Barn med raserianfall

[AnonymBruker]

Gutten min er snart 20 måneder og vi har ofte raserianfall. Hvis han ikke får viljen sin, så blir han utrolig sinna. Han hyler og slår, og vrenger kroppen slik at det ikke går an å løfte han. Disse "raseriutbruddene" kan komme dersom han ikke får se tv, spise kjeks osv. Han kan også finne på å oppføre seg slik dersom han ikke vil inn i bilen etter barnehagen, eller dersom han ikke vil inn fra lekeplassen. Jeg forsøker å forberede han på at "nå skal vi kjøre bil", eller "nå må vi sku av tv", men han blir sinna allikevel. Raserianfallene kan vare i opp mot en halvtime, noen ganger lenger.

Er dette unormalt? Jeg sier strengt nei, og gir ikke etter slik at han får viljen sin. Når vi er ute blir jeg flau, og jeg blir også litt flau over å ha et vanskelig barn ovenfor de i barnehagen. Noen flere som har opplevd det samme, som har tips å komme med? Det er vel litt tidlig for å kalle dette trassalder? Nå er jeg gravid igjen, og kjenner at jeg gruer meg. Jeg føler meg egentlig litt mislykket som mor, som ikke klarer å ha kontroll på barnet mitt...

Anonymkode: 6d8c3...557

[AnonymBruker]

Normalaspektet er ganske stort. Fortsett å gjør som dere gjør, vær konsekvente og ikke gi etter, det er det beste dere kan gjøre  Noen barn er det mer futt i enn andre, uavhengig av foreldrene. Vår toåring kan også kaste seg ned å vræle fordi vi skal gå å skifte bleie og han må sette fra seg lekene han holder på med f.eks, selv om vi forbereder han på det. Han har nylig oppdaget at kjeks ofte befinner seg i krukker og bokser (særlig hos bestemor...) og hele verden raser om han ikke får når han vil ha. Da kan man hverken se på eller ta på han uten at han hyler som en stukken gris, slenger seg gjerne dramatisk ned i gulvet samtidig  Ser ofte flere småtasser med meltdowns i barnehagen når jeg henter, du er garantert ikke alene om dette  Vær tålmodig (så godt det går), la han få rase og snakk rolig. Vær åpen for en klem når det er over. Men akkurat det med å slå ville jeg ikke godtatt, da er det lov å si bestemt at man ikke slår og stoppe han i det 

Anonymkode: 8c13e...c9b

[Arkana]

Det er helt normalt og jeg kan trøste deg med at det vil gå over. Han er jo i, eller på vei inn i, trassalderen. De skjønner at de ikke får bestemme helt over det som skjer i livet sitt og tester grensene. Jeg anbefaler deg å velge dine kamper med omhu. La ham velge selv der det ikke er så farlig om han får viljen sin. Vær streng bare der det er nødvendig. F.eks. bestemmer du at han må ha på varme klær om vinteren, men han kan velge om det skal være den røde eller den blå genseren. Gi beskjed i god tid i forveien før noe skjer. Når de er midt inne i et morsomt program på TV eller i en morsom lek er det ikke så rart om de blir sinna når du avbryter dem. Si heller i fra at snart skal dere ut på butikken så da må dere slå av TVen og kle på dere, da får han litt tid til å omstille seg. Vis at du forstår deres synspunkt  "Jeg skjønner at du hadde lyst til å se videre på TV nå, men vi må handle middag nå. Du kan heller se litt mer barne-TV etter middag." Husk også at i likhet med voksne er veien til meltdown kortere når de er slitne eller sultne, f.eks. når du henter i barnehagen, rett før middag eller ved legging. Noen ganger hjelper det å bare ta dem på fanget og gi litt kos. Og noen barn har bare en mer utagerende trassalder enn andre. Vår eldste og yngste kunne du knapt merke at var i trassalderen. Litt grining nå og da, men ellers gikk alt rolig for seg. Med mellomste var det hyling, skriking, sparking og rulling på gulvet og det varte i flere år. Utrolig slitsomt å ha ham med på butikken for han kunne bare plutselig klikke. Heldigvis gikk det over for ham også.  

