Når karma uteblir eller faktisk går motsatt vei

[AnonymBruker]

Omvendt karma for enkelte..? 

Denne historien går tilbake i tid. 

Jeg hadde en venninne (A) gjennom mange år. Ble kjent på studiet og holdt på vennskapet årene som fulgte, vi ble single begge innen studiene var over og delte erfaringer med nye menn og kjærester. Så traff jeg en fyr gjennom jobb. Hun kjente noe til ham fra før vår felles fortid og sa han var en player. Jeg besvarte flirten men holdt ham derfor på avstand. Så var vi alle sammen på samme utested en gang. Mine nonne hadde drukket og dro meg bort fra samtalen med ham, under påskudd av at hun måtte si meg noe, men det som kom var bare uviktige historier som overhode ikke hastet å dele. Fyren trakk til slutt på skuldrene og gikk. Dette ble en slags slutt på vennskapet; min venninne gikk under jorden. Jeg skjønte ikke hvorfor. Så fortalte en felles venninne (B), som også hadde vært til stede den kvelden, kom fra samme område som min venninne, at A hadde likt denne fyren før, men ikke fått napp. B (som ellers sjelden baksnakker andre) mente at A hadde sabotert florten med fyren helt fra starten ved å kalle ham en player, men spesielt denne kvelden, og at A kanskje gikk under jorden fordi hun var ille til mote og visste hun hadde ødelagt for en venninne. Det ble ikke mer med han fyren, kanskje var han ikke nok interessert, eller han bare ble lei av min skepsis og jeg aldri gav nok respons. Vel, liver gikk videre, men jeg sørget over tapet av venninnen (hver gang vi møttes var hun overstrømmende, hektisk og travel - det ble alltid bare "la oss treffes en dag" men aldri noe mer på konkrete forslag fra meg. 

Nå er det gått ti år og jeg har klart meg bra sett fra utsiden, men hatt endel tunge år. Var lenge sammen med en som ikke var ålreit (kan ikke skylde på andre enn meg selv), slo meg så sammen med en som er snill, men viser seg også at han er et økonomisk rotehode, motsatt av meg. Og jeg har hatt flere trøkke i trynet også karrieremessig (forbigått, senere fikk jeg en psykopat til sjef da lederen min sluttet), Fikset ny og god jobb, om ikke så god som den jeg hadde, men det var en tøff prosess, særlig da det kom for en dag at min samboers økonomi var verre enn han hadde berettet for meg. Min største glede er mitt nydelige barn, min trygghet er meg selv, min jobb og egenkapital; jeg føler at jeg ikke kan lene meg på min samboer. 

Min venninne har arvet mange millioner fra besteforeldre (hun er enebarn), hun traff en kjekk og sympatisk mann som også tjener superbra, hun har fått to nydelige barn og har au pair slik at de drar på masse ferier med barn der de også får levd litt voksenliv (gått ut og spist, stått på ski etc), de har jo medbrakt barnevakt. I tillegg var hun på rett sted til rett tid i firmaet hun jobber for, og mannen har fått til en ordning med sin arbeidsgiver, så de skal nå bo utenlands en periode (noe som også har vært min drøm). Det føles som hun lever mitt drømmeliv. Om bare en av de tingene hadde skjedd meg, ville jeg svevet, men for henne har liksom alt kicket inn - (i kronologisk rekkefølge) kjekk mann som hun kan lene seg til, som kam forsørge henne om hun må slutte i jobben en periode, fikk (mye) arvede penger så hun er ikke avhengig av mannen, og nå utenlandsopphold med jobben. 

Hun tok for litt siden noe initiativ til kontakt og hun var veldig nysgjerrig på hvem jeg var sammen med, men følte at hun da plasserte meg et stykke ut i "venneporteføljen" (mistet interessen da han kun var en vanlig fyr, ingen hotshot som hun kanskje hadde forventet at jeg skulle finne meg?). 

