Fosterbarn og egenfødte

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det forstår jeg også. Og jeg er overhodet ikke enig i det innlegget du siterte.

MEN! En 12-åring er mer enn gammel nok til å forstå at de ikke er biologiske søsken, og at årsaken til at fostersøsken får mer er at de har en biologisk familie som noen har bestemt at de ikke får lov til å bo sammen med. Misunnelse for slike småting (for i voksne øyne burde dette være småting) forsvinner ofte når barnet får hjelp til å tenke over hvordan det henger sammen.

Jeg vedder på at tolvåringen ikke er villig til å gi opp sin biologiske familie for noen ekstra gaver, for å sette det på spissen. (Og av og til må man nesten sette det på spissen for at budskapet skal gli inn hos ungene.)

Anonymkode: 31e01...dc5

Ts her. 

Jeg og ungene kjøper gaver til fosterdatterens biologiske familie, alle sammen. Også der er det et barn (stebarn) som ikke hører biologisk til i familien. Kunne aldri falle meg inn å la være å kjøpe gaver til det barnet. 

Gaver handler ikke om verdien på det man får, men om følelser. 

Anonymkode: 8b916...745

[Veslefrikk]

Vi har fire barn og to fosterbarn. Vi har akkurat nå to ekstra barn i huset, fordi vi også er beredskapshjem. Og i stedet for å prøve å utligne forskjellene, så prater vi heller veldig mye om de. Alle barna vet at det er forskjeller og at gaveantallet aldri vil bli helt likt. Men de er alle sammen generøse barn og har evnen til å glede seg på hverandres vegner. 

Det eneste vi er nøye på, er at vi her i huset ikke gjør forskjell. Vi er 100 % rettferdige når det gjelder gaver til barna. Også til de som er midlertidig plassert her. 

Men utenom dette så prøver vi å fokusere på samhold og glede. Vi spiller mye brettspill, vi aker, rir, tenner bål og griller pølser, ser på julefilmer mm. Selvfølgelig er vi kanskje ekstra bevisste på samhold og det å gjøre ting sammen, men det er også for å lære barna at julen er noe annet enn gaver. 

Jeg spurte vårt yngste fosterbarn for noen uker siden, om hva han gledet seg mest til, til jul. Han tenkte seg nøye om før han svarte at han gledet seg mest til alle lysene og luktene og at moren hans skal være sammen med oss på julaften, sove her og spise frokost dagen etter. Gaver betyr ikke så mye for barna, hvis vi voksne går foran som gode forbilder og setter andre ting i fokus. 

Vi kan ikke bestemme hvem som skal gi barna gaver eller hvor mange gaver de skal gi til hvert barn. Men vi har en plikt som voksne å lære barna om forskjeller og at alle dessverre ikke ble født med de beste forutsetninger i livet. Og man kan forklare biologiske barn at fosterbarn kanskje blir overøst med gaver fra sin biologiske familie fordi de muligens har dårlig samvittighet, prøver å veie opp for noe, for å fortelle at de faktisk er glad i barnet. 

Jeg forstår at det er vanskelig for deg som mor å føle på at ditt barn blir litt nedprioritert (ikke helt riktig ord, men fant ikke noe bedre), men prat om det istedet for å prøve og påvirke andre til å kjøpe gaver. Det blir feil. 

Barn forstår det meste og jeg regner med at det løser seg for dere. 

Ønsker dere en riktig god jul!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg og ungene kjøper gaver til fosterdatterens biologiske familie, alle sammen. Også der er det et barn (stebarn) som ikke hører biologisk til i familien. Kunne aldri falle meg inn å la være å kjøpe gaver til det barnet. 

Gaver handler ikke om verdien på det man får, men om følelser. 

Anonymkode: 8b916...745

Og så? Min tidligere stedatter og min datters halvsøster bor i fosterhjem. Hun er voksen nå, men hun har (selvfølgelig) fått hjelp av fosterforeldre til å kjøpe gaver til sin biologiske familie. Eksens mor har pleid å kjøpe en liten symbolsk ting til husets øvrige barn. Fordi hun hadde lyst, ikke fordi fosterforeldre 'krevde' det. 