[helt_vanlig_mann]

Been there done that... Vesla her har sine sterke meninger som har resultert i "raserianfall". Her så har det stort sett skjedd hjemme og i butikken, har ikke telling på hvor mange ganger hun har blitt bært ut av butikken hylenes HØYT!

Tror det meste er på grunn av hvilken forventning barnet har, og ut det blir "krise" når forventningene ikke innfris, så fortsett å forbred barnet på hva som skal skje. Her har talerken gått i lav hodehøye pga at ketsjup var på feil sted på talerken, så nå blir det spurt hvor hun vil ha ketsjup.

Tror også du skal velge dine "kamper", hvis han absolutt vil ha en rød og en hvit sokk, så hadde han fått det av meg, det blir nok av de viktige "kampene"

Og det meste går over når de kommer midt i tyveårene...

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen ja! Prøv så godt du kan å beholde roen og ikke gi etter for hylingen. Men samtidig: kan du unngå hele "kampen" så gjør det dersom det ikke er noe viktig (som det med farge på sokkene). Det verste du kan gjøre er å bli usikker på deg selv, da har du det gående i årevis....

Anonymkode: 1ddfd...96e

[Vera Vinge]

Den ene sønnen min begynte med sånne sinneanfall akkurat i den alderen. Det kunne komme uten at jeg helt ventet det noen ganger, og det kunne vare leenge, uten at jeg fikk ordentlig kontakt med ham. Jeg husker det som helt grusomt de første gangene, fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre og fordi jeg selv var høygravid og sikkert litt hormonell også. Dette pågikk som verst de siste månedene før han fylte to, og da var han både en del syk og det var før språket løsnet for fullt. Det hjalp en del at han kunne uttrykke seg mer da han rundet to år. Så var det pauser på et par måneder hvor han ikke hadde slike sinneanfall (ja, jeg kaller det anfall, når barnet hyler av full hals mellom 30-60 min uten å være tilsnakkende), og så kanskje en periode med flere om dagen. Og det var typisk når han var ekstra sliten eller begynte å bli syk. Sånn kom og gikk det vel fram til han kanskje hadde sitt siste da han var 3,5 eller noe sånt. Jeg forberedte, var konsekvent og følte selv at jeg gjorde alt riktig, men å unngå det helt klarte ikke vi. Og jeg så ikke det som målet heller. Han er en gutt med en sterk vilje til tider, men nå som 5-åring er han stort sett veldig grei. Men fortsatt sånn at han har et tydelig temperament.

Lillebroren som snart fyller 3, har havnet i noe trassgreier først de siste ukene. Han har vært mye syk og spist svært lite i den perioden, da, så jeg håper det har med det å gjøre. For det er slitsomt med sånn hyling. Men flau har jeg sjelden vært når jeg har hatt sinte barn ute blant folk. Hvis noen stusser på det, er det vel enten folk uten barn eller de som har barn som bare er medgjørlige. Dette er jo ikke noe som handler om dårlig oppdragelse, men det er en fase hvor mange barn driver på sånn fordi de ikke klarer å styre seg eller uttrykker seg ordentlig. Noen barn jeg kjenner har aldri sånne voldsomme sinneutbrudd, men sutrer mer jevnt, og jeg syns det virker ganske slitsomt også. Det viktige er jo uansett at man ikke gir etter fordi barnet hyler. Man kan så klart velge sine kamper, og være i forkant, forberede osv, men å premiere hyling ved å gi barnet det det vil ha anbefales jo ikke (ser du skriver at du ikke gjør det, ts). Så går det jo over med alderen for de fleste, så lenge de ikke lærer seg at det er en lur strategi for å oppnå noe. Ikke vær flau, ts, vi er mange som har vært der.

