du vil vel ikke sitte igjen med følelsen av å være ansvarlig for at gutten ikke har det bra og føler seg forhatt videre i livet.

Her må også faren til gutten trå til! Du MÅ snakke med han om hva du føler...

VIS ANSVAR BEGGE TO og husk når barnet deres også vokser til vil han også merke dine "negative vibber" til halvbroren og dette er absolutt ikke sunt for han heller.

Synest også at du bruker et svært sterkt ord og jeg håper at du innerst inne ikke mener det. Det skal mye til for å hate noen, og her hater du bare fordi gutten har kommet til verden uforskyldt. Jeg har heller en tro på at det du "hater" er selve situasjonen med at barnefaren har en fortid som påvirker din hverdag og som du stadig blir minnet på (og den grunnen kan jeg faktisk være tilbøyelig til å forstå.)

Jaja... Dette var min mening!

[Gjest Anonymous]

Jente24 - det virker som om du legger alt ansvar over på guttens mor. At hun lurte din mann. For det første:

IT TAKES TWO TO TANGO

You see ? Om han ikke var så klar hvorfor brukte ikke han beskyttelse da ? Det er for lett å legge all skyld over guttens mor. Og for det første så er jo gutten også bror til deres barn - hva tror du ditt barn vil lære av å se at man behandler broren annerledes enn seg selv ?

Jeg er enig med at dere bør oppsøke hjelp jeg.

Mortitia - (ikke innlogget)

[Mortie]

Piano Man: Helt enig!

Cecilija: Helt enig!

Majken: Helt enig!

Kine2: Helt enig!

JENTE 24:

Gå og sett deg i skammekroken! Og bli der til du har blitt voksen!

Håper virkelig jeg ikke får oppleve at min egen sønn blir "utsatt" for slike kvinnemennesker som du.

Hadde jeg vært mannen din vil jeg vært veeeeeldig skeptisk til å få barn med noen som har denne holdningen du her legger frem.

På en annen side; hadde jeg vært deg, vil jeg vært like redd for å få barn med en som ikke viser større ansvar ovenfor sitt barn.

Om han ønsket dette ansvaret er uvesentlig!

Er man voksen TAR man ansvar!

NEI, du får ikke noen sympati her heller, og ikke forstår jeg hvorfor du skulle få det fra noen som helst.

[Gjest jente 24]

Altså, så ser jeg her at mange skriver at jeg ikke får dems sympati, og det er heller ikke det jeg er ute etter, ærlig talt!!!

Og jo, jeg legger all skyld på mora, du lurer ikke folk på den måten. Jeg vet at det er sant, hvorfor skulle han lyve for noe sånt som egentlig er en bagatell som ble en stor "deal"! Ikke kall meg ansvar løs, jeg vet godt hva ansvar er! Jeg er faktisk ganske normal og koselig, men jeg har sterke meninger og det er det visst mange som ikke tåler. Tenk på alle dem som føler det samme som meg, men heller sniker seg rund som noe falskt noe, jeg er iallefall ærlig. Det er nok riktig at innerst inne er det situasjonen jeg hater i stedet for gutten, men det ene fører med seg det andre. Jeg mener iallefall at gutten hadde hatt det bedre ved å bare på hos mora si der han er trygg og kjent. HVORFOR SKAL DET PÅ DØD OG LIV VÆRE SÅNN AT UNGER SKAL SENDES FREM OG TILBAKE HVIS DE EGENTLIG IKKE VIL!?

[Piano Man]

Til jente24:

Er du så sikker på at guttungen ikke vil???

Han har sagt nei til å komme til dere i ferien, noe som er forståelig med tanke på den elskverdigheten du og hans far utstråler når han er på besøk, men jeg tror nok han egentlig ønsker kontakt med sin egen far. Tross alt så er mannen din far til dette barnet og det vil han være uansett.

Som nevnt tidligere så har jeg vært i litt av samme situasjon selv. Det var ikke snakk om noe lureri, bare to ungdommer som ikke tenkte på prevansjon. Helt fra jeg var bevisst på hvem som var min far, har jeg ønsket kontakt med ham. Traff vi ham på gata når jeg var liten så overså han meg. Vi fikk ikke "kontakt" før jeg ble 14 år. Mitt inntrykk er at han angrer på måten han oppførte seg. Tror nok mannen din en dag faktisk vil angre på måten han behandler sin egen sønn, og da kan det faktisk være for sent.

