Barn med Aspergers - spesialskole?

[JennyN]

Hei,

Jeg er tante til et barn på åtte som har fått diagnosen Aspergers. Barnet sliter selvfølgelig med de vanlige tingene andre slike barn gjør. Barnets største problem er at hennes to foreldre (som har gått fra hverandre) ikke er særlig utstyrt intellektuelt til å håndtere et barn med en slik diagnose. Det er flere grunner til dette som jeg ikke skal gå inn på, men barnet får ikke de rammene og sosiale opplæringen som et slikt barn krever. Dette er nå blitt en sak for barnevern og BUP, og hele familien skal i familieråd og forhåpentligvis på kurs for å lære mer. Jeg ønsker å presisere at barnet har en solid støtteramme i besteforeldrene (mine foreldre) som er ressurssterke med penger, tid og omsorg, og meg som støttekontakt, men det virker ikke som det er tilstrekkelig, derav familieråd.

Problemet vi har nå er at skolen har nå gitt beskjed til foreldrene om å søke barnet inn på en spesialskole for barn med psykisk utviklingshemninger, fordi de ikke lenger føler de klarer å håndtere barnets raserianfall og utagering. Vi føler at far nesten er blitt lurt til å fylle ut søknadsskjema, med lovnader om hvor god oppfølging barnet vil få og hvor mye bedre barnet vil få det der. Vi tar dette tungt, da dette er en skole for barn med tunge utviklingshemninger som gjerne mangler språk o.l.. Barnet vårt har Aspergers, og utagerer og er sinna, og kan slå og sparke etter folk, men det kan også lese, skrive, regne, dikte historier, tegne, synge, bruke PC, telefon og nettbrett uten problemer, som andre barn på den alderen. Barnet har venner i klassen og i trinnet under som det leker med. Vi føler barnet ikke vil passe inn på en skole for utviklingshemmede barn, og at vanlig skole bør kunne håndtere dette.

Som jeg nevnte så skal vi i familieråd snart, og skolen skal være representert. Jeg ønsker å ta dette opp med skolen på møtet, men ønsker innspill fra andre familiemedlemmer til barn med Aspergers. HAr dere hatt like utfordringer? Hvordan fikk barnet hjelpen det trengte på skolen? Kanskje barnet ditt har gått på spesialskole, og det gikk fint? JEg kjenner ingen andre i samme situasjon, og er litt rådvill. Håper på svar  

Klem, Jenny

[AnonymBruker]

Er du sikker på at det ikke er normalt og over gjennomsnittlige mennesker på denne spesialskolen? Kanskje det ikke er så ille som det høres ut?

Dersom skolen er slik du ser for deg, vil gutten i det hele tatt få ja på søknaden?

Anonymkode: 592f6...ad0

[JennyN]

Hei,

En i nærmeste omgangskrets jobber med utviklingshemmede barn, og kjenner godt til denne skolen og hvilke barn som går der (barna/ungdommen hun jobber med har ofte gått på den skolen). Hun mener at barnet ikke har noe der å gjøre. Dessverre er hun ikke offisielt utdannet innen psykisk utviklingshemning og kan kun uttale seg basert på personlig erfaring.

Aner ikke om barnet vil få godkjent søknad, men antar skolen vil legge ved en anbefaling/rapport, så det er ikke umulig. Saken er ikke om de vil godkjenne eller ikke, saken er at jeg mener skolen bør kunne klare å undervise et barn med Aspergers, og ikke bare stue vekk problemet når de syns det blir for mye arbeid...

[AnonymBruker]

Hva med å lufte ide om å begynne på montessori-skole? Jeg har noen i familien med et barn som ble flyttet fra vanlig skole til montessori. Det har visst gitt gode resultater. Barnet trives bedre og oppfører seg bedre. 

Anonymkode: dd8ed...452

[AnonymBruker]

Barn med asperger er nok veldig forskjellige, men de jeg vet om, har slitt med skolen. Ikke nødvendigvis faglig i barneskolen, men med alt det andre. Aktivitet rundt dem i klasserommet klarer de ikke stenge ute, det blir støy. Friminuttene er kaotiske og uoversiktlige for dem fordi de kanskje ikke takler spontanitet, de må vite hva som skal skje. De jeg kjenner, har fått lov å sitte i klasserommet e l i friminutt for å hente seg inn. Det er vanskelig å oppfatte generelle beskjeder og skjønne at "dette gjelder meg". Utover i barneskolen har gapet mellom dem og klassekamerater bare økt. Men de har gått på normale barneskole - og skolene har forsøkt å gi dem hjelp. Foreldrene har vært i UTALLIGE møter med lærer, rektor, helsesøster, ppt, bup osv osv,  med gode perioder og med store frustrasjoner....

