JEG HATER ETT BARN...

[Gjest jente 23]

Hei jente 24.

Synd å se at du stort sett bare har fått hets for det du har skrevet, for det jeg egentlig tror er at du bare ville ha gode råd for hvordan du kan snu din motvilje for gutten slik at ting kunne bli bedre for alle parter. Ja hat er et sterkt ord, men når din samboer ikke gjør ting lettere for deg ved selv å ta ansvaret på barnet, men heller la deg ta det, så kan en slik følelse fort utvikle seg (selv om man kanskje ikke føler det slik innerst inne så kan det føles slik der og da). Synd, men sant.

Jeg er selv i en sånn situasjon. Samboeren min har to barn fra før på 4 og 5, og det er ikke bare bare, valgt eller ikke. Han har barna annenhver uke og det er svært tøft. Jeg har kunne tenkt meg at han hadde dem kun annenhver helg (selv om det er en veldig egoistisk tanke), men det blir for tøft når alt ansvaret plutselig henger på meg. Jeg synes det er kjempegodt å være uten de når de er til moren sin, og jeg gleder meg til hver gang de drar dit. Jeg føler STOR sjalusi ovenfor disse barna. Tanken på at han har vært med annen kvinne og fått barn med henne er en veldig vond tanke. Sjalusi er en svært vond følelse. Hver gang jeg ser dem ser jeg deres mor. Jeg tror faktisk det verste følelsen man kan ha er sjalusi for det ødelegger så mangt. Jeg har også følt mange ganger at når ting blir for tøffe så misliker jeg barna. Men jeg viser det aldri. Da går jeg et sted og er for meg selv istedet for å bli unødig sinte på de. Men jeg har også dager der disse tankene er langt vekke og jeg føler meg vel med meg selv så merker jeg "hat" følelsen ikke er der. Jeg leker og koser med de og jeg vet at de er veldig glade i meg, men det hender at når vi f.eks er bort på besøk el. lignende så er det bare pappa pappa pappa. da tåler de ikke engang at jeg ser på dem. Dette er veldig vondt, og da kan denne følelsen av at jeg sterkt misliker dem fort komme tilbake. Det gjør det heller ikke lettere ved at samboeren min har veldig lett for å overlate dem til meg når det er noe han har lyst til å gjøre. Han gir meg dårlig samvittighet hvis jeg IKKE passer dem, og derfor har jeg vel kanskje ikke greid å slippe fra meg den "hat" følelsen ovenfor barna. Det er jo ikke jeg som er moren så hvorfor gi meg dårlig samvittighet hvis jeg ikke passer dem? Det er jo hans barn ikke mine.

Jeg har mange ganger tenkt på å oppsøke hjelp slik at jeg kan klare å se det positive i ting og heller se fremover istedet for å være opphengt i fortiden, men det er dyrt og det tar lang tid. Jeg prøver heller å bearbeide meg selv og tankegangen min. Men ting tar tid dessverre. Det er ikke så lett å vende en pessimist til en optimist. Men jeg prøver. Enkelte ganger går det veldig bra, andre ganger blir det veldig tøft. Livet er som en berg og dalbane, slik er det også med våre følelser.

Jeg håper ting ordner seg for deg/dere slik at tingene blir bedre og du slipper å få den følelsen hver gang du ser gutten. Bare prøv å se det positive i ting. Finn på noe moro med gutten, gjør ting sammen med ham som han liker. Du vil se at han lyser opp og setter pris på at du er der for ham. Etterhvert vil forhåpentligvis dine følelser forandre seg ovenfor ham. Men som sagt ting tar tid.

Håper jeg kunne gi deg noen gode råd.

Ønsker deg lykke til!