Jeg har i alle år vært ganske robust mot misunnelse; tenkt at jeg har det bra og om noen har enkelte ting som jeg savner, så ville jeg ikle bytte "pakken min" - den jeg er, livet mitt - med andres. Og tenkt at jeg i alle fall kan ha ren samvittighet og ikke føle at jeg hadde sviktet en god venninne. Men i denne sammenhengen kjenner jeg på misunnelse for første gang, og at det er fordi jeg ikke synes hun fortjener det, som stakk kjepper i hjulene for en som kunne bli mitt livs kjærlighet og deretter sviktet helt. Og selv om hun viste meg slike sider, er det heller ikke slik at hun har likedanne venner - hun har mange fine venner også.

Det føles som karma slo feil - motsatt - og jeg lurer på om det er de sleipe som kommer lengst her i verden, og at så lenge du ikke har samvittighet så er det ingen nedside ved å være sleip.

Selv går jeg med hevet hode og har det flott på utsiden, og livet er ikke over, jeg håper å realisere noen flere drømmer, men føler meg sliten og alene i forholdet og er redd for at misunnelse på slike som det ordner seg for på alle kanter selv inn de ikke er så egne, skal ta tak og gjøre meg bitter. 

Har noen noen refleksjoner rundt hvordan takle slike destruktive følelser og tanker? Hvordan jeg kan snu tankegangen? 

 

Anonymkode: e7d3c...b8a

[AnonymBruker]

Hei TS!

Det virker som om du har skjønt at denne tankegangeb ikke er sunn og det er bra. 😊

Når det kommer til situasjonen med mannen du var interessert i må du nok gi slipp. Jeg skjønner at du tenker at du kunne spilt kortene annerledes dersom din venninne ikke hadde manipulert deg vekk fra denne mannen, men bortsett fra det så er jo tanken om at han egentlig er "drømmemannen" bare spekulasjoner. Du får nok aldri vite om det virkelig kunne blitt noe mellom dere dersom din venninne ikke hadde forstyrret og det må du nok bare akseptere slik at du kan gå videre i livet.

Det samme gjelder også situasjonen med din venninne. Var det hun gjorde mot deg den gangen kjipt? Ja, men samtidig så kan det være helt utilsiktet fra hennes side. Er man ung, forelsket og på fest så er det fort gjort å skape situasjoner der man kanskje utilsiktet sårer andre for å beskytte seg selv. Det kan jo selvsagt være at hun er kalkulerende og manipulerende, men det kan jo også være et uhell - altså at hun trodde at hun gjorde deg en tjeneste og ikke visste hvor godt du egentlig likte han, eventuelt fornektet det av hensyn til egen samvittighet.

Jeg sier ikke at du på død og liv må tilgi henne og være god venn med henne - faktisk så vil jeg heller råde deg til å trekke deg unna hvis hun gjør deg ubekvem, men for din egen del så tror jeg du gjør godt i å legge fra deg situasjonen.

Å sitte 10 år etterpå og ønske noen vondt på grunn av en situasjon som sannsynligvis ikke var ment som grovt sårende fra hennes side er nok mer vondt for deg å leve med enn for henne. Hvis du ikke klarer å glede deg på hennes vegne ville jeg heller bare latt være å tenke på henne, oppsøke henne eller spekulere i hva slags liv hun har. 

Og husk at det finnes mange som på overflaten ser ut til å ha alt, men til syvende og sist kan det være mye som lurer under overflaten.

Klem!

Anonymkode: 0edf7...751

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men i denne sammenhengen kjenner jeg på misunnelse for første gang, og at det er fordi jeg ikke synes hun fortjener det, som stakk kjepper i hjulene for en som kunne bli mitt livs kjærlighet og deretter sviktet helt.

Det er mulig at han kunne blitt ditt livs tabbe også, og at hun kanskje reddet deg fra han uten å vite det? Det er lett å spinne fantasier rundt en man aldri ble kjent med. Det har jeg gjort selv, og det har sjeldent hatt noe med virkeligheten å gjøre.

Syns venninnen din virker som hun liker å ha andre som hun kan liksom heve seg over for å virke vellykket selv, og om hun trenger det, er hun ikke spesielt lykkelig. Man kan ikke se hvordan noen har det på utsiden, kanskje er hun også misunnelig på noen? Det vitner iallefall tydelig om misunnelse når hun prøver å ødelegge for andre.

