Foreldrene mine skal selge huset på nyåret og lillebror får ikke være med. La han bo hos meg?

[smilo]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

En voksen rusmisbruker med alvorlige skole og arbeidsproblemer er ikke et stakkars barn lenger. Jeg tror foreldrene gjør dette helt bevisst fordi de ser problemene komme.. Hvis søstra overtar moderrollen så tror jeg hun kan få angre på det senere. Tenkt deg godt om før du ødelegger for deg selv.

Anonymkode: 0da5f...91b

Det er nok et overveid valg ja. 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min bror er på kjøret, har vært det i alle år. Han har aldri trengt å ta en eneste avgjørelse eller rette opp i noe selv, det har mamma gjort for han. Hadde de latt han gå på tryne et par ganger, kanskje han hadde skjerpet seg. Det er uansett ingen som kan hjelpe dem om de ikke vil ha hjelp, men det hjelper heller ikke å sy puter under armene dems. 

Huset er ikke solgt enda, og dermed har han tid til å ordne opp i dette selv. Gå på nav, om han ikke er der. Søk leilighet, finn en jobb eller i hvertfall finne en aktivitet han kan gjøre i samarbeid med NAV. Hvis han setter i gang dette, og kanskje bare trenger bo hos TS/foreldrene noen uker mens han venter på å komme inn i en leilighet, føles det mye bedre å hjelpe også. 

Anonymkode: f56c1...f7b

TS: Hjelp ham gjerne. Bli med på NAV, til utleiere, evt les over jobbsøknader, hjelp ham med CV o.l. Men snakk også med dine foreldre hva som er bakgrunnen for at de gjør det på denne måten. Jeg vil tro de har gått mange runder med seg selv før de velger en lik løsning.Mulig de er rået tiø å gjøre det slik fra NEV eller andre veiledere også for å gi bror din et spark i baken. 

[Gjest AnonymBrunkrem]

ADHD, unnskyldningenes universalnøkkel.

[AnonymBruker]

1 time siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Så... broren din skal flytte inn til deg etter å ha blitt skjemt bort av moren din i årevis? Skal du tvinge han til å begynne å gjøre husarbeid, og kommandere han til å ikke spille spill, søke jobber osv?

Det er fare for at dette kommer til å eksplodere i ansiktet ditt. Mange gutter lærer ikke å ta ansvar før de MÅ, og når broren din ikke blir tvunget til å bo alene og ta ansvar for seg selv, kommer han nok aldri til å lære. Ser du for deg å vekke han om morgenen og kreve at han gjør ditt og datt? Tror du ikke at han vil krangle da? Han er tross alt ikke et barn, og du er søsteren og ikke moren. Det blir dårlig stemning og dere kan ende opp med å ødelegge det gode forholdet dere har. Dette vet jeg av erfaring, det skjedde nesten med meg og min søster, heldigvis flyttet vi fra hverandre før det gikk for langt.

Du kommer til å irritere deg når han driver dank, han irriterer seg når du prøver å sjefe. Greit nok at han får lov til å bo hos deg, men det kommer han nok ikke til å sette SÅ stor pris på, for han har aldri bodd for seg selv, og vet ikke hva det innebærer.

Synes heller du bør hjelpe ham til å skaffe leilighet, snakke med nav, søke jobber, vise han hvordan han skal gjøre husarbeid, betale regninger osv. Da vil han få mestringsfølelse, føle seg voksen og kanskje begynne å ta ansvar, istedenfor å sitte frustrert og føle seg som et barn hjemme hos deg.

Og hvis alt går til helvete og han ikke fikser det, DA kan han få bo hos deg litt, for da VET han hvor heldig han er.

Ts sa vel siden i sommer og ikke årevis angående dette med husarbeid? 

Anonymkode: 3ee60...ffd

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBrunkrem skrev:

ADHD, unnskyldningenes universalnøkkel.

Kan du forklare hva du egentlig mener med kommentaren? Du har garantert ikke ADHD. 

