Hvordan går det?

[AnonymBruker]

Når spurte du en bekjent om dette? Og spurte du fordi du virkelig ønsket å vite hvordan det gikk, eller for å være høflig?
I USA osv sier de gjerne, hi, how are you... men uten å mene - hvordan går det egentlig, ingen venter på svaret, de sier bare, hi, I'm fine, how are you? Nice to see you..........

Men tenk deg litt om. Når spurte du en bekjent om hvordan det går? Din nabo? Din tidligere klassevenninne som du ofte liker bildene på facebook? Kanskje irriterer du deg over at hun aldri skriver til deg? Moren til barnet i klassen din, hvorfor inviterer hun aldri barnet ditt hjem til seg....... har du da kanskje tenkt at det kan være noe alvorlig? For hva vet du om folk.

Her sitter jeg alvorlig kreftsyk. Og ingen vet noe. For hva skal jeg si da. Hei, hvordan går det med deg? Jeg har forresten kreft.

 

Her sitter jeg, ingen spør hvordan det går. Og jeg vil ikke være påtrengende og si hei, jeg har forresten kreft. Jeg ønsker ikke oppmerksomhet angående sykdommen..... 

men det er litt trist å vite at ingen bryr seg. 

Ingen spør hvordan det går, og da har jeg ikke anledning til å fortelle at jeg faktisk er alvorlig syk. Og at det er derfor jeg ikke har hatt ork til å invitere vennene til barna mine hjem uten at mødrene deres selv har tatt kontakt selv. Jeg har rett og slett ikke orket. Men besøk har vi orket da.... men jeg har likso ikke hatt kreftene til å ta initiativet selv. Og jeg har skit dårlig samvittighet for det. Ikke har jeg orket å besøke eller ringe folk heller... jeg vil ikke vær hun stakkarsen som trenger seg på og sier hei jeg har kreft, jeg trenger noen å prate med.

Så tenk deg litt om nå: Det trenger ikke være noe alvorlig en gang. Men vis at du bryr deg om de rundt deg. Om det så er en gammel klassevenninne. Skriv hei til henne på facebook, ønsk henne god jul og spør hvordan det går med henne og familien.

Det er ikke sikkert hun betror deg noe sånt som sykdom eller andre ille ting i livet sitt, men hun får i det minste anledning til å fortelle om det.

Jeg har ikke skrevet et ord på facebook om sykdommen. Om jeg hadde gjort det hadde det nok strømmet på med meldinger. Men det blir falskt følerj eg. Folk må skrive fordi de faktisk bryr seg om meg, også uten sykdommen.

Anonymkode: 50093...483

[AnonymBruker]

Hei, Ts. Leit å høre om at du har blitt syk. 

Anonymkode: c30b9...4a3

[AnonymBruker]

Anonymkode: c5386...524

[GammelKaktus]

Synes å høre at du er syk ts. Hvis du trenger noen å prate med så er jeg her. Håper du blir frisk igjen. 

[AnonymBruker]

Takk snillinger ❤ Jeg føler meg bra nå og ingen kan se at jeg er syk. Jeg har ikke mistet hår og har gått opp i vekt pga medisinen. Folk tror at man er skallet og hulkinnet om man er kreftsyk. Men det gjelder ikke alle. Og jeg vil heller ikke se syk ut. Sminker meg hver dag gir å se fred ut. Merker jeg bli mørk under øynene.

 

når ingen ser at jeg er syk og jeg heller ikke syter om det på facebook så tar man d for gitt at man er frisk og har det bra. Så klart jeg ikke kan vente noen sympati da.

men sånn er jeg. Klager ikke og prøver å være sterk. Men ingen bryr seg. De som vet det tar ikke kontakt og jeg vilbikke trenge meg på.

Anonymkode: 50093...483

[Gummibjørn]

Hei, du.

Slutt med å være så redd for å være til bry! Hvis du ikke sier til noen hvordan du har det fratar du omgivelsene dine muligheten til å vise at de bryr seg. Så dramatiske situasjoner synes jeg det er meldeplikt på til både familie, venner og også perifere bekjente.

Å be om hjelp er ikke å være svak, det er en gave til de du spør, det er den fineste måten du kan si til noen at du trenger dem. Jeg vet at det ikke kjennes sånn ut når man er den som spør, men kjenn etter på hva du ville følt om noen hadde spurt deg. Å bli bedt om hjelp er en vanvittig tillitserklæring.

Jeg foreslår at du skriver et par SMSer du kan sende til mange. En til familie/nære venner, en til foreldrene til barnas venner. Skriv at du er syk, og hvordan det påvirker deg (feks at du ikke har ork til å planlegge mye for ungene).Og kanskje en melding på Facebook til de du har der. Trenger ikke å utbrodere så fryktelig, men kort og saklig.

Jeg kan gjerne ta en prat og gi deg en klem, men tenker det kanskje er andre rundt deg du trenger mer.

 

[AnonymBruker]

Jeg spør aldri folk da jeg ikke vil snoke i privatlivene dems. Mange fortrekker å holde private hendelser privat. Jeg regner med at venner og familie kommer til meg og forteller noe om de vil jeg skal vite det, men jeg graver altså aldri etter informasjon

Anonymkode: 0fb9e...ad6

[AnonymBruker]

Så leit at du er syk! 

