Barn med Aspergers - spesialskole?

[AnonymBruker]

1 time siden, herremann skrev:

Jeg har en kamerat som har diagnosen aspergers. Han har kjørt et vanlig løp på skolen som alle andre og er nylig ferdig med masteren sin innen programmering.
Det han sliter med er å etablere sosiale bånd og håndtene sosiale situasjoner, han har nedsatt grovmotorikk og koordinasjon, har veldig innsnevra interesser og hobbyer og er veldig varsom for raske bevegelser og høye lyder.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/asperger-syndrom-20902.html?page=3

Men, han har aldri hatt reserianfall eller utagerende oppførsel.
er de helt sikre på at dette er asperges og ikke noe annet?

Vi ser så snille ut, der vi sitter og smiler. Derfor overrasker det deg når vi roper drittsekk og hore, kaster møblene veggemellom eller knuser en iPad. Men noen med Asperger syndrom har slike utbrudd.

https://aspergerinformator.com/tag/utagering/

Noen ganger føler jeg glede. For meg er det en vond følelse. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere den. Ofte ender jeg opp med et enormt kaos inni meg og jeg lander ikke før jeg har skadet meg selv. På en måte, fungerer skadingen som stimming. Jeg kommer i kontroll og blir i ett med meg selv.

Noen med Asperger syndrom vifter med hendene, noen dunker hodet i hodeputa, andre vugger kroppen frem og tilbake. Jeg knyter bena mine sammen, slår hodet i gulvet eller skader meg i form av kutting eller annen selvskading. Jeg har det greiere når jeg har skadet meg og kan fungere en stund uten å skade meg da.

https://aspergerinformator.com/2016/08/01/selvskading-som-stimming/

Anonymkode: e0ab2...512

[AnonymBruker]

Det man skal være klar over når det gjelder spesialundervisning i den offentlige skolen, er at det ikke nødvendigvis stilles krav til fagutdanning for de som ansettes som assistenter - det gjør det på en spesialskole! Dette kan det være flere grunner til, og økonomi og mangel på søkere er to grunner som ofte går igjen. På såkalte spesialskoler, som for øvrig er noe helt annet enn spesialskoler fra 1980-tallet, er det mye større tetthet av pedagogisk personell og helsepersonell enn du vil se i den offentlige skolen. Personalet på en spesialskole har gjerne videreutdanninger, fordypninger og spesialiseringer direkte knyttet til diagnosene til de barna som er elever ved skolen. Mao fagpersonellet har faglige kvalifikasjoner og erfaringer med barn med de utfordringene som er aktuelle. Man trenger ikke være tilbakestående for å kunne gå på spesialskole. Der som andre steder foregår det testing av barna, de får egne opplegg og plasseres i klasser etter hva som er mest hensiktsmessig for barnet. 

Jeg har jobbet på en slags mellomting, hvor det var alt fra sterkt tilbakestående barn og ungdommer som aldri ville komme kognitivt forbi 4-5 års alder (selv om de fysisk sett var ungdommer), til barn og unge som så "normale" ut, men som hadde utfordringer på helt andre områder. Noen kunne ikke lese og kommer heller aldri til å kunne lære det, noen hadde sterke utageringsepisoder og kan bli svært farlige for seg selv og for andre, noen hadde ikke språk overhodet og kommuniserer f.eks. med blikk eller lyder, mens andre både leser, skriver, regner og fungerer greit i typiske skolefag, men forstår kanskje ikke sosialt samspill i det hele tatt og sliter vanvittig på de arenaene. Elevene har individuelle planer og egen oppfølging, og alle er ikke i samme klasserom. Det er mange forskjellige grunner til at spesialundervisning, spesialklasser eller andre tiltak av denne typen anbefales fra skolens side, og det er ikke sånn at en elev som fungerer godt sosialt stues sammen med multifunksjonshemmede som ikke har språk og som sikler og "raller" - for å sette dette veldig på spissen. Dette er heller ikke noe skolen foreslår bare for å finne på noe. Dette handler om en erkjennelse av at de ikke klarer å tilby denne eleven et optimalt tilbud, og når det eksisterer tilbud som vil kunne hjelpe eleven på en bedre og mer hensiktsmessig måte, med kvalifisert personell og spesialtilpasset opplæring langt utenfor det de kan tilby på skolen, er det rett og rimelig at skolen informerer om dette og at de på faglig grunnlag anbefaler det alternativet som de mener vil være best for barnet. Det er tross alt barnet som er skolens prioritet og samfunnsoppgave - ikke foreldrene.