Det virker umiddelbart ikke som en "gjengs" med asperger trenger spesialskole, men det er jo mange grader. Hvis skolen presser på, kan det være et ressursspørsmål? Kan det løse problemet å bytte til en annen barneskole?

Anonymkode: 99556...6e8

[AnonymBruker]

Trist historie. Jeg støtter forslaget om Montessori eller annen ressurssterk privatskole hvis det er mulig. Å gå på skole sammen med psykisk utviklingshemmede når man er normalt utstyrt og skoleflink er ikke bra på noen som helst måte. Hvor mange timer har barnet med spesped i uka? Dere har krav på hjelp i offentlig skole! 

Jeg har selv et barn med aspergers (og ADHD) og det jeg opplever er at disse barna tar igjen de andre på de fleste områder bare de får tid. For tilpasningsdyktighet i overgangssituasjoner og evne til å sile ut støy har faktisk med modning av hjernen å gjøre. De vil utvikle seg i positiv retning hvis de får de riktige verktøyene, og jeg mener det er veldig viktig å opprettholde en grad av normalitet. Dersom barnet har normal eller høy intelligens, noe aspergersbarn gjerne har, innebærer det å kunne gå på skole sammen med jevnbyrdige. Få utfordringer og oppleve å mestre. Å bli plassert sammen med mentalt tilbakestående barn vil ødelegge selvbildet og muligens ta bort all motivasjon.

Mitt barn har utviklet seg enormt fra 8-års alder, og er nå 10 år. Fikk ny lærer i fjor som uttaler at han aldri ville gjettet at barnet har bokstavdiagnoser og ikke kjenner seg igjen i beskrivelser av barnet for 2 år siden. Vår skole har hele tiden fokusert på mest mulig tilrettelegging i klassemiljøet, dog uten at det skulle gå ut over de andre elevene.

 

Anonymkode: f6f16...f9a

[AnonymBruker]

Min går i spesial klasse på en normal skole. Sosialt og for barnet veldig bra. Fant ro og smilet igjen. Bakdel er at skole for barnet er kjedelig. Veldig lite utfordringer . Jeg er usikker på hva jeg kan kreve at de gjør men . Barnet har dysleksi  på toppen av alt. Men må lese 1 klasse bøkker når barnet går 6 kl. Blir kjedelig. Men eller har det vært fantastisk  for barnet å gå der. Blanding  av puh. Barn og barn med bokstavdiagnoser. Og fysiske handikap.    Hva jeg vet er at Asperger  blir ikke sett på som et psykisk handikap.  

Anonymkode: 68d65...de4

[AnonymBruker]

Spesialskole syns jeg personlig ikke en med aspberger syndrom skal gå på. På spesialskole går de som et såpass dypt inn på autismespekteret at det de lærer på skolen er livstrening, kommunikasjon o.l. Har opplevd flere ganger at nærskolen ønsker at utagerende elever som et høytfungerende ASD skal gå på spesialskole, dette rett og slett fordi de selv ikke orker å "ta seg av det". 

Anonymkode: ee75c...585

[AnonymBruker]

Jeg har en bror med autisme. Der er det såpass at han ikke har noe særlig nytte av det faglige, men det fokuseres mest på sosiale ferdigheter og å lære å klare seg selv i hverdagen. (Han går på ungdomsskolen.) Han har aldri hatt venner på skolen, kun barn som har vært sammen med ham fordi de ble pålagt det av lærer og foreldre. Foreldrene våre søkte han inn på spesialskole, men fikk avslag fordi han var for velfungerende.

Høres ikke ut som det barnet du beskriver hører til på en spesialskole. Spesialgrupper på vanlige skoler er det mange som har god erfaring med, men det er kanskje heller ikke ideelt når han har venner fra før som han da vil bli flyttet bort fra.

