Til dere på 30+ år.

[AnonymBruker]

Er det mange av dere som har opplevd å få venner som har blitt stoffmisbrukere? Hvordan takler dere det?
Jeg er 17 år og en i klassen min har startet å bruke stoff, men ingen bryr seg, bare de over 18.  
 

Anonymkode: c8433...3ff

[Gjest Ditleif]

Narkotika egner seg best i toalettet, ikke la noen andre få fortelle deg noe annet.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ditleif skrev:

Narkotika egner seg best i toalettet, ikke la noen andre få fortelle deg noe annet.

Jeg lurte på om du hadde erfaring om noen hadde begynt med det, og hva dere gjorde med situasjonen, eller taklet det hvis det er slitsomt for.x? La oss i at noen havnet på kjøret og rett og slett så ut til å bli der?

Anonymkode: c8433...3ff

[Gjest Ditleif]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurte på om du hadde erfaring om noen hadde begynt med det, og hva dere gjorde med situasjonen, eller taklet det hvis det er slitsomt for.x? La oss i at noen havnet på kjøret og rett og slett så ut til å bli der?

Anonymkode: c8433...3ff

Jeg har nok det. I min gamle "gjeng" begynnte det med hasj. Noe som i og for seg er ganske uskyldig. Problemet der er miljøet. Miljøet er veien videre. En av mine beste venner begynnte med harde stoffer. Vi var heldig, sammen med familien fikk vi han innlagt. Han er ren idag. Jeg har hatt bekjendte som har dødd av overdose. Narkotika er et mareritt. Alkohol er min last og er ille nok bare det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ditleif skrev:

Jeg har nok det. I min gamle "gjeng" begynnte det med hasj. Noe som i og for seg er ganske uskyldig. Problemet der er miljøet. Miljøet er veien videre. En av mine beste venner begynnte med harde stoffer. Vi var heldig, sammen med familien fikk vi han innlagt. Han er ren idag. Jeg har hatt bekjendte som har dødd av overdose. Narkotika er et mareritt. Alkohol er min last og er ille nok bare det.

Er det mange, og i hva slags vennekrets er du?

 

Anonymkode: c8433...3ff

[herremann]

hva legger du i utrykket stoff?

Edit: skriveleif

Endret 24. desember 2016 av herremann

[Gjest Ditleif]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det mange, og i hva slags vennekrets er du?

 

Anonymkode: c8433...3ff

Idag er jeg ikke i den samme vennekretsen, bortsett fra barndomsvennene. Det var et tøft sted og en tøff tid å vokse opp i. Håper ikke det er det samme idag. Jeg er lykkelig over å ha kommet "helskinnet" gjennom det og fått meg en utdannelse.

[AnonymBruker]

Min første ordentlige kjæreste er i dag en narkoman, noe jeg synes er veldig trist fordi han er veldig intelligent og kunne sikkert nådd langt. Når jeg av og til treffer på han utveksler vi alltid noen ord og jeg merker kjemien som fortsatt er der, men vi lever i forskjellige verdener nå. 

Anonymkode: 85810...592

[Persephone]

8 timer siden, herremann skrev:

hva leger du i utrykket stoff?

Mest sannsynlig er det snakk om "hardere" stoffer slik som heroin her. Dumt at folk ikke klarer å se forskjell på narkotika, og skjærer alt over samme kam.

[AnonymBruker]

Når folk i vennegjengen begynte med stoff, tok jeg avstand til dem. Jeg ønsket ikke være med vedkommende når de var rusa og sa tydelig i fra om det - han valgte rusen.

Anonymkode: 774e2...dfd

[AnonymBruker]

På 24.12.2016 den 3.52, AnonymBruker skrev:

Er det mange av dere som har opplevd å få venner som har blitt stoffmisbrukere? Hvordan takler dere det?
Jeg er 17 år og en i klassen min har startet å bruke stoff, men ingen bryr seg, bare de over 18.  
 

Anonymkode: c8433...3ff

Er 30 år. Har aldri hatt noen i min omgangskrets som har vært, eller blitt stoffmisbrukere, heldigvis. Men nå vanker jeg mest i kretser der man heller ikke har alkohol servert, så da er det en desto høyere terskel for andre saker. Heldigvis. Det vil si, jeg har en svoger som slet med litt forskjellig, men mener å huske at han var innlagt på en klinikk for å få hjelp med det. Har ikke noe nært forhold til den personen, og kommer heller aldri til å ha det.

Anonymkode: 86a2d...5ea

[AnonymBruker]

La narkotikadebatten ligge i denne tråden, det er ikke det TS lurer på.

 