Slik jeg opplever følelsene som ligger bak det du skriver, tenker jeg at du bør stikke fingeren i jorda og akseptere at ditt fosterbarn faktisk har to forskjellige familier. Mens ditt biologiske barn har én. Selv om du vil være 'storfamilie' med fosterbarnets biologiske slekt, er det over hodet ikke sikkert at de er enige - og det må du faktisk bare godta.

Anonymkode: 31e01...dc5

[Mistymya]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men inviterer du f.eks fosterdatters familie til biologisk datters bursdag?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mistymya skrev:

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men inviterer du f.eks fosterdatters familie til biologisk datters bursdag?

Godt spørsmål.

Anonymkode: ae5e4...731

[AnonymBruker]

Vi bor 25 mil unna hverandre, så er sjelden det er aktuelt. Men vi tilbringer ca 2 uker sammen på sommeren. Og resten av året møtes vi når vi kan i helger.

Anonymkode: 8b916...745

[AnonymBruker]

18 timer siden, Supersol skrev:

Wow! Du kan ikke være mye glad i fosterdatteren din når du tydeligvis sliter med at hun får gaver fra sin biologiske familie. Hvorfor skulle dette være et problem for din biologiske datter? Du høres ut som en grusom person.

Er det noen bitre fosterbarn her, fra en dysfunksjonell familie☺️☺️  Synes hun høres ut som en fin omsorgsperson jeg, som bare stiller noen uskyldige spørsmål ang gavemaset. 

Anonymkode: becbf...d99

[Biloba]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor 25 mil unna hverandre, så er sjelden det er aktuelt. Men vi tilbringer ca 2 uker sammen på sommeren. Og resten av året møtes vi når vi kan i helger.

Anonymkode: 8b916...745

Flott at dere prioriterer jentas kontakt med sin biologiske familie så mye . Jeg synes likevel ikke at du kan forvente at de skal føle at de har et besteforeldre/tante/onkel-forhold til din egenfødte jente. Din egenfødte ser nok ikke på dem likestilt med sin egen familie heller, og det blir naturlig å forklare forskjellen ut fra det. 

Det ville vært fint om alle hadde samme innstilling til "storfamilien" som du har, men det fungerer ikke hvis ikke alle tenker likt. Sannheten er at biofamilien treffer dere fordi dere har jenta deres. Dere får dele hverdagen med henne, mens de er avhengige av avtalte besøk som dere avgjør. Hvis du fremstiller for din egenfødte at dere alle er familie med biofamilien, legger du til rette for skuffelser for din biodatter.

[ViljaH]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja sånn er livet, det er ikke alltid rettferdig. 

Samboer har vokst opp i fosterhjem. De har et egenfødt barn og to fosterbarn. Fra samboer var bitteliten og resten av sin oppvokst til han ble myndig og flyttet for seg selv. Han har noe kontakt med biologisk familie, men det er fosterforeldrene som er mamma og pappa, og det er dem han drar hjem til hver jul, nyttår, feiringer, bursdager og alt mulig. Jeg og samboer har fått to barn de siste seks årene. Nylig fikk deres egenfødte sitt første barn, og da merket jeg virkelig at fosterbarn aldri blir deres egne. Facebooken til samboers "foreldre" rant ned av gratulasjoner over at de endelig var blitt bestemor og bestefar. Kom aldri en eneste av disse gratulasjonene når min samboer fikk noen av våre barn. Må innrømme at det stakk, så da tørr jeg ikke tenke på hvordan det føltes for samboer. Men igjen, det er bare sånn det er. 