Anonymkode: 3ee60...ffd

[AnonymBruker]

1 time siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Så... broren din skal flytte inn til deg etter å ha blitt skjemt bort av moren din i årevis? Skal du tvinge han til å begynne å gjøre husarbeid, og kommandere han til å ikke spille spill, søke jobber osv?

Det er fare for at dette kommer til å eksplodere i ansiktet ditt. Mange gutter lærer ikke å ta ansvar før de MÅ, og når broren din ikke blir tvunget til å bo alene og ta ansvar for seg selv, kommer han nok aldri til å lære. Ser du for deg å vekke han om morgenen og kreve at han gjør ditt og datt? Tror du ikke at han vil krangle da? Han er tross alt ikke et barn, og du er søsteren og ikke moren. Det blir dårlig stemning og dere kan ende opp med å ødelegge det gode forholdet dere har. Dette vet jeg av erfaring, det skjedde nesten med meg og min søster, heldigvis flyttet vi fra hverandre før det gikk for langt.

Du kommer til å irritere deg når han driver dank, han irriterer seg når du prøver å sjefe. Greit nok at han får lov til å bo hos deg, men det kommer han nok ikke til å sette SÅ stor pris på, for han har aldri bodd for seg selv, og vet ikke hva det innebærer.

Synes heller du bør hjelpe ham til å skaffe leilighet, snakke med nav, søke jobber, vise han hvordan han skal gjøre husarbeid, betale regninger osv. Da vil han få mestringsfølelse, føle seg voksen og kanskje begynne å ta ansvar, istedenfor å sitte frustrert og føle seg som et barn hjemme hos deg.

Og hvis alt går til helvete og han ikke fikser det, DA kan han få bo hos deg litt, for da VET han hvor heldig han er.

En ting til. Hvor skal fyren bo hvis ts ikke klarer å finne leilighet til han før han må ut.? Ts sier han må ut på nyåret, så det er jo ikke så god tid til å finne leilighet. Man kan heller ikke forvente at NAV skal rydde opp, som noen sier i tråden. 

Anonymkode: 3ee60...ffd

[Gjest AnonymBrunkrem]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare hva du egentlig mener med kommentaren? Du har garantert ikke ADHD. 

Anonymkode: 3ee60...ffd

Med det mener jeg at ADHD er ingen unnskyldning for å oppføre som en dass. Det er å være en dass og en komplett taper er ikke en del av sykdomsbildet "ADHD". Og dersom du er en av dem som lider av ADHD, er det i din interesse at dette blir kontinuerlig kommunisert.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBrunkrem skrev:

Med det mener jeg at ADHD er ingen unnskyldning for å oppføre som en dass. Det er å være en dass og en komplett taper er ikke en del av sykdomsbildet "ADHD". Og dersom du er en av dem som lider av ADHD, er det i din interesse at dette blir kontinuerlig kommunisert.

Jeg har ikke ADHD nei og synes egentlig du er en taper selv som kaller han for taper. Du vet ingenting, så slutt å døm. Kom deg ned fra din høye hest.

Anonymkode: 3ee60...ffd

[Gjest AnonymBrunkrem]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke ADHD nei og synes egentlig du er en taper selv som kaller han for taper. Du vet ingenting, så slutt å døm. Kom deg ned fra din høye hest.

Anonymkode: 3ee60...ffd

Skal vi se: Droppet ut av videregående. Check. Narkis. Check. Kan ikke holde på en jobb. Check. Lat. Check. Spiller bare TV-spill. Check. Bruker foreldrene som sine personlige slaver i en alder av 20. Check. Si meg, på hvilken måte mener du at han ikke er en taper?

Men den gode nyheten her er at dette er 100% ned til ham selv, og ikke et eller annet sykdomsbilde han ikke kan gjøre noe med. Han er akkurat like ansvarlig for sitt eget liv som noen ikke lider av ADHD, og jo fortere han lærer seg det, jo bedre for ham selv. Da kan han ha visse fremtidsutsikter. Men dersom han og familien fortsetter å bruke ADHD som unnskyldning, er det dessverre ikke mye håp for ham.

