Foreldrene mine skal selge huset på nyåret og lillebror får ikke være med. La han bo hos meg?

[AnonymBruker]

Jeg er så forbanna på foreldre som svikter barna sine så fort de har blitt myndig. Har avkommet problemer så har man søren meg plikt som foreldre til å hjelpe så lenge man lever på denne jorda. Det er de som valgte å få gutten, ikke han selv. Når jeg sier hjelpe så mener jeg ikke at de skal sy puter under armene på han, men skaffe hjelp til han! Og man setter ikke barnet sitt på gata enten det er 5 år eller 50 år gammelt! Gutten har jo åpenbart problemer og trenger profesjonell hjelp, samt støtte fra sine pårørende. De må trå til. Det høres ut som de har fått et problembarn, men sånn er det når man velger å få barn. You never know what you gonna get. Er man ikke klar for et eventuelt livslangt ansvar, så ikke få barn! Det er søren meg så egoistisk at jeg har ikke ord.

Anonymkode: 2c280...59a

[Carrot]

Så fint at han har en som deg TS, den omsorg du gir utrykk for er stor og det er ikke alle som har i seg så stor omsorg for andre enn seg selv. Mulig du tar på deg et ansvar som er større enn omsorgen din, men det kan man aldri vite før man prøver. 

Har du snakket med han? Vet han hva du evt forventer og hva sier han selv om det som evt skal skje? Hvilket forhold har dere til foreldrene deres? For meg er det utenkelig å kaste ut barnet sitt, selv om "barnet" er voksen. Min eldste er over 25 og jeg ville gladelig åpnet dørene om det var et behov fordi jeg slutter ikke være mor selv om barna mine slutter være barn og nå er unge voksne, eller voksne. Min rolle er alltid morsrollen - å oppdra, bidra, være en trygghet osv. så for meg er det veldig rart å velge bort en ung voksen slik du beskriver.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva har foreldrene gjort de siste årene? Har de sittet på ræva og latt han dagdrive og ruse seg? Har de aldr satt krav, eller støttet han? Jeg antar at de har prøvd, men at de nå har funnet ut at han ikke blir bedre. Jeg tviler på at de er så kaldhjertet at de bare flytter fra han. Sannsynligvis gjør de dette for å gi han et spark bak. I tillegg til at det blir mer praktisk med en leilighet.

Hva mener du ts, at gjør deg bedre i stand til å oppdra han? Hører han mer på deg enn dem? Er du mer autoritær? Har du større kunnskap?

Min beste venninne lot broren sin bo hos seg. Han hadde hatt problemer med rus, men han var nykter da. Hun klarte ikke å gjøre det faren hennes ikke maktet. Han lå hjemme hele dagen, med små avbrudd hvor han forsvant fordi han ruset seg. Han hadde ikke spill engang, men han gjorde ikke en dritt!

Det tok halvannet år før hun klarte å få han ut. Da hadde både samvittighet og tålmodighet tatt slutt for lengst. Han har klart seg overraskende bra etter dette. Fullført videregående, og nå har han fast jobb. Nesten en solskinnshistorie, bortsett fra at han ikke klarer og holde orden hjemme, så min venninne drar jevnlig til han og vasker....

Anonymkode: 0fff9...0ef

Nja, de har prøvd, men siden i sommer har det skjedd lite. De har nok gitt opp og lot han styre selv. Mamma har vært litt for snill at han ikke har måtte gjøre husarbeid. Hun har laget mat, vaska loftstuen, vasket klærne osv. Jeg vet han forteller mer til meg enn de. Han synes jeg er lettere å snakke med. Om han hører mer på meg, vil tiden vise. Jeg vil gi han en sjanse,  men være streng. 

Jeg utrykket meg ikke helt ordentlig,  men han må være ute på nyåret. De har allerede hatt besøk av megler og han sa huset kommer til å være populært og bli solgt fort. De ser etter ny bolig og har allerede vært på en visning. 

Anonymkode: 7dcd2...76c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Carrot skrev:

Så fint at han har en som deg TS, den omsorg du gir utrykk for er stor og det er ikke alle som har i seg så stor omsorg for andre enn seg selv. Mulig du tar på deg et ansvar som er større enn omsorgen din, men det kan man aldri vite før man prøver. 

