Kommunikasjonsvansker

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan jeg skal få til bedre kommunikasjon med min kjære.. 

Jeg vet at forandring starter med en selv, og jeg jobber med å ikke irritere meg over at han ikke ser hva som må gjøres av husarbeid etc. 

Hvis jeg ber han hjelpe meg med feks tøy, eller om han kan ta veslejenta og 8-åringen vår med på en liten tur, mens jeg gjør reint, så opplever han det som kritikk. Hvis jeg foreslår å gjøre motsatt, opplever han det som kritikk

 Hvis jeg ikke ber om "hjelp", så må jeg gjøre alt selv.

Jeg har foreslått at vi har ansvar for hver våre oppgaver, men det sklir ut. 

Utfordringen er at når han opplever kritikk, så reagerer han med stillhet/mutthet. 

Han har også to barn fra tidligere, som jeg har et supert forhold til! De bor hos oss annenhver uke. Det er følgelig mer å gjøre når vi er alle, og jeg skulle gjerne sett at han bidro både når vi er fire eller seks under samme tak..

Frustrerende! Grrrrrr! 

Tar gjerne i mot råd!! 

Anonymkode: c8073...f47

[AnonymBruker]

Som å lese om meg selv! Utrolig irriterende! Han kan nok ta med ungene ut på en liten tur mens jeg gjør husarbeid, hvis jeg ber om det, men jeg liker dårlig å sende unga avgårde med sur mann. Han blir mer utålmodig når han føler seg 'tvunget' på tur, og det kan gå utover minsten som trasser endel. 

Jeg jobber med å lære meg å drite mer i surheten hans. Ikke la den gå innpå meg. Er jo bare barnslig oppførsel, tror det var mye dette som ødela hans første ekteskap.

Anonymkode: 885e9...0a8

[Forundret..]

Sett opp vaskeliste der dere krysser av det som er gjort, på den måten viser det sort på hvitt hva som må gjøres, hvem som har gjort det. Når det ble gjort. Og aller viktigst, hva/ hvem som ikke har gjort noe og som må skjerpe seg !

[Leavemealone]

Han mannen din har sikkert ikke så lyst å havne i vennefella. Jeg er mann selv og gjorde omtrent alt av husarbeid og pass av barnet, mens moren ikke gjorde noe særlig. Dum som jeg var så trodde jeg at dette ble satt pris på og at overskuddet for henne til å pleie kjærligheten ble mulig. Nei, hun var utro mot meg og mye mer. Jeg vet at neste gang jeg går inn i et forhold, så skal jeg ikke være noe tøffelhelt som skal hjelpe forholdet i hel.

Bare vær takknemlig for at han ikke gjør en dritt, for hadde han hjulpet så hadde følelsene dine for han bare blitt dårlige. Du hadde ansett han som en tøffel. Nå har du mulighet til å like han, for han yter motstand, det er dette kvinner tenner på.

[Gjest MadameDeRosa]

2 minutter siden, Leavemealone skrev:

Han mannen din har sikkert ikke så lyst å havne i vennefella. Jeg er mann selv og gjorde omtrent alt av husarbeid og pass av barnet, mens moren ikke gjorde noe særlig. Dum som jeg var så trodde jeg at dette ble satt pris på og at overskuddet for henne til å pleie kjærligheten ble mulig. Nei, hun var utro mot meg og mye mer. Jeg vet at neste gang jeg går inn i et forhold, så skal jeg ikke være noe tøffelhelt som skal hjelpe forholdet i hel.

Bare vær takknemlig for at han ikke gjør en dritt, for hadde han hjulpet så hadde følelsene dine for han bare blitt dårlige. Du hadde ansett han som en tøffel. Nå har du mulighet til å like han, for han yter motstand, det er dette kvinner tenner på.

Det er nok ikke derfor følelsene hennes for deg falnet, og man er ikke tøffel om man bidrar med husarbeidet. Dette er 2017 (snart), og det er der minste man kan forvente, at mannen bidrar med matlaging og husarbeid når begge er i jobb.

[Leavemealone]

Akkurat nå, MadameDeRosa skrev:

Det er nok ikke derfor følelsene hennes for deg falnet, og man er ikke tøffel om man bidrar med husarbeidet. Dette er 2017 (snart), og det er der minste man kan forvente, at mannen bidrar med matlaging og husarbeid når begge er i jobb.

Åhh joda har fått bekreftet i ettertid at det var derfor følelsene bare forsvant. For med engang jeg begynte å sette krav til at hun skulle delta, jo da så hun på meg på en helt annen måte og unnskylte seg osv osv... hun fikk respekten for meg tilbake da, men den fikk jeg aldri helt tilbake for henne.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen her. Uansett hvordan og i hvilken kontekst jeg sier noe så blir "alt" tatt som kritikk. Kommer ingen vei med kommunikasjonsutfordringene (og tro meg, jeg har systematisk prøvd veldig mange varianter). Jeg gidder snart ikke mer. Opplever det ofte som om jeg snakker med en nærtagende tenåring eller en trassig unge og ikke en voksen mann jeg kan ha konstruktive samtaler med

Anonymkode: ed41e...e05

[AnonymBruker]

Samme her. Å snakke saklig til han, blir tolket som kjefting. Han forlanger at jeg snakker til han som til en liten baby. Med godstemme, og godsnakking og veiing av hvert ord. Hver ting blir vridd på, og brukt i mot meg i lange tider. Som å snakke med en unge i trassalder - det går ikke inn, og all skyld blir lagt på meg. Han tar ingen ansvar selv, hverken av gjøremål, eller når det oppstår diskusjoner. Å være sammen med en sånn en er utrolig slitsomt, og selv tror jeg at jeg går inn i 2017 som singel. 

