Redd for å feile som mor

[AnonymBruker]

Vi venter vårt første og prøver å finne ut hva slags type foreldre vi ønsker å være, vil eller ikke være. Begge har null erfaring med barn, bortsett fra noen timers barnevakt for andre. 

Vi har ulike preferanser på barneoppdragelse, men er veldig innstilt på å samarbeide. Jeg ønsker ikke at barnet vokser opp som jeg gjorde med vold, rus og psykisk sykdom. Han vokste opp uten at foreldre har satt grenser, men som foreldrene hans har forklart, trengte han ingen oppdragelse for han var født "ferdig oppdratt". 

Så min observasjon av mine venner som foreldre er at de få som faktisk setter grenser får lydige barn. Er det da positivt med lydige barn? Også har vi de som aldri setter grenser, men som ler når barna tøyer ut strikken og samtidig får belønning. 

Jeg ønsker å lære barnet vårt medfølelse og empati og gi masse kjærlighet uten at det går i ubalanse. Jeg vil at han skal få lov til å være barn uten at vi skal mase om å utvikle potensialet/talentet hans på noen som helst måte. Jeg må ærlig innrømme at jeg er så redd for å feile som mor, at jeg er redd jeg kommer til å være ettergivende. 

Er det noen her som har lignende erfaringer? 

Anonymkode: eb96b...71d

[Tatja]

Du kommer til å feile. Maaaange ganger! Og du kommer til å gjøre ting rett, mange ganger! 

Du kommer til å bli overrasket over hvor vanskelig det egentlig er å oppdra et barn. Barna har sin vilje og personlighet, bestemte foreldre kan få barn som tøyer grenser igjen og igjen, slik at de virker dårlig oppdratt. 

Grenser er viktig. Men enda viktigere; gi barnet masse kjærlighet og tilstedeværelse. Da kommer ofte folkeskikken av seg selv. Iallfall på sikt!

[AnonymBruker]

Tenk fornuftig(lettere sagt enn gjort ) og når du har tabbet deg ut, be barnet om unnskyldning. Jeg opplevde som barn kun å bli bedt om unnskyldning av en voksen en gang, selv om det var de som satt med skyld. Og det var egentlig etter det at jeg selv begynte å be om unnskyldning om det var noe jeg hadde gjort, stort eller lite. Man komme langt med å være et godt eksempel:) Det kommer til å gå helt fint TS:)

Anonymkode: a3c88...046

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi venter vårt første og prøver å finne ut hva slags type foreldre vi ønsker å være, vil eller ikke være. Begge har null erfaring med barn, bortsett fra noen timers barnevakt for andre. 

Vi har ulike preferanser på barneoppdragelse, men er veldig innstilt på å samarbeide. Jeg ønsker ikke at barnet vokser opp som jeg gjorde med vold, rus og psykisk sykdom. Han vokste opp uten at foreldre har satt grenser, men som foreldrene hans har forklart, trengte han ingen oppdragelse for han var født "ferdig oppdratt". 

Så min observasjon av mine venner som foreldre er at de få som faktisk setter grenser får lydige barn. Er det da positivt med lydige barn? Også har vi de som aldri setter grenser, men som ler når barna tøyer ut strikken og samtidig får belønning. 

Jeg ønsker å lære barnet vårt medfølelse og empati og gi masse kjærlighet uten at det går i ubalanse. Jeg vil at han skal få lov til å være barn uten at vi skal mase om å utvikle potensialet/talentet hans på noen som helst måte. Jeg må ærlig innrømme at jeg er så redd for å feile som mor, at jeg er redd jeg kommer til å være ettergivende. 

Er det noen her som har lignende erfaringer? 

Anonymkode: eb96b...71d

Vi har alle vært der......Sånn skal ikke jeg gjøre...Sånn skal ikke mine barn bli. Hvordan valgte du en mann som ikke fikk oppdragelse? Noe må foreldrene hans gjort rett, du har valgt han som mann og far til ditt barn. Det er enkelt å kritisere andre sin oppdragelse, andre sine barn. Du vil selv oppdage at det ikke er enkelt. 

Lydige barn? Legg vekt på at barn skal klare å oppføre seg sammen med andre, være høflige, utvikle kjærlighet og empati til andre.

Anonymkode: 8d8cd...f6e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har alle vært der......Sånn skal ikke jeg gjøre...Sånn skal ikke mine barn bli. Hvordan valgte du en mann som ikke fikk oppdragelse? Noe må foreldrene hans gjort rett, du har valgt han som mann og far til ditt barn. Det er enkelt å kritisere andre sin oppdragelse, andre sine barn. Du vil selv oppdage at det ikke er enkelt. 

