AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #1 Skrevet 3. januar 2017 Vi er inne på tanken om å prøve på nr 2 nå, men jeg har en liten klump i magen som gjør meg usikker. Vil jeg bli like glad i neste? Og egentlig så skjønner jeg jo at man selvsagt elsker alle barna sine like mye, er vel derfor man får flere barn og jeg tror ikke mine foreldre er mer glad i meg enn søsteren bare fordi jeg var først akkurat. Så egentlig vet jeg svaret selv. Men samtidig er jeg så redd for at det skal bli anderledes men kjærligheten dobles vel bare? <3 Anonymkode: 0101f...369
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #2 Skrevet 3. januar 2017 Ikke alltid. Hilsen nummer to. Anonymkode: 5a156...8ed
Gjest Vilunich Skrevet 3. januar 2017 #3 Skrevet 3. januar 2017 Å Herreguuuuuuud ja! Jeg gråt da jeg leste dette. Jeg er så glad i nummer to at jeg ikke kan beskrive det med ord engang. Jeg var livredd hele graviditeten - nettopp slik du beskriver, men herre så glad jeg er for at jeg fikk han. Du får to hjerter - et til hvert barn. Ingen mindre kjærlighet til den eldste. Kjør på! Det er en gave for alle
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #4 Skrevet 3. januar 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ikke alltid. Hilsen nummer to. Anonymkode: 5a156...8ed Misunnelig på ditt vellykkede søsken? Anonymkode: 39bae...9c7
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #5 Skrevet 3. januar 2017 Ja, jeg ble det! 😁 og like glad i tredje. Føler ingen forskjeller for hvor glad jeg er i dem. Anonymkode: 258f5...d01
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #6 Skrevet 3. januar 2017 Hvorfor skulle man ikke bli like glad i nr 2, tenker jeg? Med mindre man er dårlig utrustet med omsorg, sunn fornuft og følelser, blir man like glad i alle barna sine. Man kan være glad i dem på forskjellige måter, og sette pris på ulike sider hos dem, men jeg elsker begge barna mine like høyt. Anonymkode: 1f783...110 1
Mammabamma Skrevet 3. januar 2017 #7 Skrevet 3. januar 2017 Like glad i dem utrolig nok. Jeg ble nesten deprimert i 2. svangerskap fordi jeg hadde så dårlig samvittighet ovenfor babyen i magen for jeg kunne jo umulig komme til å elske babyen like mye som førstemann. Men så kom han ut og så var det nok kjærlighet til begge gitt og enda like mye til overs da nr. 3 kom.
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #8 Skrevet 3. januar 2017 Jeg svare sjelden her inne, men jeg husker smågodt at jeg laget en lignende trå formet par år siden da jeg gikk rundt med de samme følelsene. Tro meg, du hat masse kjærlighet til alle barna din oh det fantastiske er sy hjerte bare vokser! Nå er det nesten rart at jeg det hele tatt kunne ha slike tanket for jeg elsker de virkelig like høyt. Den altoppslukende kjærligheten var der fra første sekund , det eneste er at man får litt dårligere samvittighet over nr.1!i begynnelsen, men det går over:) Anonymkode: b050b...412
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2017 #9 Skrevet 4. januar 2017 Tusen takk for svar alle sammen godt å høre det er flere enn meg som har følt denne følelsen, men at det egentlig er bortkastet å bruke tid til å kjenne på denne ts Anonymkode: 0101f...369
JDT Skrevet 4. januar 2017 #10 Skrevet 4. januar 2017 Ble mer gøad i nr2 faktisk..da vi i hele familien bare har jenter.vi selv og har jente fra før.
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2017 #11 Skrevet 4. januar 2017 Ja, like glad i nr 2. Minstemann er liksom "babyen" som jeg koser masse med. Innser at jeg ikke vil ha flere barn, og det er godt å ha en liten tass å ta seg av - størstejenta har blitt så stor så fort, synes jeg. Anonymkode: 3839d...abb
Littlewife Skrevet 4. januar 2017 #12 Skrevet 4. januar 2017 Kjenner jeg blir litt trist når folk snakker om de skal få seg en baby eller ikke... Det er et menneske. Ikke en baby. Er så glad mamma ikke "valgte" meg bort... Og jeg er så innmari glad jeg har søsken!! Stakkars de som må vokse opp uten noen å dele morgenene med! Eller juleaften! Jeg tenker på alle gangene vi lekte med dukker helt til vi måtte legge oss! Og de gangene vi kranglet! Det er så sunt å krangle og lære at jeg ikke er det eneste her på jorden! Velg å få nr 2. Velg å få nr 3. Du kommer til å elske dem! Hvis du elsket den første. Slutt å tenk på hva du vil og føler, og bruk tid på å tenke på hva barna føler å tenker. Reis til legoland med hele gjengen! Ta med hele hurven på piknik og lag en heidundrandes barndom. Det holder jeg på med nå, og elsker hver da. Det er sant som man sier; man blir glad av å gjøre andre glad.
Arkana Skrevet 4. januar 2017 #13 Skrevet 4. januar 2017 Ja, man blir like glad i alle barna sine. Hjertet har heldigvis uendelig med plass. Jeg liker og setter pris på ulike trekk ved barna, men elsker alle akkurat like høyt.
Gjest Marillia Skrevet 5. januar 2017 #14 Skrevet 5. januar 2017 12 timer siden, Arkana skrev: Ja, man blir like glad i alle barna sine. Hjertet har heldigvis uendelig med plass. Jeg liker og setter pris på ulike trekk ved barna, men elsker alle akkurat like høyt. Signerer denne!
Sillyline Skrevet 5. januar 2017 #15 Skrevet 5. januar 2017 Så klart man blir like glad i baby nr.2. Man tror kanskje det er umulig, men det går helt fint
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2017 #16 Skrevet 5. januar 2017 Definitivt! Jeg elsker de like mye! Men vår eldste er mer følsom, veldig mammajente og trenger meg mer. Minste er en mye mer robust, tøffere type, enklere å ha med å gjøre og mer pappagutt. Jeg har forskjellig forhold til de, de har helt ulik personlighet og har forskjellige behov. Eldste er mer lik meg, og det er både positivt og "negativt". Yngste har kvaliteter fra faren som jeg setter stor pris på. Anonymkode: 612b3...45b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå