Gjør vi noe galt??

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 2,5 år som kaster ting og nærmest raserer huset til tider. Dette kan skje hvis han for eksempel er i ferd med å gå på do (han bruker fortsatt bleie mesteparten av tiden), eller hvis han er sulten eller generelt plaget. Til tiderskjer det også selv om det tilsynelatende ikke er noe galt. Det begynner typisk med at han begynner å kaste det han måtte finne, tømmer ut lekekasser og går helt bananas.  Han kan ta glass og kaste i gulvet, er helt utilregnelig. Til tider kan han finne på å  si "jeg vil slå pappa/mamma" og av og til daske litt på oss. Han kan også finne på å true med "jeg vil kaste den, jeg vil kaste den". Jeg har forsøkt ulike tilnærminger uten at det har blitt bedre. Jeg har ignorert, men det tør jeg ikke i lengden da han er fysisk sterk og kan skade både seg selv og ting i hjemmet. Vil helst ikke at macen skal bli smadret i gulvet... Jeg har også snakket rolig til han, forklart han at det ikke er lov og hvorfor, men det har liten effekt. Til slutt har jeg selvsagt også vært sint, ofte ufrivillig da jeg vet at det ikke har noe for seg. Hever jeg stemmen og sier at han ikke får lov til det gjør han det selvsagt enda mer samtidig som han smiler og ler (!!!!).  Jeg føler at han er stor nok til å forstå at dette ikke er greit, han snakker helt rent og fungerer bra sosialt, en smart type vil jeg si at han er. Det ender jo med at vi føler at vi har gjort noe galt, hvorfor i huleste holder han på sånn?

Anonymkode: d28e6...29b

[RoH]

Grensetesting? 

 

[AnonymBruker]

Ja men hvordan setter vi den grensen? Som sagt har vi forsøkt ulike tilnærminger uten at det har løst seg..

Anonymkode: d28e6...29b

[AnonymBruker]

Fysisk sterk? Du snakker om et lite barn her. Nå må dere være foreldre. Stopp han. Ta han vekk fra situasjonen, uten å si for mye. Vis at det er dere som bestemmer. Såing må stoppes. Skulle vært gjort for lenge siden.  Eks tar han en leke og kaster, eller i ferd med å gjøre det, gi beskjed om at da tar du den. Fjern leke.  Legg i et skap, og han får den ikke igjen. Du må vise at handling gir konsekvenser.grenssetting

Anonymkode: 2c216...1ed

[AnonymBruker]

Grenser og være konsekvent.

Anonymkode: b4485...3ec

[AnonymBruker]

Cos kurs gjennom Helsestasjon.

Barnet deres har det vanskelig og dere trenger hjelp. 

Anonymkode: 87860...d3a

[AnonymBruker]

Syns folk blir så utrolig dramatisk her inne. Jeg har hatt samme problem og nå er barnet passert tre år og det begynner å gå seg mer og mer til. Jeg tenker at så lenge du er tydelig i at det barnet gjør ikke er greit, gir advarsler og følger opp med konsekvenser så vil det løse seg med tiden i takt med at barnet også modnes og den verste traseen gir seg. Det blir bedre

Anonymkode: ac6ef...045

[AnonymBruker]

Trassen*

Anonymkode: ac6ef...045

[AnonymBruker]

Ungenes oppførsel er speilbilde av foreldrenes barneoppdragelse.

Man kan ikke legge skylden op ungene for deres oppførsel. De kommer nemlig uten kunnskaper til denne verden.

Anonymkode: 2e00c...518

[Littlewife]

"Du har lov å bli sint, men det er ikke lov å kaste og ødelgge ting. Da må du sitte på badet i to minutter, hvis du gjør det en gang til." Funker fett. 

[Littlewife]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fysisk sterk? Du snakker om et lite barn her. Nå må dere være foreldre. Stopp han. Ta han vekk fra situasjonen, uten å si for mye. Vis at det er dere som bestemmer. Såing må stoppes. Skulle vært gjort for lenge siden.  Eks tar han en leke og kaster, eller i ferd med å gjøre det, gi beskjed om at da tar du den. Fjern leke.  Legg i et skap, og han får den ikke igjen. Du må vise at handling gir konsekvenser.grenssetting

Anonymkode: 2c216...1ed

Og gjøre ting uten å si hvorfor er ingen god idè. Snakk med barnet. Det er lov å holde armene bestemt mens du snakker slik at han ikke slår. Det beste er å forklare. Tenk hvis mamma og pappa skulle slå og kaste ting! Hvordan hadde du følt det da?

[Sushi]

Stopp ham før han rekker å gjøre skade. Ta ham med til et rolig sted og hold ham fast om nødvendig. Forklar at han kan gå tilbake til stua/lekene/middagsbordet (hva dere nå holdt på med) når han er rolig og kan leke forsiktig med tingene. Gjenta ved behov.

Har også en villstyring på 2,5 år, og å ta ham ut av situasjonen er det eneste som funker. Man må være i forkant. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Littlewife skrev:

"Du har lov å bli sint, men det er ikke lov å kaste og ødelgge ting. Da må du sitte på badet i to minutter, hvis du gjør det en gang til." Funker fett. 

Funker fett på...? Alle barn? Hehe. 

Anonymkode: 6944f...656

[Sushi]

3 minutter siden, Littlewife skrev:

"Du har lov å bli sint, men det er ikke lov å kaste og ødelgge ting. Da må du sitte på badet i to minutter, hvis du gjør det en gang til." Funker fett. 