:blunke:

Vennlig hilsen Jente 23

[Salina]

:evil: Du sier at du hater ungen, og at du vet at han ikke ba om å bli født. Det høres virkelig ikke ut som om du vet det! Tenk på hvordan du ville følt det hvis din far hadde oversett deg(når du var lita). Hvis din "stemor" hadde vært sint, og tydelig vist at du ikke var velkommen. Stakkars unge! Jeg syntes virkelig du burde snakke med samboeren din om dette. Ungen lider pga deres følelser for ham. Gjør noe med det!! :evil:

Hilsen ei som hater at barn lider! :evil:

[Gjest gjest]

jeg kan til en viss grad si at jeg skjønner litt av det du sier her,jeg har hatt det litt på samme måten som deg,men jeg kan ALDRI si at jeg har hatet min samboers barn..Vi/jeg hadde litt vansker med å god ta dette barnet,men fant heldigvis fort ut at det ikke var barnet det var noe galt med,men at det var jeg som ikke helt kunne godta min samboers fortid. Etter mye tull og krangling om dette,ble vi enige om at jeg skulle dra bort de gangene hans sønn skulle komme..dette gikk greit en liten stund til jeg følte at jeg ikke hadde noen glede av det,så jeg ba om en dag alene med barnet,vi fikk endelig muligheten til å "finne tonen" å hadde det kjempe koslig sammen! Fant ut da at han var en kjempe gutt det var lett å bli glad i! Vi har selv et barn sammen og jeg vil du skal tenke over at tenk om det var ditt barn som ble møtt med dette her vær gang det skulle besøke faren sin,ønsker du at det skal skje ditt barn? Og ikke minst vil du at barnet ditt skal vokse opp med en storebror det ikke kjenner? Og hvem tror du får lide for det,den dagen barnet ditt blir stor nok tilå skjønne at det har vært foreldrene hans som har vært grunnen til at han ikke har blitt kjent med sin egen bror!?! Nei ta deg sammen og tenk deg om iallefall før du går så langt at du sier at du hater et lite uskyldig barn!

[Gjest Hanna]

Søk hjelp.

Stakkars barn.

Han er ikke skyldig i dine problemer, ikke la ham bli skadelidende.

Du kan ikke si at det å bli mor når man er 16 år er verre enn slik du behandler ham. Gutten har det nok bedre hos en ung mor som elsker ham , enn hos dere.

Hvor har den betingelsesløse kjærligheten blitt av???????????????????.

Du ødelegger ham på alle områder som skal få ham til å utvikle seg til et trygt og godt barn.

Jeg vet dette forstår du, er et produkt av slik oppførsel selv.

Du skal og må tenke på det lille barnet.

Hva med å elske og beskytte de små.

Du er tarvelig.

Er du en ansvarsfull person og du vet at problemet ikke kan løses, så vær såpass ærlig med deg selv og innrøm at barnet ikke har godt av og være sammen med deg.

Siden faren også er lite innteressert og du er avvisende, så skån ham mot slik elendighet.

Denne lille gutten trenger oppriktige mennesker som kan gi kjærlighet og ikke opplæres til hat og mindreverdighetskomplekser.

Det innlegget sier veldig mye om deg som forelder. Skån denne lille gutten og sørg for at han slipper og komme til deg og resten av gjengen.

Kanskje du ikke er så god mor. Barna først. Hvordan tror du den lille gutten føler det når han ser han aldri blir tatt hensyn til, at det blir forskjellsbehandling mellom barna. Vær så snill og beskytt ham, jeg ber deg.

Fy F........................................ at du kan, sjems bør du.

:evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil:

HANNA.

[Lionda]

Jeg synes det er unødvendig, og ærlig talt ganske uintelligent, å skrive en masse stygge kommentarer til jente 24. Budskapet forsvinner helt når det pakkes inn med en masse kommentarer om hvor teit og ond og dårlig mor hun er. Hadde dere giddet å høre etter hvis noen snakket til dere på den måten?

[ellapille]

Til LIONDA.

Hadde du forventet at vi skulle støtte oppom slik oppførsel mot et barn.

Kanskje endel av brukerne vet hva de snakker om og sier det de mener rett fra leveren.

Det går da ikke ann å unnskylde at man bevisst er fæl mot et barn.

For denne moren er jo seg selv bevisst sine problemer og hva gjør hun for å fikse opp i det????????????????? For det er jo mye lettere å fortsette i samme leia , enn å møte problemene ansikt til ansikt.

Jo hun skriver inn her i håp om å få støtte og forståelse slik at hun kan fortsette ikke sant.

Slik støtte som du gav for elsempel.

Innlegget hennes er lest grundig og de fleste som reagerer negativt er sikkert også foreldre.