Endret 22. desember 2016 av AnonymBrunkrem

[Gjest Coolaid]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lillebror er 20 år og bor enda hjemme hos foreldrene våre. De bor i et ganske stort hus og han har en loftstue for seg selv. Men de er lei det store huset og vil flytte inn i en blokkleilighet eller noe lignende. Hvor de slipper alt av husvask utvendig, måking, klippe den store plenen osv. Men de vil ikke ha med han og sier han er gammel nok til å klare seg selv men....

Han har ADHD og har ikke klart skolen. Han droppet ut rett før han fylte 17 og begynte på nytt da han var 19. Droppet ut igjen etter 6 måneder. Han har begynt å eksperimentere med litt dop (hasj bl.a) og det er ikke noe bra. Jeg har lyst til å la han bo hos meg, men jeg er usikker. Jeg har ikke sånn kjempe stor plass og er redd det kan bli langvarig. Men tenker det er jo bedre han bor hos meg enn å måtte campe på sofaen til kamerater. Skole funket ikke og han har hatt noen små jobber. Han trivdes godt da han hadde praksis plass i barnehage, men fikk ikke jobbe der med pga ulike grunner. 

Han er litt lat og er redd for at han blir værende her bare spille tv spill. Skal han bo her, så må han gjøre husarbeid og prøve å finne seg en jobb. Han vil at andre skal gjøre ting for han, men han må søke jobb selv. Jeg kan ikke gjøre det for han.

Men hva tenker dere? Har dere noen tips å komme med? 

Anonymkode: 7dcd2...76c

Han er 20 år og det beste for ham er å klare seg selv. Ikke saboter planen til dine foreldre, det er godt mulig de ser på dette som en flott mulighet til at han må ta ansvar for eget liv. ADHD er ikke noe unnskyldning for å ikke bli voksen. 

Ikke slipp han inn. Han kan fint klare seg selv. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Coolaid skrev:

Han er 20 år og det beste for ham er å klare seg selv. Ikke saboter planen til dine foreldre, det er godt mulig de ser på dette som en flott mulighet til at han må ta ansvar for eget liv. ADHD er ikke noe unnskyldning for å ikke bli voksen. 

Ikke slipp han inn. Han kan fint klare seg selv. 

Så du hadde bare sagt til din egen sønn at han må klare seg selv og smelt igjen døra? Hvordan hadde du følt om sønnen din ble narkoman og måtte bo på gata? At han får klare seg selv? Håper virkelig ikke at du har barn. Som bare skriver vekk alt av ansvar så fort barnet ditt blir 18. 

Anonymkode: 3ee60...ffd

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBrunkrem skrev:

Med det mener jeg at ADHD er ingen unnskyldning for å oppføre som en dass. Det er å være en dass og en komplett taper er ikke en del av sykdomsbildet "ADHD". Og dersom du er en av dem som lider av ADHD, er det i din interesse at dette blir kontinuerlig kommunisert.

Kjære vene. Det at han har ADHD er jo en del av livssituasjonen hans, ikke en unnskyldning. Når det gjelder rusmisbruk, frafall fra skole og generelt at man er lite fungerende i samfunnet må man se på totalsituasjonen. Det er ikke én faktor som er årsak eller en "unnskyldning" for slik det har utviklet seg. Å vokse opp med ADHD er noe som er mer utfordrende enn å ikke ha ADHD. 

Anonymkode: 44727...253

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så forbanna på foreldre som svikter barna sine så fort de har blitt myndig. Har avkommet problemer så har man søren meg plikt som foreldre til å hjelpe så lenge man lever på denne jorda. Det er de som valgte å få gutten, ikke han selv. Når jeg sier hjelpe så mener jeg ikke at de skal sy puter under armene på han, men skaffe hjelp til han! Og man setter ikke barnet sitt på gata enten det er 5 år eller 50 år gammelt! Gutten har jo åpenbart problemer og trenger profesjonell hjelp, samt støtte fra sine pårørende. De må trå til. Det høres ut som de har fått et problembarn, men sånn er det når man velger å få barn. You never know what you gonna get. Er man ikke klar for et eventuelt livslangt ansvar, så ikke få barn! Det er søren meg så egoistisk at jeg har ikke ord.