I en ønskeverden hadde alle klasserom hatt flere grupperom i tilknytning til seg, og vært langt "smartere" utformet enn de gamle, utdaterte skolebyggene som er hverdagen for svært mange i skoleverket. Jeg skulle også gjerne sett at de ufaglærte assistentene (og lærerne) forsvant ut av skolebygget for aldri å komme tilbake, og at vi fikk midler til å ansette flere spesialpedagoger, logopeder, sosialarbeidere/sosionomer og lærere med spesialisering innenfor alt fra lese- og skrivevansker til autisme og psykisk helse. Det er flere grunner til at dette ikke er tilfellet, men det handler stort sett om manglende økonomiske midler og lave søkertall, særlig i fattige distriktskommuner, og at skolen ikke er noe satsningsområde, men snarere en arena for stadige innsparinger uavhengig av om regjeringen er blå, rød, grønn eller regnbuefarget. 

Jeg tror at man som nært familiemedlem med en sterk egeninteresse (og ofte noen skylapper hva gjelder det aktuelle barnet - dine observasjoner i en hjemmesituasjon er på ingen måte sammenlignbare med observasjoner gjort av pedagoger i en skolesituasjon) må forsøke å huske på at det er en del informasjon du sannsynligvis ikke har. Skolen sitter på utredninger, interne dokumenter og vurderinger som du neppe har sett eller vil få se (jfr. taushetsplikt), og barnevernets og PPTs rapporter er det heller ikke sikkert at du har lest - eller at du har kompetansen som kreves for å kunne bedømme på et faglig og profesjonsmessig grunnlag om disse anbefalingene er gode eller ikke. Det kan være årsaker, utredninger og vurderinger inne i bildet som foreldrene ikke forstår, og som du er inne på virker det ikke som foreldrene har de nødvendige forutsetningene for å forstå vanskene, diagnosen eller hvordan skolesystemet fungerer (og ikke fungerer) på dette området. Det er kjempefint at du involverer deg og hjelper til (og det gagner barnet enormt!), men jeg vil råde deg til å ikke gå på dette møtet med en bedrevitende holdning hvor du "ser ned på" fagpersonalet og kommer med bombastiske uttalelser og krav før du har hørt hva de har å si og forsøkt å forstå hvor deres posisjon kommer fra. 

Jeg ser også at du refererer til utsagn fra en "venninne" som jobber et sted - og som ikke har faglig kompetanse på feltet. Du mener vel ikke selv at dette er noe du vil legge til grunn eller bruke som argument for eller mot at det søkes plass for eleven på spesialskole? 

Jeg forstår videre at det kan oppleves som tungt og belastende at skolen anbefaler at eleven tas ut av skolen og får plass på spesialskole, men prøv å husk på at skolen er lovpålagt å tenke på hva som vil være beste løsning for den enkelte elev, og ikke på hva foreldrene eller andre måtte synes eller føle om dette. Dersom eleven har aspergers (som jo ikke er en ensartet diagnose, men med like mange individuelle forskjeller som det finnes mennesker med diagnosen) vil denne diagnosen kunne bli synligere med tiden (og forandre seg), og hvis eleven utagerer og etter hvert blir voldelig mot andre barn eller mot personalet ved skolen er dette faktisk ikke greit, og noe skolen er pliktig til å gjøre noe med. De ansatte ved skolen har også krav på et godt og trygt arbeidsmiljø (vi har tross alt en Arbeidsmiljølov), og alle elever har etter Opplæringslova krav på et trygt psykososialt miljø. Det er også noe med hva de ansatte har lov til å foreta seg når dette barnet begynner å slå hodet i veggen eller skade seg selv på andre måter. Skolen er ansvarlig for barnets liv og helse den tiden eleven er på skolen, og dersom de selv mener de ikke har kompetanse eller ressurser til å sørge for dette på en forsvarlig måte er det vel bedre at de anbefaler alternative tilbud enn at dere risikerer at barnet skader seg alvorlig en dag på skolen?

