Venninne som legger på seg

[tuppa]

1 time siden, Ardwinna skrev:

Hvorfor tror folk at de som går mye opp i vekt må gjøres oppmerksom på det? Selv om man blir tykkere, blir faktisk ikke synet dårligere, så denne dama vet garantert at hun har lagt på seg. Hun vet nok garantert også at det er usunt, tungt og vanskelig å være veldig overvektig. Faktisk er det sånn at jo tykkere man er jo mer vet man hvordan det er å være tykk. Ganske logisk.

Noe sier meg at dette er nok en tråd som er laget for å provosere frem drittsnakk om både tykke og tynne kropper.

Vet du hva? Jeg er helt uenig. Ja, denne dama har mest sannsynlig innsett selv at hun går opp i vekt. Men hvis man som venninne sier ifra på en skånsom måte, så skjønner hun kanskje alvoret nok i det til å gjøre noe med det. Jeg vet at jeg ville fått beskjed av mine venninner. Typisk lever man "in denial" når man går opp i vekt og tenker at det ikke gjør så mye. Kanskje hun trenger en wake up call før det går for langt. Det er jo vel ment, det handler jo faktisk om helsen til venninnen. Hvorfor skal ikke TS få ytre en helsebringende bekymring bare fordi det handler om vektoppgang?

Edit: Dessuten kan dette være en innbydelse til den "vanskelige praten". Det er sikkert en grunn for at vedkomne har gått opp i vekt. Kanskje hun har et behov for å prate med noen som ser henne.

Endret 17. desember 2016 av tuppa

[Ardwinna]

3 minutter siden, tuppa skrev:

Vet du hva? Jeg er helt uenig. Ja, denne dama har mest sannsynlig innsett selv at hun går opp i vekt. Men hvis man som venninne sier ifra på en skånsom måte, så skjønner hun kanskje alvoret nok i det til å gjøre noe med det. Jeg vet at jeg ville fått beskjed av mine venninner. Typisk lever man "in denial" når man går opp i vekt og tenker at det ikke gjør så mye. Kanskje hun trenger en wake up call før det går for langt. Det er jo vel ment, det handler jo faktisk om helsen til venninnen. Hvorfor skal ikke TS få gi en helsebringende bekymring bare fordi det handler om vektoppgang?

Edit: Dessuten kan dette være en innbydelse til den "vanskelige praten". Det er sikkert en grunn for at vedkomne har gått opp i vekt. Kanskje hun har et behov for å prate med noen som ser henne.

Det er ikke så typisk å leve in denial som mange tror, de aller fleste både ser og kjenner at vekta kryper oppover. Spesielt om vektoppgangen kommer fort og plutselig, som det høres ut som her. Det er faktisk heller ingen automatikk i at vekta fortsetter å gå oppover.

Selvsagt skal man snakke med vennen sin dersom man mistenker at de har problemer som gir seg uttrykk i tvangsmessige ritualer, uansett om det er snakk om overspising, sulting, alkohol, gambling, eller overdrevet trening/diett, men da tar man opp bekymringene for at hun sliter med noe, og ikke at hun legger på seg. For alt TS vet ligger det verken sykdom eller problemer bak vektoppgangen, og venninna er snart på tur ned i vekt igjen. Å spørre hvordan noen har det er aldri bortkastet, uansett om de faktisk har et problem eller ikke. Derimot å uttrykke bekymringer for utseendet til folk og gi dem en wakeup-call på bakgrunn av økt (eller synkende) vekt, fungerer dårlig uansett om de har et problem eller ikke. I verste fall kan man utløse et problem.
 

[tuppa]

3 minutter siden, Ardwinna skrev:

Det er ikke så typisk å leve in denial som mange tror, de aller fleste både ser og kjenner at vekta kryper oppover. Spesielt om vektoppgangen kommer fort og plutselig, som det høres ut som her. Det er faktisk heller ingen automatikk i at vekta fortsetter å gå oppover.

Selvsagt skal man snakke med vennen sin dersom man mistenker at de har problemer som gir seg uttrykk i tvangsmessige ritualer, uansett om det er snakk om overspising, sulting, alkohol, gambling, eller overdrevet trening/diett, men da tar man opp bekymringene for at hun sliter med noe, og ikke at hun legger på seg. For alt TS vet ligger det verken sykdom eller problemer bak vektoppgangen, og venninna er snart på tur ned i vekt igjen. Å spørre hvordan noen har det er aldri bortkastet, uansett om de faktisk har et problem eller ikke. Derimot å uttrykke bekymringer for utseendet til folk og gi dem en wakeup-call på bakgrunn av økt (eller synkende) vekt, fungerer dårlig uansett om de har et problem eller ikke. I verste fall kan man utløse et problem.
 

In denial ble kanskje et feil uttrykk. Jeg skjønner at vedkomne (som nevnt) mest sannsynlig ser sin egen fysiske endring, men i den situasjonen er det fort å gro fast i sitt eget reduserte selvbilde, angsten og å slite med å trosse dørstokkmila. Kanksje hun trenger å høre andres observasjoner for å skjønne alvoret i det. Ingen liker at andre påpeker ens egen svakheter, men som mange andre synlige helsefaktorer, så syns jeg vektopp- eller nedgang, er innafor å påpeke når det er snakk om en i nær omkrets. Hadde jeg gått mye opp/ned i vekt på kort tid, hadde jeg selvfølgelig ikke likt å høre det, men jeg hadde også blitt irritert hvis ingen sa det til meg og allt gikk på eggeskall rundt meg. 

Når det er sagt, så blir det selvfølgelig ingen hyggelig konfrontasjon. Men det handler jo om at man viser at man ser sin venninne, og at dersom det er et problem så kan man prøve å aktivt ta tak i dette.

[123456M123]

1 time siden, Pringle skrev:

Det er ikke din sak. Hadde man kunnet "redde" venner fra overvekt, så hadde (nesten) ingen vært overvektige. Hun vet selv at hun er på vei opp i vekt. Hun er helt sikkert klar over at det ikke er sunt å være overvektig også.

Problemet her er at hun ikke ser det selv. Hun har gått opp, jeg vil tippe, rundt 20 kilo det siste året. Noen kilo ift at man blir sambboere osv er jo klart greit, men det går over stokk og stein..... Det er liksom helt ut av kontroll for oss som er rundt. Men hun går med de like stramme kjolene, de like stramme buksene osv. Det virker som hun ikke ser det selv, og ikke bryr seg liksom. 

[123456M123]

11 minutter siden, tuppa skrev:

In denial ble kanskje et feil uttrykk. Jeg skjønner at vedkomne (som nevnt) mest sannsynlig ser sin egen fysiske endring, men i den situasjonen er det fort å gro fast i sitt eget reduserte selvbilde, angsten og å slite med å trosse dørstokkmila. Kanksje hun trenger å høre andres observasjoner for å skjønne alvoret i det. Ingen liker at andre påpeker ens egen svakheter, men som mange andre synlige helsefaktorer, så syns jeg vektopp- eller nedgang, er innafor å påpeke når det er snakk om en i nær omkrets. Hadde jeg gått mye opp/ned i vekt på kort tid, hadde jeg selvfølgelig ikke likt å høre det, men jeg hadde også blitt irritert hvis ingen sa det til meg og allt gikk på eggeskall rundt meg. 

Når det er sagt, så blir det selvfølgelig ingen hyggelig konfrontasjon. Men det handler jo om at man viser at man ser sin venninne, og at dersom det er et problem så kan man prøve å aktivt ta tak i dette.

Problemet er at det ikke ser ut som om hun legger merke til dette selv. Samboeren sier hun er like trygg på kroppen sin som alltid, og ingenting har endret seg perosnlighetsmessig eller noe. Det er helt fint. Hun overspiser heller ikke, problemet er bare at det hun spiser er ekstremt utsunt og hun beveger seg ikek... Hun har alltid vært flott og frodig, men det har gått sakte men sikkert oppover og det siste året har gått fort...... 

[AnonymBruker]

Det er vel en selv som ser aller best at man har gått opp i vekt. Når jeg har gått opp 10 kilo har jeg sett det godt selv, men det har vært familie og venner som faktisk ikke har fått det med seg.

Anonymkode: 3e022...544

[123456M123]

1 time siden, Chibi skrev:

Hva veide hun før og hva veier hun nå da? -Ikke at det har så mye å si..
 

Men problemet er at vi ikke tror hun ser det selv. Hun oppfører seg akkurat likt som før både til meg, alle rundt og samboer. Vi spør alltid, som venner gjør, om alt er greit osv - og det er det. Hun er en veldig åpen person liksom.... Hun går med akkurat samme klær som alltid har gjort, de strammeste kjoler og buksere osv... 

[Gjest Coolaid]

2 timer siden, 123456M123 skrev:

Hei!

Jeg har en venninne som skal gifte seg til sommeren, så legger veldig veldig mye på seg. Hun har virkelig lagt på seg og det er ikke sunt i det hele tatt. Hvordan kan man gi beskjed om dette? Har prøvd å dra henne med på trening, laget sunn mat osv. Ingenting fungerer.... 

Det fungerer ikke fordi, hold deg fast, fordi ønske om forandring ikke kommer fra henne. Altså, det må komme innenfra. 

Når ble det egentlig greit å kommentere andres kropp? 

Ts, det du gjør er å gjøre henne mer overvektig.

[tuppa]

9 minutter siden, 123456M123 skrev:

Problemet er at det ikke ser ut som om hun legger merke til dette selv. Samboeren sier hun er like trygg på kroppen sin som alltid, og ingenting har endret seg perosnlighetsmessig eller noe. Det er helt fint. Hun overspiser heller ikke, problemet er bare at det hun spiser er ekstremt utsunt og hun beveger seg ikek... Hun har alltid vært flott og frodig, men det har gått sakte men sikkert oppover og det siste året har gått fort...... 

Da hadde jeg uten tvil sagt ifra til henne.
Du har ikke nevt hvor mye det er snakk om vekt (ca.), men jeg går ut ifra at dere (du, kommende ektemann, flere venner) ser på det som at hun holder på å bli overvektig. Si på en fin måte at hun har et usunt kosthold, og at det begynner å synes. Har faktisk selv gitt samme beskjed til en venninne, og selv om hun mest sannsynlig ikke gjør noe med det selv, så har jeg hvertfall sagt noe.  Og hun tok det helt fint. Kommer jo an på personen, men hvis dere er gode nok venninner, så burde man jo kunne si ifra uten at det blir noe ytterligere problemer.

[Ardwinna]

15 minutter siden, tuppa skrev:

In denial ble kanskje et feil uttrykk. Jeg skjønner at vedkomne (som nevnt) mest sannsynlig ser sin egen fysiske endring, men i den situasjonen er det fort å gro fast i sitt eget reduserte selvbilde, angsten og å slite med å trosse dørstokkmila. Kanksje hun trenger å høre andres observasjoner for å skjønne alvoret i det. Ingen liker at andre påpeker ens egen svakheter, men som mange andre synlige helsefaktorer, så syns jeg vektopp- eller nedgang, er innafor å påpeke når det er snakk om en i nær omkrets. Hadde jeg gått mye opp/ned i vekt på kort tid, hadde jeg selvfølgelig ikke likt å høre det, men jeg hadde også blitt irritert hvis ingen sa det til meg og allt gikk på eggeskall rundt meg. 

Når det er sagt, så blir det selvfølgelig ingen hyggelig konfrontasjon. Men det handler jo om at man viser at man ser sin venninne, og at dersom det er et problem så kan man prøve å aktivt ta tak i dette.

Da er du kanskje mer tykkhudet enn mange, for veldig mange liker slett ikke at venner og bekjente "ser" og henger seg opp i endringer og feil ved utseendet. Det er mye mer stuerent å se hvordan vennene egentlig har det og erkjenne at man ser at noen sliter. Det ønsker nok alle. Men utseende er veldig sårt og slett ikke alle vil at det skal bli lagt merke til. Som jeg nevnte så kan i verste fall kommentarer, selv de mest velmenende, utløse enda verre følelser og tanker som igjen øker problemet i stedet for å hjelpe.

1 minutt siden, 123456M123 skrev:

Problemet er at det ikke ser ut som om hun legger merke til dette selv. Samboeren sier hun er like trygg på kroppen sin som alltid, og ingenting har endret seg perosnlighetsmessig eller noe. Det er helt fint. Hun overspiser heller ikke, problemet er bare at det hun spiser er ekstremt utsunt og hun beveger seg ikek... Hun har alltid vært flott og frodig, men det har gått sakte men sikkert oppover og det siste året har gått fort...... 

Med andre ord; venninna di har ingen følelsesmessige eller psykiske problemer som ligger i bunnen, men er bare bedagelig anlagt og glad i usunn mat. Og hun er tydeligvis komfortabel med kroppen sin. Det er du som har problemer med det, ikke henne. Du må bare respektere at hun trives med den livsstilen og kroppen som hun har. Hun er voksen og velger selv.

[Gjest Coolaid]

17 minutter siden, 123456M123 skrev:

Problemet er at det ikke ser ut som om hun legger merke til dette selv. Samboeren sier hun er like trygg på kroppen sin som alltid, og ingenting har endret seg perosnlighetsmessig eller noe. Det er helt fint. Hun overspiser heller ikke, problemet er bare at det hun spiser er ekstremt utsunt og hun beveger seg ikek... Hun har alltid vært flott og frodig, men det har gått sakte men sikkert oppover og det siste året har gått fort...... 

Det høres ut som en flott og glad kvinne spør du meg. 

Dersom dette stemmer så er det ikke venninnen din som har et problem men heller deg. 

La henne være - du er usunn for henne.

[Ardwinna]

5 minutter siden, 123456M123 skrev:

Men problemet er at vi ikke tror hun ser det selv. Hun oppfører seg akkurat likt som før både til meg, alle rundt og samboer. Vi spør alltid, som venner gjør, om alt er greit osv - og det er det. Hun er en veldig åpen person liksom.... Hun går med akkurat samme klær som alltid har gjort, de strammeste kjoler og buksere osv... 

Hva forventer du av henne? At hun skal understreke hele tiden at hun vet at hun er tjukk, men trives med det?
Man kan mene hva man vil om at folk sprader rundt med sine kropper i alle slags klær, men det er ikke deres problem at du synes de kler seg feil. Hvis du blir flau fordi det ser feil ut, er det ditt problem og ikke hennes.

[tuppa]

1 minutt siden, Ardwinna skrev:

Da er du kanskje mer tykkhudet enn mange, for veldig mange liker slett ikke at venner og bekjente "ser" og henger seg opp i endringer og feil ved utseendet. Det er mye mer stuerent å se hvordan vennene egentlig har det og erkjenne at man ser at noen sliter. Det ønsker nok alle. Men utseende er veldig sårt og slett ikke alle vil at det skal bli lagt merke til. Som jeg nevnte så kan i verste fall kommentarer, selv de mest velmenende, utløse enda verre følelser og tanker som igjen øker problemet i stedet for å hjelpe.

Med andre ord; venninna di har ingen følelsesmessige eller psykiske problemer som ligger i bunnen, men er bare bedagelig anlagt og glad i usunn mat. Og hun er tydeligvis komfortabel med kroppen sin. Det er du som har problemer med det, ikke henne. Du må bare respektere at hun trives med den livsstilen og kroppen som hun har. Hun er voksen og velger selv.

Det sier jeg ikke. Jeg gjentar meg selv når jeg sier at jeg ikke hadde likt påpekningen, men dersom jeg hadde lagt på meg, hadde jeg satt pris på ærligheten av en nær venninne, selv om jeg ikke hadde likt konfronteringen. 

Selvfølgelig går man ikke inn i samtalen med "hei, du er blitt feit", men ved at man spør hvordan vedkomne har det og tar det videre derfra syns jeg er helt legitimt. Du siteter videre TS med at venninnen angivelig ikke har psykiske problemer. Men TS forteller jo om et usunt kosthold som fører til en rask vektøkning (som vedkomne angivelig ikke har gitt uttrykk for at hun bryr seg om), hun har allikevel et økende dårlig kosthold og vekt som må sees i sammenheng. Skal vi seriøst være så hårsåre at vi ikke kan kommentere det til våre nærmeste?

[123456M123]

13 minutter siden, Coolaid skrev:

Det fungerer ikke fordi, hold deg fast, fordi ønske om forandring ikke kommer fra henne. Altså, det må komme innenfra. 

Når ble det egentlig greit å kommentere andres kropp? 

Ts, det du gjør er å gjøre henne mer overvektig.

Det er jo ikke sånn at jeg sier "KOMMAN TJUKKA; BLI ME MED PÅ TRENING" Jeg gjør det jo diskre. Spør om vi skal henge og lage mat, så lager jeg maten feks. eller spør om hun vil være med meg på trening når jeg skal siden hun vet jeg trener regelmessi gosv... 

[123456M123]

7 minutter siden, Coolaid skrev:

Det høres ut som en flott og glad kvinne spør du meg. 

Dersom dette stemmer så er det ikke venninnen din som har et problem men heller deg. 

La henne være - du er usunn for henne.

Unnskyld meg? Jeg er forloveren hennes, og vi er verdens seriøst beste venninner. Samboeren hennes har snakket med meg fordi han også er beskymret. Altvitende du. 

[123456M123]

12 minutter siden, Ardwinna skrev:

Da er du kanskje mer tykkhudet enn mange, for veldig mange liker slett ikke at venner og bekjente "ser" og henger seg opp i endringer og feil ved utseendet. Det er mye mer stuerent å se hvordan vennene egentlig har det og erkjenne at man ser at noen sliter. Det ønsker nok alle. Men utseende er veldig sårt og slett ikke alle vil at det skal bli lagt merke til. Som jeg nevnte så kan i verste fall kommentarer, selv de mest velmenende, utløse enda verre følelser og tanker som igjen øker problemet i stedet for å hjelpe.

