Gå til innhold

Mamma? jeg??


secret92

Anbefalte innlegg

Hallo. 

Etter flere clearblue tester har jeg nå innsett at det ikke er en produksjonsfeil, men at jeg faktisk er gravid. Jeg er i midten av 20 årene og kommer fra østlandet. Jeg og kjæresten har ikke planlagt dette og for å være ærlig så er dette veldig skummelt. Man skal jo ikke få barn før man er voksen liksom, men her sitter jeg da. 

Det som skremmer meg mest er at jeg er svært overvektig og ettersom jeg har skjønt på nettet så er dette i kombinasjon med svangerskap veldig dumt. Så hvis noen av dere har noen tips og råd til meg. Tenkte jeg skulle ta meg en tur til legen, har skikkelig legeskrekk men må vel en tur innom for å få roet meg ned litt.. 

Tenkte i hvertfall at jeg skulle starte en dagbok fordi jeg har så mange tanker og spørsmål og følelser. Jeg er den første i flokken av venner til å bli smelt på tjukka så jeg har liksom ingen å prate med heller så håper noen følger meg her. Gi meg gjerne deres dagbøker også så jeg føler meg mindre alene :)

Foreløpig har jeg kjent en del mensensmerter, jeg pleier å ha såpass sterke at jeg spyr men disse er absolutt til å leve med. Har også svært såre brystvorter og noen ganger vet jeg ikke om jeg må rape eller spy haha. Har faktisk gulpet en del. 

Har også blitt litt tungpusten og jeg er sikker på at jeg har lest at dette er gravidsymptom? noen som vil avkrefte eller bekrefte dette? 

I følge en app jeg lastet ned på mobilen er jeg i uke 5 eller 4+6 i dag så er jo veldig tidlig i svangerskapet. Og i følge den samme appen er termin 3.september. Men dette har jeg forstått blir endret på oul? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I dag er jeg er jeg 5+0, men det står også i uke 6? Er det slik at jeg har gått 5 uker og har nå begynt på uke 6?  Blir litt forvirret jeg haha. 

Legen min var opptatt i dag, men skulle ringe hvis hun kunne skvise meg inn, så mest sannsynlig får jeg ikke dratt dit før på mandag, blir en lang helg merker jeg. Trenger virkelig å prate om denne redselen og angsten i det hele. 

Ellers har jeg det greit, fryktelig sulten med engang jeg står opp noe som jeg ikke ofte pleier å være, har sikkert noe med det som skjer på innsiden hehe. Litt mensenmurringer og ømme brystvorter. Føles egentlig ut som det har vært dagen før mensen i noen uker nå haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) ring jordmortjenesten i din kommune, jordmødre er eksperter på svangerskap og mest sannsynlig det du trenger for å få svar på en del spørsmål. 

2)jeg er overvektig, og var også det som gravid.  Hadde noe ekstra oppfølging (risiko for både lite og stort barn, visstnok)  med 2 ekstra ultralyder etter den alle har.  I tillegg tok jeg glukosebelastning 3 ganger, man har noe økt risiko for svangerskapsdiabetes som overvektig.  Man bør også gå opp mindre enn normalvektige.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med graviditeten :)

Jeg har foreløpig termin 10. september, så er en uke etter deg ;) Jeg har ingen symtomer enda, men jeg blir fort tungpusten, så dette er kanskje et graviditetssymptom siden du også har det?

I forrige svangerskap sa legen at jeg var i uke 12 i den uken jeg var 12+3 for eksempel.. Jeg vet noen sier de er i uke 13, når de er 12+3, men det har vel egentlig ikke så mye å si tror jeg. På helsekortet for gravide så skriver alltid lege/JM uke+dag :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk lysis <3 

Ja har lest et par steder at det er et symptom. Har ikke noen særlige med symptomer selv, bare litt magesmerter som kommer og går.  

Var hos jordmor på helsestasjon i dag og fikk pratet ut litt, var veldig deilig. Hun foreslo litt tettere oppfølging på grunn av angsten og lovte at hun og fastlegen skulle ta godt vare på meg og det satte jeg pris på. Ellers så urinprøven fin ut og blodtrykket var bra, så det er jo godt. 

Begynner å tørre å glede meg bittebittelitt mer nå, det er jo ikke slik at selv om det ikke var planlagt at bebisen er uønsket for det er det jo absolutt ikke. Jeg har lyst på barn, jeg bare håpet at jeg skulle bli ferdig med studiene og være i litt bedre form, men jeg får prøve også bare tar jeg en dag av gangen. Jeg er i hvertfall veldig glad for at barnefar og kjæresten min (C) er veldig støttende og i går sa han at han har funnet ut at han er så rolig fordi han er klar til papparollen, da smeltet jeg litt <3 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg sliter så innmari med dette, først så tenkte jeg at dette skulle jeg og kjæresten greie. Men jeg har så sinnsykt angst og jeg er redd og jeg føler at dette absolutt ikke er tiden for en graviditet. Ble oppringt i går av drømmejobben som ville ha meg på intervju uten at jeg hadde søkt på stillingen, jeg hadde tenkt å reise en del nå på vårparten og hadde planlagt en stor europatur i juli med jentegjengen. Nå er liksom ingenting ekte, jeg føler at jeg ikke eksisterer. Jeg klarer ikke å tenke på at jeg skal ha et barn fordi jeg først og fremst har så innmari legeangst, jeg er så sinnsykt hypokonder men jeg er så redd for å sjekke meg at jeg ikke tør. Hadde håpet på at den timen med jordmor skulle roe meg ned, det hjalp i 12 timer og nå har jeg det enda verre enn jeg har hatt det. Livet er bare helt jævlig nå, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler jeg kommer til å få hjerteinfarkt, dette stresset kan umulig være bra for sesamfrøet på innsiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...