Hun burde heller søke hjelp. Og ikke la det gå utover et uskyldig lite barn.

Så du mener vi skal ha forståelse for innlegget og forlange at den lille gutten skal være den voksne og tolerage oppi detta her.

Nei nå må du skjerpe deg. Det må finnes grenser for hva man skal spøke om synes du ikke det da?????????????????????????????

:evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil: :evil:

[Gjest Anonymous]

Ut fra dine innlegg, er jeg ikke sikker på om du søker om råd eller unnskyldninger, men her får du ihvertfall noen råd fra meg:

Som mange andre her inne har skrevet, så virker det ikke som du hater gutten. Kanskje heller situasjonen.

Du føler at faren er blitt lurt til å bli far, og at han derfor ikke "behøver" å ta ansvar for gutten. Her tror jeg det er viktig å skille litt. Hvis moren har lurt ham, så er det faktisk MOREN som har lurt ham. Dette er følelser i forbindelse med moren, og de kan man bearbeide med litt hjelp. Det er viktig å skille mellom forholdet til moren og ting rundt det, og forholdet til gutten.

Jeg vet at det er mange som har skrevet det, men jeg gjentar det: Gutten er uforskyldt blitt dratt inn i dette, og når han nå er her så må man forholde seg til HAM. Jeg ser at det har blitt mye negativ fokusering rundt ham, og at du ikke føler du har et godt forhold til ham. Du kan kanskje ha nytte av å sette deg ned og skrive opp det som kan bli positivt med å fortsette å få ham på besøk. Ditt barn har jo f.eks. en storebror som han kan ha stor nytte av senere. Ved å frata din samboers sønn kontakt med sin far, vil du jo også i praksis frata ditt barn kontakt med sin bror. Vil din sønn takke deg for det? Det er et spørsmål du også må stille deg selv. Jeg er sikker på at du kan finne flere positive ting hvis du setter deg ned og lager en liste. Og så må du også spørre deg selv om du trenger å elske ham, eller om det holder å like ham. Klarer du å få til et forhold der du liker ham, vil nok mye være gjort.

Og som andre også har nevnt her; Det er ikke noen dårlig ide å ta kontakt med et familievernkontor. Her kan dere få hjelp til å sortere følelser ifm fortid/framtid, stemor/stebarn, far/sønn, far/stemor, stebarn/barn osv. Selv er jeg av den oppfatning at man skal prøve det meste, før man "forkaster" et barn. Hvis man så har prøvd alt, og det likevel er en prøvelse for ALLE involverte at han er der; Ja, så har han det kanskje best uten den kontakten.

For meg virker det som du trenger å få sortert følelsene dine, og få rettet de forskjellige følelsene til de rette personene. Samtidig vil jeg foreslå at du leker "tenk hvis"-leken. Tenk hvis din samboer fikk seg ny kjæreste, og denne kjæresten ikke likte ditt barn. Hva ville du rådet henne til?

Et barn skal ikke behøve å bære sine foreldres synder på sine skuldre.

[Gjest Lionda ikke innlogget]

 

Til LIONDA.  

Hadde du forventet at vi skulle støtte oppom slik oppførsel mot et barn.  

Nei.

Kanskje endel av brukerne vet hva de snakker om og sier det de mener rett fra leveren.

Det er fullt mulig å vite hva man snakker om uten å presentere det på den måten det her blir gjort av mange. Det er ikke budskapet jeg reagerer på, det er måten det blir sagt på. Hvis man får slengt en masse usakligheter i trynet, er sjansen for at man hører på det fornuftige som blir sagt innimellom ganske liten, derfor mener jeg at det er ganske uintelligent å pakke inn et ellers veldig fornuftig budskap i en masse stygge kommentarer.

Jo hun skriver inn her i håp om å få støtte og forståelse slik at hun kan fortsette ikke sant.  

Slik støtte som du gav for elsempel.

Har du lest innlegget jeg skrev tidligere i tråden? Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe som helst sted verken i det innlegget eller i det siste jeg skrev at jeg støtter hennes oppførsel. Dette er noe du har tatt ut av ditt eget hode.

Innlegget hennes er lest grundig og de fleste som reagerer negativt er sikkert også foreldre.

