Tvinge barn til samvær?

[AnonymBruker]

Er det noen som har opplevd at man må "tvinge" barnet til å reise på samvær?

Anonymkode: dbbe0...cc5

[AnonymBruker]

Har en venninne som har opplevd det. Hun fikk til og med bøter da barna nektetil.  Barna har blitt fysisk og psykisk mishandlet i en årrekke. Heldigvis sto de på sitt og nektet må er de voksne og slipper slikt mas.

Anonymkode: 21908...0b9

[AnonymBruker]

Ja, men jeg nekter å tvinge barnet, så da blir det ikke samvær. Har overtalt, snakket om og oppmuntret. Hvis barnet ikke vil skal det slippe. Jeg kommer aldri til å tvinge barnet mitt til å være hos noen med mindre det er nødvendig, feks. at jeg er syk eller lignende. Det gjelder uansett om det er far, besteforeldre eller venner. 

Anonymkode: e0112...b0e

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en venninne som har opplevd det. Hun fikk til og med bøter da barna nektetil.  Barna har blitt fysisk og psykisk mishandlet i en årrekke. Heldigvis sto de på sitt og nektet må er de voksne og slipper slikt mas.

Anonymkode: 21908...0b9

Å kjære vene🙁 Det er jo helt grusomt!! Ille nok at de har opplevd slikt, men at den med daglig omsorg blir bøtelagt når barna IKKE vil.. 🙁 

Anonymkode: dbbe0...cc5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men jeg nekter å tvinge barnet, så da blir det ikke samvær. Har overtalt, snakket om og oppmuntret. Hvis barnet ikke vil skal det slippe. Jeg kommer aldri til å tvinge barnet mitt til å være hos noen med mindre det er nødvendig, feks. at jeg er syk eller lignende. Det gjelder uansett om det er far, besteforeldre eller venner. 

Anonymkode: e0112...b0e

Det er det jeg gjør også, oppmuntrer og snakker fint om den andre, men uansett hva jeg sier så vil det ikke. blir nå truet med både barnevern og advokat, ikke at jeg har noe å skjule, men kjenner det sliter likevel. Jeg kommer heller ikke til å presse barnet mot sin vilje, da får de heller bøtelegge meg. 

Anonymkode: dbbe0...cc5

[AnonymBruker]

Jeg har barn som nektet samvær over lengre tid pga far som sviktet. Far var heldigvis smart og forsøkte ikke å tvinge barna. Det gikk seg til over tid ved at jeg som mor oppmuntret og la til rette, og barna har nå samvær,  selv om ingen av dem kommer til å nominere far til årets pappa med det aller første. For barnas psyke har det vært bedre å ha samvær enn å  være sint på far.

Jeg fikk forøvrig hjelp utenfra til ungene.

Anonymkode: d2e79...fa2

[AnonymBruker]

