Er du deg selv når du forlater huset, eller tar du på deg en maske?

[AnonymBruker]

Jeg er nok stort sett "den samme" som går ut døra hver dag, som oftest som "meg selv", men noen ganger er det maska.

Av og til er jeg "ikke helt meg selv", og da tar jeg på maska hvis jeg skal ut, slik at jeg blir "meg selv". Er jeg da meg selv? Eller er jeg maska, når maska er den egentlige meg, bare ikke akkurat den dagen...?

Jeg er ikke gal eller personligehtsforstyrret altså, om det kan virke slik.. Jeg bare grubler litt her..

Hvem er meg selv? Og hvem er maska?

Folk flest har jo også den fantastiske egenskapen at de tilpasser seg omgivelsene. Jeg mener jo at jeg stort sett er meg selv uansett om jeg omgås familie, venner, kolleger eller kunder. Disse gruppene vil mest sannsynlig likevel ha vidt forskjellig oppfatning av hvem jeg og mitt "meg selv" er. Væremåte og graden av åpenhet varierer etter hva som føles naturlig i den settingen man er i der og da.

Anonymkode: 3e49c...a02

[AnonymBruker]

Jeg er alltid meg selv, ingen problem med å vise hvem jeg er, eller å slippe folk innpå meg. Men man tilpasser jo etter situasjonen og hvilken rolle man har. Er jeg på jobb er jeg jobb-Trine. Er jeg med venner er jeg sosial-Trine.

Anonymkode: 0e49a...0cd

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

bil er det beste i verden. musikk, fart, oversikt... hiihihihihihihhihi. titte på folks egobehov. "ohhh, ja, du bare måtte? jeg forstår"

*dure videre* høre på whitney houston - i have nothing... eller heartbreak hotel ... queen of the night... gr.

men hvilken bil skal jeg ha da? en liten kjerringbil i grå...

Anonymkode: 8cefb...d39

Anbefaler en blå bil, blank og fin. Anlegget bør dessuten være bra ja! 😂

Dessuten, i likhet med veldig mange andre piller jeg også nese i bilen.

'kvinne,38'

Anonymkode: b289c...a17

[Gjest Mayana]

Hvis jeg merker jeg er en plass med mennesker som bruker informasjon de har skaffet seg om meg på en manipulerende og uærlig måte i den hensikt å videre manipulere meg et sted de vil ha meg, så kan det hende jeg setter opp en maske hvor de aldri får se den virkelige meg, fordi jeg vil beskytte meg selv fra å ha det vondt. 

[Gjest canacas]

Har ingen maske, aldri hatt og forhåpentligvis får jeg det ikke heller  

[AnonymBruker]

Jeg tar nok på en slags maske. "Ignorer folk-masken". Skulle jeg vært meg selv, hadde jeg stirret på alle som så annerledes ut blant annet. Det er jo uhøflig. 

Anonymkode: 2bf80...1d3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tar nok på en slags maske. "Ignorer folk-masken". Skulle jeg vært meg selv, hadde jeg stirret på alle som så annerledes ut blant annet. Det er jo uhøflig. 

Anonymkode: 2bf80...1d3

Ja hvertfall hvis de stirrer på deg først.

Anonymkode: 0b95d...322

[MajorasMaske]

Synes det er ganske feigt å fremstå som noen andre enn den man egentlig er.

[perplexed]

10 timer siden, WubWub skrev:

Jeg er bare meg selv med mennesker i ekstremt nær relasjon. Ellers så spiller jeg roller, altså jeg sier det jeg tror du ønsker at jeg skal si

Det hørtes VELDIG slitsomt ut. 

Alle oppfører seg jo forskjellig i forskjellige situasjoner - men det betyr jo ikke at man ikke er seg selv. Jeg oppfører med annerledes når jeg er på middag hos mormor på 80, enn når jeg er på bursdagsfest hos en venninne. Det betyr jo ikke at jeg er to forskjellige personer, det betyr bare at jeg har sosiale antenner nok til at jeg skjønner at man ikke byr på Tequilashots til mormor.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja hvertfall hvis de stirrer på deg først.

Anonymkode: 0b95d...322

Men hvis jeg møter en "stirrer" som stirrer på meg, stirrer jeg hardt tilbake! Må være lov. The evil eye. Dødsblikket. Folk pleier å snu seg 

Anonymkode: 2bf80...1d3

[AnonymBruker]

Jeg er alltid meg selv, er ikke engang i stand til noe annet. Har faktisk prøvd, men det fungerer ikke. Jeg måtte trene jobbintervju hos en coach, fordi jeg ikke engang klarte å spille en rolle i den sitasjonen  Sier liksom alltid hva jeg tenker, eller så sier jeg ingenting.

Anonymkode: 3088f...85d

[AnonymBruker]

Har erfart at folk ikke liker mennesker som forteller åpent om problemer eller ppsitive ting fra familie, vennskap og kjærlighet. Men alle liker positive pratsomme folk med nok sosiale antenner til å kunne lytte når det trengs. 

Nå er jeg en sånn person som er åpen om personlige problemer, noe som jeg har fått negative tilbakemeldinger på. Så ble jeg lukket. Folk har trodd at jeg bare prøver å gjøre meg mer interessant etc. 