Assistenter er som oftest ufaglærte. Jeg har hatt med meg noen i mine klasserom (vil helst at elevene skal slippe å tas ut av klasserommet - de er en del av fellesskapet og har store ressurser, bare læreren har kompetanse og erfaring med hvordan ting må gjøres for at det skal fungere godt  ), men stort sett gjør assistentene etter min erfaring lite annet enn å "dilte etter" - noe eleven ikke akkurat får noe ut av. Men her er det sikkert forskjeller fra skole til skole - når jeg har med meg f.eks. en vernepleier eller en annen lærer pleier eleven å få mye bedre utbytte av undervisningen, og det er lettere å kjøre opplegg som inkluderer alle når man er to som kan planlegge, iverksette og evaluerere seg og hverandre sammen.

Anonymkode: 48f85...6dd

[AnonymBruker]

Hvilken by er det snakk om?

Anonymkode: a063a...46a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å lufte ide om å begynne på montessori-skole? Jeg har noen i familien med et barn som ble flyttet fra vanlig skole til montessori. Det har visst gitt gode resultater. Barnet trives bedre og oppfører seg bedre. 

Anonymkode: dd8ed...452

Støtter montessori 100%!! Min sønn har ikke noe diagnose men kan være sosialt litt anderledes en andre barn og stortrives!! Han ervelsig intelligent og det er tilrettelagt kjempe bra for han.

Anonymkode: b2c55...e99

[AnonymBruker]

Jeg jobber med elever med spesielle behov og har aldri skjønt hvorfor visse barn gå på en vanlig skole. Feks barn med sinneutfordringer, down syndrom , autister osv. DE blir aldri sosialisert på samme måte som andre barna, mange av dem jobber med 1-2 klasse bøkene helt til de går ut av skolen. 

Det å ha fysisk utagerende barn på skolen går utover andre elever. Jeg har sett skremmende episoder der uskyldige barn blir angrepet,skadet, truet med saks  bare pga det klikket for ,,Per,,. eller pga ,,Per,, har en dårlig dag. Jeg har blitt sparket,slått ,kalt hore , dum osv. 

 

Anonymkode: e8337...051

[Gjest Runforit]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber med elever med spesielle behov og har aldri skjønt hvorfor visse barn gå på en vanlig skole. Feks barn med sinneutfordringer, down syndrom , autister osv. DE blir aldri sosialisert på samme måte som andre barna, mange av dem jobber med 1-2 klasse bøkene helt til de går ut av skolen. 

Det å ha fysisk utagerende barn på skolen går utover andre elever. Jeg har sett skremmende episoder der uskyldige barn blir angrepet,skadet, truet med saks  bare pga det klikket for ,,Per,,. eller pga ,,Per,, har en dårlig dag. Jeg har blitt sparket,slått ,kalt hore , dum osv. 

 

Anonymkode: e8337...051

Da burde du vite at barn med Aspergers er like forskjellige som alle andre mennesker. Noen har en grunnleggende natur med mer aggresjon og tendenser til vold. Andre er mer sjenerte og forsiktige.

Aspergers er en diagnose som gjør at en ser verden på en lott annerledes måte og ikke helt alltid forstår de vanlige sosiale kodene. Med rett veiledning og tilrettelegging så kan de lære seg å forstå hva som er sosialt akseptert, hvordan man skal forholde seg til mennesker og situasjoner som de føler seg ukomfortable i og med rett undervisning så vil de kunne klare seg flott, om ikke bedre enn gjennomsnittet på skolen. 

Det er trist at så mange misforstår diagnosen og knytter diverse negative egenskaper til det fordi de har kjent en person som hadde diagnosen som var sånn og sånn. Aspergers er en diagnose, ikke en egen type menneskerase. Altså har personene en grunnleggende personlighet som alle andre.

Det som skiller dem er at de ikke helt forstår vanlige sosial koder. Dette kan læres.

De har et spisset interesseområde og kan bruke mye tid på en spesiell interesse

De skjønner ikke helt hvorfor andre mennesker blir lei seg om de sier ting rett ut da de ikke har samme filter som oss. Å si at de ikke har empati pga dette er latterlig da de fleste barn ikke har denne forståelsen. Problemet er at de med Aspergers ikke "vokser" det naturlig fra seg. Dette kan igjen innlæres fra ung alder akkurat som med "vanlige" barn om hva som er høflig å si og ikke. 