Hvis situasjonen er slik at mora har løyet så får det bare være. Hev dere over dette og vis hjertevarme overfor gutten. Ikke bli bitter fordi vi gir deg pepper her inne, det er en naturlig reaksjon, men jeg håper du tar noe av dette innover deg!!

Lykke til og gjør det rette!!!

[Gjest JENTE 24]

Jeg er ganske sikker på at han ikke vi p.g.a at når vi har han så vil han alltid hjem, maser om når han skal hjem osv...Dessuten vil han være med meg heller enn faren, har prøvd å tyde dette på mange måter, men er nå ganske sikker. Og det han for det meste snakker om er hvor fint og flott alt er der han kommer i fra. Det er faktisk ikke opp til meg å gjøre det rette, jeg er bare en med spiller i noe jeg synes bare er for dumt...

[Sitri]

Når du blir sammen med en mann som har barn, så tar du også barna med på kjøpet. Det er en selvfølge.

Og et barn merker fort hvis h*n ikke er velkommen. Og barnet har også rett på samvær med far.

Uansett hva som er årsaken til at han ikke vil være hos dere, så er det deres jobb å få han til å føle seg velkommen hos dere.

Og hvis han vil være med deg når han er hos dere, så kan vel du ta deg av han, gjøre på ting med han og være sammen med han?

Hva så om alt er bedre der han kommer fra? Kanskje han merker fiendligheten og det er derfor han sier det?

Eller kanskje han ikke føler seg helt vel når han er med dere fordi det er så nytt for han?

Og dessuten så blir du en spiller ja, men dette er ikke dumt. Det er sånn virkeligheten er når et par går fra hverandre og når de har barn sammen.

Det er snakk om en liten gutt her. Og uansett hvor vanskelig han kan være eller hva han nå gjør som får deg til å hate han, så er han bare en liten gutt.

Har du noen gang vurdert å snakke med gutten?

[Babyface]

Veldig enig med Mortie og dere andre med litt fornuftige meninger her.

Du som startet denne tråden kan da umulig være voksen nok til å få egne barn?! Hva er den med denne gutten som skremmer deg så jæv..?

Jeg har null forståelse for at det går an å behandle et barn på den måten du gjør. En av grunnene til at gutten har et dårlig forhold til faren sin er jo deg. Jeg blir rett og slett kvalm av deg! Dessuten er du veldig uansvarlig som får unge med en en du vet ikke takler farsrollen.

En annen ting: Dere har bare vært sammen i to år og har allerede rukket å få en unge sammen? Et veldig langt og stabilt forhold å få barn i, må jeg si. Det var kanskje et uhell? Flaks for deg at samboeren din ikke stakk av denne gangen også da!

Gutten til samboeren din er det du kaller en løsunge fordi den taperen du er sammen med stakk av! Jeg synes for øvrig at den diskusjonen om at hun lurte ham er helt uvesentlig, dette skjedde flere år før du kom inn i bildet. Guttungen er i hvert fall helt uskyldig, dessuten har du bare din samboers versjon av det som skjedde den gangen.

Hvis det hadde vært noe tak i samboeren din, hadde han flyttet fra deg og satset alt på å skape et godt hjem for begge barna sine, uavhengig om han får den daglige omsorgen eller blir helgepappa. Han må sette ungene først og tenke på deres beste. Det er jo helt opplagt at det ikke er sammen med deg.

Dette innlegget ble litt rotete, men jeg er så provosert!

:evil: :evil: :evil: :evil: :evil:

Det er ikke bare deg som har sterke meninger!

[Cecilija]

Tviler ikke på at du faktisk er koselig osv, men i dette tilfellet er du langt ifra koselig. Sterke meninger er det mange som har og det er jo kanskje derfor du får så mange reaksjoner på innlegget ditt. Jeg forstår også at du fortsatt skriver innlegg for å forsvare deg, men for de fleste av oss som leser det så gjør det hele saken bare mer utrolig og vond å lese...

At du har vært ærlig står det selvfølgelig respekt av... Trodde du faktisk var ute etter litt hjelp siden du la ut innlegget i det hele tatt, men tydeligvis så er du fast bestemt på å holde fast ved tankegangen om moren til gutten som faktisk skjedde for over 6 år siden. Fatter ikke at du gidder å henge deg slik opp i akkurat dette... Skjedd er skjedd og ingenting forandres...

Lev idag og gjør ABSOLUTT det beste ut av det både med tanke på deg selv, gutten, barnet ditt og forholdet ditt... Ikke bruk livet ditt til såååå mye bitterhet og hat.