 

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntrende svar! Godt å høre at dette er normalt

TS

Anonymkode: 6d8c3...557

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for oppmuntrende svar! Godt å høre at dette er normalt

TS

Anonymkode: 6d8c3...557

Når startet anfallene? Har ei jente på 10 mnd som er utrolig søt og god, men jeg vet at de anfallene bare er måneder unna.. Hun har et søskenbarn på 2.5 som klikker i vinkel for den minste ting, hehe 

Anonymkode: 92311...0f5

[Sillyline]

Fram til språket har utviklet seg så er det normalt at de er mer sinte og fysiske, rett og slett for det er måten de klarer å uttrykke seg på. Men så kommer språket på plass, og da endrer de seg som oftest

[Tippemor]

Har bhg reagert på anfallene hans? Du kunne evt hørt med de om de evt har reagert på han:) de ser jo mye som vi ikke ser.

 

 

[AnonymBruker]

Det begynte vel rundt 16 måneders-alderen, men er blitt mer et problem den siste måneden.

Barnehagen har ikke sagt noe spesielt, de sier bare at han er veldig sta og bestemt, men de "ler" det bort..

TS

Anonymkode: 6d8c3...557

[AnonymBruker]

Det absolut ENEST som fungert hos oss var at jeg kom ned på hans nivå - holdte han trygg på armene og sa..pust..pust...ro deg ned litt så kan vi snakke og med litt hysj lyder osv.  Snakket ikke om adferden før han roet seg ned totalt og DA kunne vi prate litt.  Men det var rundt ca 3-4 dette begynte.  Vet ikke om det fungere for en 2 åring

Anonymkode: f4228...0e3

[AnonymBruker]

På Monday, January 09, 2017 den 13.21, AnonymBruker skrev:

Gutten min er snart 20 måneder og vi har ofte raserianfall. Hvis han ikke får viljen sin, så blir han utrolig sinna. Han hyler og slår, og vrenger kroppen slik at det ikke går an å løfte han. Disse "raseriutbruddene" kan komme dersom han ikke får se tv, spise kjeks osv. Han kan også finne på å oppføre seg slik dersom han ikke vil inn i bilen etter barnehagen, eller dersom han ikke vil inn fra lekeplassen. Jeg forsøker å forberede han på at "nå skal vi kjøre bil", eller "nå må vi sku av tv", men han blir sinna allikevel. Raserianfallene kan vare i opp mot en halvtime, noen ganger lenger.

Er dette unormalt? Jeg sier strengt nei, og gir ikke etter slik at han får viljen sin. Når vi er ute blir jeg flau, og jeg blir også litt flau over å ha et vanskelig barn ovenfor de i barnehagen. Noen flere som har opplevd det samme, som har tips å komme med? Det er vel litt tidlig for å kalle dette trassalder? Nå er jeg gravid igjen, og kjenner at jeg gruer meg. Jeg føler meg egentlig litt mislykket som mor, som ikke klarer å ha kontroll på barnet mitt...

Anonymkode: 6d8c3...557

Dette er normale reaksjoner når voksne ikke klarer å forberde barnet på hva som skal skje og at det skal skje om litt. Slik du beskriver det så gir du beskjed og lar ikke barnet få forberede seg mentalt på at dette skal skje. 

Barnet har ikke språk til å argumentere mot deg og reagerer dermed med fysisk å vise sin reaksjon på din bråe endring i situasjonen barnet befinner seg i. 

Gi 2 - 5 minutters varsel om at ting vil endre seg og gjenta beskjedene. Hjelper ikke dette søk hjelp hos helsestasjonspsykologen for å lære deg å takle barnet uten å krenke barnets følelser. 

Anonymkode: b1c40...81d

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er normale reaksjoner når voksne ikke klarer å forberde barnet på hva som skal skje og at det skal skje om litt. Slik du beskriver det så gir du beskjed og lar ikke barnet få forberede seg mentalt på at dette skal skje. 

Barnet har ikke språk til å argumentere mot deg og reagerer dermed med fysisk å vise sin reaksjon på din bråe endring i situasjonen barnet befinner seg i. 