Barna mine vil ikke til far. Han har vært mildt sagt sporadisk opp igjennom (gikk fra hverandre i 2010) og aldri satt barnas behov før sine egne.. Det har gått noenlunde tidligere da far har hatt dem veldig lite, gjerne med halvannen måned uten samvær (hans valg grunnet arbeidssituasjon), så det har ikke vært slik at de har blitt tvunget annenhver helg i flere år. Jeg og stefar (som de så på som sin ekte far) har klart å snakke såpass positivt om ham i mellom samvær, slik at de har godtatt det nestegang de skulle reise. Men så har far på ny skuffet dem, ikke tatt hensyn, ikke gitt den omsorgen barna har behov for osv. Det har alltid vært høy konflikt. Men det har gått ok fordi jeg har latt ham styre alt av samvær og betalt bidrag utifra 4-8 samvær i mnd. Dvs vi hadde privat avtale, hvor han løy ganske kraftig på sin inntekt til meg. Type han sa han tjente 400 000, tjente 1 200 000. Jeg visste han tjente litt mer, men følte det ikke var verd økt konflikt for barnas del å ta den kampen... men så begynte han for andre gang å betale det han selv ville(1500 mindre enn det han skulle hvis han hadde tjent 400 000. Jeg tjener litt mer enn dette selv), fordi han skulle ha barna så mye ekstra fordi vi flyttet nærmere hverandre. Han valgte selv hvor mye han ville ha barna de 2 første mnd. Han hadde dem 4døgn og 3 døgn (dvs han fikk døgn for det, selvom vår yngste nektet å sove der (vi flyttet grunnet samlivsbrudd, og han sørget over tapet av sin stefar gjennom 4.5 år), slik at jeg måtte kjøre han frem og tilbake morgen og kveld.) Da sendte jeg bidraget til Nav. Etter det ble det enda verre! De har tidvis vært nærmest hysteriske, spesielt yngstemann. Som jeg nevnte fikk far samværsdøgn til tross for at yngstemann nektet å sove der. Eneste måten jeg kunne ordne det til beste for barnet, var å si at far skulle få døgn for det, selvom det var 15ganger mer stress for meg, enn at barna bare var hjemme. Helsesøster var behjelpelig i denne perioden. Far mener oppriktig at han i egenskap av å være barnas biologiske far, har alle rettigheter, null plikter og et automatisk forhold til barna sine. Stiller aldri opp på noe av (før bhg), nå skole, fritidsaktiviteter, bursdager til venner, alt har jeg med glede organisert selv om de har vært hos far.) Når vi bodde halvannen time fra hverandre, kjørte jeg barna begge veier de gangene han ønsket samvær, slik at de i det heletatt skulle ha et forhold til faren sin. Jeg har gjort alt jeg kan for å ha et positivt syn på far ovenfor barna uansett hvordan han har oppført seg, da dette er viktig. (Ovenfor andre har jeg forståelig nok ikke omtalt ham i så fine ordlag for å si det sånn.. )Nå sist har Han har nektet dem å reise hjem til avtalt tid, tiltross for at han valgte samværstid og barnevernet er i bildet. Han har nektet meg å hente dem til avtalt tid tidligere også. Han ser ikke det at det er derfor, samt løgner, null tilrettelegging, mangel på omsorg og det bv kaller "nedverdigene behandling av barna", som gjør at de ikke ønsker mer samvær (eller annenhver helg slik det har vært diste året, i det heletatt). Nå går det mot rettsak, slik at vi får en rettskraftig dom som gir konsekvenser for far dersom han ikke overholder. Eneste grunnen til at han ønsker økt samvær, eller samvær med barna i det heletatt, er det økonomiske. Det er ufattelig trist at samværsdøgn skal ha innvirkning på bidraget, og at fars rettigheter skal telle mer enn barnas..

Det er ganske fælt å høre en gråtkvalt 7åring si  "det eneste jeg ønsker meg til jul, er en snillere pappa"... Det koster ganske mye å svare "pappa elsker deg kjempehøyt, vennen min. Han forstår bare ikke at du blir lei deg når han oppfører seg sånn" og 9åringen sier "det er fordi han ikke skjønner hvordan foreldre skal være. Skulle ønske vi hadde en annen pappa". Når du da sier "dere er heldige som har en pappa som elsker dere. Når han har fått øvd seg litt, så lærer han å bli en bedre pappa. Det viktigste er at han elsker dere". Håper du at barna tror på det du sier, selvom du ikke tror på det selv.. 

Anonymkode: 634b1...0e0

[Gjest O.G.]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ganske fælt å høre en gråtkvalt 7åring si  "det eneste jeg ønsker meg til jul, er en snillere pappa"... Det koster ganske mye å svare "pappa elsker deg kjempehøyt, vennen min. Han forstår bare ikke at du blir lei deg når han oppfører seg sånn" og 9åringen sier "det er fordi han ikke skjønner hvordan foreldre skal være. Skulle ønske vi hadde en annen pappa". Når du da sier "dere er heldige som har en pappa som elsker dere. Når han har fått øvd seg litt, så lærer han å bli en bedre pappa. Det viktigste er at han elsker dere". Håper du at barna tror på det du sier, selvom du ikke tror på det selv.. 

