Bursdag hjemme hos noen

[AnonymBruker]

Har et bhg barn som snart skal i bursdag for første gang hos noen. Barnet er 5 år. Er det mest vanlig at vi foreldre blir med inn i bursdagen? Eller skal vi kun levere og hente i døren?

Anonymkode: 71ed2...0cc

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor trygt barnet er alene  hvis barnet ikke vil være der uten en forelder så blir man igjen. I bursdager til så små barn serveres det gjerne kaffe til foreldrene som er der, å så er det greit å være noen ekstra par med hender når sukkeret slår inn  

Anonymkode: 18ebb...a5e

[exictence]

Jeg ville i alle tilfeller snakket med foreldrene som inviterer hva de tenker om det. Ville spurt om hun ønsket hjelp og tilbudt meg å hjelpe.

Endret 13. januar 2017 av exictence

[prill]

Det kommer an på barnet. Hvis du eller barnet føler at du bør bli med, så gjør du det, men det er greit å ikke bli med dersom barnet er trygt nok. 

[AnonymBruker]

Da vi hadde 5-årsdag her ble omtrent halvparten av foreldrene igjen. Ser det samme når vi er i bursdag til andre, så her er det like vanlig å bli igjen som å dra. Begge deler er helt greit, men jeg gleder meg til mitt barn tør å dra alene.

Anonymkode: af99c...998

[AnonymBruker]

Jeg har alltid bare levert mine (fra fire års alder), men da vi hadde femårsdag ble ALLE foreldre igjen (ble litt overrasket over det). Det spørs på barnet, begge deler er vanlig.

Anonymkode: 8dd99...fed

[AnonymBruker]

Begge deler er vel vanlig. Kommer myr an på barnet. Hvis han/hun synes det er greit å være alene, er det helt greit å bare levere og dra (legg igjen tlf.nr ditt hvis det skulle være noe), men hvis han ønsker at du er der, er det også greit. Da vi hadde 5 og 6-årsdag, var noen av foreldrene med. Det kunne være fordi barnet var sjenert eller for eksempel ikke hadde vært hos oss så ofte før. I mane tilfeller blir foreldrene også igjen fordi det er hyggelig å snakke med de andre foreldrene. Jeg har alltid satt pris på at foreldrene ville bli igjen og ta en kaffe el.l, og som regel er det fleste også oppegående nok til å tilby å hjelpe når det koker som verst. Vi hadde en bursdag hvor det ble en del intriger blant jentene, og noen begynte å forlate bursdagen for å gå hjem til en av de andre gjestene. Da var det godt å ha noen ekstra hender. Hvis du ikke blir igjen, kan du f.x komme litt for bursdagen er ferdig for å ta en kaffe el.l. Dette kan være en god mulighet til å bli kjent med andre foreldre.

Anonymkode: c4e96...1c2

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Ja, da kan det være greit for meg å bli med inn å ta en kaffe. Kan selvsagt hjelpe til hvis det trengs. 

Anonymkode: 71ed2...0cc

[AnonymBruker]

Det kommer an på barnet, som andre sier. Min har vært alene siden hun var 3 (i 4-årsdager), hun er trygg og selvstendig og det har gått helt fint. I 4-årsdagen hennes var nesten alle barna med en forelder, i 5-årsdagen var det ca halvparten og nå på 6-årsdagen hennes var det kun én mamma her, men det er en god venninne av meg og hun hadde tilbudt seg å hjelpe til, barnet kunne fint vært her alene. 

Helt ærlig, så er det lettere å ha bursdag uten masse foreldre her også - barna oppfører seg "bedre", de er lettere å holde styr på og man slipper å være vertinne for både voksne og barn.   Men det gjør sjelden så mye da, de voksne hjelper jo alltid til så det er fordeler også.  

Anonymkode: afe18...547

[AnonymBruker]

Sett med begge barna mine at her er de fleste foreldre med i de første bursdagene det første året (altså 4årdfagene) og så når 5årsdagene kommer så slutterforeldra

Anonymkode: 998ca...aba

[AnonymBruker]

Kommer an på barnet. En del barn er utrygge hos  folk de ikke kjenner så godt og vil helst ha en forelder med, mens noen trenger litt foreldreassistanse av andre grunner.

Når barnet er fem tenker jeg at det er greit at barnet er i bursdagen alene, så lenge det selv syns det er ok (og dersom foreldrene stoler på at barnet klarer seg noenlunde greit alene). Jeg fikk en gang et barn (5) levert på døren i bursdag, med beskjed om å skifte på ungen når h*n mest sannsynlig kom til å tisse på seg "siden h*n drikker mye saft/brus og ikke pleier å huske å gå på do i bursdager". 

Anonymkode: c9ce8...574

[Sushi]

I vår barnehage er det en del foreldre som alltid blir med og en del som leverer barna og går. Vår eldste har vært alene i bursdagene siden hun var 3 år, hun har vært trygg og ønsket det selv, og hun er en grei unge som aldri lager noe trøbbel.

Vi har blitt med de gangene det har vært bursdag på lekeland etc. og de gangene også lillebroren har vært invitert.

Begge deler er greit, men jeg tenker jo at det er god trening for en femåring å være litt uten foreldrene også.