Anonymkode: 47470...72e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spesialskole syns jeg personlig ikke en med aspberger syndrom skal gå på. På spesialskole går de som et såpass dypt inn på autismespekteret at det de lærer på skolen er livstrening, kommunikasjon o.l. Har opplevd flere ganger at nærskolen ønsker at utagerende elever som et høytfungerende ASD skal gå på spesialskole, dette rett og slett fordi de selv ikke orker å "ta seg av det". 

Anonymkode: ee75c...585

Enig i dette. Det finnes nesten ikke spesialskoler igjen, da det er meningen at nærskolen skal tilrettelegge for alle barn, og de få spesialskolene som er igjen har stort sett fokus på helt andre ting enn skolefag.

Det er noen enkle grep skolen kan gjøre. Klassen til jenta må ha klasserom med grupperom, eller ved siden av grupperom. Dette rommet er jentas. Slik at hun kan ha mye av undervisningen sin der. Hun må ha assistent hele tiden, og da helst en miljøterapaut (f.eks. vernepleier), samt en del undervisning med spesialpedagog. Man bruker mye gruppeundervisning på aspergerbarn, både for faglig læring og for læring av sosiale koder. Så lenge klassen er gjort kjent med situasjonen, er det som regel lite akking og ojjing å spore hos den enkelte når det er deres tur til å ha jobbeøkt/trening på sosiale koder med eleven med spesielle behov. Men det er klart - alt dette koster penger. Mye av det kan skolen få dekket ved søknad til kommunen, men det er en ekstra økonomisk byrde for skolen å ha "vanskelige barn" som krever ekstra ressurser. Men det er faktisk slik det er, og det forventes at skolene klarer å frigjøre de ekstra ressursene.

Er barnevernet inne i bildet (avlastning, foreldreveiledning)? Hvis de ikke er det, bør de involveres. På familierådet bør ikke skolen være representert i første omgang. Derimot bør barnevern og jentas behandlende lege være til stede. TS må være krystallklar på at hun mener at spesialskole ikke er et alternativ. Så må det kalles inn til ressursmøte om jenta, hvor familien (i dette tilfellet ikke kun jentas foreldre), barnevern, behandlende lege og skolen deltar. Husk at skolen må stille med sosiallærer/spesialpedagog i tillegg til noen fra skoleledelsen.

Anonymkode: e0ab2...512

[Browncoat]

6 timer siden, JennyN skrev:

Hei,

En i nærmeste omgangskrets jobber med utviklingshemmede barn, og kjenner godt til denne skolen og hvilke barn som går der (barna/ungdommen hun jobber med har ofte gått på den skolen). Hun mener at barnet ikke har noe der å gjøre. Dessverre er hun ikke offisielt utdannet innen psykisk utviklingshemning og kan kun uttale seg basert på personlig erfaring.

Aner ikke om barnet vil få godkjent søknad, men antar skolen vil legge ved en anbefaling/rapport, så det er ikke umulig. Saken er ikke om de vil godkjenne eller ikke, saken er at jeg mener skolen bør kunne klare å undervise et barn med Aspergers, og ikke bare stue vekk problemet når de syns det blir for mye arbeid...

Jeg er egentlig enig i deg med at barn med Aspergers ikke har noe på spesialskole å gjøre. Men prøv å vær klar over at den offentlige skolen har svært begrensede ressurser og barn med ekstra behov i en klasse er krevende for lærerne og de andre elevene. Du sier at barnet "utagerer og er sinna, og kan slå og sparke etter folk". De andre barna må få slippe å bli utsatt for vold i skolen, for meg så kan det ikke gjøres noe kompromiss på den fronten, det er helt uakseptabelt at det skjer uansett om barnet som er voldelig har diagnoser eller ei. Barn skal beskyttes mot vold og det er i praksis altfor mye aksept for det i skolen allerede.

Læreren har mange andre barn og undervisning å ta seg av, han/hun kan ikke fotfølge ett barn hele tiden, og det er også strenge begrensninger for hva en lærer kan gjøre for å stoppe sånne situasjoner (kan ikke holde fast barnet f.eks.). Selv med assistent som skal være med dem hele tiden er det noen barn som er så utagerende at de er skadelig for de andre barna i klassen. Jeg tror ikke skolen tar lett på det men de ser nok at de rett og slett ikke har ressurser eller er kompetente nok til å håndtere barnet. Du sier at "vanlig skole bør kunne håndtere dette", og ja, den burde det - men ofte gjør den ikke det selv om de prøver. Det er utallige eksempler på det IRL og her inne av fortvilte foreldre som har barn som stadig blir utsatt for vold og mobbing, men skolen kan/vil ikke gjøre noe fordi det utagerende barnet faller mellom to stoler. Da jeg gikk på ungdomskolen var det en elev som ble knivstukket, jeg vet ikke hva det var med han som gjorde det, men han utagerte ofte med bråk i timene, erting/plaging og fysisk vold mot de andre voksne og barna. Vi fikk beskjed om at vi måtte forstå fordi han "hadde det vanskelig", og han hadde også assistent med seg hele tiden - det hjalp ikke så veldig. Det var ikke greit å gå i klasse med han i flere år og helt ærlig mener jeg at han burde ha blitt tatt ut av klassen for lenge siden.

