MA

[AnonymBruker]

Hei

Jeg fikk beskjed om at jeg har hatt en MA = mossed abortion.

Jeg skulle ha vært i ca uke 10 i dag, og opplevde blødninger i går kveld. Det var ikke store blødninger, men det så ut som det kom friskt blod. Det gav seg ikke helt, og spottet hele natten. I dag tidlig kom det litt mer blod, og jeg ringte legen, og fikk hastetime. 

Der fant han ingen hjertelyd på fosteret, og jeg fikk en hastetime til ultralyd på sykehuset. Der sa hun først at livmorhalsen min var lukket seg slik den skulle, og alt virket bra, før hun sjekket med innvendig ultralyd. Der sa hun dessverre at dette fosteret ikke kunne være mer enn rundt 6 uker gammelt pga størrelsen, og at hun ikke kunne se noe bevegelse/hjertelyd. Sjansene mine er svært dårlige nå på at dette går bra. 

Jeg skal tilbake på fredag og skal ta HCG prøver i mellomtiden, men har vel egentlig innsett at jeg har mistet. På fredag skal de ta ultralyd igjen, og hvis det samme viser seg da så fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta tabletter for å støte ut fosteret. 

Jeg er veldig lei meg da dette var første gangen jeg var gravid og dette barnet var høyt ønsket etter 7 prøveperioder. 

Jeg kjenner jeg rett og slett blir dårlig av tanken av å gå å vente på at kroppen min skal støte ut et dødt foster, og blir lei meg av tanken på hva jeg skal igjennom nå. Jeg er så trist, og kjenner motivasjonen min er på bunn til å starte på nytt igjen. Jeg har fortsatt noen symptomer, og har ikke hatt noe symptomer som tilsier at jeg har mistet for 4 uker siden. 

Er det flere enn meg som har opplevd det samme og som vil fortelle deres egne erfaringer? :-) 

Og hvordan foregår det hele? Jeg fikk beskjed om at jeg må ta tabletter på fredag for å støte det ut. Men hva skjer videre? kan jeg ta tablettene hjemme? Hvor mange tabletter skal jeg ta? Kommer det til å gjøre vondt i mange dager? Eller må jeg bli sykmeldt noen dager etter "aborten"? Jeg blir så lei meg av tanken på at jeg må støte ut det fosteret som jeg hadde gledet meg så mye over :-( 

Anonymkode: 265ef...3dc

[AnonymBruker]

Huff.. Ja jeg vet dessverre hvordan du har det

Jeg har ikke hatt en MA, men jeg har hatt 2 SA'er etterhverandre, siste er 3 uler siden.

Jeg følte meg skikkelig tom innvendig og deprimert dagene etter abortene. Selve abortene var også forferdelig smertefulle sånn fysisk. 

Du må bare ta tiden til hjelp, sorgen og skuffelsen går heldigvis over. 

Ønsker deg lykke til!  

Anonymkode: 86194...1f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg fikk beskjed om at jeg har hatt en MA = mossed abortion.

Jeg skulle ha vært i ca uke 10 i dag, og opplevde blødninger i går kveld. Det var ikke store blødninger, men det så ut som det kom friskt blod. Det gav seg ikke helt, og spottet hele natten. I dag tidlig kom det litt mer blod, og jeg ringte legen, og fikk hastetime. 

Der fant han ingen hjertelyd på fosteret, og jeg fikk en hastetime til ultralyd på sykehuset. Der sa hun først at livmorhalsen min var lukket seg slik den skulle, og alt virket bra, før hun sjekket med innvendig ultralyd. Der sa hun dessverre at dette fosteret ikke kunne være mer enn rundt 6 uker gammelt pga størrelsen, og at hun ikke kunne se noe bevegelse/hjertelyd. Sjansene mine er svært dårlige nå på at dette går bra. 

Jeg skal tilbake på fredag og skal ta HCG prøver i mellomtiden, men har vel egentlig innsett at jeg har mistet. På fredag skal de ta ultralyd igjen, og hvis det samme viser seg da så fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta tabletter for å støte ut fosteret. 

Jeg er veldig lei meg da dette var første gangen jeg var gravid og dette barnet var høyt ønsket etter 7 prøveperioder. 

Jeg kjenner jeg rett og slett blir dårlig av tanken av å gå å vente på at kroppen min skal støte ut et dødt foster, og blir lei meg av tanken på hva jeg skal igjennom nå. Jeg er så trist, og kjenner motivasjonen min er på bunn til å starte på nytt igjen. Jeg har fortsatt noen symptomer, og har ikke hatt noe symptomer som tilsier at jeg har mistet for 4 uker siden. 

Er det flere enn meg som har opplevd det samme og som vil fortelle deres egne erfaringer? :-) 

Og hvordan foregår det hele? Jeg fikk beskjed om at jeg må ta tabletter på fredag for å støte det ut. Men hva skjer videre? kan jeg ta tablettene hjemme? Hvor mange tabletter skal jeg ta? Kommer det til å gjøre vondt i mange dager? Eller må jeg bli sykmeldt noen dager etter "aborten"? Jeg blir så lei meg av tanken på at jeg må støte ut det fosteret som jeg hadde gledet meg så mye over :-( 

Anonymkode: 265ef...3dc

Du får instrukser på sykehuset hvordan du skal gjøre det. Pillene skal tas vaginalt. Jeg fikk med resept på sterke smertestillende også. Har gått gjennom MA to ganger. Når det gjelder sykmelding så vil nok legen informere om det. Det er veldig individuelt. Som regel er det 2-3 dager.  De tar nok en ny UL før du får pillene. Smertemessig er nok forskjelling.