Har du snakket med han? Vet han hva du evt forventer og hva sier han selv om det som evt skal skje? Hvilket forhold har dere til foreldrene deres? For meg er det utenkelig å kaste ut barnet sitt, selv om "barnet" er voksen. Min eldste er over 25 og jeg ville gladelig åpnet dørene om det var et behov fordi jeg slutter ikke være mor selv om barna mine slutter være barn og nå er unge voksne, eller voksne. Min rolle er alltid morsrollen - å oppdra, bidra, være en trygghet osv. så for meg er det veldig rart å velge bort en ung voksen slik du beskriver.

Jeg kommer til å ta en prat med han i løpet av helgen og forklare hva jeg forventer osv   Vi har alle et bra forhold, men foreldrene våre er lei.

Anonymkode: 7dcd2...76c

[Carrot]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer til å ta en prat med han i løpet av helgen og forklare hva jeg forventer osv   Vi har alle et bra forhold, men foreldrene våre er lei.

Anonymkode: 7dcd2...76c

Lei hva? At han har problemer som følge av ADHD? Når fikk han diagnosen, og fikk han oppfølging gjennom skolen? Har de "kjempet" i mange år med systemet, eller han på noen måte? Vi har nære venner som har en autisktisk sønn som også har adhd så jeg ser hvor vanskelig det kan være å få hjelp og skjønner at man som forelder blir sliten, men jeg skjønner ikke at man "gir opp" - for meg er det noe som sitter veldig langt inne i forhold til "lei" om du skjønner..

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på en ting... Du sier at foreldrene dine sitt hus ligger i et populært område. Kan det være at de går litt i overskudd? I så fall kan de kanskje betale depositum og leie noen måneder på en hybel eller liten leilighet? Og til litt livsopphold, til han får ordnet seg. Du kan jo fremdeles hjelpe han! Og være streng! Men du slipper å sitte der med skjegget i postkassa hvis han synes det blir for behagelig for deg, og ikke flytter ut. Det er jo strengt tatt ikke ditt ansvar, men foreldrene dine sitt....

Anonymkode: 0fff9...0ef

[Browncoat]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nja, de har prøvd, men siden i sommer har det skjedd lite. De har nok gitt opp og lot han styre selv. Mamma har vært litt for snill at han ikke har måtte gjøre husarbeid. Hun har laget mat, vaska loftstuen, vasket klærne osv. Jeg vet han forteller mer til meg enn de. Han synes jeg er lettere å snakke med. Om han hører mer på meg, vil tiden vise. Jeg vil gi han en sjanse,  men være streng. 

Jeg utrykket meg ikke helt ordentlig,  men han må være ute på nyåret. De har allerede hatt besøk av megler og han sa huset kommer til å være populært og bli solgt fort. De ser etter ny bolig og har allerede vært på en visning. 

Anonymkode: 7dcd2...76c

Hvis du skal gjøre dette TS så vær litt forsiktig med hva du sier og hvordan du sier det. Det er bra å stille krav men i stedet for å forklare kravene til han så prøv heller å diskuter deg frem til de med han. Spør han om hva han synes er rimelig at han bidrar med, eller hva han gjør nå for å finne jobb/bolig, hvor lenge han synes det er rimelig at han får bo der, spør han hva han trenger hjelp til og hvordan han vil at du skal hjelpe han. Både for å få han til å tenke over disse tingene selv og for å unngå å behandle han som et barn og kommandere han. Er det lenge siden han fikk beskjed om at han måtte flytte? Har han prøvd å ordne opp selv siden han fikk vite det?

Siden dere er søsken kan det fort bli konflikt og irritasjon hvis du tar på deg mamma-rollen eller blir veldig autoritær. Hvis alle i livet hans behandler han som et barn som ikke klarer å ta ansvar for sitt eget liv, så er det ikke så rart om han ikke klarer det.

[AnonymBruker]

Det er nok ganske mye du ikke vet, TS, og dette er nok eneste måten foreldrene dine vil klare å få han til å flytte ut. 

