Hva feiler det broren min?? Usosial eller lat

[fuglekvitter__]

Kanskje det ikke er noen av delene? Kanskje det bare er at dere ikke passer i sammen, at det har skjedd noe?
Tenk hvis han har kreft, eller er syk og ikke vil fortelle det? Hvor ofte ser du han? Hvor gammel er han, og hva er en lat person for deg? La oss si at du trener i 8 timer om dagen, og han velger å trene i 2 timer om dagen, så er det åpenbart at du vil mene at han er lat, i forhold til deg f.eks.

La oss si at han syntes 100 mennesker i en forsamling er mange, i mens du syntes det er lite. Da er det vel ikke rart at du mener han er usosial?

Man kan aldri vite. Det kan jo hende han stiller folk det samme spørsmålet om deg.  
Jeg antar du har rett om din bror. I såfall er han sikkert skikkelig lat, ja.

Endret 30. desember 2016 av fuglekvitter__

[AnonymBruker]

Høres hvertfall ut som han er spilleavhengig

I forhold til dataspillene blir alt som skjer i virkeligheten kjedelig og tregt og litt meningsløst. Dataspillene gir masse opplevelser og spenning uten at han trenger anstrenge seg....virkeligheten blir slitsom.

Etter noen år med dettr kommer sosial klønethet og følelsen av å være mislykket (som gjerne fikk ham til å droppe ut av skolen og forskanse seg på rommet i første omgang) blir forsterket. Han mister jo også framdriften i livet sitt, treffer aldri jenter, har nesten ingen inntekt, og det kan virke helt uoverkommelig å endre på.

Det finnes flere artikler og intervjuer med unge menn som har gått i den fella, anbefaler deg å lese om spillavhengighet for å få noen tips til hvordan du og foreldrene dine bør gå fram.

Anonymkode: b982d...01c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres hvertfall ut som han er spilleavhengig

I forhold til dataspillene blir alt som skjer i virkeligheten kjedelig og tregt og litt meningsløst. Dataspillene gir masse opplevelser og spenning uten at han trenger anstrenge seg....virkeligheten blir slitsom.

Etter noen år med dettr kommer sosial klønethet og følelsen av å være mislykket (som gjerne fikk ham til å droppe ut av skolen og forskanse seg på rommet i første omgang) blir forsterket. Han mister jo også framdriften i livet sitt, treffer aldri jenter, har nesten ingen inntekt, og det kan virke helt uoverkommelig å endre på.

Det finnes flere artikler og intervjuer med unge menn som har gått i den fella, anbefaler deg å lese om spillavhengighet for å få noen tips til hvordan du og foreldrene dine bør gå fram.

Anonymkode: b982d...01c

+1  , denne støtter jeg. Tipper han er avhengig av spill + sosial angst + mulig Asperger. Jeg spilte veldig mye når jeg var yngre, og da var alt jeg tenkte på å komme tilbake til spillet. Så det betyr at når han er med middager og slikt så tenker han bare på å komme videre i den virtuelle verden, hvor han sikkert har mange oppdrag som venter, og et helt separat liv som er mye bedre enn det virkelige livet sitt.

Anonymkode: 56b68...c7e

[Aamu]

Man blir ikke sur og grådig av sosial angst. Tenker heller st dataspillingen er årsaken til dette. Og spilleavhengighet må man få hjelp til å 

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som er veldig lik det du beskriver om din bror. Det jeg har oppfattet er at det er skambelagt å ikke ha en jobb. Han føler seg mindreverdig og burer seg inne mest mulig for å slippe å møte fordommer mot ungdom som "naver" Min sønn er også arbeidsledig og sliter med å skaffe seg jobb. Men han har heldigvis kommet med på "arbeid for trygd" slik at han må ut 5 dager i uka for å få sosialstønad. Da han i det minste må snu døgnet tilbake til normalen, og være sosial de timene. 

Jeg tror dine foreldre bør prøve å få din bror inn i samme systemet, da det sannsynligvis vil være positivt for ham. Arbeidstrening er det også. 

Anonymkode: a28c8...236

[AnonymBruker]

Sikker på at han ikke har en jobb?

Anonymkode: 96338...d7a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene gjør ham en bjørnetjeneste ved å ikke hjelpe han.

Det burde vært sendt bekymringsmelding til fastlegen hans for utredning, og blitt forsøkt å få NAV til å hjelpe han ut i arbeidsrettet aktivitet.

Anonymkode: 2cd7e...ad4

NAV er helt sikkert involvert med å sy puter under armene hans. Tipper han går på AAP og/eller er i ferd med å bli trygdet. 

Alt for ikke å stille krav til folk. 

Anonymkode: a4a86...801

[AnonymBruker]

1 time siden, Aamu skrev:

Man blir ikke sur og grådig av sosial angst. Tenker heller st dataspillingen er årsaken til dette. Og spilleavhengighet må man få hjelp til å 

Grådig?

Anonymkode: 96338...d7a

[Gjest Minesveiper]

Han har nok ikke det særlig bra ts, og da har man ikke lyst å være rundt andre mennesker. 

Han har droppet ut av skolen, har sikkert ingenting han brenner for eller har lyst å gjøre, utenom å spille data. Det er vanskelig å være positiv og dele med andre når man ikke har noe positiv energi. 

 

 

[catwoman]

3 minutter siden, Minesveiper skrev:

Han har nok ikke det særlig bra ts, og da har man ikke lyst å være rundt andre mennesker. 

Han har droppet ut av skolen, har sikkert ingenting han brenner for eller har lyst å gjøre, utenom å spille data. Det er vanskelig å være positiv og dele med andre når man ikke har noe positiv energi. 

 

 

Det er nok dessverre sant som du skriver, at han ikke har det så bra med seg selv. Jeg synes det er veldig trist. Vil jo selvfølgelig ikke at broren min skal ha det på den måten.. men føles vanskelig å hjelpe noen som er så tilbakeholden og har lite kontakt med oss andre. 

Han burde nok både flytte for seg selv og få profesjonell hjelp til å takle problemen.

Føler meg veldig hjelpeløs i denne situasjonen, som om jeg bare må se på at han sakte forsvinner fra livene våre. 

[Lattea]

Dette høres ut som en familiesituasjon som har pågått over mange år. Og kanskje eskalerer fremfor å bli bedre. 

Jeg er ikke i tvil om at din mor og far er full av omsorg og kjærlighet - men av og til kan kjærligheten slå litt feil. I deres tilfelle burde det vært satt grenser for spilling, krav til å delta mer sosialt og være en delaktig part i samfunnet som det er forventet ved at man tar skolegang, jobber, bidrar osv. 

Man skal være forsiktig med å slenge ut forslag til diagnoser, men gjennom det jeg leser så tenker jeg med en gang likhetstrekk til feks Asberger. Din bror er veldig opptatt av spill, han er ikke den mest sosiale typen, liker ikke å gi av seg selv (omtanke og omsorg) og ser kanskje ikke behov i at andre trenger hjelp. Trives ikke i sosiale settinger. Det kan også dreie seg om at han bare har fått styre så langt og lenge at det eneste som er positivt og gir mestring for han er å spille spill. At han er såpass låst og ikke klarer å løfte blikket.

Det som er veldig trist oppi det hele er at der andre på hans alder får en utdanning, kjæreste, fester, etablerer nettverkt, får sin første jobb osv - her blir din bror hengende etter. Og når/hvis det endelig går opp for han, da kan han føle på en mislykkhet fordi han ikke er som alle andre eller har det nødvendige nettverket rundt seg. Når det gjelder hva du kan gjøre, anbefaler deg å ta en modig prat med foreldrene dine om situasjon. Legge vekt på bekymring og alt hva han faktisk går glipp av. At du ønsker det beste for han og vil han skal ha et annet liv enn det ikke sosiale livet eller livet som han har pr i dag. Så kan de ta en vurdering på om de ønsker å ta en prat med din bror rundt dette. Kanskje det å sette noen grenser for spill og om det er mulighet for at han kan finne en liten ekstrajobb der han mestrer og kan sosialisere og ikke minst utvikle seg. Når man er barn i alderen 0-18 år, da er hjelpeapperatet mye sterkere enn for de over 18 år. Men det finnes hjelp (Fastlege, BUP, Coaching, skoleverk osv) 

Det hele handler om å finne en situasjon som er til det beste for dere alle. Viser det seg at det er noen likhetstrekk, diagnose, eller `bare`en som er inne i en vond sirkel - da handler det jo om å hjelpe han/henne til en livssituasjon som er mer gunstig. Veldig omsorgsfullt av det å ta tak i dette - det er tydelig at du leser situasjonen godt utenifra. 

[Jus sanguinis]

7 timer siden, catwoman skrev:

trenger hjelp til å se dette litt utenfra, og håper noen tar seg tid til å lese.

Latskap finnes så klart, men dette mener jeg bærer langt mer preg av psykiske problemer.

[AnonymBruker]

Det TS skriver minner litt om min egen bror. 
Han er i midten av 20 årene og vi har lenge følt at han er annerledes. 
Dessverre så ikke foreldrene våre dette når han var liten så han har aldri vært til utredning. 

Min bror er også veldig lite interessert i resten av familien. Vi må ta kontakt med ham og han svarer bare på spørsmål han blir stilt ''hvordan går det? ''det går fint'' ... Aldri forteller han noe av seg selv. 
Han hadde fått seg kjæreste (riktig nok over internett) og mamma hadde pratet med ham i telefonen og spurt om det var noe nytt og hvordan han hadde det, uten at han hadde nevnt denne kjæresten med et ord. Da hun senere fant det ut og konfronterte ham med hvorfor han ikke hadde fortalt den gode nyheten fikk hun til svar ''fordi du ikke spurte...''.. 
Så her må vi spørre spesifikke spørsmål dersom vi vil ha svar... 
Frustrerende og vanskelig å forholde seg til... 
Han bor hos seg selv nå og har inntil nylig hatt fast jobb i flere år (vi vet ikke hvorfor han ikke jobber lengre, det vil han ikke fortelle.. men han innrømmer at han nå går på nav og prøver å finne noe annet) og har sånn sett fungert greit. 
Vet også at han har et par venner som han er med. Spiller sammen med både på internett og i det virkelige liv så sånn sett er han ikke helt isolert. 
Men hver gang vi treffes så sitter han stort sett bare i sofaen med tomt blikk mens vi andre prater og ler, venter til han kan gå hjem igjen og svarer bare kort på tiltale. 

I motsetning til TS sin bror så hjelper han gjerne dersom han blir spurt, men han må bli spurt direkte - han tar aldri initiativ selv eller ser at andre har behov for hjelp. 

Jeg vet ikke hva man kan gjøre, men det stikker i meg at han kanskje burde vært til utredning når han var yngre... 
Jeg har tenkt på både asbergers og autisme i milde utgaver... 
 

Anonymkode: 23047...7bd

[AnonymBruker]

Her har foreldrene kanskje feilet litt? Hva med å jage slampen bort fra dataspillet? 
 

Man kan jo ikke bare sette ungene sine forran en spillemaskin. Så slipper man å ha noe mer med ungen å gjøre? 

Bor han hjemme. Så må det jo stilles krav. Han må betale for seg og delta i plikter som må gjøres. For å få til det. Så må han få seg en jobb. 

Ikke rart han blir sosialt tilbakestående når han ikke får noen sosial trening. 

Anonymkode: 6513c...3a8

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det TS skriver minner litt om min egen bror. 
Han er i midten av 20 årene og vi har lenge følt at han er annerledes. 
Dessverre så ikke foreldrene våre dette når han var liten så han har aldri vært til utredning. 

Min bror er også veldig lite interessert i resten av familien. Vi må ta kontakt med ham og han svarer bare på spørsmål han blir stilt ''hvordan går det? ''det går fint'' ... Aldri forteller han noe av seg selv. 
Han hadde fått seg kjæreste (riktig nok over internett) og mamma hadde pratet med ham i telefonen og spurt om det var noe nytt og hvordan han hadde det, uten at han hadde nevnt denne kjæresten med et ord. Da hun senere fant det ut og konfronterte ham med hvorfor han ikke hadde fortalt den gode nyheten fikk hun til svar ''fordi du ikke spurte...''.. 
Så her må vi spørre spesifikke spørsmål dersom vi vil ha svar... 
Frustrerende og vanskelig å forholde seg til... 
Han bor hos seg selv nå og har inntil nylig hatt fast jobb i flere år (vi vet ikke hvorfor han ikke jobber lengre, det vil han ikke fortelle.. men han innrømmer at han nå går på nav og prøver å finne noe annet) og har sånn sett fungert greit. 
Vet også at han har et par venner som han er med. Spiller sammen med både på internett og i det virkelige liv så sånn sett er han ikke helt isolert. 
Men hver gang vi treffes så sitter han stort sett bare i sofaen med tomt blikk mens vi andre prater og ler, venter til han kan gå hjem igjen og svarer bare kort på tiltale. 

