Jeg blir så lei av de "alle skal være så støtt hele tida"-folkene!!!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dame i bikini i reklame "med glimt i øyet" fra Kiwi - stor ståhei og mange som følte seg støtt fordi det var en Kiwi ansatt som så ut som en modell, fordi det var tross alt ikke sånn at alle på Kiwi ser ut som modeller. 

Hvorfor skal man bli støtt av sånt.  

Anonymkode: 21d1f...d2a

Nettopp.

Bare tenk på hvordan det kommer til å se ut om 10 nye år....GRØSS.

Anonymkode: 482b7...308

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dame i bikini i reklame "med glimt i øyet" fra Kiwi - stor ståhei og mange som følte seg støtt fordi det var en Kiwi ansatt som så ut som en modell, fordi det var tross alt ikke sånn at alle på Kiwi ser ut som modeller. 

Hvorfor skal man bli støtt av sånt.  

Anonymkode: 21d1f...d2a

Folk følte seg ikke støtt fordi hun så ut som modell. Folk følte seg støtt fordi bransjer kler av damer ved hver mulighet de får for å selge produktene sine. Det finnes utallige måter å kle seg til på for å antyde "sommer" uten å kle av damene. 

Anonymkode: 20016...5ca

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er irellevant hva jeg føler når jeg ikke selv ytrer hva jeg føler. Du antar bare, du baserer deg overhodet ikke på hva jeg faktisk skriver. Nei jeg er ikke støtt. Sånn, da har vi klargjort det så kan vi gå videre til det som er mer viktig.

Så for å gå tilbake til spørsmålet: hvordan i alle dager har det seg sånn at du og den andre brukeren, og mange flere, ikke greier å si noe uten å støte noen?

Anonymkode: 20016...5ca

Først skriver du at du ikke er støtt, for så å i neste kommentar prestere å skrive at det keg skriver er støtende? Og du er ikke støtt? Den kjøper keg ikke mår du presterer å svare med et så aggressivt og surmaga motsvar.

Anonymkode: 67c0c...3c7

[AnonymBruker]

Kjenn ditt publikum. Du burde ikke buse frem med alle slags meninger og vitser hos alle. Dette er vanlig sosial oppførsel, man er litt forsiktig når man ikke kjenner en person godt og vet hva den syns er morsomt osv.

Når det gjelder offentlige personer som sier noe kommer det veldig an på hva de sier og meningen som ligger bak. En komiker kan for eks være mer "slem" enn en politiker. Dette kan være en bra ting da det burde være større krav til mennesker som har påvirkning på hvordan Norge i fremtiden vil bli. Men det kan også slå tilbake om politikere begynner ("begynner") med løgn for å please befolkningen mens de kjører egen agenda

Anonymkode: 648ab...a56

[365vinter]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er ikke det å ha sårede følelser helt legitimt? Og hvor skal den grensa gå?

En gang for mange år siden sto jeg på en togstasjon og ventet på toget sammen med en venninne som har en medfødt sykdom som gjør at hun ser litt annerledes ut. Plutselig kom det en fyr bort til oss og sa til venninna mi: "Faen så jævlig stygg du er. Måtte bare si det."

Det var jo "bare" en ytring, ikke noe vi kunne anmelde. Men det ødela hele dagen for venninna mi, og sikkert dagen etterpå også. Nok ytringer av den typen kan ødelegge et menneske over tid. Hadde hun ikke grunn til å føle seg støtt, mener du? Burde hun argumentere rasjonelt for hvorfor hun reagerte? 

Poenget mitt er at det er massevis av ytringer som de fleste av oss unngår å si høyt, ikke fordi de ikke dekkes av ytringsfriheten, men fordi vi skjønner at de er uverdige, umenneskelige og uanstendige. Og fordi vi skjønner at summen av mange slike uttalelser blir veldig stort. Det er følelsesbasert. De fleste av oss har null problemer med å velge våre ytringer med omhu i sånne situasjoner.

Men det pussige er at med en gang det er snakk om f.eks. muslimer eller mennesker av annen etnisitet, så er det fritt fram. Da er det bare loven som setter grensa, ikke den medmenneskelige vurderingen av hva som er anstendig å si eller ikke. Det er her TS' poeng kommer inn: ja, du har lov til å si det. Men du må også tåle å høre at du er en uverdig idiot når du sier sånt, når du ikke tenker igjennom hva slags utsagn du sender ut til dine medmennesker. Du må også tåle at andre i samfunnet ikke ønsker å ha noe mer med deg å gjøre, fordi holdningene du viser, er søppel.

Det interessante er at de fleste "ytringsfrihetsrunkere" (folk som gnåler om at alle blir støtt hele tiden) jeg ser i media og på FB og lignende, typisk er folk som aldri selv har vært utsatt for hets basert på folkegruppe eller livssyn eller seksualitet. Det er hvite, heterofile menn i rike land, som sitter og hamrer på tastaturet. Det er ikke så innmari modig å krenke andre mennesker når man selv aldri har vært utsatt for den type systematisk generalisering og fordømmelse - og så gjemme seg bak loven, når man får motstand og kritikk.

Det er heller ikke sånn at følelser og rasjonalitet er adskilte enheter for et subjekt. Den slags dualisme-ideer forsvant etter 1800-tallet. Følelser skaper holdninger, som skaper handlinger, som skaper mønstre og systemer og strukturer. Det meste i verden har rot i følelser på et eller annet nivå, selv om det oppleves logisk for mennesket.

Anonymkode: dcd2e...d66

Sjeldent godt og velformulert innlegg, hvor du treffer spikeren på hodet. Takk!

[Herandjetzt]

12 timer siden, Loki Laufeyson skrev:

Det er den nye folkesykdommen å føle seg støtt for alt mulig. Går jo ikke an å åpne kjeften lengre før noen skal bli støtt av et eller annet.

Så sant som det skal sies!

Jeg er ikke en del av sosiale medier-generasjonen, så slipper heldigvis mye slik. Jamringa finner likevel ofte veien til media. Er så lei.

Spar stemmen for de viktige sakene, sier jeg. Å krenkes på vegne av andre hadde blitt latterliggjort for 10-15 år siden.

[Gjest HarryDotter]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er ikke det å ha sårede følelser helt legitimt? Og hvor skal den grensa gå?

En gang for mange år siden sto jeg på en togstasjon og ventet på toget sammen med en venninne som har en medfødt sykdom som gjør at hun ser litt annerledes ut. Plutselig kom det en fyr bort til oss og sa til venninna mi: "Faen så jævlig stygg du er. Måtte bare si det."

Det var jo "bare" en ytring, ikke noe vi kunne anmelde. Men det ødela hele dagen for venninna mi, og sikkert dagen etterpå også. Nok ytringer av den typen kan ødelegge et menneske over tid. Hadde hun ikke grunn til å føle seg støtt, mener du? Burde hun argumentere rasjonelt for hvorfor hun reagerte? 

Poenget mitt er at det er massevis av ytringer som de fleste av oss unngår å si høyt, ikke fordi de ikke dekkes av ytringsfriheten, men fordi vi skjønner at de er uverdige, umenneskelige og uanstendige. Og fordi vi skjønner at summen av mange slike uttalelser blir veldig stort. Det er følelsesbasert. De fleste av oss har null problemer med å velge våre ytringer med omhu i sånne situasjoner.

Men det pussige er at med en gang det er snakk om f.eks. muslimer eller mennesker av annen etnisitet, så er det fritt fram. Da er det bare loven som setter grensa, ikke den medmenneskelige vurderingen av hva som er anstendig å si eller ikke. Det er her TS' poeng kommer inn: ja, du har lov til å si det. Men du må også tåle å høre at du er en uverdig idiot når du sier sånt, når du ikke tenker igjennom hva slags utsagn du sender ut til dine medmennesker. Du må også tåle at andre i samfunnet ikke ønsker å ha noe mer med deg å gjøre, fordi holdningene du viser, er søppel.

Det interessante er at de fleste "ytringsfrihetsrunkere" (folk som gnåler om at alle blir støtt hele tiden) jeg ser i media og på FB og lignende, typisk er folk som aldri selv har vært utsatt for hets basert på folkegruppe eller livssyn eller seksualitet. Det er hvite, heterofile menn i rike land, som sitter og hamrer på tastaturet. Det er ikke så innmari modig å krenke andre mennesker når man selv aldri har vært utsatt for den type systematisk generalisering og fordømmelse - og så gjemme seg bak loven, når man får motstand og kritikk.

Det er heller ikke sånn at følelser og rasjonalitet er adskilte enheter for et subjekt. Den slags dualisme-ideer forsvant etter 1800-tallet. Følelser skaper holdninger, som skaper handlinger, som skaper mønstre og systemer og strukturer. Det meste i verden har rot i følelser på et eller annet nivå, selv om det oppleves logisk for mennesket.

Anonymkode: dcd2e...d66

Riktig så bra innlegg. Likte det godt. Og ja det er legitimt å ha sårede følser. Men... hvorfor føle seg støtt på politiske ytringer eller når noe som ikke relateres direkte på en selv personlig blir diskutert? Det er jo derfor folk irriterer seg over hele greia! 

Selv vokste jeg opp med hard mobbing fra jeg var barn, men jeg ble opplært hjemme til å være rakrygget og stå opp for meg selv og mine verdier og at mine meninger var like viktige som andres. Jeg skulle ikke la meg tråkke på. Og jeg lærte at verden ikke alltid er enig med meg og at jeg måtte tåle andres livssyn og meninger. Jeg må tåle å bli støtt. Alle opplever vi å bli følsesmessig støtt i livet. Jeg var ikke mindre verdt enn andre selv om andre mobbet meg eller hadde andre synspunkt enn meg. Får denne generasjonen dette inn fra de er små? Forstår folk idag at følser er subjektive?? Det du blir såret av trenger ikke naboen din bli såret av osv. Skal man virkelig gå på en knivegg for å ikke skulle si noen en av mange kan bli støtt av??

At denne fyren sa det han sa direkte til veninnen din er ren djevelskap! Dette er noe man forventer at normale folk har vett nok til å ikke gjøre. Det er ikke fri ytring som han hadde som skal beskyttes, det er ren, púr ondskap som hun selvfølgelig bør føle seg støtt av. Det er IKKE den formen for anstøt det gnåles om.

Et godt eksempel på anstøthysteriet idag er Trumps valgseier. Man ser kjendiser, folk på gata og nyhetsankere som kringkaster sine sårede følser fordi en mannsjåvenist nå er folkevalgt i USA. Ja folk gråter på tv!!! Så en annen dag dukker det opp en B-kjendis i et realityshow, som uttaler at han f.eks ikke finner homofili naturlig. Et helt land kaster seg da over den fyren og river ham i filler! Da står de alle samlet og gråter i denne sårende grusomme stunden hvor denne tullingen presterte å lire av seg denne kommentaren. En idiot i harstad blir personlig såret over en uttalse til Sylvi Listhaug, og dette bare MÅ han dele med TV2 slik at vi alle kan se og høre hvor jævla såret han ble av noe er helt fremmed menneske sa om innvandrerpolitikken til regjeringen.

Det er den formen for "såret" folk hater! Den generelle holdningen om en stor masse med folk som skal styre og kontrollere hva de få andre skal få lov å yttre seg saklig om. Deres mening som går på tvers av massene. Enten du liker det eller ikke så har samfunnet forandret seg ekstremt på disse tingene på bare 10-15 år. Jeg husker forskjellen. Verden er ikke sukkersøt og full av snille gode mennesker som er skjønt enige med meg. Det bør man lære fra barnsben av.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å jeg er så lei... "Herregud, folk er så sensitive, det er jo ikke lov å si noe som helst lenger". Vel hvis du ikke greier å si noe uten å støte folkegruppe eller folkegruppe, så kanskje KANSKJE det er deg det er noe feil med.

Nei jeg sier overhodet ikke at man skal være så jævlig "politisk korrekt" hele tida (hva legger folk i det egentlig? Å være politisk korrekt??) men jeg er så forbaska lei av alle de som hele tida KREVER å kunne skrike ut det ene støtende utsagnet etter det andre, men som ikke tåler kritikk!

Ja vi har ytringsfrihet, men jeg tror ikke folk egentlig vet hva dette vil si. Det vil si at myndighetene ikke kan fengsle deg for uttalelsene dine, med mindre de er av hatefull eller truende atferd. Det ytringsfriheten IKKE gjelder på er 1) du skjermes overhodet ikke av folks reaksjoner, 2) du er overhodet ikke skjermet for kritikk, 3) ytringsfriheten går flere veier; ytrer du deg, ytrer andre seg. 

Det har blitt så forbaska lett å bare skrike ut "det er jo ikke mulig å si noe uten å støte noen lenger" i stedet for å gjøre hva en anstendig og medmenneskelig person ville gjort; nemlig å gått inn i seg selv og forsøkt å tenke "hmm, kanskje det jeg sa kan ha vekket en del vonde reaksjoner hos folk? Kanskje jeg ikke vet hvor vondt det er for noen å høre dette? Eller kanskje noen føler seg undertrykt, forhåndsdømt, satt i bås, misforstått eller fornærmet av min uttalelse?"

"De beste vitsene er de som slår oppover" var det noen som en gang sa. Ikke le av han som datt, le av han som dyttet. Hva skjedde med det?

Anonymkode: 20016...5ca

Jeg forholder meg til ordbokas definisjon av å støte noen.

Sitat

 

5 fornærme, krenke

bli støtt over noe / jeg mente ikke å støte deg

 som adjektiv i presens partisipp : som vekker uvilje, ubehag

virke støtende / en støtende bemerkning

 

 

Jeg kan godt la være å si ting som ikke støter andre.
Faktisk prøver jeg å unngå det i størst mulig grad, men enkelte ganger er det ikke til å unngå fordi noen blir støtt uansett hva du sier og gjør.

Sier jeg hei til naboen plager jeg henne, sier jeg ikke hei er jeg overlegen og arrogant.
Spør jeg hvordan hun har det, blir hun støtt fordi det er frekt å stille et så personlig spørsmål.
Spør jeg ikke hvordan de har det, blir hun støtt fordi jeg ikke bryr meg om hvordan hun har det.

(At hun blir støtt vet jeg med sikkerhet, fordi hun konfronterer meg med disse tingene)

Men det var ikke dette du ville diskutere, du snakker om folkegrupper.
Jeg er enig i at enkelte ting bør en holde seg for god til å si.  For eksempel ordet "neger".
Jeg er oppvokst med at dette ordet er et beskrivende ord, og jeg har alltid brukt det som det, ikke som et skjellsord.
Men siden jeg vet at det nå har en negativ klang, bruker jeg det ikke lenger.

Samtidig, når jeg ser hvor lite det skal til før enkelte føler seg støtt (ref naboen min), har jeg også innsett at jeg kommer til å støte noen på min vei, det er ikke til å unngå.  Noen blir støtt av alt!
Jeg kan holde meg unna de største fallgruvene, jeg kan utvise normal folkeskikk, og er ikke det nok, vel da kan jeg faktisk ikke gjøre så mye mer.

 

 

Anonymkode: 1c088...f34

[AnonymBruker]

8 timer siden, HarryDotter skrev:

Riktig så bra innlegg. Likte det godt. Og ja det er legitimt å ha sårede følser. Men... hvorfor føle seg støtt på politiske ytringer eller når noe som ikke relateres direkte på en selv personlig blir diskutert? Det er jo derfor folk irriterer seg over hele greia! 

Selv vokste jeg opp med hard mobbing fra jeg var barn, men jeg ble opplært hjemme til å være rakrygget og stå opp for meg selv og mine verdier og at mine meninger var like viktige som andres. Jeg skulle ikke la meg tråkke på. Og jeg lærte at verden ikke alltid er enig med meg og at jeg måtte tåle andres livssyn og meninger. Jeg må tåle å bli støtt. Alle opplever vi å bli følsesmessig støtt i livet. Jeg var ikke mindre verdt enn andre selv om andre mobbet meg eller hadde andre synspunkt enn meg. Får denne generasjonen dette inn fra de er små? Forstår folk idag at følser er subjektive?? Det du blir såret av trenger ikke naboen din bli såret av osv. Skal man virkelig gå på en knivegg for å ikke skulle si noen en av mange kan bli støtt av??

At denne fyren sa det han sa direkte til veninnen din er ren djevelskap! Dette er noe man forventer at normale folk har vett nok til å ikke gjøre. Det er ikke fri ytring som han hadde som skal beskyttes, det er ren, púr ondskap som hun selvfølgelig bør føle seg støtt av. Det er IKKE den formen for anstøt det gnåles om.

Et godt eksempel på anstøthysteriet idag er Trumps valgseier. Man ser kjendiser, folk på gata og nyhetsankere som kringkaster sine sårede følser fordi en mannsjåvenist nå er folkevalgt i USA. Ja folk gråter på tv!!! Så en annen dag dukker det opp en B-kjendis i et realityshow, som uttaler at han f.eks ikke finner homofili naturlig. Et helt land kaster seg da over den fyren og river ham i filler! Da står de alle samlet og gråter i denne sårende grusomme stunden hvor denne tullingen presterte å lire av seg denne kommentaren. En idiot i harstad blir personlig såret over en uttalse til Sylvi Listhaug, og dette bare MÅ han dele med TV2 slik at vi alle kan se og høre hvor jævla såret han ble av noe er helt fremmed menneske sa om innvandrerpolitikken til regjeringen.

Det er den formen for "såret" folk hater! Den generelle holdningen om en stor masse med folk som skal styre og kontrollere hva de få andre skal få lov å yttre seg saklig om. Deres mening som går på tvers av massene. Enten du liker det eller ikke så har samfunnet forandret seg ekstremt på disse tingene på bare 10-15 år. Jeg husker forskjellen. Verden er ikke sukkersøt og full av snille gode mennesker som er skjønt enige med meg. Det bør man lære fra barnsben av.

Nå kjenner jeg ikke til akkurat de eksemplene du lister opp her, men generelt tror jeg du forveksler det å være "støtt" med det å være engasjert. Selvsagt er folk vanvittig engasjert, også følelsesmessig, når det gjelder politikk og hvem som får jobben som verdens mektigste ledere, noe annet ville jo vært absurd! Det er for meg også absurd at du mener at Sylvi Listhaug er "et fremmed menneske". Hun er fremmed på det private plan, men uttalelser fra en innvandringsminister og statsråd er aldri private uttalelser, det er uttalelser fra et av Norges mektigste mennesker, som påvirker folks skjebner og setter dagsorden hver eneste dag. At en statsråd gås nøye etter i sømmene, er en del av demokratiet. Om kritikken kommer i en følelsesladet form, so what? Følelser og rasjonalitet er ikke gjensidig utelukkende. Man kan være følelsesladet i en sak man har rett i. Ofte er man følelsesladet i saker man brenner for.

Jeg tror heller ikke så mange mener at man skal slippe å noen gang føle seg fornærmet, støtt eller at noen er uenig med deg. Problemet oppstår når man opplever krenkelser som systematisk og undertrykkende. For å ta det mest klassiske eksemplet, nemlig neger-ordet: man kan godt synes at en mørkhudet person i USA er hysterisk og sensitiv når h*n reagerer på dette ordet. Men det handler jo ikke bare om denne ene gangen det blir sagt. Når du har fått et negativt fokus på hudfarge gjennom et langt liv, enten direkte eller indirekte, møter dette i arbeidslivet og når du er på restaurant og når du går i byen, og når din slektshistorie er full av rasistiske hendelser og skam knyttet til det å være svart, så er det ikke "bare en ytring" lenger. Det er et system.

Noe av det samme gjelder ikke-vestlige innvandrere i Europa. Ord er ikke bare ord, summen av ord flytter grenser for hvordan vi ser på de som omtales, og ytringer skaper virkelighetsoppfattelse. Systematiske ytringer om en folkegruppe eller en religion skaper en kollektiv stereotypi hvor stereotypien (f.eks. muslimen som bare snylter og vil innføre sharia) oppfattes som objektiv virkelighet. Historien er full av eksempler på dette. Får du høre noe ofte nok, av omgivelser, maktpersoner og media, så flyttes dine egne grenser. Det betyr ikke at man ikke har lov til å kritisere innvandringspolitikk eller å ytre seg fritt, men at man alltid har et etisk ansvar for å vurdere betydningen av det man sier, og evaluere sine egne meninger. Man har ansvar for ikke å bidra til at en stereotypi og en dehumanisering av en folkegruppe videreføres. Det går f.eks. an å både mene at åpne grenser ikke er lurt, samtidig som man reagerer sterkt på at landets innvandringsminister deler den "gledelige nyheten" at en sju år gammel gutt er tvangsreturnert. 

Hva angår de siste 10-15 årene, så er det jo ikke rart ting har forandret seg - internett og sosiale medier har tatt over som den viktigste plattformen for meningsutveksling. Det betyr at terskelen for å uttale seg er mye lavere, og strømmen av alle slags meninger blir mye større. Før i tida måtte man sende inn et leserinnlegg til en avis, og bare kanskje komme på trykk. Men det blir en annen diskusjon.

Anonymkode: dcd2e...d66

[Marie90]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

En gang for mange år siden sto jeg på en togstasjon og ventet på toget sammen med en venninne som har en medfødt sykdom som gjør at hun ser litt annerledes ut. Plutselig kom det en fyr bort til oss og sa til venninna mi: "Faen så jævlig stygg du er. Måtte bare si det."

Det var jo "bare" en ytring, ikke noe vi kunne anmelde. Men det ødela hele dagen for venninna mi, og sikkert dagen etterpå også. Nok ytringer av den typen kan ødelegge et menneske over tid. Hadde hun ikke grunn til å føle seg støtt, mener du? Burde hun argumentere rasjonelt for hvorfor hun reagerte? 

 

Anonymkode: dcd2e...d66

Jeg forstår det som ganske tydelig at dette ikke er en av situasjonene det er snakk om mht. ytringsfrihet og krenkelse. 

Dette er en kommentar, sagt direkte til en person. Det er ikke tvil om hvem som var "målet", bruken av ukvemsord gjorde det tydelig at det var meningen å fornærme. At hun følte seg støtt var jo målet, og derfor ganske forutsigbart.

Når vi snakker om at folk føler seg støtt i hytt og pine betyr det selvsagt ikke at ikke fornærmelser og krenkelser forekommer. Eksempelet over er jo ikke en gråsone, og derfor ikke særlig relevant.

Vi snakker om offentlig debatt, der enkeltpersoner ikke blir hengt ut, men det gjerne debatteres enkelte grupper (minoriteter f.eks.) og noen fra denne gruppen raskt er ute og hevder på vegne av dem alle, at de er krenket.

[AnonymBruker]

På 18.12.2016 den 13.03, AnonymBruker skrev:

Men er ikke det å ha sårede følelser helt legitimt? Og hvor skal den grensa gå?

En gang for mange år siden sto jeg på en togstasjon og ventet på toget sammen med en venninne som har en medfødt sykdom som gjør at hun ser litt annerledes ut. Plutselig kom det en fyr bort til oss og sa til venninna mi: "Faen så jævlig stygg du er. Måtte bare si det."

Det var jo "bare" en ytring, ikke noe vi kunne anmelde. Men det ødela hele dagen for venninna mi, og sikkert dagen etterpå også. Nok ytringer av den typen kan ødelegge et menneske over tid. Hadde hun ikke grunn til å føle seg støtt, mener du? Burde hun argumentere rasjonelt for hvorfor hun reagerte? 

Poenget mitt er at det er massevis av ytringer som de fleste av oss unngår å si høyt, ikke fordi de ikke dekkes av ytringsfriheten, men fordi vi skjønner at de er uverdige, umenneskelige og uanstendige. Og fordi vi skjønner at summen av mange slike uttalelser blir veldig stort. Det er følelsesbasert. De fleste av oss har null problemer med å velge våre ytringer med omhu i sånne situasjoner.

Men det pussige er at med en gang det er snakk om f.eks. muslimer eller mennesker av annen etnisitet, så er det fritt fram. Da er det bare loven som setter grensa, ikke den medmenneskelige vurderingen av hva som er anstendig å si eller ikke. Det er her TS' poeng kommer inn: ja, du har lov til å si det. Men du må også tåle å høre at du er en uverdig idiot når du sier sånt, når du ikke tenker igjennom hva slags utsagn du sender ut til dine medmennesker. Du må også tåle at andre i samfunnet ikke ønsker å ha noe mer med deg å gjøre, fordi holdningene du viser, er søppel.

Det interessante er at de fleste "ytringsfrihetsrunkere" (folk som gnåler om at alle blir støtt hele tiden) jeg ser i media og på FB og lignende, typisk er folk som aldri selv har vært utsatt for hets basert på folkegruppe eller livssyn eller seksualitet. Det er hvite, heterofile menn i rike land, som sitter og hamrer på tastaturet. Det er ikke så innmari modig å krenke andre mennesker når man selv aldri har vært utsatt for den type systematisk generalisering og fordømmelse - og så gjemme seg bak loven, når man får motstand og kritikk.

Det er heller ikke sånn at følelser og rasjonalitet er adskilte enheter for et subjekt. Den slags dualisme-ideer forsvant etter 1800-tallet. Følelser skaper holdninger, som skaper handlinger, som skaper mønstre og systemer og strukturer. Det meste i verden har rot i følelser på et eller annet nivå, selv om det oppleves logisk for mennesket.

Anonymkode: dcd2e...d66

Noe av det beste jeg har lest her inne. Takk 

Anonymkode: 3eb73...f22

[Gjest HarryDotter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå kjenner jeg ikke til akkurat de eksemplene du lister opp her, men generelt tror jeg du forveksler det å være "støtt" med det å være engasjert. Selvsagt er folk vanvittig engasjert, også følelsesmessig, når det gjelder politikk og hvem som får jobben som verdens mektigste ledere, noe annet ville jo vært absurd! Det er for meg også absurd at du mener at Sylvi Listhaug er "et fremmed menneske". Hun er fremmed på det private plan, men uttalelser fra en innvandringsminister og statsråd er aldri private uttalelser, det er uttalelser fra et av Norges mektigste mennesker, som påvirker folks skjebner og setter dagsorden hver eneste dag. At en statsråd gås nøye etter i sømmene, er en del av demokratiet. Om kritikken kommer i en følelsesladet form, so what? Følelser og rasjonalitet er ikke gjensidig utelukkende. Man kan være følelsesladet i en sak man har rett i. Ofte er man følelsesladet i saker man brenner for.

Jeg tror heller ikke så mange mener at man skal slippe å noen gang føle seg fornærmet, støtt eller at noen er uenig med deg. Problemet oppstår når man opplever krenkelser som systematisk og undertrykkende. For å ta det mest klassiske eksemplet, nemlig neger-ordet: man kan godt synes at en mørkhudet person i USA er hysterisk og sensitiv når h*n reagerer på dette ordet. Men det handler jo ikke bare om denne ene gangen det blir sagt. Når du har fått et negativt fokus på hudfarge gjennom et langt liv, enten direkte eller indirekte, møter dette i arbeidslivet og når du er på restaurant og når du går i byen, og når din slektshistorie er full av rasistiske hendelser og skam knyttet til det å være svart, så er det ikke "bare en ytring" lenger. Det er et system.

Noe av det samme gjelder ikke-vestlige innvandrere i Europa. Ord er ikke bare ord, summen av ord flytter grenser for hvordan vi ser på de som omtales, og ytringer skaper virkelighetsoppfattelse. Systematiske ytringer om en folkegruppe eller en religion skaper en kollektiv stereotypi hvor stereotypien (f.eks. muslimen som bare snylter og vil innføre sharia) oppfattes som objektiv virkelighet. Historien er full av eksempler på dette. Får du høre noe ofte nok, av omgivelser, maktpersoner og media, så flyttes dine egne grenser. Det betyr ikke at man ikke har lov til å kritisere innvandringspolitikk eller å ytre seg fritt, men at man alltid har et etisk ansvar for å vurdere betydningen av det man sier, og evaluere sine egne meninger. Man har ansvar for ikke å bidra til at en stereotypi og en dehumanisering av en folkegruppe videreføres. Det går f.eks. an å både mene at åpne grenser ikke er lurt, samtidig som man reagerer sterkt på at landets innvandringsminister deler den "gledelige nyheten" at en sju år gammel gutt er tvangsreturnert. 

Hva angår de siste 10-15 årene, så er det jo ikke rart ting har forandret seg - internett og sosiale medier har tatt over som den viktigste plattformen for meningsutveksling. Det betyr at terskelen for å uttale seg er mye lavere, og strømmen av alle slags meninger blir mye større. Før i tida måtte man sende inn et leserinnlegg til en avis, og bare kanskje komme på trykk. Men det blir en annen diskusjon.

Anonymkode: dcd2e...d66

Er da ikke noe problem å diskutere politikk og innvandring med sterke følser. Er ikke det jeg sier. Problemet er at folk tar slike ting personlig! Jeg tror du missforstår meg. Jeg peker på en UTING ved samfunnet vårt. Og denne utingen har vokst frem med årene når vi hele tiden blir fortalt at allt skal være så greit og ok. Man har rett til ditt og rett til datt. Personal safe space og slikt er jo blitt et fenomen! Man skal liksom ha en slags menneskerett til å ikke bli såret eller fortalt noe stygt om en. Alle oppegående personer bruker jo sin sosialintelligens til å være så snille og omtenksomme mot alle. Vi prøver jo helst å unngå å såre, men det vil likevel kunne skje. Man kan ikke gå overens med alle. Man kan ikke bli likt av alle og man bør innse at folk kan si sårende ting til en uten å bli personlig støtt i gulvet.

 

Det tyter av det idag! Og det gjør meg flau! At vi som voksne ikke tåler mer av hverandre. Det skrikes om yttringsfrihet men likefull blir legitime meninger kvalt fordi de ikke stemmer overens med det politisk korrekte. 

Når det kommer til debatten rundt rase f.eks er den ekstremt vanskelig og slitsom. Ordet neger var ikke et skjellsord for mange år siden. Det var heller ikke ordet "fargede". Nå har det plutselig blitt det. Hvorfor? Hvorfor blir offerrollen utvidet med årene?

Jeg så et intervju her om dagen med den svarte skuespilleren Morgan Freeman. Han var født i fattige kår. Han fortalte hvordan han bestemte seg for å komme seg ut av fattigdommen og hvordan han jobbet hardt for karrieren sin. Han var rasende på offersytingen den svarte befolkningen i USA benytter seg av for å få fordeler og sympati. Han pekte på flere svarte, født på bunn av rangstigen, som tar utdannelse og jobber hardt og målrettet for fremtiden sin. Obama, svart amerikaner har verdens høyeste stilling? Når endte slaveriet? Hvor lenge skal man kunne lene seg på en forrhistorie som ens tippoldefar levde under? Allt dette faller inn under samfunnsgrupper som lever på å føle seg støtt og misforstått. Istede for å se mulighetene, akseptere hinder på veien og smi sin egen lykke.

[AnonymBruker]

19 timer siden, HarryDotter skrev:

...

Jeg så et intervju her om dagen med den svarte skuespilleren Morgan Freeman. Han var født i fattige kår. Han fortalte hvordan han bestemte seg for å komme seg ut av fattigdommen og hvordan han jobbet hardt for karrieren sin. Han var rasende på offersytingen den svarte befolkningen i USA benytter seg av for å få fordeler og sympati. Han pekte på flere svarte, født på bunn av rangstigen, som tar utdannelse og jobber hardt og målrettet for fremtiden sin. Obama, svart amerikaner har verdens høyeste stilling? Når endte slaveriet? Hvor lenge skal man kunne lene seg på en forrhistorie som ens tippoldefar levde under? Allt dette faller inn under samfunnsgrupper som lever på å føle seg støtt og misforstått. Istede for å se mulighetene, akseptere hinder på veien og smi sin egen lykke.

Jeg reagerer faktisk litt på den type mentalitet. Fordi det forutsetter på en måte at alle har like ressurser til å komme seg "frem" i verden. Det har vi ikke.

Noen har bedre helse - fysisk eller psykisk - enn andre. Andre har bedre selvtillitt eller optimisme (enten lært eller fordi man ikke har møtt motstand som har fjernet den selvtillitten de fleste av oss er født med). Andre igjen har større analytiske evner, de klarer bedre å forutsi hva som er trolig utfall av ting de gjør. Noen blir sett - av en lærer, en av foreldrene, en nabo, et medmenneske. Kanskje de får hjelp til å forstå ting de ikke ville forstått ellers, eller til å fokusere på å gjøre endringer - kanskje et dytt til å ta et steg i en annen retning. Kanskje det får ting til å skje videre.

Da har man gjerne vært heldig i tillegg til å ha jobbet hardt for noe.

Det å si "jeg klarte dette, så da er det ikke synd på de som ikke har klart det" er slik jeg opplever det en veldig mangel på forståelse for hvor mangfoldig livet, samfunnet og mennesker er.

Å ikke se at mange svarte i USA møter utfordringer mange andre ikke møter - synes jeg er uforståelig. Hvordan man møter utfordringene og jobber for å minske de kan diskuteres. Jeg tror vi kan tenke nytt og finne bedre løsninger på mange områder, uten at jeg sitter på noen genitanker selv.

Anonymkode: 3eb61...94a

[Gjest HarryDotter]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer faktisk litt på den type mentalitet. Fordi det forutsetter på en måte at alle har like ressurser til å komme seg "frem" i verden. Det har vi ikke.