Det kan skje mye dritt i livet, men man må ikke tenke at det er karma/at karmaen ikke virker, da gjør man seg selv til et offer. Man må bare se hva man har rundt seg og gjøre det beste av det man har, og jobbe mot mål som man ønsker å nå.

Ideen om karma tror jeg er litt forenklet, dessuten er hverken ditt eller hennes liv over, så ingen vet hvordan det gikk til slutt.

Jeg har også en tendens til å være misunnelig. Tror det er ganske menneskelig. Misunnelse er jo også sunt, om det ikke blir sykelig. Man ser noe noen andre har, og så ønsker man seg det. Man må bare jobbe for å få det, istedenfor å grave seg ned i dårlige følelser.

Leser akkurat nå Vindu mot en annen verden av Anne-Kristine Augestad. Hun var ute for en bilulykke der hodet hennes nesten ble skilt fra kroppen, hun hadde uutholdelige smerter, og var gjennom en operasjon der hun uheldigvis var våken, der de skrudde skruer inn i hodet og nakkevirvlene hennes. Like etterpå falt hun fordi en hund viklet båndet inn i bena hennes, og måtte ta en operasjon til. Hun brukte mange år på rehabilitering, men jobber idag nesten full tid og har et godt liv. Veldig bra bok for inspirasjon til å endre livet og gjøre noe med de kortene man har fått utdelt.

Hvis du leser, tenker jeg også på bøkene om Viviann og Lin, av Kari Bøge. De handler om et venninneforhold og misunnelse, og den første heter Viviann, Hvit. Leste dem for mange år siden, og syns de tok misunnelsen mellom venninnner veldig på kornet. Også Honningtunger av Helene Uri.

Anonymkode: dff63...b20

[AnonymBruker]

Takk for seriøst svar. Bare så det er klart - jeg ønsker ikke min venninne vondt, hennes situasjon påvirker jo ikke min. Det er mer en slags erkjennelse av at det kanskje lønner seg å være sleip.

Det jeg egentlig er skuffet over er at hun trakk seg bort fra meg (og det eneste som kan forklare det, var denne hendelsen som ikke bare begrenset seg gil en fest, men den generelle omtalen av fyren over tid i tillegg - det var ilke bare en tabbe på en fest,det var bare tabben som på en måte avdekket at hun hadde en egenintresse eller var misunnelog). Jeg signaliserte i ettertid at jeg satte en strek over hendelsen, ved å være som før, og la livet gå videre, men likevel så var det som om hun ikke kunne se meg i øynene etter dette. Når hun så tok kontakt mange år siden føler jeg at jeg igjen gav vennskapet en reell sjanse, for denne gang å bli målt og veid mht grad av suksess i livet, og at det kvalifiserte for et avstandsvennskap - eller så var det fortsatt tillitsbruddet (at jeg så noe hos henne som hun ikke er stolt over) som gjorde det overfladisk og hektisk. 

Menn finnes det flere av, min samboer er en bra mann som like gjerne kan være min store kjærlighet (fasit har man jo ikke uansett de første årene), men gode venninner er vanskeligere å få. Og jeg kjenner at nedstemtheten er knyttet til tap av vennskap, og tap av illusjonen om at what goes around comes around - man har mest å vinne på å handle i egeninteresse og å ikke stole på noen. 

 

Anonymkode: e7d3c...b8a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig at han kunne blitt ditt livs tabbe også, og at hun kanskje reddet deg fra han uten å vite det? Det er lett å spinne fantasier rundt en man aldri ble kjent med. Det har jeg gjort selv, og det har sjeldent hatt noe med virkeligheten å gjøre.

Syns venninnen din virker som hun liker å ha andre som hun kan liksom heve seg over for å virke vellykket selv, og om hun trenger det, er hun ikke spesielt lykkelig. Man kan ikke se hvordan noen har det på utsiden, kanskje er hun også misunnelig på noen? Det vitner iallefall tydelig om misunnelse når hun prøver å ødelegge for andre.

