Hvordan så livet ditt ut mellom 18-25 år?

[AnonymBruker]

Bare lurer av ren nysgjerrighet. Var det som du hadde planlagt eller sett for deg? Eller ble det en svært annerledes epoke av livet? Hvordan har du det eventuelt i dag?

Anonymkode: 3794b...e6d

[AnonymBruker]

18, sykemeldt pga psykiske problemer. Sammen med en som var utro hele tiden. Lite venner, ingen i familien som stilte opp.

19 friskmeldt og prøver å bygge opp til ny jobb. Fortsatt sammen med utro dritt. 

20 funnet yrke jeg trives med, liker ikke selve plassen/sjefen. Flere venner. Trener ofte. Begynner å løsrive meg fra dårlig forhold.

21 blir singel. Møter ny veldig fort, en som var 8 år eldre med barn. Dro fra eks fordi han var utro nok en gang. Han blir sammen med den jenta så fort jeg dumpa han.

6 mnd etter det blir jeg singel på nytt, helt ok. Underveis fra jeg var 21 til nå 24 har denne utro eksen trakassert meg.

23 møter min nåværende samboer, starter firma, flytter sammen. Mange nære venninner. Blir forlovet. 

25, ansatt i administrerende stilling innen yrke mitt. Planlegger bryllup. Mange gode venner. Egentlig perfekt liv. 

Anonymkode: 36aad...461

[AnonymBruker]

Jeg blir sammen med min første kjæreste som 17 åring. Dessverre viser det seg at han er en veldig kontrollerende og manipulerende person. Jeg ser faresignalene tidlig, men er altfor ung og naiv til å ta dem på alvor. Jeg suges inn i et forhold som er veldig destruktivt. Flytter sammen med kjæresten når jeg blir 19, og begynner å studere. Flytter da til en større by, langt bort fra hjemstedet. Livet dreier seg bare om kjæresten og studiene. Han er så kontrollerende at jeg knapt har noe eget liv utenom. Jeg er mye trist og føler at jeg mister meg selv. Føler meg litt som en søvngjenger egentlig. Ferdig med studiene når jeg er 23. Får jobb og er fortsatt sammen med kjæresten. Begynner å innse at jeg ikke kommer til å overleve hvis det skal fortsette slik. Mye krangel og styr med kjæresten. Til slutt renner begeret over og jeg gjør det slutt, flytter ut på dagen og drar hjem til mamma og pappa. Da er helvete løs, og det kommer måneder med trakassering og trusler. Jeg får et sammenbrudd, og sliter en periode med panikkangst, depresjon og søvnproblemer. Etterhvert kommer jeg meg tilbake til overflaten, og begynner et nytt liv. Møter drømmemannen da jeg er 24, flytter etterhvert sammen og er fullstendig lykkelig. Får meg ny jobb.

Anonymkode: 0f2af...afa

[AnonymBruker]

Det var perioden jeg var ganske "fri". Gikk på vgs, folkehøgskole, et friår hvor jeg bare hadde det gøy, og studerte. Syns egentlig livet var ganske ålreit da  Begynte å jobbe da jeg var 26, savner tiden som student  

Anonymkode: a60f6...da8

[AnonymBruker]

18 år: Droppet ut av videregående pga mobbing, dro på folkehøgskole

19 år: Tok deltidsjobb og begynte å ta vgs-fag som privatist

20 år: Jobbet i vikarbyrå, til sammen ca 100% og tok de siste vgs-fagene. Flyttet sammen med kjæresten.

21-22 år: Jobbet fulltid. Ble singel rett før jeg fylte 23.

23-25 år: Fikk ny jobb og klatret fort innad i bedriften. Kjøpte leilighet, fikk ny kjæreste som etterhvert flyttet inn (ble slutt igjen etter to år).

Begynte å studere da jeg var 27, er nå 32 og fullførte master i fjor høst. Begynner på phd til høsten, frem til da jobber jeg på prosjektbasis - synes det blir feil å ta fast jobb når jeg uansett skal tilbake på universitetet om 6-7 mnd. Er singel og leter ikke, og er frivillig barnløs.