Ta en skikkelig prat med foreldrene dine om hva som er gjort. For dere må i felleskap hjelpe han med å få på plass bolig og alt det økonomiske. Mulig han burde ha verge som tar seg av økonomien hans? Han vil neppe ha det fett økonomisk, da det høres ut som om det er sosialstønad han vil måtte leve på. 

Anonymkode: e37fe...35b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En voksen rusmisbruker med alvorlige skole og arbeidsproblemer er ikke et stakkars barn lenger. Jeg tror foreldrene gjør dette helt bevisst fordi de ser problemene komme.. Hvis søstra overtar moderrollen så tror jeg hun kan få angre på det senere. Tenkt deg godt om før du ødelegger for deg selv.

Anonymkode: 0da5f...91b

Vi får se hvor rett det er den dagen han tar overdose eller livet sitt på andre måter fordi alle vendte han ryggen. 

At han ikke er et barn lenger har ingenting med saken. Synes det er forkastelig hvordan ditt lite gjennomtenkte og egoistiske svar kan sanke så mange likes her. 

Bruker ikke folk her på kg hodene sine? Hva tror dere vil skje med denne rusmisbrukeren om alle hans nære vender ryggen og kaster ham på dør? 

Det har vært haugevis med oppslag i mediene om foreldre og søsken som har angret fordi de ikke gjorde mer mot sine barn/søsken med rusavhengighet før det ble for sent (at de tok livet). Det at søsteren vil angre på at hun faktisk prøver å hjelpe sin bror med rusproblemer må være det mest egoistiske jeg har hørt, skam deg! Er det noe denne søsteren eller foreldrene for den slags skyld vil angre på så er det om han tar overdose eller livet sitt fordi de sviktet og kastet han på dør.

 

Anonymkode: 30175...cc3

[AnonymBruker]

Tøff nøtt... Jeg tror jeg ville hjulpet med å oppsøke nav og prøvd å få hjelp til leilighet, leie og jobb for min bror. Det e jo litt tid igjen, og han har jo ikke tak over hodet etter nyttår så da er vel nav pliktig til å hjelpe? Hadde og gjort en liten innsats i oppfølging og oppmuntring til å fortsette i jobb og å meste hverdag. Hellet det enn å ha han boende hos meg. Hvis ts har liten plass så tar det ikke lang tid før det blir gnisninger.

Anonymkode: 266f7...e76

[Gjest Solstråletårer]

Hvor mye har han gjort til nå da . Nå som han vet han må ut. Har han lett etter et sted og en jobb. Eller sitter han  på rompa å venter på hjelp. Muligvis vet han at du vil hjelpe han.  Men har det gått opp for han at han skal ut.  Ps adhd er ingen unnskyldning  til dårlig oppførsel.  Ja du kan lett havne i problemer men også ditt ansvar å komme oppog ut av de.. Vi har mange adhd i familien så jeg vet det. 

[AnonymBruker]

Du kan for eksempel stille et krav om at han er ute av huset på dagtid. Enten jobb, skole eller behandling. Det er til hans eget beste.

Anonymkode: 12d47...7aa

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tøff nøtt... Jeg tror jeg ville hjulpet med å oppsøke nav og prøvd å få hjelp til leilighet, leie og jobb for min bror. Det e jo litt tid igjen, og han har jo ikke tak over hodet etter nyttår så da er vel nav pliktig til å hjelpe? Hadde og gjort en liten innsats i oppfølging og oppmuntring til å fortsette i jobb og å meste hverdag. Hellet det enn å ha han boende hos meg. Hvis ts har liten plass så tar det ikke lang tid før det blir gnisninger.

Anonymkode: 266f7...e76

Du syns ikke det er absurd at det er mer nærliggende for deg å sende familien din inn i det offentlig hjelpeapparat å forvente at de skal ta seg av familienmedlemmer som er uperfekt, enn å prøve å hjelpe dem selv? Du er langt fra den eneste med den type holdning her i landet. Men at vi har den type holdning i et velferdsamfunn er bare strålende absurd. Det burde vært en selvfølgelig av vi stilte opp for de vi er i familie med i det minste. 

Anonymkode: 6bf45...fb4

[slumkim]

Hadde hjulpet broren min, men med klar beskjed om at han har kun en sjanse. En eneste gang rusa: ut. En eneste hverdag uten å søke jobb: ut. Takke nei til en jobb: ut. Ting/penger "forsvinner ": ut. Osv. 