[AnonymBruker]

Jeg som vert synes det er så kjedelig når de voksne blir igjen. Jeg vil ha de ut jeg, og styre barnebursdagen som planlagt. Når det sitter foreldre der føler jeg at jeg må varte opp de i tillegg, det blir en veldig forstyrrelse. Det å ha barnebursdag er egentlig en unntakstilstand, og noe så lite som å måtte sette på ei kanne kaffe kan velte hele tidsskjemaet. Skal sies at jeg alltid har vært alene som voksen da (ingen far som har hjulpet til), så jeg planlegger veldig nøye for at alt skal gå greit. Dessuten er ungene mye mer umulige om mor og far er i nærheten  

Anonymkode: f5621...1c1

[AnonymBruker]

Var med inn når min var mindre, men sluttet når han var rundt 4. Husker jeg synes det var mest greit at foreldrene reiste når vi hadde det hjemme  

Anonymkode: 271f6...048

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som vert synes det er så kjedelig når de voksne blir igjen. Jeg vil ha de ut jeg, og styre barnebursdagen som planlagt. Når det sitter foreldre der føler jeg at jeg må varte opp de i tillegg, det blir en veldig forstyrrelse. Det å ha barnebursdag er egentlig en unntakstilstand, og noe så lite som å måtte sette på ei kanne kaffe kan velte hele tidsskjemaet. Skal sies at jeg alltid har vært alene som voksen da (ingen far som har hjulpet til), så jeg planlegger veldig nøye for at alt skal gå greit. Dessuten er ungene mye mer umulige om mor og far er i nærheten  

Anonymkode: f5621...1c1

Hei, har også vært alene, men med hjemmebursdag anbefaler jeg å ha hjelp! Barnets tante/onkel, en god venninne, kanskje en forelder til en av gjestene du kjenner godt. Gull verdt!

Anonymkode: 3ed09...6a5

[AnonymBruker]

Hva skulle foreldre ha gjort uten kaffe? Men hjemme i bursdager hos folk så har de gjerne ikke baristamaskin med kaffe latte og espresso som på kafé. Det er dumt.

Anonymkode: 86711...72d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som vert synes det er så kjedelig når de voksne blir igjen. Jeg vil ha de ut jeg, og styre barnebursdagen som planlagt. Når det sitter foreldre der føler jeg at jeg må varte opp de i tillegg, det blir en veldig forstyrrelse. Det å ha barnebursdag er egentlig en unntakstilstand, og noe så lite som å måtte sette på ei kanne kaffe kan velte hele tidsskjemaet. Skal sies at jeg alltid har vært alene som voksen da (ingen far som har hjulpet til), så jeg planlegger veldig nøye for at alt skal gå greit. Dessuten er ungene mye mer umulige om mor og far er i nærheten  

Anonymkode: f5621...1c1

Vel, når barna kun er 4-5 år og gråter/klamrer seg fast til forelderen sin, så må jo forelderen være der. Dette er jo små barn!

Anonymkode: 86711...72d

[AnonymBruker]

Etter å ha opplevd både/og noen ganger, så valgte jeg å invitere m/følge i femårsdagen. Når de blir såpass store er det mange som klarer seg helt fint selv, men noen trenger fortsatt den ekstra støtten. Og det syntes jeg det var greit å formidle via invitasjonen.

Minste barnet ble nylig invitert i bursdag, og da sendte jeg sms til forelderen på forhånd og sa at jeg måtte være med.

Som arrangør av bursdag: Klarer ikke barnet å gå på do selv, så vil jeg at foreldrene skal være med! Jeg synes ikke det er veldig stas å følge andres unger på do, særlig ikke når jeg har mer enn nok med å arrangere bursdag.

I vår barnehage har noen begynt med bursdag når de blir tre år, og da kan de jo risikere å få bleieunger som gjester.... Fireårsdager er også i risikosonen mtp avvente barn som holder seg til de tisser i buksen, for å slippe å be en fremmed om hjelp (det har jeg opplevd).

Min erfaring er at vi ber få barn (4-5 stk), da leker de veldig fint selv, mens vi foreldre kan skravle litt. Det er en veldig fin måte å bli kjent med de andre foreldrene  

Anonymkode: 919c2...810

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, har også vært alene, men med hjemmebursdag anbefaler jeg å ha hjelp! Barnets tante/onkel, en god venninne, kanskje en forelder til en av gjestene du kjenner godt. Gull verdt!

Anonymkode: 3ed09...6a5

Ja, jeg gjorde det etter noen år, brukte min søster  Men vil fortsatt ikke ha foreldrene der, da det er mer bry enn hjelp. Ene gangen da vi skulle be både guttene og jentene betalte jeg to 13-åringer til å ha oppsyn ute da jeg ordnet kaker og mat inne, det fungerte supert. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, når barna kun er 4-5 år og gråter/klamrer seg fast til forelderen sin, så må jo forelderen være der. Dette er jo små barn!

Anonymkode: 86711...72d

Barn på 4-5 år er vel vant til barnehage og å være borte fra foreldrene. Når de går i barnehagen daglig forventer jeg at de takler en bursdag og altså. Man merker fort hvilke foreldre som øker dullingen ved å bare bli der, eller de som oppfordrer til å leke med de andre og går etter ti minutter  (Samme ungene som sliter med overnatting borte da de blir større)

Anonymkode: f5621...1c1

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn på 4-5 år er vel vant til barnehage og å være borte fra foreldrene. Når de går i barnehagen daglig forventer jeg at de takler en bursdag og altså. Man merker fort hvilke foreldre som øker dullingen ved å bare bli der, eller de som oppfordrer til å leke med de andre og går etter ti minutter  (Samme ungene som sliter med overnatting borte da de blir større)

Anonymkode: f5621...1c1

Det er en vesentlig forskjell da. I barnehagen kjenner barna de voksne som passer på dem. Man har tilvenning før man forlater dem der. Første gang man er hjemme hos en fra barnehagen har man kanskje ikke møtt foreldrene før engang.

Min 5-åring tør ikke å gå alene i bursdag til noen han ikke har vært hjemme hos før, men han har overnattet borte siden han var 10 måneder og elsker å overnatte hos bestevennen, mormor eller tante. Ser ikke at det skal ha noen sammenheng...

Anonymkode: af99c...998