Frisk uten profesjonell hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg sliter en del med trenings- og spiseforstyrrelser. Er litt undervektig, men ikke sykelig. Problemet mitt er at jeg bruker utrolig mye tid og energi på å planlegge mat og trening i hverdagen, og dette tar mye mer fokus enn det burde gjøre. 

De fleste vil nok si at jeg bør søke profesjonell hjelp i et slikt tilfelle. Men jeg lurer på, er det mulig/vanlig å bli frisk, eller iallefall noe bedre, på egen hånd? Noen med erfaringer og/eller tips rundt dette? Tas imot med stor takk! Selvfølgelig er det mulig å søke profesjonell hjelp, men jeg har tro på at jeg skal greie noe slikt på egen hånd også

Hilsen jente 22 år 

Anonymkode: 1492c...21b

[Mari Y]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter en del med trenings- og spiseforstyrrelser. Er litt undervektig, men ikke sykelig. Problemet mitt er at jeg bruker utrolig mye tid og energi på å planlegge mat og trening i hverdagen, og dette tar mye mer fokus enn det burde gjøre. 

De fleste vil nok si at jeg bør søke profesjonell hjelp i et slikt tilfelle. Men jeg lurer på, er det mulig/vanlig å bli frisk, eller iallefall noe bedre, på egen hånd? Noen med erfaringer og/eller tips rundt dette? Tas imot med stor takk! Selvfølgelig er det mulig å søke profesjonell hjelp, men jeg har tro på at jeg skal greie noe slikt på egen hånd også

Hilsen jente 22 år 

Anonymkode: 1492c...21b

Vet ikke om dette hjelper, men man har websiden 5 om dagen, som dreier seg mye om kosthold. 

Ellers, kanhende mentalhelse.no har noe informasjon. De har i alle fall et chatte-forum, og det er mulig det finnes andre brukere som har noen råd. 

[Gjest chisandra]

Har du forsøkt å kontakte disse: http://www.nettros.no

[AnonymBruker]

4 minutter siden, chisandra skrev:

Har du forsøkt å kontakte disse: http://www.nettros.no

Ja, jeg var faktisk i kontakt med dem i høst. Følte at det hjalp å snakke med noen som hadde vært i samme situasjon som meg, men følte likevel ikke det hjalp meg noe mer enn "bare" å snakke med noen som forsto. Det ble bare skriving og informering om hvordan jeg har det og problemene mine, og støttende ord tilbake, men jeg kom meg liksom ikke noe videre, hvis du skjønner.

Anonymkode: 1492c...21b

[AnonymBruker]

Du kan gjøre det på egenhånd. Men syns du bør søke hjelp om du har BMI under 17-18. I alle fall fra fastlege. Så du vet at det er fysisk forsvarlig. 

Jeg gjorde dette:

Jeg tenkte på livet mitt som et bilde med ramme rundt: der mat, trening, kontroll og disiplin var hele bildet først. Så tenkte jeg videre at ingen av de tingenen er egentlig feil å ha i livet sitt. Men det er feil at de er innholdet. Så tenkte jeg at de må ut på sidelinjen som en ramme som bare strukturer, men bildet som tar mest plass må være helt andre ting. Altså måtte jeg finne noe som kan ta all plass midt i bildet og la rammen (mat, trening, kontroll og disiplin) bare være strukturerende rundt. 

Jeg begynte å studere noe som virkelig interesserte meg og var vanskelig nok til å virkelig utfordre meg og som tok mye! tid Altså plasserte det midt i bildet. Jeg hadde BMI på 16 da jeg begynte å studere, og var sykelig tynn, så i ettertid syns jeg det var litt uforsvarlig av meg å aldri kontakte lege engang, men bildemetoden min fungerte så det gikk veldig bra Når jeg fikk fokuset på studiet og lot mat og trening bare bli noe jeg gjorde for å ha overskudd til studier, la jeg på meg de kiloene jeg trengte og i løpet av ett år var jeg oppe på normal vekt 19-20 i BMI. Jeg hadde et tilbakefall 3 år senere, men har siden det vært helt frisk med helt normalt forhold til både mat og trening uten profesjonell hjelp for spiseforstyrrelse

Anonymkode: 6ee4b...957

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan gjøre det på egenhånd. Men syns du bør søke hjelp om du har BMI under 17-18. I alle fall fra fastlege. Så du vet at det er fysisk forsvarlig. 

