Gruer meg...

[AnonymBruker]

...Til middagsselskap i morgen. Alt har gått nedenom og hjem for meg i høst på kjærlighetsfronten og jobbmessig, og måtte flytte hjem til foreldrene mine i høst og jeg er i slutten av 20-årene! Jeg føler meg så sinnsykt mislykket, selvbildet er på bunn, og jeg er bare deppa og sjalu og misunnelig på alt og alle  som har det jeg ikke har. Det verste er at en av dem som skulle vært i selskapet i morgen døde tidligere i år, men resten av familien hans kommer, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Jeg skammer meg så sykt over min egen mislykkethet og jeg klarer ikke å forholde meg til andres problemer (eller gleder for den saks skyld) akkurat nå. Jeg føler meg som verdens mest selvopptatte og dårlige person også... 

Jeg vet ikke jeg, noen tips til å komme seg igjennom selskap, eller en god unskylding til ikke å gå?

Anonymkode: 46d36...b72

[AnonymBruker]

Det som er mislykket med deg er at du tror livet dreier seg om å ha partner. Du må rett og slett ta deg sammen. Skap verdier i stedet for å prøve å skaffe verdier.

Anonymkode: c94b6...8cf

[AnonymBruker]

Det går masse sykdom nå,du kan skylde på det?

Anonymkode: f31e2...459

[AnonymBruker]

Sett deg selv på pause et par timer er mitt råd. Det er fullt mulig å få til. 

Anonymkode: 47e02...fbf

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som er mislykket med deg er at du tror livet dreier seg om å ha partner. Du må rett og slett ta deg sammen. Skap verdier i stedet for å prøve å skaffe verdier.

Anonymkode: c94b6...8cf

TS her. Nja, det er vel egentlig ingenting i livet mitt som har dreid seg om partner, jeg er hun evige single. Hadde noe på gang med en i høst som jeg håpet skulle bli noe for en gangs skyld , men så ble jeg avvist. Og ja jeg har virkelig prøvd å ta meg sammen tro meg.

Er mest i forhold til jobb jeg føler meg mislykket da det jeg har jobbet knallhardt for å oppnå gikk i dass (lå utenfor min kontrollsone da men), jeg hadde ikke noen backup og nå er jeg arbeidsledig og søker og søker, men får ikke napp. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sett deg selv på pause et par timer er mitt råd. Det er fullt mulig å få til. 

Anonymkode: 47e02...fbf

Problemet er jo at jeg må jo snakke om meg selv, hadde jeg ikke trengt å gi statusoppdatering på livet mitt hadde det vært greit.

Anonymkode: 46d36...b72

[Sidsel]

Jeg tviler på at familiemedlemmene dine vil dømme deg fordi du er mellom jobber. Det er mange som sliter med å finne jobb nå om dagen, og vi har alle vært der. Hvis de spør hva du driver med kan du fortelle litt om de jobbene du har søkt på i det siste, og snakke litt om hva du sikter etter og hva du kunne tenke deg å drive med. Det er ingen skam i å være jobbsøkende, så lenge man står på og søker og gjør sitt beste.

[AnonymBruker]

Jeg ble arbeidsledig og dumpa i høst. Og jeg har faktisk droppet familieselskapet i jula, for jeg orker ikke å føle meg enda verre. Jeg har en ganske dømmende familie, og har innsett at jeg må faktisk distansere meg litt fra dem. Det er lov å tenke på seg selv.

Anonymkode: b459f...482

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble arbeidsledig og dumpa i høst. Og jeg har faktisk droppet familieselskapet i jula, for jeg orker ikke å føle meg enda verre. Jeg har en ganske dømmende familie, og har innsett at jeg må faktisk distansere meg litt fra dem. Det er lov å tenke på seg selv.

Anonymkode: b459f...482

Ja ikke sant! Det er så sinnsykt deprimerende å være i sosiale settinger der alle andre får til ting og en selv bare føler seg dritt. Det er et middagsselskap med et par vennefamilier av pappa, og ikke noen jeg ser så ofte. "Barna" i familiene er jevnaldrende med meg og har alltid vært suksessfulle med både jobb og kjærester, og så kommer jeg lissom... Men siden han ene døde tidligere i år, som var helt forferdelig tragisk, føler jeg meg som en dårlig person ettersom jeg synes så synd på meg selv og ikke vil dra fordi jeg har det vanskelig...  

- TS

Anonymkode: 46d36...b72

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja ikke sant! Det er så sinnsykt deprimerende å være i sosiale settinger der alle andre får til ting og en selv bare føler seg dritt. Det er et middagsselskap med et par vennefamilier av pappa, og ikke noen jeg ser så ofte. "Barna" i familiene er jevnaldrende med meg og har alltid vært suksessfulle med både jobb og kjærester, og så kommer jeg lissom... Men siden han ene døde tidligere i år, som var helt forferdelig tragisk, føler jeg meg som en dårlig person ettersom jeg synes så synd på meg selv og ikke vil dra fordi jeg har det vanskelig...  

- TS

Anonymkode: 46d36...b72

Jeg syns du fint kan droppe dette, skyld på influensa. Jeg har innsett at jeg må distansere meg mer fra de settingene hvor jeg bare føler meg dritt, for akkurat nå har jeg det ikke noe bra. 

Anonymkode: b459f...482

[Gjest RealWildOne]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

...Til middagsselskap i morgen. Alt har gått nedenom og hjem for meg i høst på kjærlighetsfronten og jobbmessig, og måtte flytte hjem til foreldrene mine i høst og jeg er i slutten av 20-årene! Jeg føler meg så sinnsykt mislykket, selvbildet er på bunn, og jeg er bare deppa og sjalu og misunnelig på alt og alle  som har det jeg ikke har. Det verste er at en av dem som skulle vært i selskapet i morgen døde tidligere i år, men resten av familien hans kommer, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Jeg skammer meg så sykt over min egen mislykkethet og jeg klarer ikke å forholde meg til andres problemer (eller gleder for den saks skyld) akkurat nå. Jeg føler meg som verdens mest selvopptatte og dårlige person også... 

Jeg vet ikke jeg, noen tips til å komme seg igjennom selskap, eller en god unskylding til ikke å gå?

Anonymkode: 46d36...b72

Du er ikke mislykket, tidvis så går alt enn imot, er bare midlertidig skal du se, Men er lett å bli litt oppgitt når alt kommer på en gang...

[AnonymBruker]

Takk for støtte! Er litt lettet over å høre at jeg ikke er den eneste som sliter med dette i sosiale settinger! Jeg ble med å dra da mamma er utrolig flik til å gi meg dårlig samvittighet for ikke å dra, også bare fremstiller hun meg som vanskelig (og ja, prøvde å si jeg hadde hodepine - som igrunn var sant, men ikke god nok grunn tydeligvis)... Og på toppen av det hele ble broder'n sin kinesiske kjæreste med som jeg egentlig ikke kjenner i det heletatt og ikke snakker norsk, og som jeg ble sittende å måtte inkludere i samtalene mesteparten av kvelden. Ble en laaaang kveld...

-TS 

Anonymkode: 46d36...b72