Det kan skje mye dritt i livet, men man må ikke tenke at det er karma/at karmaen ikke virker, da gjør man seg selv til et offer. Man må bare se hva man har rundt seg og gjøre det beste av det man har, og jobbe mot mål som man ønsker å nå.

Ideen om karma tror jeg er litt forenklet, dessuten er hverken ditt eller hennes liv over, så ingen vet hvordan det gikk til slutt.

Jeg har også en tendens til å være misunnelig. Tror det er ganske menneskelig. Misunnelse er jo også sunt, om det ikke blir sykelig. Man ser noe noen andre har, og så ønsker man seg det. Man må bare jobbe for å få det, istedenfor å grave seg ned i dårlige følelser.

Leser akkurat nå Vindu mot en annen verden av Anne-Kristine Augestad. Hun var ute for en bilulykke der hodet hennes nesten ble skilt fra kroppen, hun hadde uutholdelige smerter, og var gjennom en operasjon der hun uheldigvis var våken, der de skrudde skruer inn i hodet og nakkevirvlene hennes. Like etterpå falt hun fordi en hund viklet båndet inn i bena hennes, og måtte ta en operasjon til. Hun brukte mange år på rehabilitering, men jobber idag nesten full tid og har et godt liv. Veldig bra bok for inspirasjon til å endre livet og gjøre noe med de kortene man har fått utdelt.

Hvis du leser, tenker jeg også på bøkene om Viviann og Lin, av Kari Bøge. De handler om et venninneforhold og misunnelse, og den første heter Viviann, Hvit. Leste dem for mange år siden, og syns de tok misunnelsen mellom venninnner veldig på kornet. Også Honningtunger av Helene Uri.

Anonymkode: dff63...b20

Takk til deg også for klokt svar. Kjenner at det hjelper å lufte disse tankene selv om jeg fryktet at det skulle bli verre av å sette ord på det. Det føles stakkarslig og patetisk å sammenlikne seg, samtidig er det så opp i dagen hvordan alt har flasket seg for A at det ikke er mulig å ikke reflektere litt over det. Og noen ganger er det beste middel mot vonde følelser å konfrontere dem. røyke ut og forstå hva som ergrer en. Men kjernen her er egentlig at jeg føler jeg ble sveket og sviktet, og at jeg ikke synes jeg fortjente det. 

Samtidig så skal jeg ikke se langt utover Norges grenser for å minnes om at jeg er utrolig privilegert. Og jeg har en samboer som får meg til å le hver dag, noe man ikke kan sette noen prislapp på. 

Men tilløp til misunnelse - eller kanskje revansjelyst? - kan som du sier også være en drivkraft til endring. Jeg kjenner meg imidlertid tom og det er kanskje der problemet ligger. As situasjon er ikke ny, men det er nå jeg har begynt å tenke mer på det og det har nok med at jeg er sliten å gjøre. Sliten av å ordne opp og når et problem er løst, dukker det opp nye og det er aldri noen positive overraskelser, bare negative. 

En ting jeg bør lære meg er uansett å sette grenser. A hadde noen ganger vært temmelig duperende og hevet seg på min bekostning, men jeg la alltid velviljen til. Det gjør jeg nok ikke igjen. Og mitt vennskap kommer hun ikke til å få på de premissene som er lagt, heller ingenting enn en perifer brikke i vennekretsen. 

Anonymkode: e7d3c...b8a

[Ananas.]

Synes du overanalyserer dette veldig. En venninne forsvant fra livet ditt for lenge siden, kanskje på grunn av noe med en fyr som kanskje kunne blitt noe, og han kunne kanskje vært en bra fyr. Hun har ikke fått det som er bra i livet sitt fordi hun var sleip med deg, slik det kan se ut som du insinuerer. Slutt å tenke over at hun finnes, slutt å tenke på  det som kanskje kunne blitt - som det sies over her: Han kunne like gjerne vært ditt livs drittsekk. Problemet ditt er ikke denne venninnen (eller fyren som glapp..), men at du dveler ved det isteden for å nyte det livet du har, som faktisk fremstår veldig godt. Det handler ikke om karma eller urettferdighet, men at vi lever ulike liv og må jobbe for å sammenligne oss mindre med andre, være fornøyd med det vi har og å prøve å få til positive endringer for oss selv. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ananas. skrev:

Synes du overanalyserer dette veldig. En venninne forsvant fra livet ditt for lenge siden, kanskje på grunn av noe med en fyr som kanskje kunne blitt noe, og han kunne kanskje vært en bra fyr. Hun har ikke fått det som er bra i livet sitt fordi hun var sleip med deg, slik det kan se ut som du insinuerer. Slutt å tenke over at hun finnes, slutt å tenke på  det som kanskje kunne blitt - som det sies over her: Han kunne like gjerne vært ditt livs drittsekk. Problemet ditt er ikke denne venninnen (eller fyren som glapp..), men at du dveler ved det isteden for å nyte det livet du har, som faktisk fremstår veldig godt. Det handler ikke om karma eller urettferdighet, men at vi lever ulike liv og må jobbe for å sammenligne oss mindre med andre, være fornøyd med det vi har og å prøve å få til positive endringer for oss selv. 

Du misforstår. Jeg mener ikke at sleiphet overfor meg har medført at hun har medgang på alle fronter, men at sleiphet GENERELT lønner seg.

Jeg er neppe den eneste som har vært utsatt for manipulering og saken ville vært glemt om hun ikke tok kontakt nå for litt siden og nærmest kartla min og samboers "status". Følte denne sammenlikningene begynte her, initiert av henne, før dette hadde jeg aldri egentlig reflektert over forskjellene - gamle vennskap er ofte hevet over slikt, man kjenner hverandre fra før man "var noe". Jeg følte hun dissekerer meg og speilet resultatet, og den jeg så var en som ikke var bra nok - helt uten at jeg hadde bedt om en slik vurdering. Det føles som hun valset inn i livet mitt eller å ha forsvunnet for noen år siden, og jeg i min naivitet er beredt på å ta opp vennskapet, men ender opp med å måtte svare for hva min samboer driver med, er utdannet som, kom fra, vår adresse, hvilken stilling jeg har, få kleskode og hvilke smykker jeg (ikke) går med vurdert, og så plassert som "passe interessant, men ikke suksessfylt mann". Hadde ikke dette skjedd ville jeg ikke ofret henne en tanke. Men da begynte jeg å tenke tilbake på hvorfor vi mistet kontakten og hvilket menneske hun er. 

Nå føyer dette seg til mange andre slike observasjoner de siste årene som "voksen" - det være seg politikken, næringslivet, privatlivet - er man skruppelløs når man går for det man vil ha, får man det gjerne. Man må bare klare å kunne leve fint med å ikke ha skrupler. 

Anonymkode: e7d3c...b8a

[Gjest antbug]

Det at hun aktivt gikk inn for å sabotere mellom deg og han den gangen forteller (i tillegg til at hun har en slem åre i seg) at hun er en dame som tar grep for å få det hun vil ha i livet, og det er kanskje noe av forklaringen på at hun i dag har drømmelivet. Det hun gjorde da var ikke pent, men man trenger ikke å være en drittsekk for å gå med iver og glød etter det man ønsker seg. Det trenger ikke å være en negativ ting hvis man er bevisst på å ikke såre andre i prosessen. Kanskje du skal la deg inspirere av henne til å gjøre noe med din egen situasjon istedenfor å tenke bitre tanker? Jeg tror du får det bedre med deg selv også hvis du kvitter deg med misunnelsen og tankene om karma og urettferdighet. 

[AnonymBruker]

Karma finnes ikke. Det meste i livet skjer tilfeldig.

Anonymkode: 1ca27...2f4

[AnonymBruker]

Du har rett i at man ikke behøver være "slem" for å gå for det man vil ha, men jeg spør om ikke man må være det for å lykkes mest mulig.

Nå skal ikke misunnelse eller bitterhet få grep om meg el livet mitt, bl.a. Pga de tingene som også andre nevner her (som at jeg har det bra, at livet ikke er over, at det ikke er utelukkende greit å ha det slik at man må hevde seg eller ødelegge for andre), og at dette er noe jeg ikke vil dyrke. Men i motsetning til før, forstår jeg nå hvordan misunnelse kan oppstå, hvordan folk kan bli bitre (hvis man selv feks får en veldig ublid skjebne). Jeg tenker også at hun kan ha vært misunnelig på meg den gangen (hun strøk på eksamen pga et samlivsbrudd og ble forsinket med studiene et år og var derfor ikke i rute). 