Jeg tror ikke at spesialskole er det beste, men synes heller ikke det høres ut som at han/hun passer inn i offentlig skole med så store atferdsproblemer. Kanskje en privatskole som andre har foreslått hadde fungert bedre, som har litt erfaring/kompetanse på det området? Forhåpentligvis vil det bli bedre når foreldrene får mer hjelp, det virker veldig som at det er her roten til problemet ligger.

[Gjest Runforit]

Om barnet er utragerende så trenger det hjelp til å lære seg å kontrollere dette. Når en har autisme så har en ofte vanskeligheter med å uttrykke seg, man blir frustrert og så blir en gjerne fysisk og voldelig. Her skal det offentlige kunne hjelpe ved å ha en egen person som er der for barnet.

Barnet har da oppfølging av en med kompetanse, de rundt blir tryggere og barnet vil få tilpasset læring slik at det trives bedre og ikke faller ut. I tillegg kan det være lurt å være åpen med medelevene om at vedkommende har autisme og derfor ser på verden med litt andre øyne uten at det er noe galt i det.

Om de andre barna får innsyn i hva autisme er og ikke minst får vite litt mer om hva barnet liker(for barnet har garantert et ganske spisset interesseområde) så kan det være en fin måte å få dem til å knytte bånd.

Jeg har tro på at et godt samarbeid og åpen dialog med bup, ppt og skolen vil være verdifullt for alle parter. 

[AnonymBruker]

For øvrig ville jeg aldri skrevet inn et barn med så store adferdsproblemer og en slik diagnose på hverken Montesorri eller Steinerskolen. For der vil de falle mellom alle stoler. Ressursene ved slike skoler er virkelig begrensede og kunneskapen rundt spesped tilnærmet lik null.

Anonymkode: e0ab2...512

[JennyN]

Hei igjen og takk for flotte innlegg

Først ønsker jeg å presisere at barnet aldri har vært voldelig med medelever, og har generelt lite voldelig atferd. Når det utagerer og er sinna, vil det først skade seg selv ved å dunke hodet i vegg/gulv og slå seg i hodet. Hvis den voldelige atferden går ut over andre, er det alltid voksne folk barnet stoler på, som mor, far, besteforeldre, meg etc. Det har skjedd at barnet har slått en medelev, men dette var i første klasse, før det fikk diagnosen og riktig oppfølging. Det har aldri skjedd siden. Barnet vil aller helst være venn med alle i klassen, og sliter ikke med empati og slikt som mange asperger-barn gjør, og er veldig kjærlig og oppmerksom på andre. Har barnet for eksempel fått noe godt, vil det alltid dele.

Det virker som flere av dere er enige med meg i at barnet ikke hører hjemme på en spesialskole med tungt utviklingshemmede barn. Jeg kommer til å gå ganske hardt ut mot skolen i dette tilfellet. Jeg er klar over at skolen har en økonomisk belastning på seg når det gjelder å ha tilbud for utagerende og "vanskelige" barn, men for å si det rett ut; i et av verdens rikeste land skal ikke et barn stues bort.

Siden diagnosen ble satt har barnet hatt med seg en egen person (usikker på utdannelsen), som barnet har blitt glad i. Noe grupperom eller å få være alene i friminuttene har jeg ikke hørt noe om, men jeg vil ta det opp med skolen. Dessverre tror jeg ikke at skolen har noen spesialklasse,. Dette kunne sikkert hjulpet, å finne "fellesskap" med andre som er annerledes. Vi vil også be skolen om at barnet slipper lekser, da det er en stor kilde til frustrasjon hos barnet (barnet kan alt, og forstår ikke hvorfor det skal skrives ned igjen og igjen, og blir frustrert. Når frustrasjonen kommer, kommer sinnet, og etter sinnet blir barnet veldig lei seg pga. oppførselen sin).