Da jeg var yngre/barn hadde jeg ingen yrkesdrømmer eller fremtidsplaner i det hele tatt, jeg ante ikke hva jeg ville bli, og drømte heller ikke om ekteskap og barn. Var ganske skoleflink, men hadde liksom ikke noen særinteresse så det ble veldig ufokusert frem til vgs; drev litt med idrett, litt med kunst og musikk, var ok i realfag, god i språkfag og hadde veldig spredte interesser generelt uten at noen av delene var det helt store. Da jeg var 16 fant jeg endelig ut hva jeg ville, men ble fortalt at det var et luftslott og jeg burde se etter noe realistisk. Det har tatt noen år med prøving og feiling innen flere bransjer og mange rare vikariat, men jeg jobber altså på dette "luftslottet" nå  Livet har aldri vært slik jeg har sett for meg, men jeg tror litt av grunnen er at jeg ikke har "sett for meg" noe konkret: jeg har tatt ting litt som det falt seg og det har egentlig fungert veldig greit   Om jeg skal spå 5-10 år frem i tid tror jeg nok jeg jobber deltid på universitetet med forskning og undervisning og deltid som freelance-praktiker innen feltet mitt (hvis noen synes det høres rart ut kan jeg betrygge med at det er veldig vanlig innen mitt felt, men det er såpass smalt at jeg har ikke lyst til å forklare nærmere  ).

Anonymkode: 5f817...4b7

[Inwe]

Folkehøyskole fra jeg var 18-20, samboer med en som tok meg for gitt 20-25. 20-25 var veldig mye kjedeligere enn det kunne vært, men har tatt det igjen til de grader 😂

[AnonymBruker]

18 år: Siste året på vgs, huskes som en evig fest, men har vel fortrengt endel eksamensstress, bekymringer, krangling med foreldre, kjærlighetsdrama...

19 år: Folkehøyskole, konstant latterkrampe, konstante happenings, konstant sliten i et år. Et heftig, intenst og til slutt turbulent forhold som startet på folkehøyskolen og varte til jeg flyttet til utlandet høsten etter.

20-22 år. Studier i utlandet. Bra på skolen, bra sosialt, men veldig ensom hver gang jeg var alene (og det er man jo endel timer hver dag). Utrolig mye facebook-chat med venner hjemme, blir svimmel av å tenke på hvor mye tid som gikk med til det. Hadde kjæreste siste året, og det hjalp litt på ensomheten, men opplevde det som vanskelig å få ordentlig god kjæreste-kontakt med en som ikke snakket norsk.

23-24 år. Studier i Oslo. Bra på skolen, bra sosialt, veldig bra å være i nærheten av gamle venner igjen, men best av alt: Traff det som skulle bli kjæreste i tre år og samboer i to. Et fantastisk forhold som jeg aldri ville vært foruten, selv om han gjorde det slutt på en ille måte og sorgen satt lenge i.

25 år. Ferdig studert, fikk det beste innen jobber jeg kunne håpe på med utdannelsen, bodde med drømmekjæresten, trodde jeg var voksen og etablert, kanskje til og med at det skulle komme noen barn om ikke så alt for lenge.

---

To brudd (ble slutt med neste samboeren også) senere føler jeg meg mindre voksen enn jeg gjorde som 25-åring, mer usikker, mindre trygg på at jeg en gang får oppleve familielykken (vet ikke om jeg vil det en gang), fester mer, roter mer, banner mer, gjør flere ting jeg angrer på...kjenner nesten ikke igjen den skikkelige og lykkelige jenta jeg var i ferd med å bli  

Ingenting mellom 18 og 25 var akkurat som forventet (selvfølgelig), men særlig studiene i utlandet var en mye verre opplevelse enn forventet. Står oppført i hukommelsen som bortkastede år, og det er jo litt trist...

Anonymkode: 773e8...944

[SunnivaOslo]

18: Studerte og jobbet,reiste mye. Hadde kjæreste.

19-21: Reiste mye og jobbet når jeg var i Norge. Studerte på nett. Hadde en fyr som var kjæresten min da jeg var i Norge.

22: Fikk jobb i selskapet jeg jobbet i den dag idag. Singel og 0 sex.