De er absolutt ikke narsisster som elsker seg selv. Derimot har det skjedd at noen har krysning av Aspergers og narsissme. Dette må ikke blandes som én diagnose. (Ala Sheldon i bigbang).

 

 

[AnonymBruker]

Det er skolen som skal legge til rette. Kreves det for mye av de, så får de be om mere resurser.  At skplen ber om at barnet søkes inn på spesialskole, det er frekt,og høres ut som de har gitt opp. Alle barn har krav på tilrettelagt opplæring utifra deres behov 

Kjenner bare til kjente som har samme problemstilling. De ville ikke ha barnet på spesialskole. De ville at barnet skal dras opp,og ikke ned.

Undervisning er tilrettelagt i spesiaklasse. 

Dere bør dra på spesialskole.  Snakke med lærere, se dere rundt,komme i klasserom. Høre hva de tilbyr av undervisning osv. 

Anonymkode: f1238...9d7

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Runforit skrev:

Da burde du vite at barn med Aspergers er like forskjellige som alle andre mennesker. Noen har en grunnleggende natur med mer aggresjon og tendenser til vold. Andre er mer sjenerte og forsiktige.

Aspergers er en diagnose som gjør at en ser verden på en lott annerledes måte og ikke helt alltid forstår de vanlige sosiale kodene. Med rett veiledning og tilrettelegging så kan de lære seg å forstå hva som er sosialt akseptert, hvordan man skal forholde seg til mennesker og situasjoner som de føler seg ukomfortable i og med rett undervisning så vil de kunne klare seg flott, om ikke bedre enn gjennomsnittet på skolen. 

Det er trist at så mange misforstår diagnosen og knytter diverse negative egenskaper til det fordi de har kjent en person som hadde diagnosen som var sånn og sånn. Aspergers er en diagnose, ikke en egen type menneskerase. Altså har personene en grunnleggende personlighet som alle andre.

Det som skiller dem er at de ikke helt forstår vanlige sosial koder. Dette kan læres.

De har et spisset interesseområde og kan bruke mye tid på en spesiell interesse

De skjønner ikke helt hvorfor andre mennesker blir lei seg om de sier ting rett ut da de ikke har samme filter som oss. Å si at de ikke har empati pga dette er latterlig da de fleste barn ikke har denne forståelsen. Problemet er at de med Aspergers ikke "vokser" det naturlig fra seg. Dette kan igjen innlæres fra ung alder akkurat som med "vanlige" barn om hva som er høflig å si og ikke. 

De er absolutt ikke narsisster som elsker seg selv. Derimot har det skjedd at noen har krysning av Aspergers og narsissme. Dette må ikke blandes som én diagnose. (Ala Sheldon i bigbang).

 

 

Jeg har snakket om barn som er aggressive og fysisk utagerende. Hva med alle de andre barna ? De blir slått, dyttet, kvelt. 

Jeg kjenner veldig mange herlige barn med spesielle behov. 

Anonymkode: e8337...051

[Gjest Runforit]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket om barn som er aggressive og fysisk utagerende. Hva med alle de andre barna ? De blir slått, dyttet, kvelt. 

Jeg kjenner veldig mange herlige barn med spesielle behov. 

Anonymkode: e8337...051

Hvem alle de andre barna? Hva har det med Aspergers å gjøre?

[AnonymBruker]

6 timer siden, herremann skrev:

Jeg har en kamerat som har diagnosen aspergers. Han har kjørt et vanlig løp på skolen som alle andre og er nylig ferdig med masteren sin innen programmering.
Det han sliter med er å etablere sosiale bånd og håndtene sosiale situasjoner, han har nedsatt grovmotorikk og koordinasjon, har veldig innsnevra interesser og hobbyer og er veldig varsom for raske bevegelser og høye lyder.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/asperger-syndrom-20902.html?page=3

Men, han har aldri hatt reserianfall eller utagerende oppførsel.
er de helt sikre på at dette er asperges og ikke noe annet?

Meltdowns er nok mer normalen enn unntaket for barn med AS.

Anonymkode: 21083...80b

[AnonymBruker]

Her er en veileder for spesialundervisning (PDF): http://inge.no/hit/veilederspesialundervisning.pdf

Vil anbefale deg å melde deg inn i dette forumet, TS: https://autismesiden.no/forum/

Anonymkode: e0ab2...512