Montessori-skolen eller Steinerskolen, eller en annen skole, er dessverre ikke et alternativ for barnet da foreldrene ikke har bil til å kjøre barnet i, eller penger til å betale for privatskole. Men takk for tipset

 

 

[Browncoat]

1 time siden, Runforit skrev:

Om barnet er utragerende så trenger det hjelp til å lære seg å kontrollere dette. Når en har autisme så har en ofte vanskeligheter med å uttrykke seg, man blir frustrert og så blir en gjerne fysisk og voldelig. Her skal det offentlige kunne hjelpe ved å ha en egen person som er der for barnet.

Barnet har da oppfølging av en med kompetanse, de rundt blir tryggere og barnet vil få tilpasset læring slik at det trives bedre og ikke faller ut. I tillegg kan det være lurt å være åpen med medelevene om at vedkommende har autisme og derfor ser på verden med litt andre øyne uten at det er noe galt i det.

Om de andre barna får innsyn i hva autisme er og ikke minst får vite litt mer om hva barnet liker(for barnet har garantert et ganske spisset interesseområde) så kan det være en fin måte å få dem til å knytte bånd.

Jeg har tro på at et godt samarbeid og åpen dialog med bup, ppt og skolen vil være verdifullt for alle parter. 

Dette ville vært det ideelle (en kompetent assistent som kun har ansvar for å hjelpe og passe på barnet), men de assistentene jeg har vært borti har som regel vært ufaglærte uten særlig erfaring, f.eks. folk rett fra videregående, studenter eller eldre uten annen jobb. De har som regel ikke kunnskapen eller egenskapene de trenger for å håndtere barn som har det vanskelig og utagerer. Kanskje det har endret seg siden jeg gikk på skolen, men jeg har inntrykk av at det fortsatt er slik i de fleste tilfeller.

EDIT: Ser nå at TS har oppdatert. Så lenge ikke barnet er voldelig mot de andre barna ser jeg ikke noen grunn til at det ikke kan gå på offentlig skole. Men hvis barnet allerede har en assistent så bør vel denne personen være vant med å håndtere raserianfall osv og kunne ta barnet ut av rommet uten å forstyrre undervisningen for mye. Jeg ville nok bedt om mer spesifikk informasjon om konkrete ting skolen mener de ikke kan håndtere og prøve å finne løsninger sammen.

Endret 11. januar 2017 av Browncoat

[AnonymBruker]

Spesialskole eller ikke, er avhengig av så mange ting. Jeg har jobbet på spesialskole for multifunksjoshemmede, og med spesialundervisning i normalskolen. 

Først vil jeg si at å søke barnet inn på privatskoler som Steiner og Montessorri, med barnets diagnose som grunn for søknad, ikke nødvendigvis er så lurt. Ønsker man at barnet skal gå på for eksempel Steinerskolen,børr det være fordi man har tro på den pedagogikken Steinerskolen bygger på. Man må sette seg inn i grunnlaget til Steinerskolen, og deretter ta et valg. 

Deretter bør man se hvilket utbytte barnet har av det eksisterende tilbudet. Dersom foreldrene og barnet er fornøyd med tingenes tilstand, så har de krav på at barnet skal få kunne gå på nærskolen. Skolen kan få hjelp fra PPT, StatPed eller andre instanser til råd og veiledning. Jeg går ut i fra at barnet har en sakkyndig vurdering som sier at barnet skal ha iop i ett eller flere fag, kanskje også egen tilrettelegging av omfang og organisering av timer. Dette skal skolen følge! 

Dersom foreldrene ønsker at barnet skal søkes inn på spesialskole, så skjer det fordi FORELDRENE mener at barnet antakelig vil få det bedre et annet sted. Jeg vet om mange barn som har hatt det flott på spesialskole, men det er ikke slik at "annerledes = hører hjemme på spesialskole". Spesialskolene har spisskompetanse på de ulike fagområdene, men det er ikke til å stikke under en stol at det er de "uvanlige" barna som går der. De finner ofte venner seg i mellom, fordi de "matcher" hverandre bedre sammenlignet med klassekamerater i normalskolen. Også på spesialskole har barna krav på tilrettelegging i hht til sakkyndig vurdering iop. Da jeg jobbet på spesialskole, syns jeg det var mye lettere å tilpasse type, mengde og variasjon i opplæringen, enn i normalskolen. 