Anonymkode: c2219...4d0

[AnonymBruker]

Så trist ts..var gjennom det samme som deg for noen måneder siden. Måtte ta en medisinsk abort i uke 8 av foster som døde rundt 6. Den medisinske aborten var ikke vanskelig eller den vonde delen. Det var det følelsesmessige. 

Fikk 4 stikkpiller og smertestillende, aborterte 2 timer senere, støtte ut graviditeten over 6 timer, når jeg gikk på do, det var litt vondt de første 2 timene mens stikkspillene virket, men resten var helt greit. Blødningen avtok alt dagen etter og alt var over..fysisk. Men det var trist og det hang i lengre. 

Anonymkode: c8948...284

[AnonymBruker]

Takk for svar. Gruer meg veldig, og kjenner allerede at det er en tung belastning.

Hjelper å høre litt hva dere mener og sier om det! 

Anonymkode: 265ef...3dc

[maske]

MA uke 16 her. Fikk først en pille oralt et par dager før aborten. Deretter fikk jeg fire abortpiller på sykehuset i skjeden. Blødde mye og hadde ganske store smerter dagene som fulgte - endte opp med sykemelding. Min endte med utskrapning en uke etter medisinsk abort. Når jeg fikk den kirurgiske aborten, avtok smertene og blødningene dagen etter, og jeg var på jobb to dager senere, så fysisk mye bedre. Psykisk er jeg nok fortsatt ganske ødelagt. Ta deg god tid til å føle på alt du kjenner. Det er selvfølgelig utrolig trist når sånne ting skjer. Man rekker og glede seg over graviditeten og ser for seg fremtiden. Dagene går sakte men når man ser tilbake, alikevell så fort. Bruk de du har rundt deg godt. Masse lykke til <3 

[AnonymBruker]

Jeg hadde time på sykehuset i dag, da var planen å ta tabletter og starte aborten. 

Sent i går kveld begynte smertene å komme, og jeg fikk utrolig vondt i korsryggen, og smertene bred seg utover hele underlivet, og hadde mye nedpress. Det endte med at jeg begynte å blø ganske voldsomt, og det kom ut store klumper (unnskyld for litt "voldsom" ordbruk). Hatt "rier" i hele natt og helt frem til ettermiddag i dag. Var på sykhuset og fossblødde som bare det, satt på do helt til jeg måtte dra til sykehuset. 

Jeg fikk beskjed av lege at jeg ikke trengte tabletter eller utskraping, og at alt mest sannsynlig kommer ut av seg selv. Nå har det heldigvis gitt seg litt, og smertene avtar. 

Tok sterke smertestillende uten effekt. 

Så min opplevelse med MA er ikke veldig positiv, og ganske traumatisk og vond psykisk. Jeg har fått sykmelding i en uke , og har vært borte fra jobben denne uken også. Da får jeg i vært fall tid til å komme meg psykisk, og tid til at blødningene skal avta, og at jeg blir som "normal" igjen- og kan begynne å se fremover igjen. 

Anonymkode: 265ef...3dc

[AnonymBruker]

Jeg hadde en abort, medisinsk, for 2 år siden. Jeg opplevde smertene som så voldsomme at jeg faktisk kastet opp. Det blødde faktisk ganske kraftig i flere dager etterpå. Jeg hadde ingen sykemelding og var på jobb som vanlig. Blødde igjennom 2 ganger i løpet av 1 dag. Anbefaler å bruke bind selv om du tror det er over. Opplevde at når det først begynte å blø, så kom det mye. Håper virkelig at du klarer å gå videre til neste pp med et lettere hjerte. Når det er meningen at det skal sitte så sitter det. Det er mitt håp da <3 Lykke til videre. 

Anonymkode: 26c35...cc9

[tuppelene]

Håper alt går bra med deg og at du har kommet litt til hektene. For meg gikk det 'greit' i starten, jeg var utålmodig og ville tilbake til livet og starte på nytt. Men det gikk ikke lenge før sjokket la seg og sorgen brått kom tilbake. De tre neste månedene var bare tåkete. Det er fortsatt trist, men på en annen måte. Vi har ikke blitt gravide igjen og venter på samtale hos riksen for å starte opp med ivf (har tette eggledere, og ble spontant gravid etter kikkhullsoperasjon). 

Jeg begynte smått å blø uke 12 og fosteret ble 8 uker. Dagen vi fikk det bekreftet fikk jeg som du beskriver kraftige smerter/rier samme kveld. Våknet av det som føltes som en foss og vi dro til sykehuset (fikk et brev fra volvat jeg skulle ta med meg til akutten dersom blødningene ble kraftige). Jeg besvimte på veien og vi ble møtt av ambulanse (hadde kontakt med 113 på telefon). Kroppen ordnet opp på egenhånd og jeg slapp utskrapning. Første mens etter MA opplevde jeg som veldig kraftig og med mye smerter.

Som alle sier; Det er liten trøst, men kroppen ordner opp når noe er galt. Ta deg tid til å sørge og pass på å ha en fine mennesker rundt deg du kan snakke med. Lykke til videre med prøvingen når tiden for det kommer