Barn bør ikke overlates til seg selv i vanskelige situasjoner (hvis de var den typen timeout du mente). Det er heller ingen sammenheng mellom å sitte på badet og å kaste ting. Man bør ikke fokusere på straffen, men på den oppførselen man VIL ha.

Som sagt er jeg helt for å ta barn ut av situasjonen, men da med fokus på å få gå tilbake til leken når han godtar å leke rolig, rydde opp rotet etc.

[Littlewife]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Funker fett på...? Alle barn? Hehe. 

Anonymkode: 6944f...656

På mitt barn. Ettersom det er hun jeg har erfaring med. Er i alle fall vært å prøve.

[AnonymBruker]

Barnet kan jo ikke kaste mac`en om dere bærer ham fysisk bort når han begynner å kaste ting? Man kan ikke regne med at en 2 åring hører etter hva dere sier i de verste trassanfall, da må dere bære ham vekk med makt og holde ham fast til han roer seg.

Anonymkode: cc1fa...1b4

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Høres ut som det er enighet om at man skal ta de vekk fra situasjonen. Vi har hatt noen flere episoder i dag hvor vi faktisk har klart å håndtere det. Han kastet feks magnetbokstaver ut over hele gulvet, nektet å rydde opp. Jeg sa at man må rydde opp dersom man kaster ting, og han fikk vær så god å sitte på stolen til han ryddet opp. Etter 20 minutter og litt strategisk oppfordring ryddet han opp alle bokstavene. Senere ryddet han også rommet sitt!! (Det har aldri skjedd før) 

Skal forsøke å fjerne han fra situasjonen de neste dagene og se hvordan det går. 

Er for øvrig i utgangspunktet helt uenig i at foreldrenes oppdragelse reflekteres i barns oppførsel, med mindre det er snakk om helt ekstreme tilfeller. "Vanskelige" barm er en misforståelse. Min gutt fremstår med all sannsynlighet slik for andre,  De som har fått enkle barn har ikke den minste peiling på hvordan det er å ha et krevende barn, og burde etter min mening ikle uttale seg om hvordan de mener man skal takle slike barn. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: d28e6...29b

[AnonymBruker]

Se på Super Nanny. Der kan du lære mye om grensesetting

Anonymkode: be6e4...17d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er for øvrig i utgangspunktet helt uenig i at foreldrenes oppdragelse reflekteres i barns oppførsel, med mindre det er snakk om helt ekstreme tilfeller. "Vanskelige" barm er en misforståelse. Min gutt fremstår med all sannsynlighet slik for andre,  De som har fått enkle barn har ikke den minste peiling på hvordan det er å ha et krevende barn, og burde etter min mening ikle uttale seg om hvordan de mener man skal takle slike barn. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: d28e6...29b

Du har hatt både enkle og vanskelige barn da eller, siden du er så skråsikker?

Min eldste var det klart mest krevende barnet, men det mye mulig at det skyldtes at jeg var en ung og uerfaren mor som ikke kjente til de beste grepene. Med mine senere barn har jeg oppdaget at det er forskjell i personligheten i 2-3-års alderen, men det går mest på hvordan de takler "motgang". Ett av barna ble utagerende sint og trengte mye tid og trøst på å roe seg, de andre ble i større grad innadvendte og tause, kunne løpe og gjemme seg, etc. Min eldste reagerte som din sønn, han lo, opptrådte respektløst og forsto ikke alvoret i situasjonen. Det var ganske sikkert fordi jeg ikke var tilstrekkelig konsekvent i hvordan jeg reagerte på uønsket oppførsel (Ref når han aper etter deg når du kjefter: "Oj, snakker mamma med høy og sint stemme? Det kan jeg også!")  

Færrest mulig konflikter, og klar konsekvens når du først reagerer, er det jeg har konkludert med funker best. Hvis problemet er at han kaster ting, så gjør det problemet så lite som mulig. Og ikke ved å stoppe alle mulige forsøk på kasting, men ved å ta bort ting det er farlig å kaste. Mac'en lar du selvsagt ikke ligge tilgjengelig for en toåring. Heller ikke pyntegjenstander som kan knuses, farlige kjøkkengjenstander, osv. Men at han kaster magnetbokstaver ut over hele gulvet gjør da ingen ting, hvis det er dette han synes er gøy. Om han skulle ødelegge en leke gjør ikke det noe heller, da lærer han om konsekvens the hard way. Vis han den ødelagte leken, si at "biler som denne kan du ikke kaste, da mister den hjulene, slik som her. Nå må du ikke kaste den andre Lynet McQueen bilen også!" Og så er det selvfølgelig ikke mulig å eliminere alle farlige kastemuligheter helt; da tar du tingen fra han og sier at denne blir ødelagt/kan skade noen hvis du kaster, så det er ikke lov! Og så avleder du, finn på noe annet dere kan gjøre.

Anonymkode: 6c495...cf9

[AnonymBruker]

Min gikk mye i svart i den alderen og fremover. Når hun kastet noe, ble det fjernet. Da ble hun enda sintere, men så snart hun roet seg og var enig i at leken ikke skulle kastes, fikk hun den tilbake. Sakte men sikkert ble raserianfallene kortere og færre fordi det eneste hun oppnådde med det var å ikke få viljen sin. Hun kunne rase i 30 minutter på det verste. Da var jeg sammen med henne og gjorde ikke annet enn å stille be henne om å puste rolig, bli rolig og verge meg selv mot slag og bitt. 

Det går seg til etter hvert.

Anonymkode: 27ce5...2da