Hva forventer dere?

[Gjest NotNaomi]

Jeg har lest en del på forumet over hvor mange det er som vil kutte kontakten med sine foreldre. Det er så trist og vondt å lese. Så lurer jeg på hvor mange så dårlige foreldre er det egentlig? Jeg hverken utelukker eller fornekter at de fins,selvfølgelig ikke ! Men,så tenker jeg iblant : Er det urealistiske forventninger som også ligger til grunn iblant?  Jeg lurer på om en kutter kontakt fordi en har alt for høye krav og forhåpninger til foreldre? Jeg vet ikke. Mine egne var ikke altfor kjærlige og tilstede. Jeg var ofte såret og nedfor i tenårene. Så etterhvert skjønte jeg at de er mennesker uavhengige av oss barna også. De har hatt sitt de også,og ja,kanskje de ikke klarte oppgaven perfekt. Da klarte jeg å tilgi og skjønne. Da klarte jeg også å se at de i bunn hadde stor kjærlighet til os barna. Jeg er glad vi hadde kontakt til siste tid,om den ikke var så nær! Hva tenker dere? De ga oss livet da,og vi hadde aldri blitt hvem vi er uten litt hjelp og arv fra dem. Håper noen har noen synspunkter her. Mest av alt på hvor høye krav vi stiller til foreldrene våre? Og hvordan en kan kutte kontakten?

[Gjest NotNaomi]

Hadde liksom håpet at noen kunne komme med innspill her....Er vel ikke bare jeg som undres?

[AnonymBruker]

De ga oss livet? Så da skal de tilgis for enhver pris? Grattlars, de klarte å pule og presse meg ut ni måneder etter, og der stoppet det. Omsorgssvikt, mobbing, nedtrykking, skyldfølelse og rett og slett være et fælt og egoistisk menneske. 

Det er helt riktig at jeg ikke hadde vært den jeg er uten dem, og da hadde jeg kanskje ikke slitt med å tilpasse meg samfunnet fra jeg ble født, aldri følt meg bra nok, diverse diagnoser, blant annet angst/depresjon/pf/spiseforstyrrelser. Jeg har lært meg at folk ikke kan stoles på, og ingen bryr seg virkelig, så lenge det ikke kan gå i dems favør. 

 

Jeg synes innlegget ditt er sårende og provoserende. Fint for deg at du klarte å tilgi. Men sånn er det for de færreste som er på tanken å kutte ut foreldrene/familien sin. Det er nok ingen som tar lett på det å kutte dem ut, men det kan bli en lettere hverdag for oss om vi gjør. Fortjener ikke vi det da, selvom de tross alt pulte og pressa ut noen unger? 

Anonymkode: c5488...6b0

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De ga oss livet? Så da skal de tilgis for enhver pris? Grattlars, de klarte å pule og presse meg ut ni måneder etter, og der stoppet det. Omsorgssvikt, mobbing, nedtrykking, skyldfølelse og rett og slett være et fælt og egoistisk menneske. 

Det er helt riktig at jeg ikke hadde vært den jeg er uten dem, og da hadde jeg kanskje ikke slitt med å tilpasse meg samfunnet fra jeg ble født, aldri følt meg bra nok, diverse diagnoser, blant annet angst/depresjon/pf/spiseforstyrrelser. Jeg har lært meg at folk ikke kan stoles på, og ingen bryr seg virkelig, så lenge det ikke kan gå i dems favør. 

 

Jeg synes innlegget ditt er sårende og provoserende. Fint for deg at du klarte å tilgi. Men sånn er det for de færreste som er på tanken å kutte ut foreldrene/familien sin. Det er nok ingen som tar lett på det å kutte dem ut, men det kan bli en lettere hverdag for oss om vi gjør. Fortjener ikke vi det da, selvom de tross alt pulte og pressa ut noen unger? 

Anonymkode: c5488...6b0

Unnskyld. Jeg skrev jo at jeg ikke tviler på at dårlige foreldre fins, Jeg skjønner deg,og andre i din situasjion! Tro meg. Men andre har andre grunner da,og det er ikke sånn de har hatt det. Ikke alle er født under,og oppvokst i kjærlighet,tvert om. Jeg ser den. Men tenker på andre omstendigheter også. 

[Zienna]

Jeg har levd en stund, og min erfaring er at barn er svært lojale mot foreldrene sine.  Det skal veldig mye til før de bryter båndene.  Ofte strekker barna seg alt for langt, og ofrer seg selv og sin framtid for å hjelpe foreldre som ikke har fortjent deres hjelp.