Med andre ord; venninna di har ingen følelsesmessige eller psykiske problemer som ligger i bunnen, men er bare bedagelig anlagt og glad i usunn mat. Og hun er tydeligvis komfortabel med kroppen sin. Det er du som har problemer med det, ikke henne. Du må bare respektere at hun trives med den livsstilen og kroppen som hun har. Hun er voksen og velger selv.

Men skal man bare sitte å se på at bestevenninnen din blir virkelig stor? Hun snakker alltid om hvordan hennes foreldre spiser dritt og ikke beveger seg, der begge foreldrene har tatt slankeoperasjoner, og så skal jeg bare sitte å se på??

[123456M123]

7 minutter siden, tuppa skrev:

Det sier jeg ikke. Jeg gjentar meg selv når jeg sier at jeg ikke hadde likt påpekningen, men dersom jeg hadde lagt på meg, hadde jeg satt pris på ærligheten av en nær venninne, selv om jeg ikke hadde likt konfronteringen. 

Selvfølgelig går man ikke inn i samtalen med "hei, du er blitt feit", men ved at man spør hvordan vedkomne har det og tar det videre derfra syns jeg er helt legitimt. Du siteter videre TS med at venninnen angivelig ikke har psykiske problemer. Men TS forteller jo om et usunt kosthold som fører til en rask vektøkning (som vedkomne angivelig ikke har gitt uttrykk for at hun bryr seg om), hun har allikevel et økende dårlig kosthold og vekt som må sees i sammenheng. Skal vi seriøst være så hårsåre at vi ikke kan kommentere det til våre nærmeste?

Lurer jeg også på. Skal jeg bare sitte å se på? Dette er jo ikke sunt. 

[AnonymBruker]

Hvordan er mannen? Er han like feit og like lite aktiv, eller er han veltrent og slank? Tipper han kanskje vil tenke seg om noen ganger før han gifter seg, hvis det fortsetter sånn...Hvis ikke har han et problem...

Anonymkode: e45d0...589

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke at ei dame som bestemmer seg for å gifte seg, bare eser ut, istedenfor å bruke bryllupet som en motivasjon til å være den beste utgaven av seg selv. Hva er vitsen med å gifte seg hvis hun liksom gir faen? For det er jo det det høres ut som at hun gjør...Lite attraktivt spør du meg. Han har ikke akkurat fanget en catch...For hvis man er ekte glad i noen, har man lyst til å være fin for den personen. Hun høres egoistisk ut. Finito.

Anonymkode: e45d0...589

[Ardwinna]

2 minutter siden, tuppa skrev:

Det sier jeg ikke. Jeg gjentar meg selv når jeg sier at jeg ikke hadde likt påpekningen, men dersom jeg hadde lagt på meg, hadde jeg satt pris på ærligheten av en nær venninne, selv om jeg ikke hadde likt konfronteringen. 

Selvfølgelig går man ikke inn i samtalen med "hei, du er blitt feit", men ved at man spør hvordan vedkomne har det og tar det videre derfra syns jeg er helt legitimt. Du siteter videre TS med at venninnen angivelig ikke har psykiske problemer. Men TS forteller jo om et usunt kosthold som fører til en rask vektøkning (som vedkomne angivelig ikke har gitt uttrykk for at hun bryr seg om), hun har allikevel et økende dårlig kosthold og vekt som må sees i sammenheng. Skal vi seriøst være så hårsåre at vi ikke kan kommentere det til våre nærmeste?

Jeg mener at vi seriøst skal godta at voksne mennesker faktisk også er fri til å velge en usunn livsstil. Å snakke med vennene sine og engasjere seg i hvordan de har det er positivt, men å blande seg i deres kosthold og valg av bekledning er ikke å bry seg om dem eller vise empati og omsorg, det er å blande seg opp i deres rett til å velge hvordan de lever livet sitt.

Jeg kan mene at noen velger feil dersom de støtt og stadig hopper i fallskjerm eller kaster seg utfor fjell og stup med paraglider, fordi det kan ende med både varige skader og død. De kan ødelegge både sitt eget og indirekte andres liv. Men det er et valg folk tar, en måte å leve på som jeg må respektere. Ikke alle streber etter et langt og sunt liv med kun fornuftige og trygge valg. Noen lever mer i nuet. Og det er faktisk mulig å ta "gale" valg med viten og vilje uten at man har psykiske problemer.

Dersom du og TS synes det er greit og nødvendig å si i fra til folk at de ikke bør spise usunt og gå opp i vekt, så kan dere jo også velge å gjøre det. Det er det jo ingen som nekter dere å gjøre. Så er det opp til mottageren hvordan h*n tar det.