Anonymkode: 634b1...0e0

Hjelpes, du lyver jo til eget barn, for mannen elsker virkelig ikke ungen.

[Gjest Catalina Culès]

Det er grusomt for et barn å bli tvunget til samvær, for når et barn nekter å være sammen med en av foreldrene, burde varsel lampene blinke.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, O.G. skrev:

Hjelpes, du lyver jo til eget barn, for mannen elsker virkelig ikke ungen.

Jeg håper jo selvfølgelig at far elsker barna sine, på sin egen merkelige måte.

Men uansett, så vil det jo bare skade barnet om man reagerer på en annen måte. Det beste for barna i denne situasjonen er at jeg gjør alt i min makt for å mildne konflikten, lytte til barna og gi dem støtte og omsorg. De vet at jeg elsker dem høyere enn livet, og at de kan komme til meg med alt. Jeg kan ikke snakke negativt om barnas far til dem, annet enn å si "jeg forstår at du føler det slik.." "pappa burde nok ha reagert på en annen måte, men han er glad i deg".. Dette gjør jeg jo for barnas del. De er jo nødt til å reise på samvær uavhengig hva de ønsker selv noen år til, så det er mitt ansvar som mor å gjøre at det blir best mulig for dem.. jeg forsøker å forklare ham at han skubber dem lengre fra seg og saboterer sitt eget forhold til dem når han bruker løgn, manipulasjon, negative kommentarer ol. Barna blir jo voksne engang, og han vil nok merke tydelig realitetene da..  Men han nekter å forstå eller høre.

Dette er en ufattelig fortvilende situasjon, og før jeg havnet i den selv var jeg ganske sikker på at barna hadde et bedre vern enn det de har. Barna blir tilsidesatt på grunn av fars rettigheter og ønsker. Forhåpentligvis blir det bedre etter vi har gått igjennom retten. En ekstra belastning som jeg har ønsket å skåne mine barn for, og derfor ikke har gått den veien tidligere.

Anonymkode: 634b1...0e0

[AnonymBruker]

Jeg tvinger aldri barnet mitt. Jeg tar heller konsekvensene selv enn å sende henne bort annenhver helg til et menneske hun hater.

Anonymkode: 6a530...a1f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tvinger aldri barnet mitt. Jeg tar heller konsekvensene selv enn å sende henne bort annenhver helg til et menneske hun hater.

Anonymkode: 6a530...a1f

Hvordan våger du å nekte samvær, det kan bli brukt mot deg i retten

Anonymkode: 2595a...4c0

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske fælt å høre en gråtkvalt 7åring si  "det eneste jeg ønsker meg til jul, er en snillere pappa"... Det koster ganske mye å svare "pappa elsker deg kjempehøyt, vennen min. Han forstår bare ikke at du blir lei deg når han oppfører seg sånn" og 9åringen sier "det er fordi han ikke skjønner hvordan foreldre skal være. Skulle ønske vi hadde en annen pappa". Når du da sier "dere er heldige som har en pappa som elsker dere. Når han har fått øvd seg litt, så lærer han å bli en bedre pappa. Det viktigste er at han elsker dere". Håper du at barna tror på det du sier, selvom du ikke tror på det selv..

Den der er vrien. For bør man egentlig la seg elske av en som behandler en dårlig? Jeg ville ikke overøst dem med disse overbevisningene om at faren elsker dem. Greit å si at han er glad i dem men ikke helt får det til, men at det viktigste er at han elsker dem? Videre i livet skal de kanskje få en partner. Vil du si at det viktigste er han han elsker din datter, selv om han behandler henne dårlig?

Anonymkode: 2595a...4c0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan våger du å nekte samvær, det kan bli brukt mot deg i retten

Anonymkode: 2595a...4c0

Dersom man sender barn på samvær til noen som ikke er egnet, så kan det også brukes mot en i retten. Og da er det snakk om barnevernet som motpart!

Stikkordet her er: KAN

 

Jeg har selv stoppet samvær. Klart motparten prøver å bruke det mot en, men så lenge det er vel begrunnet og ikke brukes for å straffe samværsforeldren.