Lydige barn? Legg vekt på at barn skal klare å oppføre seg sammen med andre, være høflige, utvikle kjærlighet og empati til andre.

Anonymkode: 8d8cd...f6e

Jeg håper ikke du tolket hi som kritikk. Det var kun en observasjon fra min side. Grunnen til at jeg ønsker å være forberedt er å ikke bli som f.eks min mor. Hun er grunnlaget for at jeg er redd for å feile som henne. Det er ikke snakk om at jeg ønsker et perfekt barn på alle mulige måter. 

Mannen min hadde mye frihet som barn, men det har bare gjort han godt som den personen han er nå. Han er stikk motsatt av foreldrene sine når det kommer til fornuftig valg eller sosial intelligens. 

Anonymkode: eb96b...71d

[AnonymBruker]

Jeg har også bekymret meg for alt det du skriver om, og gjør det delvis enda. Det er jammen ikke lett å være forelder! Det som fungerer på andre barn trenger ikke fungere på dine barn, og man får noen gode råd og noen ganske dårlige underveis. Min erfaring er at det meste gikk bedre da jeg på et eller annet vis klarte å gi litt blaffen i om jeg var en perfekt mor. Alle feiler iblant, men stol på deg selv, og sørg for å omgås andre familier så du ser hvor mye som kan være "normalt". Når det gjelder oppdragelse, så husk at det tar tid, vær tålmodig men bestemt på det som er viktig. Resten kan du bare overse 😊

Anonymkode: d70bf...a6c

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit, derfor dere er akkuratt valgt til foreldre til den nyedelige skapningen.

Kan anbefale å sette grenser for barnets del. Men hvis barnet opplever ustabilitet så kan det være lurt å løse opp litt. Dette håper jeg dere vil føle begge to, eller at 1 tar kontroll om.

Anonymkode: 8360e...3e4

[AnonymBruker]

Det dummeste er å være redd, men det er naturlig såklart. Prøv å vær selvsikker på deg selv, for ikke stygt ment men de som er veldig usikkre på seg selv gjenspeiler veldig på oppdragelsen.. Det kan varriere veldi hva som er nødvendig. Noen trenger strengere regler, andre er mindre ulydige av natur. Det kan ofte komme av nysjerrighet og å teste grenser, så det er absolutt ikke en negativ egenskap men bare ekstra viktig at slike unger får klare grenser. Mye grenser på en lydig unge er unødvendig og kan slå ut feil vei. Og bare slapp av - du kommer ikke til å bli som din mor 

Som mor føler man dessverre seg aldri helt god nokk, og det er bare fordi man vil så gjerne gi alt til ungen sin, og det går ikke.. Ingen er perfekt, men du er god nokk! 

Anonymkode: 4da44...cf2

[Gjest Runforit]

Hvordan du skal oppdra ditt barn kommer an på hva barn du får. Ingen barn er like og forskjellige barn vil kreve forskjellige ting. 

Det eneste du skal fokusere på nå er at du får en liten baby. Den babyen skal du overøse med kjærlighet, kysse klemmer, nærhet, kos og varme.

Du skal gi babyen mat når den er sulten, du skal trøste når den gråter og du skal la den nye verdensborgeren som ikke kjenner til noe annet enn livmoren din at uansett i denne store verdenen så er du og pappa der, alltid.

Det er selvsagt greit at dere har et felles mål om grunnprinsippene om oppdragelsen. Som om at barnet skal måtte jobbe for ting, lære seg ekte verdi av penger og ikke bli bortskjemt, at godteri ikke er hverdagsmat, osv osv. Men utover det då må dere rett og slett kun ta en dag av gangen og se hva barn dere får. 

Blir det en som er rolig, sjenert og stille? En utadvendt, tøffing som ikke er redd for noe? En sta krabat som alltid vil ha ting på sin måte? Alt dette vil være med på å avgjøre hvordan dere må oppdra barnet. I tillegg vil dere få tilbakemeldinger fra barnehagen om hva type barn dere har og hva dom kan gjøres for at ditt barn skal få den best mulige hverdagen. 

Jeg hadde null erfaring med barn. Alt jeg har gjort hittil(1,5 år) er overnevnte pluss å gi masse ros og skryt for ønsket oppførsel og ting han gjør bra. Hver dag får jeg høre i barnehagen hvor glad og lykkelig han er  Vi har gode rutiner og forutsigbare dager, vi tar en dag av gangen og utfordringene som kommer må vi ta på strak arm.

Og vet du; det har gått helt fint  

Du er mest redd for å bli som din mor. Da holder du deg unna rus og det det medbringer. Enkelt og greit  Du virker som en oppegående dame og du holder deg helt klart unna det miljøet; altså vil du aldri bli som din mor.

Dette kommer til å gå kjempefint!!!