Flere som sliter når de er hjemme hos familien i jula?

[AnonymBruker]

Bare jeg som synes det er følelsesmessig intenst å være hjemme hos familien i jula? Har reist til hjembyen min for å feire jul. I kveld har jeg sittet i stua med med moren min. Hun er morsk i ansiktet, sukker høyt, og er irritabel. Skal tydelig demonstrere hun er sliten eller lei seg for et eller annet. Jeg går på nåler hele tiden, redd for at hun skal bli sur hvis jeg gjør eller sier noe feil. Det vekker masse assosiasjoner og dårlige minner fra barndommen. Jeg er 26, men føler meg som en usikker og redd 6-åring igjen når jeg er hjemme hos mor, humøret hennes ligger som en mørk sky over hele huset! 

Skulle ønske at jeg hadde det som flere av venninnene mine, som elsker å komme hjem og slapper maksimalt av sammen med familien sin. Jeg er så anspent at jeg ikke slapper av et sekund. 

Flere som sliter med å være hjemme i jula? Hvordan takler dere vonde barndomsfølelser som trenger seg på, og dårlige relasjoner?

Anonymkode: f15f4...702

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du kaste bort tid og penger på å reise til dem? Jeg har heller ikke verdens beste forhold til mine foreldre; jeg har ikke besøkt dem på ca 5 år og jeg planlegger ikke å besøke dem med det første heller. Jeg skulle ønske min familie var harmonisk, men så lenge den ikke er det, er det beste å holde seg unna. Høres ut som det ville vært best for deg å holde deg unna din familie også.

Anonymkode: 275d0...8f4

[Gjest Trex90]

jeg er samme alder som deg og mann, menn vil ikke si at jeg sliter med å være hos foreldrene mine i julen. men at det blir problemer med mor blir det alltid. ingenting er godt nok og hun skal ha det sånn og sånn og sånn ellers blir det sukk og sure miner. skal prøve og bestemme og kontrollere over sin 26 år gammle sønn også(meg)

sånn er det bare med kjerringer og vi må nesten bare leve med det. når jeg ser på min far som gjøre alt min mor sier og kontrollerer absolutt alt så får ikke jeg absolutt lyst til å gifte meg

gjelder selvfølgelig ikke alle damer. men mange og ofte når de blir eldre. bare se på forumet her hvor mange som har problemer med svigermor i julen . det går igjen og igjen

heldigivis er onkler og tanter her også og da tør ikke min mor å kontrollere alt og bestemme

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gidder du kaste bort tid og penger på å reise til dem? Jeg har heller ikke verdens beste forhold til mine foreldre; jeg har ikke besøkt dem på ca 5 år og jeg planlegger ikke å besøke dem med det første heller. Jeg skulle ønske min familie var harmonisk, men så lenge den ikke er det, er det beste å holde seg unna. Høres ut som det ville vært best for deg å holde deg unna din familie også.

Anonymkode: 275d0...8f4

Fordi jeg synes det er vanskelig å bryte, når hele familien min bor på hjemstedet mitt. Jeg har to yngre halvsøsken som fremdeles er mindreårige, og som bor hos mor. Dropper jeg å reise hjem de to gangene i året jeg gjør det (i jula, + noen dager om sommeren) så mister jeg kontakten med dem. I tillegg bor besteforeldrene mine her på stedet, og feirer julaften sammen med mamma. Mister kontakt med så mange om jeg slutter å reise hit. 

Jeg sliter også litt med lav selvfølelse og har lett for å tenke at det sikkert er meg det er noe galt med, jeg som er oversensitiv, osv. Går til psykolog nå og prøver å endre litt på de tankemønstrene. Leker med tanken på å feire alene til neste år, håper jeg er kommet dit at jeg tør det. Du er tøff

Anonymkode: f15f4...702

[AnonymBruker]

Jeg er på din alder, også "hjemme" i jula og sliter følelsesmessig med det og andre ting. Våre situasjoner er ikke helt sammenlignbare, men når det gjelder vonde følelser, både fra barndom og nåtid, som trenger seg på, så er det eneste som hjelper for meg å prøve å fortrenge og skyve bort. Holde meg opptatt med noe, om så bare mentalt hvis jeg befinner meg mitt i en situasjon jeg ikke kommer unna, som har med alt annet enn familierelasjoner/barndom/disse konkrete følelsene å gjøre.

Det er fint å lese at du har noen å prate med om dette, TS, og at du jobber med det vonde. Jeg ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 6cf61...d67

[ajarRun]

Jeg også, satt nettopp å sjekket om jeg kunne endre billetten slik at jeg kunne dra hjem tidligere. Har også vurdert å avbestille reisen og bare kjøre hjem etter gaveåpningen. Alternativet er jo å drikke meg drita, men litt vanskelig på julaften.

