Flere som sliter når de er hjemme hos familien i jula?

[AnonymBruker]

På 24.12.2016 den 0.44, Nasse Nøff ❤ skrev:

Pappa drikker seg skitings og blir klengete og skal ta på meg hele tiden. Gi meg klem, stryke meg på armen osv. Jeg liker ikke å bli tatt på, jo mer jeg stritter imot, og mer holder han fast i meg. Er ikke en jul uten blåmerker for å si det sånn.
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får panikkanfall av å bli tatt på og fysisk kontakt. Er fra traumer fra barndommen, men vet ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt som jeg gjør. 

Slik som du beskriver faren din syns jeg ikke det er det minste rart at du reagerer som du gjør, jeg hadde antagelig slått til han. Man skal ikke holde noen så fast at de får panikk. Kjenner jeg får litt panikk selv når du beskriver det.

Anonymkode: b7bdb...31c

[*Helen*]

Etter at jeg flytta fra hjembyen og derfor tilbringer hele jula hjemme så har det blitt mindre trivelig. Jeg har et fint forhold til dem, men jeg trenger tid for meg sjøl og da blir ei uke vel mye. Jeg savner å kunne dra hjem til meg selv etter dagens besøk. 

[Forundret..]

Fy søren jeg synes synd på mange av dere her inne 

Jeg for min del blir skikkelig irritert før julestresset begynner, dette fordi jeg gruer meg. Jeg liker ikke å være rundt enkelte familiemedlemmer. Jeg må altså jobbe med meg selv for å ikke være møkksur og irritabel.

Jeg har syns synd på meg selv men ser den at jeg har fint lite å klage over sammenliknet med enkelte her i denne tråden. Hadde jeg vært dere så ville jeg takket nei og heller hatt det skikkelig kos hjemme alene. 

[AnonymBruker]

Ja, sliter.. Mun mor blir lett oppjaget, stresset og sint. Før vi kommer skryter hun alltid til alle på sosiale medier at barn og barnebarn kimmer. Forteller meg hvor mye hun gleder seg, men det ender aldri feil.. Hun blir stressa når vi blir mange, huset "må ryddes hele tiden", ungene mine gråter eller ikke hører etter. Hun nærmest rev min syvåring med seg ut i bilen idag fordi hun var vrang når vi skulle i selskap, og det gjorde meg sint! Så kjeftet hun på meg da jeg dessverre glemte bamsen til datteren min i selskapet (hun sliter litt med å sove uten den), mens jeg la den minste. Har tusen andre eksempler på hvordan hun er, men gidder ikke. Min far og brødre er greie, og vi er vel bare vant med henne. Når hun roer seg ned er hun OK. Jeg ble nettopp dumpet før jul, og trodde hjemme var min trygge, rolige base. Men etter to døgn vil jeg vekk. Føler meg alene i verden som ikke har noen sted jeg kan kalle hjem akkurat nå... 

Anonymkode: 4e710...c33

[AnonymBruker]

veldig anstrengende. Første jul etter samlivsbrudd (heldigvis ikke barn), en familie i krise av ulike grunner og enorme forventninger til julen. Oppskriften på katastrofe.

Anonymkode: fffba...f64