Hva feiler det broren min?? Usosial eller lat

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leste dette innlegget skulle jeg tro det var jeg som hadde skrevet det. Har det på akkurat samme måte! Jeg har bare funnet ut at det beste jeg kan gjøre er å ikke gjøre noe. Nevner jeg for mor at "bla bla bla  bror" blir hun jo bare lei seg, pluss man blir selv den store stygge ulven. Jeg har innsett at min bror er ikke som den fantastiske broren jeg ønsker meg. Han er voksen nå, la han være.. Han kan ta egne valg. Om han ikke går ut for å stifte en familie nå eks er faktisk ikke noe du kan, eller bør henge deg opp i. Jeg mener også min mor har sydd puter under armene på min bror - Men hva kan jeg egentlig gjøre? Kritisere min egen mor? Jeg er jo også et utfall av hennes barneoppdragelse.. 

Anonymkode: 9cb91...7ee

Har du gjort noe for at han skal bli den "fantastiske broren du ønsket deg", uten å kritisere og vente at han skal bære både sitt eget liv og deres kritikk og forventninger på sine skuldre? Har du snakket med ham om det? Tilbudt råd eller støttende og trøstende ord? Inspirasjon?

Men ja, jeg mener du kan kritisere din mor om hun har latt livet hans forfalle og latt ham drive dank fra han var liten av. 

Anonymkode: 1852f...e65

[AnonymBruker]

Jepp, spillavhengig. Typisk tegn er rastløshet i sosiale sammenhenger for nå kunne han ha vært hjemme og spilt. Noen burde plugge ut.

Tror ikke det er sosial angst. Kjenner flere og de klarer å være sosiale med nærmeste familie.

Anonymkode: 68b64...44b

[Mynona]

Tråden er ryddet for brudd på følgede regel:

Sitat

*Det er ikke tillatt å signere som helsepersonell/yrkestitler innenfor helsesektoren i tråder som omhandler sykdom, medisinering, dosering og lignende. Dette gjelder sykepleiere, leger, psykologer, farmasøyter eller annet helsepersonell, samt personer som er under utdanning i disse yrkene.

Mynona, mod. 

[Nyttig]

Ingen her inne vet hva som feiler din bror, dette må dere snakke med han om. Eller kanskje be han om å snakke med noen utenfor familien om hvordan han har det. Det er nok mye lettere for han å snakke med noen utenforstående.

Utfra det du skriver så er jeg ganske sikker på han kan endre seg, det kan godt hende han ønsker det sterkt selv. Men klarer ikke føler seg misslykket...nedtrykket. 

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om sønnen min. Han har autisme  (aspergers). 

Anonymkode: f512b...2c4

[AnonymBruker]

Dette kunne vært en beskrivelse av meg. Jeg liker ikke smalltalk, å bare sitte på stua i flere timer og bare snakke vås hele dagen syns jeg er slitsomt, jeg liker ikke familieselskaper, eller selskaper overhodet, for man har så lite kontroll over det som skjer og hvor lenge man kan være der. Drar man for tidlig er man uhøfflig, våre selskaper varer alltid 6-8 timer, og jeg higer etter å dra hjem. Jeg er jo glad i familien min, men jeg klarer ikke å være sosial så lenge av gangen.

Dette med å klippe plenen, for meg, ville vært fordi jeg ikke takler at andre planlegger noe for meg. Å måtte forandre på hverdagen min syns jeg er tungt, selv om det bare er å klippe plenen, jeg blir nesten besatt av tanken og det gnanger bak i hodet mitt til det har blitt gjort.

Jeg mener ikke å være uhøfflig eller lite behjelpelig, men jeg klarer ikke oppføre meg annerledes uansett hvor mye jeg prøver. Jeg har diagnosen aspergers.

Anonymkode: fb196...e51

[Gjest Lunasama]

Han høres ut som en helt vanlig gutt i mine øyne. Massiv spilling har nødvendigvis ikke noe med verken latskap eller sosial angst å gjøre, men heller et uttrykk for å flykte fra virkeligheten fordi livet føles ut som et rottebur. Dataspill er kun et symptom, selve diagnosen er samfunnet og viruset er de som støtt og stadig skyver han fra seg og ikke evner å forstå eller sette seg inn i hans ståsted. Samfunnet passer virkelig ikke alle. Kun de som klarer å opprettholde en god maske og en riktig sosial fasade. Produktivitetstyranniet og karrierejaget er formet og utviklet av kapitaleiere og staten og en vanlig introvert gutt vil ikke ha sjans i havet til å hevde seg i denne konkurransen.

[Derpderp]

Jeg synes det høres ut som om din bror møter forventninger som ikke står til hvem han er. Det å skulle kaste ut diagnoser her blir helt feil i mine øyne. Å ikke være sosial eller hjelpsom er ikke grunnlag for en diagnose, det er det nødvendigvis heller ikke å spille mye dataspill.

Det som er viktig er kanskje hvordan han har det med seg selv? Føler han at noe -positivt_ i familien skjer på hans vilkår? Eller blir han bare skulet på og tvangssosialisert?
 

[AnonymBruker]

Kan hende han har en del unnvikende trekk etter hva du forteller TS, trenger ikke være personlighetsforstyrrelse men kun noen av trekkene. Slike ting kan vel ha det med å gå i familier så kanskje det er flere hos dere som sliter med noe lignende? Har du tenkt over det TS?

Anonymkode: b886f...9f1