Gi 2 - 5 minutters varsel om at ting vil endre seg og gjenta beskjedene. Hjelper ikke dette søk hjelp hos helsestasjonspsykologen for å lære deg å takle barnet uten å krenke barnets følelser. 

Anonymkode: b1c40...81d

Jeg er ikke enig i det forrige innlegget. Ikke alle barn endrer seg nevneverdig ved å bli forberedt eller ved at man følger alle punktene i læreboka. Har en variant sv arten selv, og det er ikke alltid jeg forstår foranledning til anfallene. Det kan være at smøret ble smurt litt feil på knekkebrødet el.l, og så går hele verden istykker. Jeg ser at mange andre beskriver det samme, og velger å se på det som en fase som går over etterhvert (så lenge barnet fungerer utmerket nesten hele tiden ellers og det er null problemer i barnehagen). Hun er veldig bestemt og har et heftig temperament, men det skal hun få ha. Reaksjonsmønsteret endrer seg nok etterhvert som hun blir eldre, og inntil videre forsøker vi å håndtere det på best mulig måte. Det innebærer å forberede der vi kan (men det er altså ikke alltid mulig), velge kampene, ta henne ut av situasjonene og sette ord på følelsene mens vi er tilstede til hun roer seg etc. 

Anonymkode: fbe4c...2ec

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er normale reaksjoner når voksne ikke klarer å forberde barnet på hva som skal skje og at det skal skje om litt. Slik du beskriver det så gir du beskjed og lar ikke barnet få forberede seg mentalt på at dette skal skje. 

Barnet har ikke språk til å argumentere mot deg og reagerer dermed med fysisk å vise sin reaksjon på din bråe endring i situasjonen barnet befinner seg i. 

Gi 2 - 5 minutters varsel om at ting vil endre seg og gjenta beskjedene. Hjelper ikke dette søk hjelp hos helsestasjonspsykologen for å lære deg å takle barnet uten å krenke barnets følelser. 

Anonymkode: b1c40...81d

Dette kan skje uansett hvor godt man forbereder barnet på hva som skal skje, fordi noen barn har en sterk mening om hva de vil/ikke vil uavhengig av hva de må som foreldrene har bestemt og forbereder dem på. 

Blir så oppgitt over svar som dette, barn følger ikke en mal. Selv bruker vi god tid og gir flere beskjeder, vi er opptatt av at han får med seg beskjedene og er konsekvente på dette, men når det er slik at han ikke vil så reagerer han likevel slik en toåring kan. 

Anonymkode: 8c13e...c9b

[AnonymBruker]

På 1/9/2017 den 13.21, AnonymBruker skrev:

Gutten min er snart 20 måneder og vi har ofte raserianfall. Hvis han ikke får viljen sin, så blir han utrolig sinna. Han hyler og slår, og vrenger kroppen slik at det ikke går an å løfte han. Disse "raseriutbruddene" kan komme dersom han ikke får se tv, spise kjeks osv. Han kan også finne på å oppføre seg slik dersom han ikke vil inn i bilen etter barnehagen, eller dersom han ikke vil inn fra lekeplassen. Jeg forsøker å forberede han på at "nå skal vi kjøre bil", eller "nå må vi sku av tv", men han blir sinna allikevel. Raserianfallene kan vare i opp mot en halvtime, noen ganger lenger.

Er dette unormalt? Jeg sier strengt nei, og gir ikke etter slik at han får viljen sin. Når vi er ute blir jeg flau, og jeg blir også litt flau over å ha et vanskelig barn ovenfor de i barnehagen. Noen flere som har opplevd det samme, som har tips å komme med? Det er vel litt tidlig for å kalle dette trassalder? Nå er jeg gravid igjen, og kjenner at jeg gruer meg. Jeg føler meg egentlig litt mislykket som mor, som ikke klarer å ha kontroll på barnet mitt...

