Jeg har et alkoholproblem

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for overgrep og voldtekt som barn, og etter en heftig retraumatisering i voksen alder har jeg begynt å ty til alkohol for å døyve de voldsomme tankene og følelsene som overmanner meg. Det blir en slags flukt, en pause, og jeg er veldig klar over at jeg har et problem. Jeg har også en historie med selvskading, og jeg vet at jeg noen ganger drikker fordi jeg vil skade meg selv. Jeg fortjener ikke å ha det bra, og derfor gjør jeg dette for å vise mine omgivelser at jeg er et elendig menneske. Mine problemer er av en kompleks art som ikke lar seg løse på en enkel måte, dessverre. Men jeg må prøve. Jeg ønsker ikke at dette skal utvikle seg og påvirke familie (som det sikkert gjør allerede) og jobb, at jeg utvikler en fysisk avhengighet. Jeg klarer å gå en måned uten alkohol, men da gjør jeg det på ren viljestyrke og det å stå i de vanskelige følelsene er tilnærmet umulig. 

Hvordan skal jeg klare å komme meg ut av dette? Jeg går i terapi, men det fungerer ikke. Hva gjør jeg?

Anonymkode: e9836...2ce

[AnonymBruker]

Da bytter du terapeut. Du fortjener den beste behandlingen, for deg.
Tar kontakt med anonyme alkoholikere. http://www.anonymealkoholikere.no/2/

Finn en terapeut som har spisskompetanse på posttraumatiske stresslidelser.

Bor du langt fra Modum bad? De driver med dette.

Sett deg langsiktige mål. Dette klarer du til slutt, du fortjener å bli helt bra.

Anonymkode: 1348f...ee2

[Pissmaur]

Når jeg begynte hos privat psykolog istede for offentlig forandret livet seg betraktelig. Verdt hver eneste krone.

[pinar]

Tråden er ryddet for innlegg som bryter med retningslinjene til kropp og helse.

Diskusjon rundt dosering av medisiner og "medisintips" slettes. Kvinneguiden har ikke nødvendig kompetanse til å luke ut potensielt farlige råd og tips, og vi vil derfor ha en nulltoleranse på dette.

pinar, mod. 

[AnonymBruker]

Jeg bor dessverre langt unna Modum Bad, så det utgår. Det er heller ingen psykologer med spisskompetanse på traumer i nærområdet, da må jeg reise et stykke. Foreldrene mine har ikke vært til støtte for meg, snarere tvert i mot, og jeg sliter sånn med det nå i disse høytidsdager. Jeg gruer meg til å stå opp, gruer meg til å møte dagen, og gruer meg til å legge meg, fordi da kommer marerittene. Jeg får aldri noen pause, livet er veldig vanskelig nå.

Anonymkode: e9836...2ce