23-25:Fremdeles i jobb,men i annen stilling,studerte.Singel og 0 sex.

25 til nå:Fremdeles i samme jobb men ny stilling. Fortsatt å studere noe. Singel og 0 sex.

Idag: Jobber samme sted. Studerer. Kjøpte leilighet ifjor og reiser til utlandet 2-4 ganger i året. Jobber mye frivillig. Fremdeles singel og 0 sex.

 

 

[AnonymBruker]

18: vært sammen med kjæresten i nesten 2 år, vært lærling i ca 1 år, fikk førerkort, reiste på ferier med kjæresten og levde ungdomslivet.

19 - 20: fortsatt kjærester, ferdig utdannet med fagbrev, jobbet mye, sparte penger, reiste på ferier.

21: kjøpte vår første bolig, kjøpte pusekatter, jobbet, reiste på ferier.

22: ble planlagt gravid, kjøpte nye biler, reiste på ferier.

23: fikk vårt første barn

I dag - 24-25: er nå 24, i det 25 året. Vært kjærester i 8 år, har en baby på 8 mnd, og planlegger nytt hus, giftemål og tenker på barn nr 2. 

Livet er slik jeg har sett for meg og ønsket det. Jeg har kun fagbrev utdanning, men det er det jeg ønsket. Har aldri hatt store ambisjoner om en karriere. Jeg har reist mye i min oppvekst og jeg og samboer har reist mye sammen før vi fikk barn og har også reist litt med baby. Ingen har hatt ønske om å reise jorda rundt, studere i utlandet etc, og heller ikke spesielle hobbyer vi dyrker. Jeg er svært fornøyd med denne epoken i livet mitt nå i hvertfall  

Anonymkode: 694ca...909

[AnonymBruker]

Fikk min sønnnår jeg var 24

Anonymkode: 8b121...430

[Atea]

Det ble litt brokete og ikke som planlagt.

18 år: røyket mye hasj og bodde i kollektiv, falt ut av studiene, glemte at jeg hadde meldt meg på kjøreskole, ting rant ut i sanda.

19 år: Misbruk av amfetamin. Ble sammen med en jeg senere ble gravid med. Flyttet i et nytt kollektiv sammen med han. Var som regel i jobb, på den tiden var det lett å få vikariater. Fikk tilbud om fast jobb etter et vikariat, takket nei på grunn av omstendigheter jeg ikke vil gå inn på.

20 år: Samme som nitten, bortsett fra at jeg hadde kuttet ut amfetamin.

21 år: Ble gravid. Bodde fremdeles i kollektiv, flyttet hjem til min far (han bodde i Bærum), men var mye med barnefar. Fikk baby.

22 år: Kjøpte min første leilighet. Til og fra med barnefar, men mest sammen. Ble dagmamma.

23 år: Slutt med barnefar. Tok opp studiene.

24 år: Møtte en ny kjærlighet, men var veldig tilbakeholden.

25 år: Ble sammen med min nye flamme, forholdet varte i 11 år. Vi er fremdeles venner.

[Gjest antbug]

18-25 var mer eller mindre en sammenhengende fest for å si det kort. Bodde utenlands, levde livet, jobbet, festet, holdt på å gifte meg men fikk takk og lov kalde føtter og droppet det, festet mer, jobbet mer, reiste mye, eide minst mulig for å kunne være helt fri og uansvarlig. 

Jeg ble ikke voksen før etter 25. Det var først da jeg tok utdanning og roet litt ned.

[AnonymBruker]

18 år: Fullførte videregående, bestemte meg for å ta et friår og tjene penger. Tok tid før jeg fikk jobb, men fikk napp til slutt. Tjente  ekstremt dårlig. Dro på fylletur med en venninne.

19 år: Begynte å studere. Festet en del. Møtte han som skulle bli kjæresten min.

20 år: Fikk min første kjæreste. Studerte, festet og trente.

21 år: Studerte fortsatt. Bodde fortsatt hjemme hos foreldre. Festingen avtok.

22 år: Ferdig utdannet, bachelor. Flyttet hjemmefra i en leilighet sammen med kjæresten (leide). Begynte i jobb, i 100 % stilling. Begynte å føle meg mer voksen. 