Jeg skjønner at du ikke ønsker å være "hun med kreft", men at noen skal bry seg om deg. Jeg synes du må si det til vennene dine. Si at du ikke ønsker så mye oppmerksomhet rundt akkurat dette, men at det er godt at noen bryr seg. Hvis du ikke presiserer at dette må holdes mellom dere, så slipper du nok å annonsere det på facebook, for da får folk vite det. Noen synes det er vanskelig å forholde seg til alvorlige ting, mens andre igjen kanskje sier at de har hørt hva som har skjedd og at de tenker på deg. 

Hvis du vil at den som møter deg skal vite, er det ikke ulovlig å svare: Njaaa, det går ikke så veldig bra akkurat nå. Da vil sannsynligvis den andre spørre hva som er skjedd, og så kan du forklare det. Vil du at det skal bli med det, forteller du at du ikke vil snakke så mye om det, men at du setter pris på at de bryr seg.

Og jeg tror at mange setter pris på at du ber om hjelp. Det er ofte lettere å gjøre noe konkret, for man står ofte uten ord i sånne sammenhenger.

Anonymkode: f94be...253

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så leit at du er syk! 

Jeg skjønner at du ikke ønsker å være "hun med kreft", men at noen skal bry seg om deg. Jeg synes du må si det til vennene dine. Si at du ikke ønsker så mye oppmerksomhet rundt akkurat dette, men at det er godt at noen bryr seg. Hvis du ikke presiserer at dette må holdes mellom dere, så slipper du nok å annonsere det på facebook, for da får folk vite det. Noen synes det er vanskelig å forholde seg til alvorlige ting, mens andre igjen kanskje sier at de har hørt hva som har skjedd og at de tenker på deg. 

Hvis du vil at den som møter deg skal vite, er det ikke ulovlig å svare: Njaaa, det går ikke så veldig bra akkurat nå. Da vil sannsynligvis den andre spørre hva som er skjedd, og så kan du forklare det. Vil du at det skal bli med det, forteller du at du ikke vil snakke så mye om det, men at du setter pris på at de bryr seg.

Og jeg tror at mange setter pris på at du ber om hjelp. Det er ofte lettere å gjøre noe konkret, for man står ofte uten ord i sånne sammenhenger.

Anonymkode: f94be...253

Alle nære vet det da. Tror de jeg er frisk igjen?? Det var voldsomt til oppmerksomhet da jeg ble innlagt, men nå har det dabbet av. Folk vil vel ikke være til bry, de tror nok jeg vil ha fred... 

Alle i slekta mi vet det, alle kolleger vet det og foreldrene i klassen til eldstebarnet, men noen få i den yngste sin klasse.. bortsett fra lærerne og de på SFO.

Men man går jo ikke og hilse rpå folk og sier hei hyggelig å hilse på deg, jeg har forresten kreft.

Men det er ingen som skriver til meg eller ringer meg eller besøker meg....

selv ikke de som vet om sykdommen!

Hva skal jeg gjøre da. Hei, har du glemt meg? Jeg er fortsatt syk.... og ikke vil jeg sutre på facebook heller. Den skal være kreftfri. 

 

De som ikke vet det er gamle klassevenner osv. 
Ingen tar kontakt på fb. Men jeg kan liksom ikke ta kontakt for å si hei hvordan går det i håp om å få et hvordan går det tilbake, så jeg kan legge ut om at jeg er syk......... 

De tror nok at jeg har det så bra og er frisk...... og jeg skal ikke klage da, når jeg ikke har lagt ut noe om sykdommen. Eneste hintet om  a t det har skjedd noe må være at jeg fikk utrolig mange likes og hjerter på profilbildet da jeg ble innlagt.

 

Anonymkode: 50093...483

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle nære vet det da. Tror de jeg er frisk igjen?? Det var voldsomt til oppmerksomhet da jeg ble innlagt, men nå har det dabbet av. Folk vil vel ikke være til bry, de tror nok jeg vil ha fred... 

Alle i slekta mi vet det, alle kolleger vet det og foreldrene i klassen til eldstebarnet, men noen få i den yngste sin klasse.. bortsett fra lærerne og de på SFO.

Men man går jo ikke og hilse rpå folk og sier hei hyggelig å hilse på deg, jeg har forresten kreft.

Men det er ingen som skriver til meg eller ringer meg eller besøker meg....

selv ikke de som vet om sykdommen!

Hva skal jeg gjøre da. Hei, har du glemt meg? Jeg er fortsatt syk.... og ikke vil jeg sutre på facebook heller. Den skal være kreftfri. 

 

De som ikke vet det er gamle klassevenner osv. 
Ingen tar kontakt på fb. Men jeg kan liksom ikke ta kontakt for å si hei hvordan går det i håp om å få et hvordan går det tilbake, så jeg kan legge ut om at jeg er syk......... 

De tror nok at jeg har det så bra og er frisk...... og jeg skal ikke klage da, når jeg ikke har lagt ut noe om sykdommen. Eneste hintet om  a t det har skjedd noe må være at jeg fikk utrolig mange likes og hjerter på profilbildet da jeg ble innlagt.

 

Anonymkode: 50093...483

Fokuser på dette, uten å nevne kreft. 

"Det ble stusslig her nå etter jula er over, vil noen komme over å spise opp siste resten av pepperkaker og se på film?" el kan fungere.

Anonymkode: 7b2b4...6b9

[AnonymBruker]

ps. Meningen med innlegget var ikke råd ang meg egentlig, men mer som en påminnelse til alle om å huske å bry oss. Å spør venner og bekjente om hvordan det går. Å ringe, sende mld eller besøke.

Anonymkode: 50093...483