Jeg gjorde dette:

Jeg tenkte på livet mitt som et bilde med ramme rundt: der mat, trening, kontroll og disiplin var hele bildet først. Så tenkte jeg videre at ingen av de tingenen er egentlig feil å ha i livet sitt. Men det er feil at de er innholdet. Så tenkte jeg at de må ut på sidelinjen som en ramme som bare strukturer, men bildet som tar mest plass må være helt andre ting. Altså måtte jeg finne noe som kan ta all plass midt i bildet og la rammen (mat, trening, kontroll og disiplin) bare være strukturerende rundt. 

Jeg begynte å studere noe som virkelig interesserte meg og var vanskelig nok til å virkelig utfordre meg og som tok mye! tid Altså plasserte det midt i bildet. Jeg hadde BMI på 16 da jeg begynte å studere, og var sykelig tynn, så i ettertid syns jeg det var litt uforsvarlig av meg å aldri kontakte lege engang, men bildemetoden min fungerte så det gikk veldig bra Når jeg fikk fokuset på studiet og lot mat og trening bare bli noe jeg gjorde for å ha overskudd til studier, la jeg på meg de kiloene jeg trengte og i løpet av ett år var jeg oppe på normal vekt 19-20 i BMI. Jeg hadde et tilbakefall 3 år senere, men har siden det vært helt frisk med helt normalt forhold til både mat og trening uten profesjonell hjelp for spiseforstyrrelse

Anonymkode: 6ee4b...957

Tusen takk for godt tips! Det skal jeg prøve Det er akkurat slik jeg ha det, altså at mat, trening og disiplin tar all plassen, når det egentlig burde være bare noe "i tillegg", for å gi meg overskudd til det som virkelig betyr noe. Det viktigste mener jeg bør være familie, venner og studier. Dette har dessverre falt langt ned på prioriteringslista de siste årene. 

Da du endret dette bildet, resulterte det i at du trente mindre enn før? Eller spiste du mer? Eller begge deler? Noe måtte jo ha skjedd siden du gikk opp såpass mye i vekt Var det vanskelig og måtte du være veldig selvdisiplinert for å ikke sprekke og få tilbakefall igjen, eller gikk det fint? Hva var den største utfordringen? 

Anonymkode: 1492c...21b

[AnonymBruker]

Ja, men det krever mye motivasjon + innsikt i om det du gjør faktisk er med på å gjøre deg frisk, eller om du legger til deg vaner som er like ille. Vet ikke om det er noe en gjennomsnittlig person klarer, men det kommer nok litt an på hvor alvorlig sykdommen er, det sosiale nettverket, personlighet osv

Man må klare å gjenkjenne hva som skaper problemet også, og det er ofte vanskelig for de fleste. Mange mennesker har veldig dårlig kontroll på hva de føler og hvorfor

Anonymkode: c3190...9e3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for godt tips! Det skal jeg prøve Det er akkurat slik jeg ha det, altså at mat, trening og disiplin tar all plassen, når det egentlig burde være bare noe "i tillegg", for å gi meg overskudd til det som virkelig betyr noe. Det viktigste mener jeg bør være familie, venner og studier. Dette har dessverre falt langt ned på prioriteringslista de siste årene. 

Da du endret dette bildet, resulterte det i at du trente mindre enn før? Eller spiste du mer? Eller begge deler? Noe måtte jo ha skjedd siden du gikk opp såpass mye i vekt Var det vanskelig og måtte du være veldig selvdisiplinert for å ikke sprekke og få tilbakefall igjen, eller gikk det fint? Hva var den største utfordringen? 