J, meg selv inkludert. Men jeg ser fremdeles ikke hva som er vitsen med å skrive et innlegg her bare for å slenge dritt. Hvis man vil at jente24 skal høre etter hva man sier, må man i det minste snakke til henne som et fornuftig menneske, selv om man er helt uenig i det hun sier og det hun gjør. Det kalles å diskutere, og er en veldig fin måte å overbevise folk på. Funker mye bedre enn drittslenging, som bare får folk til å lukke ørene.

Så du mener vi skal ha forståelse for innlegget og forlange at den lille gutten skal være den voksne og tolerage oppi detta her.

Nei, det mener jeg ikke. Hvor ser du at jeg har skrevet det? Dette er igjen tatt ut av ditt eget hode. Det å tillegge motparten meninger man overhode ikke har belegg for, er også ganske ødeleggende for en god diskusjon, og hjelper deg ikke akkurat til å fremstå som seriøs. Har du så få argumenter at du må ta dem ut av luften?

Nei nå må du skjerpe deg. Det må finnes grenser for hva man skal spøke om synes du ikke det da?????????????????????????????

Jo det synes jeg, men jeg synes ikke det er noe i noen av innleggene mine som indikerer verken at jeg spøker eller at jeg bør skjerpe meg.

Lionda

[ellapille]

Et ord eller en setning kan oppfattes på mange måter enn den måten du mente å presentere det på.

Ikke si at jeg er usaklig, slenger dritt og hva som er tatt ut av mitt eget hode.

Les ditt eget innlegg.

Jeg synes meningene er umodne( husk jeg sa ikke at du er umoden)

Det må finnes grenser for hva vi skal diskutere, noen ganger må galt få lov til å være galt.

Det du kaller usakligheter er kanskje selvopplevd og kanskje ikke folk klarer å holde seg på matta hele tiden.

Jeg er en av dem.

Skal man diskutere alt så ender det med at ting blir mer å mer akseptert , og det er ikke fordi at det er rett, men fordi folks tankegang blir påvirket.

Hvis drittslenging som du kaller det er folks oppfatning og meninger da ,hva da?

Er de ikke velkommen til å si sin mening her inne da?

Som sagt, alle har rett til å uttale seg ,og jeg kan ikke se at det jeg sa sto ordrett i innleggene dine, men det var slik jeg forsto det.

Er det galt også?

Du får sende med forklaringer på hvert avsnitt Lionda , ellers er jeg redd du vil få mange slike som dette å svare på.

Dette er altså en generell mening jeg har og i dette tilfellet ble det deg.

En annen ting: jeg kan vel også komme med innlegg som ikke blir oppfattet på den måten jeg ønsket, herregud jeg kan da ikke ta det så nøye.

La folk få beholde sin egen oppfatning av ting Lionda.

ellapille.

Hadde du forventet at vi skulle støtte oppom slik oppførsel mot et barn.  

Nei.

Kanskje endel av brukerne vet hva de snakker om og sier det de mener rett fra leveren.

Det er fullt mulig å vite hva man snakker om uten å presentere det på den måten det her blir gjort av mange. Det er ikke budskapet jeg reagerer på, det er måten det blir sagt på. Hvis man får slengt en masse usakligheter i trynet, er sjansen for at man hører på det fornuftige som blir sagt innimellom ganske liten, derfor mener jeg at det er ganske uintelligent å pakke inn et ellers veldig fornuftig budskap i en masse stygge kommentarer.

Jo hun skriver inn her i håp om å få støtte og forståelse slik at hun kan fortsette ikke sant.  

Slik støtte som du gav for elsempel.

Har du lest innlegget jeg skrev tidligere i tråden? Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe som helst sted verken i det innlegget eller i det siste jeg skrev at jeg støtter hennes oppførsel. Dette er noe du har tatt ut av ditt eget hode.

Innlegget hennes er lest grundig og de fleste som reagerer negativt er sikkert også foreldre.

J, meg selv inkludert. Men jeg ser fremdeles ikke hva som er vitsen med å skrive et innlegg her bare for å slenge dritt. Hvis man vil at jente24 skal høre etter hva man sier, må man i det minste snakke til henne som et fornuftig menneske, selv om man er helt uenig i det hun sier og det hun gjør. Det kalles å diskutere, og er en veldig fin måte å overbevise folk på. Funker mye bedre enn drittslenging, som bare får folk til å lukke ørene.

