Delvis sykemeldt og trening

[AnonymBruker]

I starten av innlegget vil jeg bare si at dette er ikke tingenes tilstand per i dag, jeg lurer kun på hva folk tenker omkring det i overskriften.

Jeg har i et par måneder vært i dårlig form, veldig sliten og mye hodepine. Fant ut at jeg er gravid og det forklarte egentlig det hele for min del. Jeg er i utgangspunktet en svært aktiv person, løper fire-fem dager i uka, trener styrke med kroppsvekt og går turer med hunden min. Jobber 100%. De siste månedene har det kun vært jobb og turer med hund, mer har jeg ikke klart. Alt dette er greit, jeg vet at mange blir veldig slitne/trøtte i starten av graviditeten.

Det jeg sliter med, er hodepinen og hvor sliten jeg blir i kroppen, og jeg synes jo ikke det er en grei følelse å ikke klare å være noe aktiv - for jeg gjør ikke det, selv om jeg vil. Samboeren min har i det siste sagt at han synes jeg bør tenke over hvor mye jeg skal være på jobb så lenge kroppen min er slik den er, og jeg kjenner også på det nå, selv om jeg har veldig høy terskel for å ikke dra på jobb. Han sier han ikke kjenner meg igjen slik jeg er for tiden. Jeg måtte være hjemme en uke nå nettopp, og har akkurat begynt på jobb igjen; det er ikke lett og jeg kjenner at motet renner ut av meg når det eneste jeg greier er å være på jobb, gå litt med hunden og så er det ingenting mer å hente.

Jeg vurderer altså å snakke med lege igjen, for dette føles ikke riktig. Så, langt om lenge kommer jeg til spørsmålet; hvis jeg skulle bli delvis sykemeldt, er det helt feil om jeg da noen dager har energi nok til å trene? Vil folk tenke negativt omkring dette? Spørsmålet er kanskje helt teit for noen, men jeg lurer oppriktig på det. Jeg har så lyst til å ha litt "liv" utenom jobben.

Anonymkode: e2dbb...394

[Gjest Raiu]

Helt ærlig så vil det alltid være de som skal pirke på det de som er sykemeldte gjør, desverre.

Men vil nå tro de fleste ikke hadde brydd seg. Å holde kroppen i form mens man er gravid er da bare positivt! Skjønner det er vanskelig å legge til side den holdningen du har ved å være borte fra jobb (jeg er helt lik) men det må du nesten bare gjøre

[AnonymBruker]

De som tenker negativt om sykmeldte som trener tenker ikke særlig langt. Man blir i alle fall ikke frisk av inaktivitet. Så om du klarer å trene, kjør på  

Anonymkode: 0af45...9f4

[TheGirlWhoWaited]

Noen vi (selvfølgelig) klare å kritisere dette, men når sannheten skal sies så skal du vel nesten være døden nær før ikke trening har en positiv effekt for kroppen og psyken. 

Så ja, du både kan og skal trene når du er sykmeldt (etter legens eventuelle retningslinjer) når du er sykmeldt.

[AnonymBruker]

For din og babyens helse er det bare bra om du kan finne overskudd til trening innimellom.

Anonymkode: 4b35f...fe8

[AnonymBruker]

Jeg synes du har for høye krav til graviditet om du forventer å kunne være like aktiv som ellers(og du var veldig aktiv), særskilt når du ikke har barn fra før å ta deg av i tillegg.

Å klare jobb og en tur med hunden tenker jeg er å ha en ganske OK graviditet, og ikke grunn til sykemelding.

De fleste gravide har det slik, og for mange er graviditet en unntakstilstand. Begynner du å få alvorlige søvnproblemer, er mye kvalm/kaster opp, er utmattet og/eller får betydelige plager med bekken eller psyke så er selvsagt sykemelding helt på sin plass. 

Men nå er du slik du selv forklarer helt arbeidsfør, og innenfor en høyst normal graviditetstilstand.

Blir hodepinen likende migrene og du får anfall/kaster opp av hodepinen/begynner å få større plager så stiller det seg annerledes.

Etter barn kommer til verden har man sjeldent "noe liv på fritiden" uansett, så jeg ser ikke hvorfor man skal ha høye forventninger til graviditet som kan høres ut som er helt innenfor normalt og forventet. 

Mulig du ikke har kommunisert de faktiske plagene dine godt nok her, men foreløpig virker det ikke unormalt.

Hadde du vært kronisk syk uten graviditeten så stiller det seg selvsagt annerledes å bygge opp helsen med aktivitet/trening - og fri fra jobb for å bedre moderate til betydelige bekkenløsningsplager er jo også innafor tenker jeg.

Anonymkode: ca7db...7c0

[AnonymBruker]

Takk for flere svar her.

Jeg har på ingen måte forventninger om å være like aktiv som jeg har pleid å være (jeg skjønner ikke hvordan det kunne tolkes slik engang), men det føles i alle fall ikke ok om det skal være slik det er nå ut svangerskapet, det er tross alt ca et halvt år igjen.

Jeg ble nylig sykemeldt 100% pga kraftig hodepine (våkner om natta av hodepine, kaster opp fordi det gjør så vondt osv). Det hjalp å være hjemme/slappe av, så nå prøver jeg meg på jobb igjen, men jeg merker allerede at hodet/kroppen responderer dårlig. Som nevnt liker jeg ikke å være borte fra jobb, men dette er utrolig tungt, og mennesker rundt meg kommenterer at jeg er nødt til å huske på helsa, selv de som ikke har fått vite at jeg er gravid.

Skjønner ikke helt hvorfor man skal ha så lave forventninger til kapasitet utenom arbeidstiden, selv om jeg ikke har barn fra før..? Det må da være positivt å få trent noe under graviditeten?

Anonymkode: e2dbb...394

[Gjest GoldenLioness]

Jeg er under utredning for me og skal i teorien ikke kunne trene for de fleste med me blir sykere av det. Inntil for 2 mnd siden så nektet jeg å la det definere meg så for psyke og for å ikke gå på veggene så trente jeg jevnt, men på et betydelig lavere nivå enn før. Måtte stoppe fordi jeg dessverre ikke hadde overskuddet, men har forsøkt å starte litt opp igjen nå. 

For min del så har jeg fått bedskjed om å leve som om jeg har me frem til diagnosen er satt. Da handler det om å porsjonere energien til lysbetonte ting og ting som gir meg noe bra tilbake. Livet mitt består hovedsakelig av å stå opp og levere barnet i barnehagen og hvile frem til jeg henter han. Om jeg da har noen gode dager så velger jeg å gjøre ting som gjør meg godt. Som lett fysisk aktivitet, gå på café og møte en venn eller trene.

Jeg har mistet alt. På én dag så falt verden min sammen. Jeg kollapset på jobb, orket ikke å gjør noe fordi jeg var så sliten at det gjorde fysisk vondt. Smerter, hodepine, null energi og overskudd. Aldri uthvilt, svimmel og kvalm.

Så om noen dømmer meg fordi jeg av og til trener litt for å ha en liten bit av det gamle livet mitt de dagene jeg orker det så får de bare dømme. 

Så Ts: ikke bry deg om andre enn deg selv. Om legen har sykemeldt deg så er det din egen sak hvor mye du klarer å gjøre innenfor det sammen med legen. Trening er bra for psyken og for at man ikke skal forfalle og råtne helt hen.