Bare en liten utblåsning

[AnonymBruker]

Vel, dette er egentlig ikke et spørsmål. Bare trengte å skrive litt for ikke å bli helt gal.

Klokka er nesten 6 og jeg får ikke sove. Alt for mange tanker som raser rundt. Hvor ble det av den jenta jeg kjenner? Hva skjedde, og vil hun noen gang komme tilbake?

Jeg var den vennen man alltid kunne stole på. Jenta med et hjerte av gull. Sterk og smart med alle de rette svarene. Jeg stilte alltid opp: natt og dag.

Jeg ønsket å være venn med alle og kan vel kanskje kalles konfliktsky. Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener, men jeg lager ikke trøbbel uten en god grunn.

Tydeligvis var dette galt. Jeg skulle ha valg en ”side” og holdt meg til denne. Jeg skulle ikke vært venn med alle, bare med deg. Og når jeg ville løse konflikten mellom dere... Det var da alt skar seg.

Jeg har tydeligvis oppnådd noe, for dere er nå på talefot, men hvordan passer jeg inn i den nye gjengen? Jeg aner ikke.

Akkurat nå står jeg på utsiden og ser inn. Vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg uten å bli kalt gal. Jeg var hun med hjerte av gull, nå er jeg den gale jenta.

Dere sier jeg er gal og at jeg vrir om på alt. Jeg har tydeligvis forandret meg og dere vet ikke lenger ”hvor dere har meg”.  

Er jeg blitt gal? Eller kanskje deprimert av å ikke lenger ha noen å prate med?

Jeg unngår skolen for å ikke se dere hver dag. Jeg isolerer meg og kommer lenger og lenger bak med studiene mine. Snart kommer eksamen, så jeg tvinger meg til noen forelesninger, men dere ser meg ikke, smiler ikke, prater ikke med meg. Jeg sitter en meter unna mine tidligere bestevenner og har bare lyst til å skrike. ”her er jeg, har jeg blitt usynlig?”.

Men kanskje det er like greit. Jeg vil ikke bli kalt slemme ting og skreket til fordi jeg ikke forstår. Jeg føler meg angrepet, men jeg må for guds skyld ikke si det. Da blir jeg anklaget for å være en falsk venn. For venner skal ikke kalle hverandre slemme.

Jeg har sittet alene hjemme foran tv´en i flere uker. Jeg venter på at noen skal sende en melding og spørre om jeg lever, men det gjør dere ikke.

Jeg var den sterke jenta som alltid passet på alle andre, men nå er jeg bare usynlig og trolig på vei inn i en depresjon. Deres ord skader mer enn dere tror, men isolasjonen er det som er verst. Jeg pleide å prate med dere 24/7, nå skriver jeg ned tankene mine på en pc og prater med meg selv for å ikke bli gal, men kanskje det allerede er for sent... 

Anonymkode: 2e199...68c

[AnonymBruker]

kom deg til psykolog... geeeezes

Anonymkode: b3842...04c

[Gjest noe tilfeldig]

Noe må jo ha skjedd mellom dere. Hvorfor ble dere uvenner? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Raven.WritingDesk skrev:

Noe må jo ha skjedd mellom dere. Hvorfor ble dere uvenner? 

Jeg var med i 2 vennegjenger som krangla. Jeg ville ikke valge side og derfor var jeg ikke en lojal venn.

TS

Anonymkode: 2e199...68c

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? 

Hev hodet, gi faen og fokuser på studier. Om dette er nok å ødelegge vennskapet hadde det nok røket over noe annet. De er ikke verdt at du ødelegger studiet ditt. 

Anonymkode: a469b...3c1

[Gjest noe tilfeldig]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var med i 2 vennegjenger som krangla. Jeg ville ikke valge side og derfor var jeg ikke en lojal venn.

TS

Anonymkode: 2e199...68c

Så nå er du ikke med i noen av gjengene ?

[Gjest noe tilfeldig]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var med i 2 vennegjenger som krangla. Jeg ville ikke valge side og derfor var jeg ikke en lojal venn.

TS

Anonymkode: 2e199...68c

Uansett; jeg skjønner at det er sårt for deg, samtidig hjelper det ikke å drukne i selvmedlidenhet, slik du gjør nå. Det at du lar dette gå utover din innsats på skolen er også ditt valg. Så istedenfor å sitte å synes synd på segselv får du komme deg på skolen, gjør leksene dine og kanskje søk kontakt og vennskap med noen andre. Og nei; du holder ikke på å bli gal fordi du har vært uvenner med noen i noen uker. 

Endret 15. januar 2017 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

Fjortislivet altså, ingen kan være venn med alle.

Anonymkode: 20dfc...3f3

[AnonymBruker]

Jeg skrev studier, altså er vi i 20-årene, ikke fjortiser. 

Det er vondt å bli holdt utenfor uansett alder. De var mine nærmeste venner og jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, utenom det at jeg ikke valgte side.

Dette var uansett et innlegg som var ment mest for meg selv. Måtte skrive og få ut litt tanker for å få sove, noe som fungerte.

Anonymkode: 2e199...68c