Så du mener vi skal ha forståelse for innlegget og forlange at den lille gutten skal være den voksne og tolerage oppi detta her.

Nei, det mener jeg ikke. Hvor ser du at jeg har skrevet det? Dette er igjen tatt ut av ditt eget hode. Det å tillegge motparten meninger man overhode ikke har belegg for, er også ganske ødeleggende for en god diskusjon, og hjelper deg ikke akkurat til å fremstå som seriøs. Har du så få argumenter at du må ta dem ut av luften?

Nei nå må du skjerpe deg. Det må finnes grenser for hva man skal spøke om synes du ikke det da?????????????????????????????

Jo det synes jeg, men jeg synes ikke det er noe i noen av innleggene mine som indikerer verken at jeg spøker eller at jeg bør skjerpe meg.

Lionda

[Gjest Oppoverbakken]

AT DET GÅR AN, ER HELT UBEGRIPELIG FOR MEG

Jeg velger å tro at du er syk, og trenger hjelp, det litt brennfort. Når en er 24 år, så burde en vel være voksen, eller hva. En kan ikke unnskylde dette med at du er så ung, heller. Jeg fikk vondt langt inni meg og hadde mest lyst til å gråte for den stakkars gutten. Jeg har også vondt av deres felles barn, som må vokse opp med slike foreldre. Han vil helt sikkert oppleve dette hatet og bli merket av det.

JEG SKRIVER HER EKSEMPLER PÅ HVORDAN DET BØR VÆRE OG HVORDAN DET NOK KOMMER TIL Å GÅ FOR DERE I HÅP OM AT DU KAN FÅ NOE Å TENKE PÅ!!!

Jeg fikk selv en pike da jeg var 20 år, i mitt første ekteskap. Jeg har også fått to barn med min nåværende mann. Min betingelse ved å innlede et forhold med min nåværende mann, var at han ikke bare var glad i meg, men også i min datter. En har da ett visst ansvar når en har satt barn til verden. Det var enten oss begge eller ingen av oss. Enkelt og greit. Det er da mitt ansvar som mor å sørge for at mitt barn har et godt liv. Jeg kan med hånden på hjertet si at han aldri har gjort forskjell på henne og våre felles barn i løpet av våre 14 år sammen. Venner som vi har fått de senere årene, tror hun er vårt felles barn, ettersom vi ikke kommer på å fortelle hvordan det egentlig er. De blir temmelig overrasket dersom vi etter å ha kjent dem noen år forteller at min mann ikke er den biologiske faren hennes. Vi tenker aldri på dette selv, ettersom vi er en familie.

Hennes far, derimot, har hun ingen kontakt med. Nettopp på grunn av en slik en som deg, som min datter kaller for "heksa". Hun opplevde å bli hatet og terrorisert av denne "heksa" fra hun var 2 år gammel. Stakkars jenta hadde ikke gjort noe som tilsa at hun burde bli behandlet slik. Hun hadde mareritt om nettene. HVOR VAR FAREN, DA???? En kan jo lure, men han konstanterte problemet og valgte "heksa". Hun var nemlig sykelig sjalu på hans fortid og hans barn.

Dette resulterte selvfølgelig i at hun ikke ville reise til dem. De ville heller ikke ha henne der. De har fått 3 barn sammen, og vil nå gjerne at hun kommer til dem. Hun oppfatter det selv som at hun er grei å ha som barnevakt. Det er nå 1,5 år siden hun var hos dem. Hun kjenner dem nemlig ikke, og er faktisk redd for å spørre om et glass vann. Vi har forsøkt å oppfordre henne til å reise til dem, men hun bestemmer dette selv. Jeg advarte faren hennes og sa at han nok kom til å angre når hun ble større, men han hadde ingen tro på det.

Jeg skriver dette for å vise hvor det nok bærer hen for dere også. Ovenfor kan du se hvordan dere burde kunne gjøre det.

Jeg forstår ikke hvordan det går an å være så følelsesløs og kald. Du har visst forresten nok av følelser, de er bare så forferdelig vonde.