 

Anonymkode: 9abe0...880

Dette kan være at folk er tilbakeholdne når dere fikk, fordi de er usikre på relasjonen som voksent fosterbarn og fosterforeldre. Så vil de ikke trampe i salaten og gratulere med å ha blitt besteforeldre, hvis det nå ikke er slik de selv tenker om det. Fosterforeldrene er kanskje ikke så ivrige selv på face? Hvis de hadde skrevet selv at på face "Olav og Hanne fikk sitt første barn igår, og vi er lykkelige besteforeldre!" så hadde folk skjønt at alle involverte ser for seg å være foreldre/barn livet ut. Det er jo også ganske vanlig å ikke ha det sånn, når fosterbarn blir myndig så opphører den tette relasjonen. Så jeg forstår at folk trår forsiktig.

[AnonymBruker]

15 timer siden, ViljaH skrev:

Dette kan være at folk er tilbakeholdne når dere fikk, fordi de er usikre på relasjonen som voksent fosterbarn og fosterforeldre. Så vil de ikke trampe i salaten og gratulere med å ha blitt besteforeldre, hvis det nå ikke er slik de selv tenker om det. Fosterforeldrene er kanskje ikke så ivrige selv på face? Hvis de hadde skrevet selv at på face "Olav og Hanne fikk sitt første barn igår, og vi er lykkelige besteforeldre!" så hadde folk skjønt at alle involverte ser for seg å være foreldre/barn livet ut. Det er jo også ganske vanlig å ikke ha det sånn, når fosterbarn blir myndig så opphører den tette relasjonen. Så jeg forstår at folk trår forsiktig.

Er ganske uenig i dette. I samboers tilfelle er det i hvert fall ingen tvil om at de alle liksom er en stor samlet familie, og foreldrene har alltid sagt selv at de har tre barn. Men her kom vel sannheten frem om hva folk tenker når det ble barnebarn i bilde. 

Anonymkode: 9abe0...880

[Ellevill]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ganske uenig i dette. I samboers tilfelle er det i hvert fall ingen tvil om at de alle liksom er en stor samlet familie, og foreldrene har alltid sagt selv at de har tre barn. Men her kom vel sannheten frem om hva folk tenker når det ble barnebarn i bilde. 

Anonymkode: 9abe0...880

Jeg er enig med  ViljaH og tror dette mest var litt uheldige omstendigheter. Jeg tror ikke folk tenker slik som du insinuerer på generell basis. Vi har i min familie flere som ble adoptert som barn og som har en annen hudfarge enn oss etnisk norske, og selv her merker jeg ikke forskjell på behandling slik du beskriver.

Men jeg skjønner veldig godt at dette var sårt! :-(

 

Endret 19. desember 2016 av Ellevill

[Kara W]

På 17.12.2016 den 22.41, AnonymBruker skrev:

Ja sånn er livet, det er ikke alltid rettferdig. 

Samboer har vokst opp i fosterhjem. De har et egenfødt barn og to fosterbarn. Fra samboer var bitteliten og resten av sin oppvokst til han ble myndig og flyttet for seg selv. Han har noe kontakt med biologisk familie, men det er fosterforeldrene som er mamma og pappa, og det er dem han drar hjem til hver jul, nyttår, feiringer, bursdager og alt mulig. Jeg og samboer har fått to barn de siste seks årene. Nylig fikk deres egenfødte sitt første barn, og da merket jeg virkelig at fosterbarn aldri blir deres egne. Facebooken til samboers "foreldre" rant ned av gratulasjoner over at de endelig var blitt bestemor og bestefar. Kom aldri en eneste av disse gratulasjonene når min samboer fikk noen av våre barn. Må innrømme at det stakk, så da tørr jeg ikke tenke på hvordan det føltes for samboer. Men igjen, det er bare sånn det er. 

 

Anonymkode: 9abe0...880

Huff, det hørtes faktisk ordentlig trist ut.  Jeg håper virkelig ikke at besteforeldrene faktisk gjør forskjell, men at dette er et resultat av deres omgangskrets som ikke klarer å tenke.

