Strategier ved depresjon

[AnonymBruker]

Dere som har opplevd depresjon og kjenner dere igjen i hvor nesten fysisk vondt det gjør på veien opp igjen fra det verste mørket, hvilke strategier har dere brukt for å holde ut frem til det blir bedre? 

Jeg er sakte på vei ut av en dyp depresjon, får medisiner og terapi men lurer på om dere har noen lure tips til egeninnsats man kan gjøre?

Anonymkode: 7a54f...638

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Kutte ut terapi, og fokusere på at det er en kjemisk feilkobling som må fikses var det som hjalp meg mest. Det er uvanlig at det fungerer, for de fleste er terapi enten nøytralt eller positivt, men for meg var det ekstremt skadelig.

Igjen, jeg er visstnok et noe uvanlig kasus, men jeg nevner det for at det er mange som ikke er klar over at det engang er en mulighet.

Anonymkode: 583d8...cd2

[AnonymBruker]

Få minst 15 minutter sol til dagen, om ikke ute så gjennom et vindu.

Anonymkode: 11edf...8ca

[AnonymBruker]

Jeg havna i dyp depresjon og gikklenge til terapi, men det som fikk meg fortere ut av den var fysisk aktivitet og trening. 

Anonymkode: 1cc2b...651

[Mellifluous]

Fysisk aktivitet og sosialisering.

[Kylling]

Tvinge seg selv til fysisk aktivitet. Nok søvn og hvile. Null alkohol. Og for all del ikke overdrive med gjøremål/aktivitet selv om man begynner å få bedre dager. 

[butterfly28]

Lysterapi, trening, og å skrive ned tankene sine.

[AnonymBruker]

Har ikke vært i en DYP depresjon, men mild. Så det som virket for meg kan kanskje virke veldig overfladisk for noen som har en dyp depresjon, men her er iallefall det som hjalp meg: 

- Komme meg opp av sengen om morgenen. Altså ikke ligge i sengen på det mørke soverommet hele dagen. 

- Regelmessige og sunne måltider

- Dagslys! Enten gå en liten tur, eller sitt ved vinduet og se ut. 

- Skriv ned tankene dine, og reflekter rundt det du skriver. 

- Vær snill mot deg selv! Ikke trykk deg selv lengre ned i gjørma enn du allerede er. Tenk snille tanker, du er ikke udugelig, du er ikke verdiløs!

- Unngå alkohol. Alkohol gjør det bare verre, og kan føre til avhengighet.

- Etterhvert fysisk aktivitet som du liker. Gå turer, tren yoga, meld deg på treningssenter. 

- Om du har noen gode nære venner, så bruk de som terapauter. 

- Snakk med fastlegen om det er en/ei du har tillit til. For meg hjalp det veldig å få ut hva jeg tenker på, og legen er veldig støttende og postiv, som iallefall i mitt tilfelle var akkurat det jeg trengte. 

Anonymkode: deab6...b5d

[Cata]

På 25.12.2016 den 16.20, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig? Kutte ut terapi, og fokusere på at det er en kjemisk feilkobling som må fikses var det som hjalp meg mest. Det er uvanlig at det fungerer, for de fleste er terapi enten nøytralt eller positivt, men for meg var det ekstremt skadelig.

Igjen, jeg er visstnok et noe uvanlig kasus, men jeg nevner det for at det er mange som ikke er klar over at det engang er en mulighet.

Anonymkode: 583d8...cd2

Signerer denne. For meg var det også kjemisk feilkopling som lot seg medisinere vekk. Forsøkte så vidt terapi, men det var totalt ubrukelig for meg. Medisinen hjalp derimot veldig bra, og jeg hadde heller ingen problemer med å seponere da feilkoplingen var rettet opp. 

[Nie]

Ut å gå tur, få dagslys. Og ikke minst - innfinne seg med at det tar tid.. Vet hvordan det er når man sitter å føler at ingenting skjer og bedringen lar vente på seg, men plutselig klarner/løsner det jeg lover! 

[dillyduzit]

Forsøkte terapi og fungerte greit der og da. Var også fast bestemt på at jeg ikke skulle medisineres, og at dette var/er noe jeg vil jobbe med meg selv om. Og helt ærlig, skulle jeg kanskje ha vært innlagt, da det i de mørkeste stundene kan det bli fare for liv og selvskading, men jeg finner som regel alltid en løsning ut av problemet. 

Slik ser jeg på det; 

Du befinner deg i en dyp dal, bunnen er selvfølgelig depresjonen, men over toppen kan du se et lite lys, jo mer du gjør ut av dagen, jo bedre klarer du å klarte opp fjellsiden. For min del handler det mye om å ikke ligge i senga hele dagen, men å få gjort noe. Selv om depresjonen kommer sterke tilbake på kvelden, vet jeg med meg selv at "i dag, i dag så har jeg gjort noe fornuftig, og det kan jeg være stolt av" 

Andre dager våkner jeg opp på toppen av fjellet og ting går greit, ikke bra, men greit. 

Men for å svare på spørsmålet ditt; I min absolutt mørkeste periode med fare for selvskading og "ikke-lov-å-skrive-om-tanker-på-kg" så vasking, ryddig og det mest tyngste av metallmusikk. Prøver å få fokuset vekk. 

 

[Gjest GulSol]

Ut, ut, ut! Dagslys. Dans. Såpebobler. Mate småfugler. Bevegelse. Yoga. Sykle lange turer. Stå på skøyter. Spise bevisst. Være bevisst. 

[AnonymBruker]

Jeg kuttet alkohol(etterhvert, i starten tydde jeg vel mer til det) i den perioden. Jeg tvang meg opp om morran, tok en dusj selv om jeg ikke trengte det og tok på meg klær jeg følte meg bra i. Prøvde å takke ja til sosiale greier en gang i uka. Fikk meg katt.

Anonymkode: 3798f...e69

[AnonymBruker]

Fysisk aktivitet, gjerne i kombinasjon med frisk luft. Syns du det er vanskelig så kan du avtale med noen du kjenner som har hund at du kan lufte hunden dems. Vil tro det er nok av folk som sliter med dårlig samvittighet fordi hunden ikke får nok mosjon så da kan det jo faktisk bli en vinn-vinn situasjon

Ser iallefall på meg selv at det er vanskeligere å la være og gå tur når vi har en setter som gjerne vil på tur konstant. Min tilbakevendende depresjon var en av grunnene til jeg gikk med på å velge setter da vi skulle ha hund (og før noen sier noe - mannen min jakter). Dessuten er hunden vår en kosegris uten sidestykke og spesielt når jeg har en dårlig dag er det godt å ha ham på fanget og kose. 

Anonymkode: 15c7c...112