[AnonymBruker]

TS beskriver hvordan jeg har det hjemme i jula! Jeg går også på nåler, jeg "puster lettet ut" hvis mamma smiler eller ler. Jeg blir helt allergisk mot dårlig stemning og er anspent veldig mye av tiden. Jeg sliter også med å snakke "vanlig", jeg begynner å stamme av usikkerhet. Dette henger sammen med at mor var mye deprimert da jeg vokste opp, og kunne være ganske ustabil. Selv den dag i dag blir jeg anspent når jeg hører mor gå i trappen. Jeg var ikke helt bevisst på dette, før min kjæreste reagerte på at jeg endret atferd når jeg kom hjem. De siste årene har vi vekslet mellom å feire hjemme hos han og hos meg, og de årene vi feirer hos hans foreldre er det så utrolig mye mer avslappa stemning. Gleder meg til neste år, ja...

Anonymkode: 71aff...f6f

[Mari Y]

Jeg tror det er mange som sliter, pga alkohol, f eks, men også fordi at man ikke har noen å feire med. Jeg synes derfor at mange av oss som egentlig har det veldig med familien osv, burde vært litt bedre på å sette pris på det vi har. Ikke være utakknemlig fordi vi ikke får de dyreste gavene. 

[Gjest ISeeYouCreep]

w

 

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Hadley]

Jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i dette, så jeg vil komme med min alternative julefeiring.

Jeg kommer til å tilbringe julaften helt alene for andre gang, og jeg synes det er topp!

Jeg har ikke noen problemer med familien, men er single og har to katter og gidder ikke fly med to katter til andre siden av landet for å møte familie i to dager for så å fly tilbake. Det er tusenvis av kroner og uhorvelig mengder stress og bare ikke verdt det. Ikke snakk til meg om stress hvis du ikke har hatt to hysteriske katter på buss, tog og fly for å komme frem og flyplassansatte som ikke har fått opplæring for hva de skal gjøre med levende dyr som reiser. (Og når de blir brannalarm så "glemmer" de kattene dine ute i -14 minus i over en time. Er ikke bitter, bare forklarer. Hosthark Gardermoen.)

I stedet skal jeg sove til klokka tolv, drikke vin til frokost og begynne på ribba. Det vil ta noen timer. Se film og kose med pusene mine og chillaxe på nettet. Spise julemat og drikke vin og se mer film. Fin dag helt alene med katter uten stress.

Jeg tror for mange legger for mye i jula og familie. Jeg liker til og med familien min, men i begrensede mengder. Hadde vært hyggelig å se onkler og tanter igjen, men det er ikke nødvendig. Og absolutt ikke verdt tusenvis av kroner og stress. Jeg har rett og slett ikke hatt julestemning siden jeg var ca 10-11 år og ser ikke egentlig grunnen til å feire jul i det hele tatt når man har blitt voksen, siden jeg ikke er religiøs. Det er vel like koselig å møtes midt på sommeren, når andre folk ikke er så stressa og det er sommer og fint vær? Julen er mest for barn, tenker jeg.

For meg er jul god mat og avslapping. Det kan jeg utmerket gjøre hjemme alene med ribbe og Netflix. 

Mulig det er meg det er noe galt med, men jeg kommer til å ha en flott jul og kose meg alene, mens andre har en trist eller kjip jul med familien? Hva synes dere virker best?

Det går helt fint ann å ha jul uten familie.

 

[Hulderen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg synes det er vanskelig å bryte, når hele familien min bor på hjemstedet mitt. Jeg har to yngre halvsøsken som fremdeles er mindreårige, og som bor hos mor. Dropper jeg å reise hjem de to gangene i året jeg gjør det (i jula, + noen dager om sommeren) så mister jeg kontakten med dem. I tillegg bor besteforeldrene mine her på stedet, og feirer julaften sammen med mamma. Mister kontakt med så mange om jeg slutter å reise hit. 

Jeg sliter også litt med lav selvfølelse og har lett for å tenke at det sikkert er meg det er noe galt med, jeg som er oversensitiv, osv. Går til psykolog nå og prøver å endre litt på de tankemønstrene. Leker med tanken på å feire alene til neste år, håper jeg er kommet dit at jeg tør det. Du er tøff

Anonymkode: f15f4...702

Det er ille å høre hvor dårlig forhold du har til moren din. Er det mulig for deg å bo hos besteforeldrene dine, slok at du bare er samnen med moren din akkurat under julemiddagen og åpningen av gaver?

[AnonymBruker]

Ja, men biter deg i meg. Det er familie og jeg ser dem max en gang per år. Jeg er jo glad i dem. Dessuten føler jeg at det er all tvangssoialiseringa og at man ikke har privatliv som gjør meg mest sliten. Så dropper en del ting og blir heller hjemme når de andre drar på besøk til tanter og onkler etc. så får jeg "fri" litt.