Men å bruke henne som inspirasjon blir helt feil, da er det bedre å hente inspirasjon hos personer jeg ser opp til.

Men jeg må nok jobbe med å akseptere at det ikke er noe som heter karma el rettferdighet. 

Anonymkode: e7d3c...b8a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Karma finnes ikke. Det meste i livet skjer tilfeldig.

Anonymkode: 1ca27...2f4

Nei, ikke tilfeldig. Om ikke det er karma, så er det en sammenheng mellom hva man gjør og hva man oppnår, selv om hva man "fortjener" er noe annet. 

Anonymkode: e7d3c...b8a

[AnonymBruker]

Sleiphet generelt lønner seg nok bedre enn å være ærlig og redelig. I de fleste tilfeller har de som tjener mye penger og som har gode stillinger komt dit ved å bruke andre. Vi lever i en type samfunn og verden der det er bedre å late som om man er et godt menneske mens man egentlig bruker andre for å klatre på karrierestigen

Anonymkode: bb806...1b2

[AnonymBruker]

1 time siden, antbug skrev:

Det at hun aktivt gikk inn for å sabotere mellom deg og han den gangen forteller (i tillegg til at hun har en slem åre i seg) at hun er en dame som tar grep for å få det hun vil ha i livet, og det er kanskje noe av forklaringen på at hun i dag har drømmelivet. Det hun gjorde da var ikke pent, men man trenger ikke å være en drittsekk for å gå med iver og glød etter det man ønsker seg. Det trenger ikke å være en negativ ting hvis man er bevisst på å ikke såre andre i prosessen. Kanskje du skal la deg inspirere av henne til å gjøre noe med din egen situasjon istedenfor å tenke bitre tanker? Jeg tror du får det bedre med deg selv også hvis du kvitter deg med misunnelsen og tankene om karma og urettferdighet. 

En presisering: Hun gikk ikke for det hun ville ja - hun selv oppnådde selv ingenting med å sabotere for meg, annet enn å sabotere for meg. Så det er hakket verre enn å bare gå for eget mål. Det var vel derfor hun gikk under jorden. 

Anonymkode: e7d3c...b8a

[Gjest antbug]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En presisering: Hun gikk ikke for det hun ville ja - hun selv oppnådde selv ingenting med å sabotere for meg, annet enn å sabotere for meg. Så det er hakket verre enn å bare gå for eget mål. Det var vel derfor hun gikk under jorden. 

Anonymkode: e7d3c...b8a

Hun sørget jo for at du ikke fikk det som var "hennes". På den måten beholdt hun kontrollen selv om det førte til at hun mistet deg. Hun godtok ikke å få en underlegen rolle i forhold til deg og ham og valgte å ofre vennskapet. Mye stolthet, sikkert.

[Purple Basil]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det føles som karma slo feil - motsatt - og jeg lurer på om det er de sleipe som kommer lengst her i verden, og at så lenge du ikke har samvittighet så er det ingen nedside ved å være sleip.

 

Anonymkode: e7d3c...b8a

Dessverre er det nok sånn at det er de sleipe som kommer lengst. Ble nettopp nok en gang forbigått av en luring i en jobbsammenheng, og det første mannen min sa til meg at jeg må begynne å gi faen i andre slik de gir faen i meg. Han har helt rett. Det er deg selv du må tenke på. Ikke bare når det gjelder jobb, men når det gjelder kjærlighet også f.eks. 

Det som hjelper for meg når jeg skal snu litt på tanker er aller først å kjenne på følelsen av nederlag (jeg sier nederlag for jeg pleier ikke føle misunnelse), kjenn godt på følelsene og aksepter at de er der. Dette må jeg gjøre før jeg kan se fremover. Når de vonde følelsene er akseptert, fokuserer jeg 90% på det som er bra og hva jeg må jobbe med videre. Jeg vet ikke hva slags mål du har, men det hjelper for meg å holdet fokuset på mine. 