Søk hjelp hos familievernkontoret (de er helt utrolig greie (som regel)) eller snakk med noen du føler deg fortrolig med. Få din samboer til å forstå deg og gjør livet bra for guttungen! Du skriver også at du er bare en medspiller i dette her, men det er feil... I guttens øyne så er du faktisk stemoren hans og dermed en ganske viktig person.

Tror også her er veldig mye sjalusi inne i bildet!

Jeg tror faktisk også at du har det mye verre med deg selv nå etter du skrev innlegget og har fått så mange negative reaksjoner på det, og det håper jeg får deg til å sperre øynene opp og søke hjelp...

[Gjest Anonymous]

Det er kommet frem noen veldig viktige poenger her, synes jeg:

!. Det står respekt av at du forteller hvordan du føler det, selv om du nok visste du kom til å få masse hets for det. MEN det det står respekt av er at det virket som om du fortalte det for å få hjelp til å gjøre noe med det, og da mener jeg gjøre noe med det du føler. Å nekte å ha gutten er ikke en løsning det står respekt av, og i de siste innleggene dine virker det som om det er det du prøver å få støtte til her.

2. Det at gutten ikke vil være hos dere kommer antakeligvis av at han ikke føler seg velkommen. Det kommer antakeligvis ikke av at han ikke ønsker kontakt med faren sin. Barn som blir mishandlet og misbrukt er fremdeles glade i foreldrene sine og ønsker å ha kontakt med dem. Hvorfor skulle da ikke en gutt med en helt vanlig far og stemor som "bare" ikke er så glade i ham som de burde være, være det?

3. At moren til gutten lurte faren, er veldig dårlig gjort. At faren valgte å ha kontakt med gutten sin likevel, er bra. At situasjonen ikke burde vært sånn at han fikk et barn han ikke ønsket, er det ingen tvil om. Men - situasjonen er sånn, og det er ingenting noen kan gjøre med det. Han har et barn. Han hadde et barn da du ble sammen med ham. DU er ikke blitt lurt på noen som helst måte i denne situasjonen. Kanskje du ikke skjønte hva du gikk inn i - hvem gjør vel det når man havner opp i en situasjon man ikke har vært i før? - men likevel har du valgt dette selv og kan ikke skylde på eksen hans.

4. Det aller viktigste her er at gutten har ikke noen skyld i denne situasjonen. Han er et offer for en situasjon som ikke burde vært som den er, mye mer et offer enn både deg og faren. For han er liten og skjønner ikke hvorfor dere ikke vil ha ham der. Han vet ikke at moren hans lurte faren hans. Han vet ikke at du er frustrert over at faren ikke tar nok ansvar for ham når han er der sånn at altfor mye faller på deg. Han vet ikke hvorfor det er sånn, han skjønner bare at noe gjør at dere ikke ønsker at han skal være der, og antakeligvis tror han at det er noe feil ved ham som gjør at det er sånn. Har du tenkt på hva det kan gjøre med en liten gutt? Har faren hans tenkt på det? Og da løser det ingenting å si at han ikke trenger å komme til dere hvis han ikke vil, for han kommer likevel til å tro at grunnen til at dere ikke vil ha ham der er at det er noe galt med ham. Og det er ikke bra for en liten gutt å vokse opp med.

Og en ting til - det er ikke riktig å la en seksåring ta en sånn avgjørelse. De har ikke mulighet til å vurdere situasjonen ordentlig. Han tenker "jeg synes ikke det er noe koselig hos pappa, jeg vil ikke til pappa". Han tenker ikke på at han etterhvert kan komme til å angre på den avgjørelsen, for han tenker bare nåtid. Og når han angrer på det senere, blir han sint på seg selv som valgte feil. Det er ikke en situasjon man setter et barn i.

5. Du er ansvarlig for å gjøre noe med det du føler. Og kjæresten din er ansvarlig for å gjøre noe med det han føler og hvordan han er mot gutten. Det moren til gutten gjorde var galt, men kan ikke gjøres om på. Det dere gjør er også galt, men kan forandres på. Man kan forandre på hva man føler. Følelsene våre blir påvirket av tankene våre, akkurat som tankene blir påvirket av følelsene. Prøv å tenke på den llle gutten som en som er offer for den samme situasjonen som dere. Han har ikke skapt den, og kan ikke forandre den. Det er opp til dere å gjøre det beste ut av den, for ham og for dere. Han er din samboers sønn uansett hvordan man snur og vender på det.

Jeg håper dere begge klarer å gjøre det beste ut av den situasjonen dere er i, både for deres egen skyld og for guttens. Lykke til