Man kan ikke stoppe samvær bare for å stoppe det. Det skal være god grunn til det.

Det beste er selvsagt å rådføre seg med advokat, familievernkontor, helsesøster, barnevern etc

Anonymkode: 55ba3...a5a

[Zienna]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom man sender barn på samvær til noen som ikke er egnet, så kan det også brukes mot en i retten. Og da er det snakk om barnevernet som motpart!

Stikkordet her er: KAN

 

Jeg har selv stoppet samvær. Klart motparten prøver å bruke det mot en, men så lenge det er vel begrunnet og ikke brukes for å straffe samværsforeldren.

Man kan ikke stoppe samvær bare for å stoppe det. Det skal være god grunn til det.

Det beste er selvsagt å rådføre seg med advokat, familievernkontor, helsesøster, barnevern etc

Anonymkode: 55ba3...a5a

Nettopp!  Barneloven sier at et barn har rett til samvær med begge sine foreldre, og at den forelderen som har hovedomsorgen har plikt til å sørge for at så skjer.  Altså er det lovbrudd dersom hovedomsorgsperson nekter, eller vanskeliggjør, den andre forelderens samvær med barnet. 
Men, som du også skriver, som omsorgsansvarlig skal man alltid sørge for at barna er trygge og har det godt.  Det er omsorgssvikt å sende barna til noen som ikke er egnet, være seg far/mor, besteforeldre eller fremmede. 

Å "være egnet" er et definisjonsspørsmål.  Er f.eks. moren som alltid sender barnet i barnehagen med nypussede tenner og rene moteklær, men som kjefter og smeller når barnet søler på bordet, mest egnet?  Eller er det faren som har glemt å sende med regntøy fordi praten rundt kjøkkenbordet under frokosten forstyrret tidsplanen?  Bare for å gi noen eksempler

Det viktige er at ingen ansvarlige foreldre sender barna til noen de ikke føler kan ivareta barnas behov for stell og trygghet.  Vurderingen må selvsagt være basert på barnets beste, og ikke hevnmotiver overfor en "utro x".  Det krever at en som voksen makter å sette seg selv utenfor. 

Har man ansvar, så må man stå for det!  Jeg tror ingen rett vil straffe foreldre som beskytter barna sine.  Men det må være barna det dreier seg om, ikke ens egen bitterhet overfor en x. 

 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har opplevd at man må "tvinge" barnet til å reise på samvær?

Anonymkode: dbbe0...cc5

Ja, mange ganger siden han er tre år. Husker fortsatt første gangen han sto i gangen og hylte at pappa er ikke glad i meg. 

Anonymkode: cee0c...f80

[MissPierce]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en venninne som har opplevd det. Hun fikk til og med bøter da barna nektetil.  Barna har blitt fysisk og psykisk mishandlet i en årrekke. Heldigvis sto de på sitt og nektet må er de voksne og slipper slikt mas.

Anonymkode: 21908...0b9. 

Om det er bevisst de ble mishandlet. Så burde de jo gått til sak mot de som tvang barna til å dra på samvær. Å mor burde fått tilbake alt hun betalte i bot pluss renter. 

At man ikke lyttet til barn når de nektet å dra på samvær er skremmende. Om mor setter barna opp mot far eller motsatt, så vil det bli oppdaget. 

 

Endret 13. desember 2016 av MissPierce

[Blod]

Fjernet

Endret 28. august 2017 av Blod

[AnonymBruker]

På 13.12.2016 den 0.25, Zienna skrev:

Nettopp!  Barneloven sier at et barn har rett til samvær med begge sine foreldre, og at den forelderen som har hovedomsorgen har plikt til å sørge for at så skjer.  Altså er det lovbrudd dersom hovedomsorgsperson nekter, eller vanskeliggjør, den andre forelderens samvær med barnet. 
Men, som du også skriver, som omsorgsansvarlig skal man alltid sørge for at barna er trygge og har det godt.  Det er omsorgssvikt å sende barna til noen som ikke er egnet, være seg far/mor, besteforeldre eller fremmede. 