Anonymkode: 674e4...539

[Zienna]

Dette er ikke bare kommunikasjonsvansker, som du velger som tittel på innlegget ditt.  Mannen din har en oppfatning av at visse  oppgaver i hjemmet og overfor barna, er dine, fordi du er kvinne.  Han synes selv det er greit å trekke seg tilbake, og bli "bedt om hjelp".  Så skryter du kanskje av ham, når han har vært så grei..(?) 

Kvinnefelle nr. 1 er å starte ut i forholdet med å være veldig huslig og omsorgsfull!  I forelskelsens rus gjør man mange dumme ting, og dette er èn av dem!  Pendelen slår tilbake senere, så dette er veldig dumt. 

Kvinnefelle nr. 2 er å be mannen om "hjelp", og i tillegg skryte av ham og takke for hjelpen! Forlat hjemmet, gå en tur, besøk en venninne, og la toalettet og oppvasken gro over i stedet.  Ha tålmodighet nok til å vente til han ser at ingenting fungerer lenger. 

Jeg gikk ikke i disse fellene, men jeg har sett utallige venninner gå i dem. 

[AnonymBruker]

Ts, her!

Takk for gode råd og selv om jeg ikke unner mine medsøstre å kjenne seg igjen, så er det godt å høre at dette ikke er så uvanlig (situasjonen er jo ikke farlig, bare slitsom). 

Tror sannelig jeg drar bort en helg med noen venninner:) 

Jeg får være mer direkte og kvinne meg opp. 

I går ignorerte jeg den mutte mannen hele kvelden, og leste en god bok, da spurte han til slutt om jeg ville spille yatzy😂  

Anonymkode: c8073...f47

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvordan jeg skal få til bedre kommunikasjon med min kjære.. 

Jeg vet at forandring starter med en selv, og jeg jobber med å ikke irritere meg over at han ikke ser hva som må gjøres av husarbeid etc. 

Hvis jeg ber han hjelpe meg med feks tøy, eller om han kan ta veslejenta og 8-åringen vår med på en liten tur, mens jeg gjør reint, så opplever han det som kritikk. Hvis jeg foreslår å gjøre motsatt, opplever han det som kritikk

 Hvis jeg ikke ber om "hjelp", så må jeg gjøre alt selv.

Jeg har foreslått at vi har ansvar for hver våre oppgaver, men det sklir ut. 

Utfordringen er at når han opplever kritikk, så reagerer han med stillhet/mutthet. 

Han har også to barn fra tidligere, som jeg har et supert forhold til! De bor hos oss annenhver uke. Det er følgelig mer å gjøre når vi er alle, og jeg skulle gjerne sett at han bidro både når vi er fire eller seks under samme tak..

Frustrerende! Grrrrrr! 

Tar gjerne i mot råd!! 

Anonymkode: c8073...f47

Du har kommet langt lengre enn de fleste på forum, fordi du innser at dere har kommunikasjonsproblemer. Jeg ville oppsøkt en profesjonell for hjelp. Enten en samlivsterapeut, eller en psykolog med spesialkompentanse på parkommunikasjon. 

Husk og på at menn og kvinner har ulike måter å kommunisere på. Derfor blir ting gjerne oppfattet som kritikk eller noe negativt, selv om det absolutt ikke er ment slik. 

Anonymkode: 7681e...d4d

[AnonymBruker]

Ts, her

Jeg har foreslått det, men han syns (er redd for at???) det er "starten på slutten". 

Han har dårlig erfaring fra et tidligere forhold og parterapi:/ 

Jeg tror vi må sette oss ned og ta en ærlig prat om hvordan vi skal prate sammen. 

Hvordan vi skal fordele oppgaver og hvilke forventninger har vi til hverandre/forholdet. 

Jeg skal gå inn for å lage en hyggelig ramme og snakke i "Jeg-setninger".

 Takker for innspill! 

 

Anonymkode: c8073...f47

[AnonymBruker]

Nei nei, dette handler ikke om kommunikasjonsproblemer i det hele tatt. (Eventuelt at du ikke har vært direkte nok om hva du forventer). Det er noen oppgaver som bare mågjøres i et hus, hvorfor skal det være kvinnens oppgave å "kommunisere" det?? Tror ikke du trenger å "lage en hyggelig ramme" , bare si rett ut at vi er to voksne i dette forholdet, nå må du ta din del av ansvaret.

Anonymkode: 8be0c...ad9