Jeg under meg over hvordan faren denne gutten kan slippe så billig unna. Han burde kastet deg på hodet ut for lenge siden dersom han hadde vært mann for det. Dette viser jo at han er en mann av ekstremt dårlig kvalitet. Du kan skryte ham opp i skyene så mye du vil, men han er fremdeles en mann av svært dårlig personlighet, som jeg er glad jeg ikke kjenner. Dere to passer sikkert svært godt sammen, men HVOR ER BARNEVERNET????

:evil:

Håper for all del at denne gutten ikke kommer til dere flere ganger, slik at dere kan få ødelagt han enda mer. Barn kjenner hat, ser du!

Det er skrevet nok her om hva du har uttalt i dine forskjellige innlegg, alt fra løsunger til horunger, hat og ansvarsfraskrivelse. Du burde vaske munnen din med grønnsåpe og det som værre er. Jeg orker ikke å kommentere dette, ettersom det ser ut til at det ikke er håp for deg, samme hvilke råd du får. :cry:

Tenker på alle dem som strever med å få barn. Skulle ønske dere begge ble sterile, for dere fortjener ikke flere barn. :evil: :evil: :evil:

[Gjest Gjest]

Din mann høres ut som min ex,som ialle år har fortalt de som gidder å høre på,at jeg lurte til meg et barn.At jeg sluttet med p pillene med vilje,ene og alene for å for å holde på ham.Jeg fikk et ultimatium,jeg kunne ta abort og beholde ham,eller beholde barnet og dermed ver det slutt.Valgte det siste selvfølgelig.Dette er nå 15 år siden og barnefaren har de siste 4 årene hatt fast følge.Han har fortalt henne det samme som han har fortalt alle andre,nemlig at han ble lurt. En stund fikk jeg jevnlig meldinger fra henne som gikk ut på hvor jævlig jeg er + en hel haug med løgner.Det jeg ikke skjønner er,hvordan kan du med hundre prosent sikkerhet si at din mann ble lurt?Det kan du umulig vite,du har bare din manns ord.Veldig lett å si akkurat det.Tilslutt vil jeg si at jeg håper dere tar til sans å samling,og setter denne uskyldige guttens behov foran deres eget.

[Gjest Anonymous]

Jeg leste innlegget ditt med sinne, dette er et barn det gjelder og som mange andre har svart her, må du ha noe med denne gutten å gjøre så lenge du har valgt faren til dette barnet. Og for en far... Du høres ut som en egoist, og som en meget umoden jente. Barnet skal ikke lide for din egoisme. Stakkers barn. Dere skulle ikke fått lov til å ha ham i det hele tatt.

[Gjest Anonymous]

hun sa at hun gikk på p-piller' date=' men det gjorde hun tydligvis ikke, da er det ikke lenger gutten sitt problem,[/quote']

P-piller er heller ikke 100% sikre. Det bør du vite. Dersom en gutt/mann ikke vil ha et barn så får han sikre seg selv, eller la være. Alt annet er naivt og dumt.

Ellers så har jeg blandete følelser for det du skriver.

På en måte kan jeg forstå deg. Men jeg tror ikke det er gutten du hater, men heller situasjonen. Du er tydeligvis irritert på kjæresten din som ikke tar mer ansvar for gutten. Jeg var i samme situasjon selv, var samboer med en fyr som hadde en datter. Ofte ble jeg sittende som barnevakt. Jeg sørget for å være opptatt de helgene hun skulle være hos oss slik at han ble tvunget til å ta sitt ansvar.

Uansett, så vær så snill å ikke la dette gå ut over gutten. Han er den svakeste og mest sårbare part i denne situasjonen. Prøv å deale med følelsene dine på en voksen måte.

Lykke til

[viwi]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du lar hatet ditt gå utover barnet??

Uansett på hvilken måte denne gutten ble unnfanget så er det jo ikke hans feil.

Måten du reagerer på- å la det gå utover barnet -er jo tenåringsmåten å gjøre ting på: ta igjen og gjøre livet verre for den man er sint på... Burde ikke du ha vokst dette fra deg nå????

Det er uansett ingenting du kan gjøre med det nå. Nå er han her og har KRAV på å bli behandlet som det lille barnet han er.

Man skal ikke dra barn inn i voksnes problemer. De bør skånes for det.