I motsetning til TS sin bror så hjelper han gjerne dersom han blir spurt, men han må bli spurt direkte - han tar aldri initiativ selv eller ser at andre har behov for hjelp. 

Jeg vet ikke hva man kan gjøre, men det stikker i meg at han kanskje burde vært til utredning når han var yngre... 
Jeg har tenkt på både asbergers og autisme i milde utgaver... 
 

Anonymkode: 23047...7bd

Jeg er også slik som broren din med familien og jeg har ingen grad av autisme/aspergers. (staves med P).

Jeg bare gidder ikke snakke med familien siden de er gossips og sladrehanker som skal analysere alt andre gjør i stedet for å være litt chill. De elsker også å finne folks liksom-diagnoser og andres sykdom og gjettinger på det er et hett tema for dem. Jeg kommer heller aldri til å fortelle om det om jeg får kjæreste.
Tipper de også tror jeg feiler et eller annet, bare enda større grunn til å holde meg unna. 
Jeg er så lei av dem og alle gjettingene deres på hva som feiler folk.

Hvis han derimot sliter i arbeidslivet så bør han jo skjerpe seg der, men da kunne man f.eks. snakket om kun dét. 

Anonymkode: 1852f...e65

[AnonymBruker]

Hvorfor var det ingen som hjalp ham da han var i ferd med å droppe ut av skolen forresten? Det finnes jo et hjelpeapparat i helsevesenet som foreldrene kunne mobilisert, om de faktisk brydde seg om en, vel, selvstendig og "bærekraftig" fremtid for ham.

Jeg tror foreldrene har hjulpet ham på en feil måte. De har ikke tenkt på hva som var bra for ham. Nå er han nok deprimert. Om man er deprimert blir man stille, tiltaksløs, kan se ned i gulvet og ikke svare på tiltale. Man skammer seg nesten over å eksistere og man vil ikke være til bry. Hvis noen bruker masse energi på en (uten å egentlig hjelpe der det trengs) får man bare dårligere samvittighet.

Han er nok også avhengig av dataspill, hvis man får den samme type stimuli hver dag, uansett om det er spill, sjokolade eller fornøyelsesparker, så kan man bli avhengig.

Anonymkode: 1852f...e65

[AnonymBruker]

Hva med å sette grenser tidlig? Maks 2 timer dataspill hver dag?

Anonymkode: 6513c...3a8

[Chizue]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å sette grenser tidlig? Maks 2 timer dataspill hver dag?

Anonymkode: 6513c...3a8

Det er absolutt ikke veien å gå nå, han er vant med å kunne spille så mye han vil... 

Høres ut som noe man gjør mot en 11-12åring 😂

Det å nekte han nå, kan føre til unødvendige gnister. Det ønsker man helst ikke og kan føre til at han bare sperrer seg mer inne i tillegg til å hate dere. 

[AnonymBruker]

Denne tråden kunne handlet om meg og jeg er på vei videre.  

 

Tviler på at han har det så godt med seg selv. 

Det er en grunn til at menn topper selvmords statistikkene. Pass på for før du vet orde av det, så er det en av dine nære som er blitt borte. 

- Fortapt 27 åring. 

 

Anonymkode: 40f30...0f5

[AnonymBruker]

Når jeg leste dette innlegget skulle jeg tro det var jeg som hadde skrevet det. Har det på akkurat samme måte! Jeg har bare funnet ut at det beste jeg kan gjøre er å ikke gjøre noe. Nevner jeg for mor at "bla bla bla  bror" blir hun jo bare lei seg, pluss man blir selv den store stygge ulven. Jeg har innsett at min bror er ikke som den fantastiske broren jeg ønsker meg. Han er voksen nå, la han være.. Han kan ta egne valg. Om han ikke går ut for å stifte en familie nå eks er faktisk ikke noe du kan, eller bør henge deg opp i. Jeg mener også min mor har sydd puter under armene på min bror - Men hva kan jeg egentlig gjøre? Kritisere min egen mor? Jeg er jo også et utfall av hennes barneoppdragelse.. 

Anonymkode: 9cb91...7ee