[Maleficenta]

3 timer siden, Aamu skrev:

Du bør vise barmhjertighet og gi ham husrom ja. Men han må søke aktivt på jobber og hjelpe til med husarbeid, som du skriver. Det synes jeg  

Dårlig av foreldrene dine å svikte ham på den måten... De bør jo være de som tilbyr ham husrom og hjelper ham å få orden på livet sitt igjen. Stakkars.

Enig. Det er sikkert en grunn til at han er så uselvstendig. Litt sent av foreldra å begynne å stille krav til han først nå.

[smalls]

Det er viktig å gi han krav og at du mener alvor. Søk på jobber hele tiden og han kan ikke være kresen. Må han jobbe på MC Donalds, så får han gjøre det. Bedre enn ingenting. Viktig å ha noe noe å gå til, ellers blir man fort lat og sover lenge.Tror det vil hjelpe på selvtilliten hans. Få han på møte med NAV. Kanskje de kan hjelpe han med bolig. Hjelp han med å skrive CV og søknader. Slike som han trenger spark i ræva og hjelp på veien. Tror ikke det hjelper å snu ryggen til han akkurat. Si at dette er siste sjanse og du forventer at han står på. Håper ting løser seg  

[AnonymBruker]

Bare å sende han ned på nav, må nok dra på leilighetsjakt og skaffe depositumsgaranti. Han får ikke bare leilighet av å møte opp der. Blir vel herberge eller lignende, hvis han ikke setter ræva i gir.

Anonymkode: ea62e...7be

[Kvinne87Rogaland]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nja, de har prøvd, men siden i sommer har det skjedd lite. De har nok gitt opp og lot han styre selv. Mamma har vært litt for snill at han ikke har måtte gjøre husarbeid. Hun har laget mat, vaska loftstuen, vasket klærne osv. Jeg vet han forteller mer til meg enn de. Han synes jeg er lettere å snakke med. Om han hører mer på meg, vil tiden vise. Jeg vil gi han en sjanse,  men være streng. 

Jeg utrykket meg ikke helt ordentlig,  men han må være ute på nyåret. De har allerede hatt besøk av megler og han sa huset kommer til å være populært og bli solgt fort. De ser etter ny bolig og har allerede vært på en visning. 

Anonymkode: 7dcd2...76c

Så... broren din skal flytte inn til deg etter å ha blitt skjemt bort av moren din i årevis? Skal du tvinge han til å begynne å gjøre husarbeid, og kommandere han til å ikke spille spill, søke jobber osv?

Det er fare for at dette kommer til å eksplodere i ansiktet ditt. Mange gutter lærer ikke å ta ansvar før de MÅ, og når broren din ikke blir tvunget til å bo alene og ta ansvar for seg selv, kommer han nok aldri til å lære. Ser du for deg å vekke han om morgenen og kreve at han gjør ditt og datt? Tror du ikke at han vil krangle da? Han er tross alt ikke et barn, og du er søsteren og ikke moren. Det blir dårlig stemning og dere kan ende opp med å ødelegge det gode forholdet dere har. Dette vet jeg av erfaring, det skjedde nesten med meg og min søster, heldigvis flyttet vi fra hverandre før det gikk for langt.

Du kommer til å irritere deg når han driver dank, han irriterer seg når du prøver å sjefe. Greit nok at han får lov til å bo hos deg, men det kommer han nok ikke til å sette SÅ stor pris på, for han har aldri bodd for seg selv, og vet ikke hva det innebærer.

Synes heller du bør hjelpe ham til å skaffe leilighet, snakke med nav, søke jobber, vise han hvordan han skal gjøre husarbeid, betale regninger osv. Da vil han få mestringsfølelse, føle seg voksen og kanskje begynne å ta ansvar, istedenfor å sitte frustrert og føle seg som et barn hjemme hos deg.

Og hvis alt går til helvete og han ikke fikser det, DA kan han få bo hos deg litt, for da VET han hvor heldig han er.

[AnonymBruker]

Ja det var jammen noen sympatiske foreldre. Hjelpe meg

Anonymkode: 48715...317

[lillesky]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn, og svar til dette.
/lillesky (mod)