Noen har bedre helse - fysisk eller psykisk - enn andre. Andre har bedre selvtillitt eller optimisme (enten lært eller fordi man ikke har møtt motstand som har fjernet den selvtillitten de fleste av oss er født med). Andre igjen har større analytiske evner, de klarer bedre å forutsi hva som er trolig utfall av ting de gjør. Noen blir sett - av en lærer, en av foreldrene, en nabo, et medmenneske. Kanskje de får hjelp til å forstå ting de ikke ville forstått ellers, eller til å fokusere på å gjøre endringer - kanskje et dytt til å ta et steg i en annen retning. Kanskje det får ting til å skje videre.

Da har man gjerne vært heldig i tillegg til å ha jobbet hardt for noe.

Det å si "jeg klarte dette, så da er det ikke synd på de som ikke har klart det" er slik jeg opplever det en veldig mangel på forståelse for hvor mangfoldig livet, samfunnet og mennesker er.

Å ikke se at mange svarte i USA møter utfordringer mange andre ikke møter - synes jeg er uforståelig. Hvordan man møter utfordringene og jobber for å minske de kan diskuteres. Jeg tror vi kan tenke nytt og finne bedre løsninger på mange områder, uten at jeg sitter på noen genitanker selv.

Anonymkode: 3eb61...94a

Forstår hva du mener, men jeg mener ikke at alle skal lykkes med å bli millionærer. Men ALLE kan lykkes til en viss grad. Alle kan ta tak i sin egen situasjon og bli noe. Bli noe man har talent for. Enten det er lærer, ingeniør eller butikkansatt. Å klare seg og å brødfø familien. Det finnes ingen fysiske hinder. Ingen som vil nekte dem å ta utdannelse. Allt handler om innsats og vilje. Veldig simpelt forklart fra min side, men det er sannheten.

Man kan sette seg ned å klage eller gjøre en innsats.

[Gjest Sitronmelisse]

Normene for hvordan vi skal oppføre oss, skikk og bruk og anstendighet, har blitt redusert med årene. Vi har større ytringsfrihet nå, men samtidig krever det at vi også evner å ha større omtanke og forståelse for andre synspunkt enn våre egne. Til denne utviklingen hører det med at flere føler seg krenket og støtt - og gir uttrykk for det. Slik må det nødvendigvis være. En fase som hører til.

[fuglekvitter__]

Hva betyr å være en-støtt-og-stadig-person? Det kommer jo helt an på hva slags kritkk du gir andre mennesker. Kaller du dem opp og i forhold til hva da? Det står jo ingenting om det, men du som står og opplever situasjonen merker vel dette best. Har du prøvd å si i fra til dem? At du er drittlei støtt-og-stadig-folk som dem for eksempel?

[AnonymBruker]

Det finnes flere måter å lytte på. En av de er å lytte defensivt, og tro at andre ikke liker, stoler på oss og respekterer oss og leser motivene på denne måten. Det er som de forventer kritisisme, og jeg mener det har noe med å være kronisk negativ og usikker i seg selv. Det er en utrolig dårlig måte å kommunisere på fordi man misforstår beskjeden helt. Effektiv lytting er noe helt annet!

Anonymkode: d4e0c...dc8

[Trude.lutt]

 Hvor er det blitt av det å være litt raus? Opplever at folk blir krenket og fornærmet for det minste. Og at folk skal demonstrere sin motstand mot det meste.

Eks. 3 SV politikere som forlater kommunestyresalen pga en salme. Helt tåpelig selv om jeg mener at en salme ikke har noe i en kommunestyresal å gjøre. De kunne ha sagt ifra på forhånd at de var uenig. Eller de kunne ha latt være å synge. 

Reaksjonen etterpå er jo også et eksempel på det jeg skriver øverst. Det tar helt av. Folk føler seg støtt og krenket av dette!  Hæ?

Hva med å passe på seg selv og ikke bry seg om hva andre gjør? Sier noen noe stygt til deg, snu det. Det er den personen som har et problem. Ikke ta ansvar for alle sine følelser.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Trude.lutt skrev:

 Hvor er det blitt av det å være litt raus? Opplever at folk blir krenket og fornærmet for det minste. Og at folk skal demonstrere sin motstand mot det meste.

Eks. 3 SV politikere som forlater kommunestyresalen pga en salme. Helt tåpelig selv om jeg mener at en salme ikke har noe i en kommunestyresal å gjøre. De kunne ha sagt ifra på forhånd at de var uenig. Eller de kunne ha latt være å synge. 

Reaksjonen etterpå er jo også et eksempel på det jeg skriver øverst. Det tar helt av. Folk føler seg støtt og krenket av dette!  Hæ?

Hva med å passe på seg selv og ikke bry seg om hva andre gjør? Sier noen noe stygt til deg, snu det. Det er den personen som har et problem. Ikke ta ansvar for alle sine følelser.

Jeg er enig. Hvorfor føler folk seg så støtt når tre personer forlater en sal fordi de ikke ønsker å delta i syngingen av kristne låter egentlig? De burde latt det ligge og latt dem forlate salen uten mas.

Anonymkode: 20016...5ca