Anonymkode: 6d8c3...557

Høres ut som om dere kan behøve hjelpetiltak fra Barnevernet. : )

Anonymkode: 0bc6a...4fd

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om dere kan behøve hjelpetiltak fra Barnevernet. : )

Anonymkode: 0bc6a...4fd

Det er da å skyte spurv med kanoner.

TS: Du sier du forbereder. Hvordan ordlegger du deg når du gjør det? Jeg har hatt mest suksess med å lage naturlige avslutningspunkter. Når denne filmen er ferdig, skal vi skru av tv. Når du har sklidd to ganger til/bøtta er full, skal vi gå inn fra lekeplassen. 

Når han blir sint, snakker du med ham om hva han føler? Jeg ser at du er sint. Du har lyst til å skli mer du. Du liker å skli. Vis barnet at du forstår - samtidig som du holder på din avgjørelse. 

Bruker du mye nei? De aller fleste sier nei mye oftere enn de tror. Og de aller fleste barn reagerer bedre på svar som ikke inneholder 'nei'. Når barnet ber om kjeks, men ikke kan få, kan det reagere bedre på 'ikke nå'. Legg gjerne til tidspunkt barnet kan få. 'Ikke nå, vi skal snart ha middag, du kan få en etterpå/i morgen/på lørdag.'

Unngå å svare på spørsmål flere ganger, det kan trigge mange barn. Spesielt hvis svaret er nei. Jeg bruker mye 'det har jeg svart på' og 'hva var det jeg svarte?' med rolig og litt likegyldig stemme. 

Min er blitt 5.5, og mye har endret seg siden hun var to. Hun er fortsatt en temperamentfull frøken, men hun tåler motgang mye bedre. Spesielt når jeg forbereder, benevner følelser og unngår å si 'nei'.

Det går seg til for de aller fleste. 

Anonymkode: 24497...2ce

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om dere kan behøve hjelpetiltak fra Barnevernet. : )

Anonymkode: 0bc6a...4fd

Hjelpetiltak fra BV? Da er gambler man høyt, når man i dag bør vite at det finnes enkelte saksbehandlere som gjør sport i å ta fra deg barnet. Dette er selvsagt ikke det vanligste, men de råtne eplene er der. Har selv sett andre familier blitt overstyrt uten noe form på rett, grunnet en feil diagnose eller at de har sagt noe litt uklart.

Anonymkode: 15046...8f0

[AnonymBruker]

På 11. januar 2017 den 11.52, AnonymBruker skrev:

Dette kan skje uansett hvor godt man forbereder barnet på hva som skal skje, fordi noen barn har en sterk mening om hva de vil/ikke vil uavhengig av hva de må som foreldrene har bestemt og forbereder dem på. 

Blir så oppgitt over svar som dette, barn følger ikke en mal. Selv bruker vi god tid og gir flere beskjeder, vi er opptatt av at han får med seg beskjedene og er konsekvente på dette, men når det er slik at han ikke vil så reagerer han likevel slik en toåring kan. 

Anonymkode: 8c13e...c9b

Bare vent Snart vil du få høre at barnevernet bør kontaktes, og at du er uegnet som mor..

Dagens norske mødre er de verste og dårligste som finnes!

Anonymkode: e5b00...42b

[A4-livet]

Jeg har en gutt med mye temperament. Fra ca 15 måneders alder reagerte han med å dunke hodet i veggen eller gulvet når han ble sint. Moro å komme i barnehagen med en gutt som hadde merke etter fugene på badet i panna.... Det gikk over etter en stund og vi hadde noen gode måneder, men fra litt før han var 2,5 begynte han å reagere med å skrike høyt og skingrende. Han kan stå sånn i en halvtime før vi får roet han ned, er da gjerne gjennomsvett. Stor også og slår med armene rundt seg. Vi er blitt flinkere til å forhindre og takle raserianfallene hans, men selv om de kommer sjeldnere er de umulig å unngå. Nå er han snart 3 og vi håper at det går over snart. Eller hvertfall endrer form, kommer til å få tinnitus om han fortsetter med den skrikinga si