Jeg syns heller du bør ta det opp med din samboer og barnets mor.

Dere må da være voksne nok til å kunne sette dere ned og snakke om hvordan dere skal ha det.

Hvis du helst ikke vil ha barnet der hos dere- må jo de respektere det- spesiellt hvis det faktisk er slik at det er du som tar deg av han når han er der.

Jeg håper inderlig at du ikke lager et helvete for den lille gutten- DET ER IKKE HAN DU SKAL VÆRE SINT PÅ!!!!!

[Gjest Starya]

Hvorfor skal faren ta ansvar når han helt fra starten sa at han ikke ville ha noe barn??

Enkelt regnestykke:

Mann som ikke vil ha barn = mann som bruker kondom

Mann som ikke bruker kondom = mann som må ta ansvar

[Gjest jente 24!!]

Nå er det faen meg andre enn meg som skal skjerpe seg!!!

Hvor er barnevernet?? Kom ikke her og true meg på noen som helst slags måte! Jeg er faktisk en god mor for mitt barn og passer på det akkurat slik jeg skal, jeg hadde ikke fått mere refs hvis jeg hadde vært hun på tv2 nyhetene på fredags kvelden, hun som gikk løs på barnet sitt på en parkerings plass i usa! SKJERP DERE!!! Tror dere virkelig at dette er verdens undergang? Hvis dere ikke vet av verre enn akkurat dette så vet dere faen meg ikke mye om alle barna ute i verden som misbrukes og mishandles, dette er en fille sak i sammenligning til masse elendighet!! Se dere rundt. Vil også nevne det at gutten har ikke vært hos oss siden i sommer så ta det med ro, da blir han i allefall ikke mishandlet som mange av dere skal ha det til! Og vi trives med det, vi har fått ett mye bedre forhold og har det bra, det har sikkert den andre familien hans også siden vi ikke hører noe fra mora hans. Hadde hun ville skånet han for sånne fæle folk som oss hadde hun tatt abort.

[aline]

men har du tenkt på hva dette gjør med ditt eget barn?

Andre her har nevnt det, men jeg gjentar det en gang til bare:

Du fratar jo faktisk ditt eget barn retten til å være sammen med sin egen bror! Kanskje ditt barn pr i dag ikke synes dette er galt, men hva når han blir større? hva når ditt barn savner en storebror? som guide i livet, som støtte mot andre barn, som lekekamerat på ensomme reiser med kun voksne?

Du kan skaffe ditt barn søsken, men du fratar ham allikevel retten til den eneste storebroren han noen gang vil ha!

Det ble nevnt før at "tenk-om"-leken kan være grei å ha i bakhodet i din situasjon. Ikke for å dømme, men for å åpent se ting fra flere sider, for å se hva deres "fravær" kan være for andre.

som f.eks.

"tenk om det blir slut mellom deg og din sambo,

tenk om hans nye kjæreste ikke vil ha barnet ditt i nærheten?

Tenk om ditt barn finner ut at dere har fratatt ham muligheten til enstorebror som han kanskje en dag savner?

Tenk om dere ikke kan få flere barn? De fleste enebarn savner en bror eller søster, dere vil ikke la deres barn få den gleden. "

Forhåpentligvis skjer jo ikke dette, forhåpentligvis skjønner dere tidsnok hva dere kanskje går glipp av før det er for sent.

Men det kan kanskje hjelpe deg til å prøve en gang til med sønnen til din samboer?

Jeg skjønner du blir sint, men prøv å les dine innlegg objektivt, så skjønner du kanskje hvorfor folk svarer som de gjør?

Du sammenligner saken med at andre har det så mye værre, men det gir alikevel ikke dere rett til å ødelegge ett, kanskje to? (deres eget barn) livskvalitet gjør det vel? Ikke alle sultende og misshandlede barn i verden gir voksne mennesker retten til å bevisst ødelegge mulighetene og kvaliteten på ett lite barns liv.

Og på en måte kan du sammenligne! misshandlede barn lider fysisk, og får fysiske arr.

Små barn som ikke blir godtatt av sine egne foreldre, lider psykisk! og får mye sannsynlig psykiske arr. De kan sitte akkurat like hardt, og være akkurat like ødeleggende som fysiske!