Anonymkode: 1492c...21b

Jeg hadde faktisk så lav BMI at når jeg begynte på et krevende studie der jeg ikke kom hjem før 18-19 på kvelden, så klarte jeg  fysisk ikke trene en god stund og når jeg senere ble sterkere hadde fokuset alt endret seg så jeg gikk ikke tilbake til å trene hver dag eller noe sånt, bare moderat. Jeg løp i blant og gikk på yoga noen ganger i uka når jeg hadde tid når jeg hadde kommet litt opp i vekt igjen Så den delen ordnet seg litt selv. Med mat ordnet jeg det med å spise med de andre i klassen min. Som regel spiste jeg både lunsj og middag på skolen. Så da var det bare frokost og kvelds jeg var overlatt til meg selv. Jeg var ikke alltid var like flink, men droppet aldri begge måltider. Jeg la helst på meg fordi jeg spiste mer mat med å gå fra et måltid til minimum 3 for dagen. Den største utfordringen var at jeg var vant til å slå av følelser med å sulte meg, så hver gang jeg gjorde det dårlig på skolen, ble dumpet eller avvist av folk slet jeg veldig og ville bare slutte å spise for å ikke føle så mye. Men når jeg skjønte hvordan det hang sammen, ble jeg veldig disiplinert når jeg var under press følelsesmessig og tvang meg til å spise da. Men tilbakefallet jeg hadde noen år senere var pga en kjæreste som gikk fra meg. 

Anonymkode: 6ee4b...957

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde faktisk så lav BMI at når jeg begynte på et krevende studie der jeg ikke kom hjem før 18-19 på kvelden, så klarte jeg  fysisk ikke trene en god stund og når jeg senere ble sterkere hadde fokuset alt endret seg så jeg gikk ikke tilbake til å trene hver dag eller noe sånt, bare moderat. Jeg løp i blant og gikk på yoga noen ganger i uka når jeg hadde tid når jeg hadde kommet litt opp i vekt igjen Så den delen ordnet seg litt selv. Med mat ordnet jeg det med å spise med de andre i klassen min. Som regel spiste jeg både lunsj og middag på skolen. Så da var det bare frokost og kvelds jeg var overlatt til meg selv. Jeg var ikke alltid var like flink, men droppet aldri begge måltider. Jeg la helst på meg fordi jeg spiste mer mat med å gå fra et måltid til minimum 3 for dagen. Den største utfordringen var at jeg var vant til å slå av følelser med å sulte meg, så hver gang jeg gjorde det dårlig på skolen, ble dumpet eller avvist av folk slet jeg veldig og ville bare slutte å spise for å ikke føle så mye. Men når jeg skjønte hvordan det hang sammen, ble jeg veldig disiplinert når jeg var under press følelsesmessig og tvang meg til å spise da. Men tilbakefallet jeg hadde noen år senere var pga en kjæreste som gikk fra meg. 

Anonymkode: 6ee4b...957

Kan jeg spørre hvilket krevende studie du gikk? Jeg går også et studie som er ansett som krevende (har gått ett semester nå), men likevel er det ikke "krevende nok" til at det tar så mye fokus at det med mat og trening blir satt til siden. Men det er kanskje individuelt hvor mye man legger i studiet også. Jeg er ikke veldig opptatt av å bare få toppkarakterer, så lenge jeg gjør det greit nok og fullfører (var en seier i seg selv å i det hele tatt komme inn på studiet). 

Jeg spiser 3-4 måltider om dagen, men spiser fanatisk sunt, og når jeg i tillegg trener hver dag, så blir det for lite energi inn og for mye ut i sum til at jeg går opp i vekt. Trener veldig variert (jogging, spinning, styrketrening, gruppetimer) så det er ikke noe problem med tanke på overbelastning og slike ting, men likevel blir det for mye til sammen, hvis du skjønner. 

Anonymkode: 1492c...21b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvilket krevende studie du gikk? Jeg går også et studie som er ansett som krevende (har gått ett semester nå), men likevel er det ikke "krevende nok" til at det tar så mye fokus at det med mat og trening blir satt til siden. Men det er kanskje individuelt hvor mye man legger i studiet også. Jeg er ikke veldig opptatt av å bare få toppkarakterer, så lenge jeg gjør det greit nok og fullfører (var en seier i seg selv å i det hele tatt komme inn på studiet). 

Jeg spiser 3-4 måltider om dagen, men spiser fanatisk sunt, og når jeg i tillegg trener hver dag, så blir det for lite energi inn og for mye ut i sum til at jeg går opp i vekt. Trener veldig variert (jogging, spinning, styrketrening, gruppetimer) så det er ikke noe problem med tanke på overbelastning og slike ting, men likevel blir det for mye til sammen, hvis du skjønner. 

