Venninne som brått forandrer seg

[AnonymBruker]

Vi er begge nykomlinger på er nytt sted, men det var hun som slet mest med å få innpass hos andre. Det var da jeg ville hjelpe henne, med å finne på ting sammen. 

Vi kunne på disse møtene prate om alt, og så ut til å dele samme syn på det meste. Felles "fiender" hadde vi, som vi diskuterte(ettersom hvordan de behandlet oss). Jeg fant det veldig befriende og godt å kunne åpne meg som person med henne, og trodde vitterlig at vi kom til å bli venner.

Men så skjedde det noe..

Hun begynner å vise meg at hun er på talefot med alt og alle, og engasjerer seg steinhardt for å slippe inn i de gjengene som egentlig ikke ønsker å slippe henne inn. Og når vi treffes så vil hun ikke dele det samme synet med meg som før. Hun sier det stikk motsatte til absolutt alt jeg sier, og blir irritert om jeg sier noe hun er uenig i. Så nå kjenner jeg at jeg blir sliten og forvirret av hele henne..

Hun kan også plutselig finne på å korrigere meg ute blandt folk, slik at jeg blir stående igjen som en idiot. Hun tar dessuten kontrollen over alt vi måtte finne på, som om det var hennes regler som gjelder.

Hun later til å ikke bry seg om hva jeg synes lengre, og bare kjører over meg som en bulldoser..

Hva kaller dere dette, og hvorfor gjør hun som hun gjør? Ville dere kommet dere vekk fra en slik venninne? 

 

Anonymkode: 13154...e9a

[AnonymBruker]

Ja hvorfor være sammen med henne, når hun ser ut til og ikke respektere deg lenger?

Høres ut som hun ikke er til å stole på. Hun høres forvirra ut...identitetsproblemer? Personlighetsforstyrrelse?

Vet du om hun driver med rus?

Virker som hun trenger mye bekreftelse, og at hun derfor søker seg nå i gjenger som kanskje ikke vil ha henne? Hun trenger den bekreftelsen, men det er ikke ekte. Hun høres splitta ut.

Anonymkode: e752a...7cb

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er begge nykomlinger på er nytt sted, men det var hun som slet mest med å få innpass hos andre. Det var da jeg ville hjelpe henne, med å finne på ting sammen. 

Vi kunne på disse møtene prate om alt, og så ut til å dele samme syn på det meste. Felles "fiender" hadde vi, som vi diskuterte(ettersom hvordan de behandlet oss). Jeg fant det veldig befriende og godt å kunne åpne meg som person med henne, og trodde vitterlig at vi kom til å bli venner.

Men så skjedde det noe..

Hun begynner å vise meg at hun er på talefot med alt og alle, og engasjerer seg steinhardt for å slippe inn i de gjengene som egentlig ikke ønsker å slippe henne inn. Og når vi treffes så vil hun ikke dele det samme synet med meg som før. Hun sier det stikk motsatte til absolutt alt jeg sier, og blir irritert om jeg sier noe hun er uenig i. Så nå kjenner jeg at jeg blir sliten og forvirret av hele henne..

Hun kan også plutselig finne på å korrigere meg ute blandt folk, slik at jeg blir stående igjen som en idiot. Hun tar dessuten kontrollen over alt vi måtte finne på, som om det var hennes regler som gjelder.

Hun later til å ikke bry seg om hva jeg synes lengre, og bare kjører over meg som en bulldoser..

Hva kaller dere dette, og hvorfor gjør hun som hun gjør? Ville dere kommet dere vekk fra en slik venninne? 

 

Anonymkode: 13154...e9a

Høres ut som ei jeg kjenner. Hun har nye venner hele tiden fordi hun holder på slik, bryter med hamle venner for å få nye, hele tiden.

Hun hadde ingen venner i denne byen for hun nettopp hadde flyttet hit for typen sin. Jeg kjenner typen hennes og prøvde å bli kjent med henne. Vi delte syn på ting og var veldig like, så hyggelig tenkte jeg, ikke lett å finne sånne venninner. 

Ubder et år varte vennskapet.  Vi hadde en uenighet og hun hadde byttet meg ut med ei annen. Helt ok det, må ikke være bestis med noen. Så når vi først prater sammen igjen så har hun forandret mening om alt. Uansett hva jeg sier så skal hun mene det motsatte. Jeg kjenner henne ikke igjen lengre. 

Hun pleide å være negativ til mange, så alltid noe galt i andre folk, stressa mye over hva andre kunne mene om henne etc. Den henta hun henger mest med nå kjenner henne som alltid positiv, støttende til alt og alle. Alltid smilende, aldri stressa eller opptatt av sladder/baksnakking.

Sånne mennesker snur seg etter hvem de er med. De leser folk og har en parasitt lignende tilværelse. Du burde være glad for at hun har gått over til noen andre, men ikke vær trygg på at hun holder ting dere har snakket om for seg selv.  For hvis hun ser at hun kan vinne noe på å snakke om deg eller noe du har ment, så kommer hun til å gjøre det.

Anonymkode: e310f...05c

[Gjest O.G.]

Det der er ei som behøver å tilhøre en gjeng, hun er noe uselvstendig noe, en person man må unngå. 

[AnonymBruker]

Kanskje hun forsøker å skape avstand, fordi hun er lei av at dere er et "tospann"? Jeg hadde en liknende situasjon med en venninne en gang, bare ikke like ekstremt. Det ble veldig viktig for henne å ha venner som var hennes, og gå bort fra det "knoll og tott" stempelet vi hadde fått.

Bare la henne gå. Er det et solid vennskap i bunn, innser hun kanskje det etterhvert.

Anonymkode: 86c19...86e

[AnonymBruker]

Enkelt. 

1. DITT syn er at "du hjalp henne" med å finne på ting sammen. Kanskje hennes syn er stikk motsatt - at hun hjalp deg? Du har jo tydeligvis heller ikke så mange venner. 

2. Kanskje hun ved nærmere ettertanke har bestemt seg for å gi de andre folka en sjanse, og funnet ut at de faktisk ikke er så verst likevel? Kanskje det frister mer enn å henge med en som har hengt med henne for å "hjelpe" heller enn fordi man oppriktig vil. 

3. Hvordan er du mot hennes venner? Kanskje hun distanserer seg fordi hun føler du prøver å overta vennene hennes. Slutt å prøv å overgå henne i sjarm og være midtpunkt - finn dine egne venner heller. Så kanskje vennskapet deres på sikt kan bli mer balansert og oppbyggende. 

Ingenting i det du skiver er forenelig med en personlighetsforstyrrelse på hennes vegne, sånn som noen over her nevner. Tvert i mot ser det ut til å være en positiv utvikling at man ønsker å frigjøre seg fra tospanns-mentalitet og snakke dritt om alle andre. Det er noe man kanskje gjør i en usikker første fase på et nytt sted, men etter hvert når man tør åpne seg mer prøver man også å engasjere seg mer og bygge opp flere vennskap. 

Jeg er selv i den situasjonen at jeg prøver å riste av meg en "venninne" som prøver å komme mellom meg og mine venninner, og tror hennes versjon av sannheten ville vært noe ca sånt som du skriver her. 

Anonymkode: fdc78...366