Men når jeg går ut døra hjemmefra er jeg helt meg selv som bare legger bånd på meg om personlige  ting. I jobbsammenheng prater jeg kun jobbrelatert, men tar med meg mine sosiale ferdigheter og evt andre erfaringer for at kunden som føle seg sett og forstått. I jobbsammenheng er jeg egentlig best, det er lettest. 

Anonymkode: 91499...7fb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis jeg møter en "stirrer" som stirrer på meg, stirrer jeg hardt tilbake! Må være lov. The evil eye. Dødsblikket. Folk pleier å snu seg 

Anonymkode: 2bf80...1d3

Høres skummelt ut 

Anonymkode: 0b95d...322

[WubWub]

11 minutter siden, perplexed skrev:

Det hørtes VELDIG slitsomt ut. 

Alle oppfører seg jo forskjellig i forskjellige situasjoner - men det betyr jo ikke at man ikke er seg selv. Jeg oppfører med annerledes når jeg er på middag hos mormor på 80, enn når jeg er på bursdagsfest hos en venninne. Det betyr jo ikke at jeg er to forskjellige personer, det betyr bare at jeg har sosiale antenner nok til at jeg skjønner at man ikke byr på Tequilashots til mormor.

det eneste jeg syntes er slitsomt er sykdomsprat

[AnonymBruker]

Jeg er vel gjerne litt mer 'formell' blant folk. Jeg vet ikke alltid helt hvordan jeg bør opptre foran folk, hva jeg skal si, synes det er vanskelig å føre en 'normal' samtale, osv. Liker bedre selskap med dyr, for da er det lettere å være seg selv. 

Anonymkode: 2a1f7...b4e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres skummelt ut 

Anonymkode: 0b95d...322

Kjempeskummelt 

Anonymkode: 2bf80...1d3

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vel gjerne litt mer 'formell' blant folk. Jeg vet ikke alltid helt hvordan jeg bør opptre foran folk, hva jeg skal si, synes det er vanskelig å føre en 'normal' samtale, osv. Liker bedre selskap med dyr, for da er det lettere å være seg selv. 

Anonymkode: 2a1f7...b4e

Det er et tegn på sivilisasjon, slik jeg ser det. Det vi må ha for at ting skal gå rundt. Hvis alle skulle vært seg selv hadde vi sett rumpekløing på busstoppet, inndraing av snørr for å rense opp kanalene og skape frie luftstrømmer, prompet in public for å få ut trykket, hovmodige blikk på helt ufordragelige ting, "hvis du er sånn, så kan jeg være sånn jeg og!".

HAHA, Gud, får flashbacks til fortiden, hvor jeg lurte på hva som lå i uttrykket, "VÆR DEG SELV!!". Ubrukelig tips. Skaper misforståelse og en lite synkronisert forståelse, da alle har en egen versjon av "vær deg selv", hvis det er opp til en selv å tolke det. For meg ble det altså så banalt som å gjøre alle de tingene man gjør når man slapper av, alle de fysiske driftene som må tilfredstilles, som nettopp promping, når det oppstår intens kløe på merkelige plasser på kroppen, behovet for å glo på det som er spennende å se på, være mentalt som en 5-åring i møte med verdenen som er nysgjerrig på alt som fraviker fra normer og regler. Jeg gjorde det ikke, da, men fikk en slags respektløshet for "andre mennesker", som faktisk går rundt og tror at de "er seg selv", når de i realiteten ikke er det. Jeg vet du spiser som en gris mens ingen ser på deg, mens du sitter pertentelig på kafeen og knapt nok rører maten og drikken din, for å liksom fremstå så braaaaaaaaaaa. Jeg vet du sitter som en dass i sofaen mens dagens gjøremål er gjort, jeg vet du driter og at driten din stinker dritt, jeg vet du har dine guilty pleasures. Så, nei, jeg tror ikke du er "deg selv", men at du tar på deg en maske for å fungere i et sivilisert samfunn og for å bevare selvrespekten.

 

 

Anonymkode: 8cefb...d39

[AnonymBruker]

Er ekte og har alltid vært meg selv, er utdavendt og ekstremt åpent. Har funnet ut at det straffer seg, nå er jeg veldig bevisst på hvordan jeg fremstår ovenfor andre mennesker.

Føler jeg ikke helt passer inn. ( Gjør jo det, men min åpenhet kan bli for mye,derfor bevisst).

Anonymkode: 7d4bc...cc6

[fuglekvitter__]

Det kommer an på hva man skal tror jeg.  
 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ekte og har alltid vært meg selv, er utdavendt og ekstremt åpent. Har funnet ut at det straffer seg, nå er jeg veldig bevisst på hvordan jeg fremstår ovenfor andre mennesker.

Føler jeg ikke helt passer inn. ( Gjør jo det, men min åpenhet kan bli for mye,derfor bevisst).

Anonymkode: 7d4bc...cc6

Mange takler ikke åpenhet. Tror ikke de forstår hva åpenhet betyr i sin ekte form. Jeg har samme greien, har til og med opplevd at folk blir innbilske av det, tror de er spesiell eller noe og får en slags hoven holdning, da gidder jeg ikke å samarbeide lenger. Kjipt. Men de som klarer å heve seg over slikt finnes heldigvis. Som klarer å forstå og å verdsette det.

Anonymkode: 8cefb...d39