[AnonymBruker]

Du må virkelig endre tankegangen din. Hvis denne mannen hun dro deg vekk fra, en eneste gang. Virkelig var din store kjærlighet, så hadde dere vært sammen i dag. Han var bare ikke nok interessert i deg. Og har ikke du en flott mann? Dere har barn, du er frisk, dere har jobber? Ditt liv, høres ut som et drømmeliv. Og det er flere som har mye jævligere liv enn deg, og skulle gitt hva som helst for å få ditt liv. Jeg tror og på karma, men belønningen kan komme et liv senere. Og jeg tror på karma, selv om jeg har hatt et jævlig liv. Og jeg fortsetter å oppføre meg bra, jobber hele tiden for å bli et bedre menneske. Og unner andre all lykke de kan få.

Anonymkode: 7af5e...71c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må virkelig endre tankegangen din. Hvis denne mannen hun dro deg vekk fra, en eneste gang. Virkelig var din store kjærlighet, så hadde dere vært sammen i dag. Han var bare ikke nok interessert i deg. Og har ikke du en flott mann? Dere har barn, du er frisk, dere har jobber? Ditt liv, høres ut som et drømmeliv. Og det er flere som har mye jævligere liv enn deg, og skulle gitt hva som helst for å få ditt liv. Jeg tror og på karma, men belønningen kan komme et liv senere. Og jeg tror på karma, selv om jeg har hatt et jævlig liv. Og jeg fortsetter å oppføre meg bra, jobber hele tiden for å bli et bedre menneske. Og unner andre all lykke de kan få.

Anonymkode: 7af5e...71c

Les resten av tråden, mannen er ikke poenget, men venninnens etterfølgende atferd da og senere. 

Anonymkode: e7d3c...b8a

[AnonymBruker]

Absolutt en slik følelse jeg og. Der enkelte jeg vet om har gitt meg på trynet, men sine liv går på skinner bestandig! Snille foreldre, barn, svigers, kolleger, venner, naboer etc

Gode jobber, inntekter osv

Hva gjør jeg/vi galt?

Nei, misunner dem ikke. Men noe galt gjør jeg... Dumsnill, finner meg i ALT!!

 

Anonymkode: ae76f...e9b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt en slik følelse jeg og. Der enkelte jeg vet om har gitt meg på trynet, men sine liv går på skinner bestandig! Snille foreldre, barn, svigers, kolleger, venner, naboer etc

Gode jobber, inntekter osv

Hva gjør jeg/vi galt?

Nei, misunner dem ikke. Men noe galt gjør jeg... Dumsnill, finner meg i ALT!!

 

Anonymkode: ae76f...e9b

Ts her. Ja, jeg har nok også vært dumsnill. Godtroende og naiv. Samtidig tenker jeg at min venninne nok har"konkurrert" uten at jeg har sett det, så har hun utviklet seg i en litt kynisk/overfladisk/ambisiøs (kall det hva du vil) retning; jeg liker å tro at hun var mer ekte før, og at vennskapet også var det, men at det gikk tapt ved at hun ble mer statusjeger. 

Det beste å gjøre er å ikke bruke energi på folk som tenderer til å trykke en ned. Men treffer jeg min venninne igjen kommer jeg til å la det skinne gjennom at respekten min for henne er borte. 

Til vedkommende som kommenterte typen; fikk jo senere bekreftet fra ham hvordan det var - han syntes det ble så vanskelig med mine blandede signaler lg utilgjengelighet (når jeg bare hang m denne venninnen), jeg fortalte ham om ryktet som olayer, men at det nok var sådd ut fra andre motiver enn sannheten. Da var vi begge i nye forhold. (Han giftet seg m henne han møtte etter meg, så han var da ute etter fast forhold). Men saken er ikke hva det kunne blitt, men at en opprinnelig god venninne gikk inn for å ødelegge for venninnen sin, at hun siden "forsvant" og så melder seg og liksom "veier min sosiale status". 

Anonymkode: e7d3c...b8a