Jeg har hatt en venninne som har misbrukt stoff (amfetamin) og alkohol. Hun begynte også da hun var 17-18. Vi er like gamle, og er nå 30 år. Hun ruser seg ikke på narkotika mer, men hun er alkoholiker. Hun drikker ikke nødvendigvis hver dag (mye på grunn av kjæresten som ikke aksepterer det), men på fest går det over styr, og hun drikker nok noe alene også. Jeg blir like lei meg hver gang hun ringer og det viser seg at hun er full. Det er veldig tungt å være venninne i en sånn situasjon fordi det egentlig ikke er noe man kan gjøre. Det er umulig å snakke sammen på en fornuftig måte, og i de tyngste periodene sa hun veldig mye slemt og sårende da hun var sjalu på meg (jeg har også problemer med ting og tang, men er kanskje mer "vellykket" på papiret - høy utdannelse og så videre). I de verste periodene kan hun også være veldig manipulerende. Jeg takler det best med å holde litt avstand, men det føles unaturlig for meg å kutte vennskapet fordi jeg egentlig er en av de eneste ordentlige vennene hun har. Nå skulle ikke dette være en historie om mitt liv, men jeg tror jeg forstår hvordan du har det. Du bryr deg fordi du er glad i venninnen din, og da er det naturlig å føle et stort ansvar og å ønske å hjelpe. Den harde sannheten er at det ikke egentlig er noe du kan gjøre. Det som var viktigst for meg da jeg var yngre var faktisk å snakke med noen om det for å få litt avlasting, og for at noen andre kunne si at jeg ikke var et dårlig menneske i de periodene jeg trengte å distansere meg. Helsesøster på skolen har taushetsplikt (med mindre det står om liv, og det gjør det ikke her), og jeg anbefaler deg virkelig å ta en prat med hene bare for å få litt avlasting. Hverken hun eller du trenger å gjøre noe, men det å snakke om ting kan være en fin greie, og da er det nyttig å bruke noen som ikke kommer til å holde det mot deg eller venninnen din. Det du kan gjøre er å være der som før, men også å sette grenser. Det siste er det aller vanskeligste, og det synes jeg nå som voksen også. 

Anonymkode: f3d3e...72c

[AnonymBruker]

Det er grunn til å ta stoffbruk på alvor. Ingen av mine nærmeste venner har brukt det, etter hva jeg vet, men i den videre bekjentskapskretsen har det jo vært noen som brukte det i sin ungdom. Noen greide å slutte og det har etterhvert gått bra med dem, mens andre havnet på kjøret. Hvem som havner der vet man ikke på forhånd, og har man noen venner som begynner med det bør man ta en alvorsprat med dem, for at stoffbruk - selv i moderate mengder - ikke har noe å si for hva slags livskalitet en får, er rent tull. 

Anonymkode: 185ac...f56

[lillesky]

Tråden er ryddet for forherligelse av brudd på norsk lov.
 Man kan diskutere eksisterende lovverk, men debatt rundt f.eks. bruk av rusmidler som er ulovlige i Norge vil bli slettet.
/lillesky (mod)

[AnonymBruker]

Tunge stoffer er highway to Hell. Vet ikke om noen i vennekretsen fra barndommen som havnet på den kjøret, men møter av og til mennesker som er på det kjøret når jeg er på jobb. 

Veien ut og bort fra tunge stoff er lang og vanskelig. Jeg vet ikke helt hva du lurer på. Lurer du på hva du kan gjøre, eller om du skal gjøre noe? 

Anonymkode: 9d74d...1d8

[AnonymBruker]

De jeg kjente i barndom/ungdom som begynte med narkotika tidlig lever ikke lenger. Det er snakk om to som jeg kjente ganske godt (naboer) og ingen av dem ble så mange år over tyve. Begge hadde vanskelig familiebakgrunn, alkoholisert og til tider voldelig far, mulig seksuelt misbruk. Begge døde av overdoser av heroin. Kjenner til flere også som startet tidlig med å ruse seg, og alle de er døde, men de kjenner jeg ikke like godt bakgrunnen til.

Anonymkode: fb098...722

[Joia]

På 24. desember 2016 den 3.52, AnonymBruker skrev:

Er det mange av dere som har opplevd å få venner som har blitt stoffmisbrukere? Hvordan takler dere det?
Jeg er 17 år og en i klassen min har startet å bruke stoff, men ingen bryr seg, bare de over 18.  
 

Anonymkode: c8433...3ff

Hasj/ marijuana og piller er gateway drugs. Problemet er vennekrets og miljø. Man må rett og slett løsrive personen fra det. Hadde jeg hatt en ungdom som flørtet med drugs tror jeg rett og slett eneste løsningen er fraflytting og tvinge dem inn i et nytt og tryggere miljø :/ d er altfor farlig å leke med stoffmisbruk-ilden, bare se på sluttresultatene som er konstant inn og ut av fengsel-og helsevesenet, og permanente navere. Er det det man vil?

de med ressurssterk nettverk og familie klarer seg oftest bedre.

[Ruccula]

Begynt med stoff? hva mener du mener du med stoff? Tar fyren seg en joint eller snakker vi heroin? Det er temmelig stor forskjell! 

Jeg kjenner ekstreemt mange som har tatt seg en joint eller 18 som unge. Jeg kjenner mange som har testet ut litt annet også. Men ingen av dem har blitt i nærheten av rusmisbrukere.  De er oppegående voksne folk med høy utdanning og normale liv nå. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ruccula skrev:

Begynt med stoff? hva mener du mener du med stoff? Tar fyren seg en joint eller snakker vi heroin? Det er temmelig stor forskjell! 

Jeg kjenner ekstreemt mange som har tatt seg en joint eller 18 som unge. Jeg kjenner mange som har testet ut litt annet også. Men ingen av dem har blitt i nærheten av rusmisbrukere.  De er oppegående voksne folk med høy utdanning og normale liv nå. 

Jada. Og veien til "bare en joint til" litt for mange ganger er dessverre ikke så lang. Det er ikke alle partyrøykere som får problemer nei, men en ikke ubetydelig andel av dem har fått det. Problemet er at det er en glidende overgang fra bruk til misbruk, sett i sammenheng med livssituasjonen ellers. Jeg har bekjente som i perioder med arbeidsløshet og/eller andre livsvansker har røyka temmelig mye. Da havner man fort ved et veiskille, enten greier man å stable seg på beina igjen eller så greier man det ikke. De jeg tenker på greide heldigvis å lande en jobb og et noenlunde stabilt liv igjen, men jeg tør ikke tenke på hvordan det kunne ha gått hvis arbeidsløsheten hadde fortsatt. 

Anonymkode: 185ac...f56