Jeg vil understreke at dette er FORLDRENES valg. Jeg ville hørt med skolen hva de har fått av hjelp utenfra til veiledning og råd, da tenker jeg i første omgang på PPT, StatPed, eventuelt mer spesialiserte steder, som for eksempel Nordvoll skole, Autismeenheten o.l. 

Anonymkode: 07cc4...e0e

[AnonymBruker]

34 minutter siden, JennyN skrev:

Hei igjen og takk for flotte innlegg

Først ønsker jeg å presisere at barnet aldri har vært voldelig med medelever, og har generelt lite voldelig atferd. Når det utagerer og er sinna, vil det først skade seg selv ved å dunke hodet i vegg/gulv og slå seg i hodet. Hvis den voldelige atferden går ut over andre, er det alltid voksne folk barnet stoler på, som mor, far, besteforeldre, meg etc. Det har skjedd at barnet har slått en medelev, men dette var i første klasse, før det fikk diagnosen og riktig oppfølging. Det har aldri skjedd siden. Barnet vil aller helst være venn med alle i klassen, og sliter ikke med empati og slikt som mange asperger-barn gjør, og er veldig kjærlig og oppmerksom på andre. Har barnet for eksempel fått noe godt, vil det alltid dele.

Det virker som flere av dere er enige med meg i at barnet ikke hører hjemme på en spesialskole med tungt utviklingshemmede barn. Jeg kommer til å gå ganske hardt ut mot skolen i dette tilfellet. Jeg er klar over at skolen har en økonomisk belastning på seg når det gjelder å ha tilbud for utagerende og "vanskelige" barn, men for å si det rett ut; i et av verdens rikeste land skal ikke et barn stues bort.

Siden diagnosen ble satt har barnet hatt med seg en egen person (usikker på utdannelsen), som barnet har blitt glad i. Noe grupperom eller å få være alene i friminuttene har jeg ikke hørt noe om, men jeg vil ta det opp med skolen. Dessverre tror jeg ikke at skolen har noen spesialklasse,. Dette kunne sikkert hjulpet, å finne "fellesskap" med andre som er annerledes. Vi vil også be skolen om at barnet slipper lekser, da det er en stor kilde til frustrasjon hos barnet (barnet kan alt, og forstår ikke hvorfor det skal skrives ned igjen og igjen, og blir frustrert. Når frustrasjonen kommer, kommer sinnet, og etter sinnet blir barnet veldig lei seg pga. oppførselen sin).

Montessori-skolen eller Steinerskolen, eller en annen skole, er dessverre ikke et alternativ for barnet da foreldrene ikke har bil til å kjøre barnet i, eller penger til å betale for privatskole. Men takk for tipset

 

 

Hei

Du/dere må gå i mer direkte dialog med kommunen. For det viktige her er: det er kommunen som har plikt til å lære opp barnet. Ja, så lenge dialog med rektor fungerer ok så er rektor tilstrekkelig, men i det øyeblikket rektor er unvikende eller på annen måte viser tegn på at dette er over vedkommendes kompetansefelt så er det viktig å huske at en skole er en (av mange) små avdelinger i skolevesenet i din kommune.

 

Så din lokale avdeling kan være rævva på opfølging av autisme. Skolen på andre siden av bygda kan alt ha 4 tilfeller og være strålende oppegående på dette. Og din lokale rektor vil ikke ha nok dialog med andre avdelinger til å vite om det. Skolen er, med andre ord, ikke riktig adresse for å nå frem.

 

Så du skal til kommunalsjef oppvekst i en mindre kommune og til koordinerende enhet for skoler i en større. Til denne enheten skal du først ringe. Så skal du avtale et tidspunkt for svar/møte som er innen kort tid. Deretter skal du kreve at det lages en plan. Så skal du, uke for uke, følge opp med å ringe, sende e-post og på annet vis dytte deg frem i den kommunale køen mens du er utsøkt hyggelig og omgjengelig. Og, selvsagt, mens du siterer lovverket. Les deg opp først som sist.