23 år: Bodde fortsatt i leiligheten. Jobbet og reiste.

24 år: Kjøpte vår første bolig. Kjøpte valp. 

25 år: Nettopp fylt 25, så får se hva året bringer.

Anonymkode: 5a960...8b6

[AnonymBruker]

Gikk ferdig vgs, jobba utenlands et år, flytta til Oslo og fikk meg jobb, lurte på hva jeg skulle bli, levde og ånder for musikk, film og reising. Reiste så mye jeg hadde råd til, fikk venner for livet, lærte så smått å feste (sent ute) og drømte om kjæreste (men fikk ingen!!!). Gikk mer på skole og hadde det fantastisk. Mye moro og mye læring, utviklet meg utrolig mye i den perioden! 

Anonymkode: 79c9e...c0f

[AnonymBruker]

18: gikk på VGs. Mye festing, drikking, venner og gutter. 

19: mye det samme som over, men holdt meg til en gutt. Hadde kjæreste. Roet meg litt og startet på høgskole og begynte å jobbe deltid. 

20: mindre og mindre drikking og ut på byen. Fortsatt mye venner og høgskole og jobb. 

21: kjøpte min egen leilighet og flyttet inn med samboeren. Fikk meg fulltidsjobb IG var ferdig med studiene.

22: jobbet fullt, litt venner, litt reising med venner. Rolig tid.

23: ble gravid. Var veldig syk. Så etter ett annet sted å bo. 

24: kjøpte hus og pusset opp det. Fikk vår første sønn. 

25:gravid igjen og mye syk. Mye tid på våre barn og mye tid med familie. Mindre og mindre tid med venner. 

Anonymkode: dadf2...3c2

[AnonymBruker]

Fra 18-24 studier i Oslo, studerte uten mål og mening,og var stort sett ute og festet eller hang på studentersamfundet. Da jeg var 24 dro jeg alene på backpackertur for å finne meg selv  Kom hjem og begynte på et ordentlig studie samt ble voksen. 

Anonymkode: 9878a...46f

[AnonymBruker]

18: Forelsket og samboer, dro på masse kjekke turer og var tvers gjennom lykkelig
19:Flyttet til ny by, møtte en ny kjæreste, vi slo opp etter et lite år, hadde mye angst og var deprimert
20: Flyttet inn med venninne, vi festet og hadde det kanon fram til jeg ble gravid som 22.
23: Fødte barnet mitt, bodde sammen med barnefar og hadde det ganske fint tross en del sykdom og skader
24: Skaden min tok knekken på forholdet og det ble slutt litt før jeg fylte 25.
25: Har det veldig fint alene, og innsett at jeg kommer til å forbli alene. Tidvis deprimert over det, men har det greit.

Anonymkode: 646a6...1cd

[AnonymBruker]

18-19: Fullførte vgs og gikk rett på studier. Ganske tøft, både skole og økonomisk. Men følte en stor frihet over å ha flyttet hjemmefra.
20-21: Fortsetter på studiet, og drar på utveksling.
21-22: Ferdig med bachelor, reiser en del alene. Spennende, men samtidig ganske rådvill. Har enda ikke hatt en kjæreste og savner det veldig.
22-23: Litt ymse jobber og reiser fremdeles masse. Bestemmer meg for å ta master utenlands.
23-24: Er utenlands, jobber hardt og er ganske ensom. Fremdeles ikke noe forhold.
24-25: Fullfører master og flytter hjem til Norge.

Nei, kan definitivt ikke si at denne perioden ble som jeg trodde. Nå er jeg 27, og jeg ser jo at jeg har gjort masse spennende med all reisingen. Men samtidig har jeg også vært mye ensom, og jeg syns det har vært ganske tøft med studier og all jobbsøkingen i etterkant. Er fremdeles singel og merker hvor mye jeg savner å ha en partner. Men prøver å ha troa på at ting kan snu veldig fort, plutselig sitter man der med mann og barn. Gleder meg egentlig bare til å bli eldre og få noe stabilitet rundt ting.

Anonymkode: 5e4f8...38c