Anonymkode: 2c280...59a

Jeg er veldig enig. Som foreldre kan man ikke bare snu ryggen til barna sine så fort de er myndige på grunn av at de ikke er slik de vil ha de. Det handler ikke om å tolerere alt fra barna sine eller å leve for deres behov og ønsker, men det handler om å stille opp, vise omsorg og gi veiledning. Å kaste ut et voksent barn som har en historie med rusmisbruk, ikke fungert på skole etter to forsøk og varierende i arbeidslivet er kaldt. En så brå overgang er ikke greit for en person med en slik bakgrunn. Jeg er ikke uenig i foreldrenes beslutning om å kjøpe en mindre bolig der de bor for seg selv, og det er klart at det må til en endring i sønnens situasjon, men her fraskriver de jo fra seg alt ansvar. Hva med å hjelpe han med å få livet sitt i orden? Hva med å følge han opp? 

Valget står faktisk ikke mellom å la han leve livets glade dager under foreldrenes tak eller å vende han ryggen. Det finnes en mellomting. 

 

Anonymkode: 44727...253

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

En voksen rusmisbruker med alvorlige skole og arbeidsproblemer er ikke et stakkars barn lenger. Jeg tror foreldrene gjør dette helt bevisst fordi de ser problemene komme.. Hvis søstra overtar moderrollen så tror jeg hun kan få angre på det senere. Tenkt deg godt om før du ødelegger for deg selv.

Anonymkode: 0da5f...91b

Hvis du har rett, burde ikke disse fått barn i det hele tatt. Han er nå i den mest kritiske fasen i livet; overgang til voksenlivet. Får han det ikke til, går han lukt til hundene - fabler han høyst sannsynlig rusmisbruker, evig naver lg uten mulighet til å bygge noe liv. Foreldre er ikke ferdig med gjerningen før ungen er loset ut i et trygt voksenliv. Å kaste ham ut slik, er utrolig og jeg tenker at det jo kan være foreldrenes skyld at det er gått litt skeis så langt, om de ikke egentlig har tatt ansvar for ham og gitt ham hjelp og støtte og grenser.

Som søster ville jeg latt ham flytte inn, men stilt noen betingelser som nevnt i det første svaret over, jeg ville også hjulpet ham med å skrive jobbsøknader. Jeg ille også sagt hva jeg mente til mine foreldre.

Anonymkode: a95e2...ecd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du hadde bare sagt til din egen sønn at han må klare seg selv og smelt igjen døra? Hvordan hadde du følt om sønnen din ble narkoman og måtte bo på gata? At han får klare seg selv? Håper virkelig ikke at du har barn. Som bare skriver vekk alt av ansvar så fort barnet ditt blir 18. 

Anonymkode: 3ee60...ffd

Noe sier meg at du ikke har vokst opp med en rusmisbruker i familien som til enhver tid har lagt skylda på elendigheten han har vært i over på foreldrene som aldri har gjort annet enn å stille opp for ham med penger til boliglån, skaffet jobber som han har droppet ut av og ikke fått annen takk enn hundkjeft. 

Han har nå slitt til døde moren sin.

Og mesteparten av årsaken til elendigheten er foreldre som bare har vært "hjelpsomme" og "snille" og aldri stilt krav. Nei, det er mange år siden min empati og sympati gikk til ham. 

Anonymkode: a8873...ace

[Alice123]

Jeg kan garantere deg at om du lar broren din flytte inn til deg, så vil han ALDRI flytte ut.

Jeg kan også garantere at ingenting vil bli bedre for han om du overtar rollen som ny mamma. Han kommer ikke til å løfte en finger. Han kommer ikke til å begynne på skoke, få en jobb, slutte å game og drive med rus. Og dere kommer til å krangle enormt om husarbeid og plikter, for jeg kan love deg at han ikke kommer til å så mye som å vurdere å ta ut av oppvaskmaskinen. Og ikke forvent noe takknemlighet for at han får bo hos deg.