Anonymkode: ff181...7c2

[herremann]

Jeg har en kamerat som har diagnosen aspergers. Han har kjørt et vanlig løp på skolen som alle andre og er nylig ferdig med masteren sin innen programmering.
Det han sliter med er å etablere sosiale bånd og håndtene sosiale situasjoner, han har nedsatt grovmotorikk og koordinasjon, har veldig innsnevra interesser og hobbyer og er veldig varsom for raske bevegelser og høye lyder.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/asperger-syndrom-20902.html?page=3

Men, han har aldri hatt reserianfall eller utagerende oppførsel.
er de helt sikre på at dette er asperges og ikke noe annet?

[Lykkehjerte]

11 timer siden, JennyN skrev:

Hei,

Jeg er tante til et barn på åtte som har  fått diagnosen Aspergers. Barnet sliter selvfølgelig med de vanlige tingene andre slike barn gjør. Barnets største problem er at hennes to foreldre (som har gått fra hverandre) ikke er særlig utstyrt intellektuelt til å håndtere et barn med en slik diagnose. Det er flere grunner til dette som jeg ikke skal gå inn på, men barnet får ikke de rammene og sosiale opplæringen som et slikt barn krever. Dette er nå blitt en sak for barnevern og BUP, og hele familien skal i familieråd og forhåpentligvis på kurs for å lære mer. Jeg ønsker å presisere at barnet har en solid støtteramme i besteforeldrene (mine foreldre) som er ressurssterke med penger, tid og omsorg, og meg som støttekontakt, men det virker ikke som det er tilstrekkelig, derav familieråd.

Problemet vi har nå er at skolen har nå gitt beskjed til foreldrene om å søke barnet inn på en spesialskole for barn med psykisk utviklingshemninger, fordi de ikke lenger føler de klarer å håndtere barnets raserianfall og utagering. Vi føler at far nesten er blitt lurt til å fylle ut søknadsskjema, med lovnader om hvor god oppfølging barnet vil få og hvor mye bedre barnet vil få det der. Vi tar dette tungt, da dette er en skole for barn med tunge utviklingshemninger som gjerne mangler språk o.l.. Barnet vårt har Aspergers, og utagerer og er sinna, og kan slå og sparke etter folk, men det kan også lese, skrive, regne, dikte historier, tegne, synge, bruke PC, telefon og nettbrett uten problemer, som andre barn på den alderen. Barnet har venner i klassen og i trinnet under som det leker med. Vi føler barnet ikke vil passe inn på en skole for utviklingshemmede barn, og at vanlig skole bør kunne håndtere dette.

Som jeg nevnte så skal vi i familieråd snart, og skolen skal være representert. Jeg ønsker å ta dette opp med skolen på møtet, men ønsker innspill fra andre familiemedlemmer til barn med Aspergers. HAr dere hatt like utfordringer? Hvordan fikk barnet hjelpen det trengte på skolen? Kanskje barnet ditt har gått på spesialskole, og det gikk fint? JEg kjenner ingen andre i samme situasjon, og er litt rådvill. Håper på svar  

Klem, Jenny

Kjenner til flere barn med diagnosen. De går på vanlig offentlig skole, men har en kontaktperson som følger de hele dagen, og er tilgjengelig for de i både timer, friminutt og på turer. Barn med den diagnosen har krav på ekstra oppfølging og diverse, så her er det vel skolen som skal søke om midler til dette! Det er oftest best for slike barn å fortsette i vanlig skole med oppfølging. Har inntrykk av at barn med aspergers ofte (men ikke alltid) har tilleggs diagnoser. Mulig noen av de hadde nyttet bedre av spesialskole. Høres ikke ut som ditt tantebarn slik du beskriver det, kan høre hjemme på spesialskole. Ville tenkt at en ekstra oppfølgingsperson som alltid er til stede, skulle holde for at barnet vil ha det bra, samt at de andre lærerne kan holde sitt fokus på undervisningen og oppgavene de har (Uten å måtte stå i evt stadige utfordringer som ditt tantebarn måtte evt ha. )

[AnonymBruker]

Dersom jenta skulle gått på spesialskole, er Nordvoll skole i Oslo den eneste jeg ville anbefalt. Men hun har antagelig ikke store nok forstyrrelser innen autismespekteret til å bli prioritert - altfor mange søknader til altfor få plasser...

MEN Nordvoll skole gir også opplæring og veiledning til skoler som har elever med autisme/Asperger. Og det høres ut som om skolen jenta går på trenger dette.

https://nordvoll.osloskolen.no/

Anonymkode: e0ab2...512