TS: du bør ihvertfall ikke prøve å utjevne forskjellen slik noen foreslår.  Det vil bare styrke forskjellen innad i hjemmet.  Jeg skjønner at den eldste datteren kan føle at dette er urettferdig, men det er bare en av tingene hun trenger å lære seg.  Ikke avfei henne med "livet er urettferdig", men prat med henne og få henne til å forstå.  Noen får mer enn andre, og fokuser på de gode tingene hun faktisk har.  Som liten var jeg misunnelig på vennene mine med skilte foreldre, for de fikk dobbelt opp av alt, og gjerne ekstra kule ferier og gaver fra foreldre som skulle kjøpe seg bort fra dårlig samvittighet.  Jeg var ikke så veldig gammel før jeg skjønte at det å bo sammen med to foreldre som elsket meg var verdt mer enn all verdens sydenferier.

[MapleSirup]

Jeg synes det er så mange tråder om dagen med denne problemstillingen.

Noen barn får mer enn andre. Det må man leve med. Jeg synes ikke man skal ha så fokus på at det er urettferdig!

Det vil jo alltid være slik at noen får mer enn andre. Jeg synes det er langt bedre å lære barna sine å glede seg på andres vegne. Raushet og toleranse synes jeg er viktig verdiskapning.

Voksnes sentimentale reaksjoner og endeløse forståelse for at det er sårt og vondt og urettferdig bidrar til at det blir det. Snakk med barna om forskjeller. Minn de på at verden handler mer om antall pakker pr. pers under juletreet.

I dag finnes det så ekstremt mange familiekonsellasjoner at man er nødt til å akseptere forskjeller. Det er kanskje langt viktigere å ha familien sin rundt seg enn en ekstra pysj fra Lindex?

Endret 19. desember 2016 av MapleSirup

[AnonymBruker]

På 18.12.2016 den 8.04, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg og ungene kjøper gaver til fosterdatterens biologiske familie, alle sammen. Også der er det et barn (stebarn) som ikke hører biologisk til i familien. Kunne aldri falle meg inn å la være å kjøpe gaver til det barnet. 

Gaver handler ikke om verdien på det man får, men om følelser. 

Anonymkode: 8b916...745

Det er jo helt naturlig at du og ungene kjøper gaver til familien til deler av deres familie (dvs fosterbarnet familie). Men det er langt fra like naturlig at fosterbarnet familie skal kjøpe gaver til andre i deres familie enn den de er i familie med, dvs fosterbarnet. 

Dine biologiske barn ville ikke hatt noen forventninger om å få gaver fra fosterbarnets familie dersom du ikke hadde lagt opp til det. Akkurat like lite som de har forventning om å få gaver fra familien til de beste vennene sine. Så legg vekk føleriet, og forklar ungene dine realitetene, ikke minst den som sier at de er kjempeheldige som får bo sammen med familien sin, og at så heldig er ikke fosterbarnet. 

Anonymkode: a1d05...557

[AnonymBruker]

Dette blir på samme måte som med stebarn og biologiske barn og familie. Min datter hadde en annen far enn de andre barna. Hun fikk hvert år til jul julegaver fra hans familie, samtidig fikk hun gaver i fra min familie og familien til mine nye mann. Hun fikk altså pakker i fra 3 familier.
De andre barna fra 2, min og min nye mann( far til de de andre barna) sin familie. 
Jeg forventet ikke at familien til min datters far skulle kjøpe til de andre barna mine, det er ikke slik det fungerer. 
De hadde jo heller ikke noe kontakt med mine andre barn. Mens familien til min nye mann, hadde mye med datteren min å gjøre.

De minste var litt såre på at min førstefødte fikk så mange flere gaver enn de andre, men jeg prøvde å kompensere med å kjøpe litt flere gaver til de, ikke i verdi, men i kvanta så lenge de var små. Når de ble større forklarte jeg de hvorfor det var slik, og det har aldri vært noe problem.

Anonymkode: f91ee...dc8