Anonymkode: 1492c...21b

Tørr ikke, evig redd for å bli gjenkjent på fora. Jeg var ikke så opptatt av karakterer og sånt jeg heller, men jeg syntes det var kjempegøy og noe jeg ville lære så mye som mulig om og vi hadde en del frihet i forhold til hva vi lærte oss også Hva med å prøve å bytte ut noe av treningen med andre ting, som stundentaktiviteter f.eks? Noen av dem er jo også veldig kjekke? Jeg hadde ikke tid til det, men det var planen min først..hadde lyst til å være med i studentavisa, jeg bare hadde ikke tid til det og når alt kom til alt. 

Anonymkode: 6ee4b...957

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tørr ikke, evig redd for å bli gjenkjent på fora. Jeg var ikke så opptatt av karakterer og sånt jeg heller, men jeg syntes det var kjempegøy og noe jeg ville lære så mye som mulig om og vi hadde en del frihet i forhold til hva vi lærte oss også Hva med å prøve å bytte ut noe av treningen med andre ting, som stundentaktiviteter f.eks? Noen av dem er jo også veldig kjekke? Jeg hadde ikke tid til det, men det var planen min først..hadde lyst til å være med i studentavisa, jeg bare hadde ikke tid til det og når alt kom til alt. 

Anonymkode: 6ee4b...957

Okei, jeg skjønner Jeg synes også studiet mitt er veldig gøy og jeg vil lære mye! I tillegg skulle jeg gjerne hatt en jobb ved siden av for å tjene litt penger, men det setter jeg overhodet ikke av tid til, siden jeg må bruke mye tid på skole, samt alt dette med trening, da... Og hvis jeg har et lite øyeblikk med ledig tid og overskudd, prøver jeg å besøke venner og familie, siden det er noe jeg sjelden orker eller tar meg tid til. Så hvis jeg skulle byttet ut noe av treningen måtte det nok blitt med enten venner/familie eller en jobb. Men jeg grøsser bare med tanken på å ikke trene hver dag. 

Anonymkode: 1492c...21b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Okei, jeg skjønner Jeg synes også studiet mitt er veldig gøy og jeg vil lære mye! I tillegg skulle jeg gjerne hatt en jobb ved siden av for å tjene litt penger, men det setter jeg overhodet ikke av tid til, siden jeg må bruke mye tid på skole, samt alt dette med trening, da... Og hvis jeg har et lite øyeblikk med ledig tid og overskudd, prøver jeg å besøke venner og familie, siden det er noe jeg sjelden orker eller tar meg tid til. Så hvis jeg skulle byttet ut noe av treningen måtte det nok blitt med enten venner/familie eller en jobb. Men jeg grøsser bare med tanken på å ikke trene hver dag. 

Anonymkode: 1492c...21b

Noen venner eller familie som vil ha en treningskamerat?

Anonymkode: 71c2f...16c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen venner eller familie som vil ha en treningskamerat?

Anonymkode: 71c2f...16c

Jeg trener faktisk en del med venner allerede Er på gruppetimer med noen venninner iblant, og jogger en del med søsteren min som studerer i samme by. Annen familie bor lengre unna (så må reise hjem til dem). 

Anonymkode: 1492c...21b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trener faktisk en del med venner allerede Er på gruppetimer med noen venninner iblant, og jogger en del med søsteren min som studerer i samme by. Annen familie bor lengre unna (så må reise hjem til dem). 

Anonymkode: 1492c...21b

Kunne prøvd å tjene penger på å være i litt mer moderat fysisk aktivitet f.eks? Kan du være instruktør i noe som ektrajobb? Eller kanskje være støttekontakt? Tror noen støttekontaktjobber er for lett trening for bruker og mer gå tur og sånne ting.

 

Anonymkode: 6ee4b...957

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kunne prøvd å tjene penger på å være i litt mer moderat fysisk aktivitet f.eks? Kan du være instruktør i noe som ektrajobb? Eller kanskje være støttekontakt? Tror noen støttekontaktjobber er for lett trening for bruker og mer gå tur og sånne ting.

 

Anonymkode: 6ee4b...957

Må man ikke ha utdanning for å være instruktør? Det må man iallefall på treningssenteret hvor jeg trener  

Når det er sagt så trener jeg egentlig ikke så hardt, men heller med moderat intensitet. Grunnen er nok at jeg ikke greier å trene hardt siden jeg trener så ofte/mye. Derfor blir det jo omtrent likt totalt. Altså, mange moderate økter istedet for få harde økter. 

Anonymkode: 1492c...21b

[Sulosi]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

 

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!

Sulosi, mod