Den eneste måten han kan få orden på livet sitt er å ta tak i det selv. Og det kommer han aldri til å gjøre frivillig når familien ordner opp i alle problemer og ubehageligheter.

Snakk med foreldrene dine om planen din. Jeg gjetter at de selger huset for å tvinge han til å stå på egne ben og ta ansvar for eget liv.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noe sier meg at du ikke har vokst opp med en rusmisbruker i familien som til enhver tid har lagt skylda på elendigheten han har vært i over på foreldrene som aldri har gjort annet enn å stille opp for ham med penger til boliglån, skaffet jobber som han har droppet ut av og ikke fått annen takk enn hundkjeft. 

Han har nå slitt til døde moren sin.

Og mesteparten av årsaken til elendigheten er foreldre som bare har vært "hjelpsomme" og "snille" og aldri stilt krav. Nei, det er mange år siden min empati og sympati gikk til ham. 

Anonymkode: a8873...ace

Min bror er narkoman. Noe sier meg at du ikke har narkomane i din familie med den holdningen der. Grøss. Løsningen din er bare snu de ryggen. Hadde du faktisk hatt noen narkomane i din familie, så hadde du hatt mer empati for han.

Anonymkode: 3ee60...ffd

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min bror er narkoman. Noe sier meg at du ikke har narkomane i din familie med den holdningen der. Grøss. Løsningen din er bare snu de ryggen. Hadde du faktisk hatt noen narkomane i din familie, så hadde du hatt mer empati for han.

Anonymkode: 3ee60...ffd

Jo, jeg er som sagt oppvokst med en rusmisbruker. Og nei, han fortjener ingen sympati. Han har heller aldri eid empati for sin familie, det har kun vært kjefting, sutring og alt er alle andres feil. 

Hva er det å føle empati for?

Anonymkode: a8873...ace

[Gjest Solstråletårer]

Hvordan gikk dette . Fått snakket sammen i jula?

[LittleBabyBlue]

Ukay, lurer på hvordan folk har kommet fram til at broren er en tung rusmisbruker når alt det står er at han har eksperimentert med hasj. Jeg tror også at foreldrene gjør dette for å gi fyren et spark i ræva. Han er 20, ikke 16, og gammel nok til å ta ansvar for seg selv.

TS, vil du virkelig hjelpe broren din så skaff han en time på nav. Hjelp han å søke jobber. Hjelp han med leilighet. Ikke la han flytte inn med mindre det er absolutt siste utvei. Han trenger å bli selvstendig og da gjør du han en bjørnetjeneste ved å hele tiden sy puter. Det finnes mange måter du kan hjelpe på uten å ta på deg foreldreansvaret og forsørgeransvaret. 

[AnonymBruker]

På Thursday, December 22, 2016 den 16.49, AnonymBruker skrev:

Du syns ikke det er absurd at det er mer nærliggende for deg å sende familien din inn i det offentlig hjelpeapparat å forvente at de skal ta seg av familienmedlemmer som er uperfekt, enn å prøve å hjelpe dem selv? Du er langt fra den eneste med den type holdning her i landet. Men at vi har den type holdning i et velferdsamfunn er bare strålende absurd. Det burde vært en selvfølgelig av vi stilte opp for de vi er i familie med i det minste. 

Anonymkode: 6bf45...fb4

Jeg svarer ut fra hva jeg ville gjort I mitt ståsted. Ikke beskyldn meg for noe som helst. Hva foreldrene har av midler til å hjelpe vet vi ikke. Ikke hva ts har å hjelpe med heller. Hvis det var meg så må jeg si at jeg ikke har kunnskap eller er på noen måte kvalifisert til å hjelpe med hverken jobb eller økonomi. Så da er det faktisk bedre at han hadde fått hjelp av nav. Hvis ts har jobb eller studerer så har hun vel og begrenset med tid. Jeg skrev jo at jeg ville ha hjulpet med det jeg kunne, du skriver at jeg ikke ville hjelpe, bare latt nav ta over, men det var ikke det jeg mente. Du går ut med piggene ute. Ikke alle har midler eller kapasitet til å hjelpe med alt!

Anonymkode: 54aa3...be8