Anonymkode: 099db...b1a

[AnonymBruker]

Akkurat det er grunnen til at jeg ikke ferieee jul hjemme lengre. Slik oppførsel gjelder både min mor og far generelt, og det orker jeg faktisk ikke. Jeg har feiret jul alene og med samboer de siste årene og trives utrolig godt med det. Eneste jeg savner å feire jul med er min bror, som er mye mer lojal til våre foreldre enn det jeg er. 

Anonymkode: 2d964...140

[AnonymBruker]

Jeg kjørte hjemover etter jobb igår og på ferga begynte jeg faktisk å gråte. Den minste ting gjorde meg irritert, det er ikke kjekt å komme hjem i heletatt. Men jeg gjør det, pga av at mamma ikke skal føle seg alene, selvom hun er grunnen for at jeg gruer meg slik.

Det vekker mange vonde minner og inatt slet jeg for å få sove. Jaja. Bra det er jul bare en gang i året ;-)

j24

Anonymkode: 3ae9f...470

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt i den grad vi bare er 3 totalt, og jeg syns det hele er litt stusselig. Har aldri hatt noe særlig julestemning. Men snakket med psykologen om det, og syns egentlig hun gav et fint svar. Det er kun julaften én dag i året, og de andre dagene kan man egentlig gjøre hva søren man vil. Så mitt fokus i år er å se filmer og slappe av.

Hadde jeg hatt et veldig dårlig forhold til familien hadde jeg nok reist utenlands.

Anonymkode: dc32c...b21

[SunnivaOslo]

Er litt trist i jula selv,men det er pga dødsfall i nær familie.

 Har mistet flere nære medlemmer og noen ganger dukker tankene opp,feks når vi skal spise middagen eller åpne gaver og spesielt når jeg legger meg for kvelden. Må liksom konsentrere meg ekstra og presse tilbake de triste tankene.

Ifjor var en litt jul som ts beskriver. Mamma var sur og irritabel pga bagateller men tror ikke det blir slik i år da hun er i godt humør nå☺

God jul til dere alle!

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp sett en tale av Steve Jobs som han gav til Harvardstudentene i 2005. Der fortalte han at han så seg i speilet, og hvis han ikke hadde gjort noe han likte på noen dager, gjorde han det i stedet. Det har ført til at jeg i år skal sitte hjemme på julaften, mens mannen min reiser til svigermor og svigerfar med ungene på middag. Foreldrene mine og søsken har jeg ikke hørt noe i fra, og det er trist og leit, men slik er livet. 

Eneste grunnen til at jeg lever, er fordi ungene statistisk sett klarer seg bedre med ei mor som er i live. Jeg har en god jobb og tjener greit. Har venner og liker livet i hverdagen, men blir slått knockout på hver gang det er en høytid. Underviser, så jeg blir alene med ungene hele jula mens mannen stresser på jobb. Yey!

Anonymkode: 70cc0...9db

[AnonymBruker]

Ser frem til det er over. Prøver å holde meg opptatt med små prosjekter for å slippe mest mulig unna. Kjipt at det er sånn og skulle ønske det var annerledes, men den knugende vonde følelsen fra barndommen slipper ikke taket.

Anonymkode: b6ae4...161

[Mari Y]

17 timer siden, Nasse Nøff ❤ skrev:

Blir sliten av å være hjemme jeg også. Gruer meg til i morgen. 
Mamma og pappa krangler hele kvelden. Får mange frekke kommentarer av mamma, er konstant i veien og gjør alt galt. Pappa drikker seg skitings og blir klengete og skal ta på meg hele tiden. Gi meg klem, stryke meg på armen osv. Jeg liker ikke å bli tatt på, jo mer jeg stritter imot, og mer holder han fast i meg. Er ikke en jul uten blåmerker for å si det sånn.
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får panikkanfall av å bli tatt på og fysisk kontakt. Er fra traumer fra barndommen, men vet ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt som jeg gjør. 

Jeg gruer meg. Men det er én kveld. Jeg har overlevd så mange år, klarer det nok i år også. Jeg får sitte i ro, hold pusten og passe på at jeg ikke er i veien for mamma, og holde meg langt unna pappa. 

 

Det er ikke bra. Du kan kontakte mentalhelses hjelpetelefon eller Kirkens SOS. 

[Mari Y]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjørte hjemover etter jobb igår og på ferga begynte jeg faktisk å gråte. Den minste ting gjorde meg irritert, det er ikke kjekt å komme hjem i heletatt. Men jeg gjør det, pga av at mamma ikke skal føle seg alene, selvom hun er grunnen for at jeg gruer meg slik.

Det vekker mange vonde minner og inatt slet jeg for å få sove. Jaja. Bra det er jul bare en gang i året ;-)

j24

Anonymkode: 3ae9f...470

Jeg skjønner, men jeg synes egentlig man av og til må ta mest hensyn til seg selv. Dersom det er et helvete, tenker jeg at du egentlig ikke gjør noe galt i å la være.