Å "være egnet" er et definisjonsspørsmål.  Er f.eks. moren som alltid sender barnet i barnehagen med nypussede tenner og rene moteklær, men som kjefter og smeller når barnet søler på bordet, mest egnet?  Eller er det faren som har glemt å sende med regntøy fordi praten rundt kjøkkenbordet under frokosten forstyrret tidsplanen?  Bare for å gi noen eksempler

Det viktige er at ingen ansvarlige foreldre sender barna til noen de ikke føler kan ivareta barnas behov for stell og trygghet.  Vurderingen må selvsagt være basert på barnets beste, og ikke hevnmotiver overfor en "utro x".  Det krever at en som voksen makter å sette seg selv utenfor. 

Har man ansvar, så må man stå for det!  Jeg tror ingen rett vil straffe foreldre som beskytter barna sine.  Men det må være barna det dreier seg om, ikke ens egen bitterhet overfor en x. 

 

Jeg har familievernkontoret på barnets side, altså når barnet ikke vil, skal det heller ikke presses til å reise. Selv om barnet får mat og tak over hodet, får det ikke den omsorgen som trengs fra far. Jeg snakker positivt med barnet om far og oppmuntrer til å reise, men vil ikke uansett. Far sitter med sin oppfatning av situasjonen, at jeg gjør det for å straffe han (selv om barn nr.2 reiser dit). Har prøvd å forklare far at han må bruke tid alene med barna, for å gi de den tryggheten og omsorgen de trenger fra han, men ingenting skjer. 

Han er kun opptatt av sine rettigheter angående samvær, ikke barnas beste. Hva skal man gjøre da?

Anonymkode: dbbe0...cc5

[AnonymBruker]

På 12.12.2016 den 19.34, AnonymBruker skrev:

Jeg håper jo selvfølgelig at far elsker barna sine, på sin egen merkelige måte.

Men uansett, så vil det jo bare skade barnet om man reagerer på en annen måte. Det beste for barna i denne situasjonen er at jeg gjør alt i min makt for å mildne konflikten, lytte til barna og gi dem støtte og omsorg. De vet at jeg elsker dem høyere enn livet, og at de kan komme til meg med alt. Jeg kan ikke snakke negativt om barnas far til dem, annet enn å si "jeg forstår at du føler det slik.." "pappa burde nok ha reagert på en annen måte, men han er glad i deg".. Dette gjør jeg jo for barnas del. De er jo nødt til å reise på samvær uavhengig hva de ønsker selv noen år til, så det er mitt ansvar som mor å gjøre at det blir best mulig for dem.. jeg forsøker å forklare ham at han skubber dem lengre fra seg og saboterer sitt eget forhold til dem når han bruker løgn, manipulasjon, negative kommentarer ol. Barna blir jo voksne engang, og han vil nok merke tydelig realitetene da..  Men han nekter å forstå eller høre.

Dette er en ufattelig fortvilende situasjon, og før jeg havnet i den selv var jeg ganske sikker på at barna hadde et bedre vern enn det de har. Barna blir tilsidesatt på grunn av fars rettigheter og ønsker. Forhåpentligvis blir det bedre etter vi har gått igjennom retten. En ekstra belastning som jeg har ønsket å skåne mine barn for, og derfor ikke har gått den veien tidligere.

Anonymkode: 634b1...0e0

Det du gjør for barna dine er å fortelle dem at når de blir elsket så gjør det vondt. 

Og så lærer de at å bli elsket av moren sin "høyere enn livet selv" betyr at "mamma elsker meg, men allikevel tvinger hun meg til å være hos en far som sier han elsker meg, men er slem"

Disse barna kommer til å få et helt forskrudd forhold til mennesker som sier de elsker dem. De kommer ikke til å tro på mennesker som elsker de på en god måte om det er dette de skal lære.

Mulig jeg krisemaksimerer, men jeg vet at det er sånn jeg ville tenkt og følt. (Jeg vokste opp i et dysfunksjonelt familie, men der var det i hvert fall ingen som sa at de elsket meg mens de var slemme mot meg)

Anonymkode: fcb2d...4c0