Deprimert av å bli eldre

[Ulla Ullsokk]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv om jeg "bare" er 21 så blir jeg så deprimert av å tenke på hvor gammel jeg er, og at jeg neste gang fyller 22, og så er man nesten 30, og så er livet liksom snart over.. jeg merker at jeg savner litt å være barn, når man er voksen er man helt alene og det er ingen som bryr seg om hva du gjør eller hvordan du har det.

Jeg vet det er teit å dvele på hvor gammel en er, for livet må jo gå videre uansett.. men jeg klarer bare ikke å ikke bli deprimert av å tenke på det. Jeg er redd jeg aldri vil få barn eller egen familie. Det er trist at livet bare forfaller foran øynene ens, men uten at en kan gjøre noe fordi en har sosial angst

Er det andre som har det sånn?

Anonymkode: f8cf6...7f6

Nei, jeg er over førti og vil på ingen måte være tjue igjen! Ikke sløs bort livet ditt på å deppe! Livet blir bare bedre og bedre! Men innstillingen din betyr hvilket liv du får!

[cherry blossomed. gone.]

ja seriøst det er UBESKRIVELIG FORJÆVLIG Å BLI ELDRE. seriøst. finner ikke ord. seriøst.

[AnonymBruker]

Du må slutte å legge all din "verdi" og personlighet/identitet opp mot alderen din. Man er ikke bare alderen sin. Føler aldri jeg har vært alderen min, for jeg har alltid blitt oppfattet så mye yngre enn jeg er. Jeg både ser og føler meg mye yngre. Det handler om hva man tenker og gjør, og vil gjøre. Finn deg en lidenskap i livet! Så glemmer du hvor mange år du har vært her, for folk som syter over alderen sin, mangler noe å fordype seg i. Tror jeg. Jeg ser skjønnhet i alle aldre. Og det har jeg faktisk alltid gjort. Jeg har aldri tenkt på folk som gamle, selv om de var gamle. Jeg tenker på hva som bor i et menneske, og det handler ikke om alder. 

 

Anonymkode: ee594...064

[AnonymBruker]

Virker som kvartlivskrisa stadig går ned. Hadde inntrykk av (ifølge mamma) at 40 var en litt deprimerende alder for mange. Da blir man straks 50 og mest sannsynlig halvert livet. I tillegg blir mensen borte hos mange, et tydelig aldringstegn.

jeg fikk det slik som du har det når jeg ble 23. Innså at jeg snart var 25 og det virket som et selvfølge at en skulle være etablert, og jeg har ikke høyere studier en gang. Nå derimot nyter jeg livet mer enn jeg har gjort mye i ungdommen. 

Anonymkode: cba26...e0a

[AnonymBruker]

15 timer siden, aiba skrev:

Nei jeg er 34 og lykkelig , kunne aldri tenkt meg å være 21 igjen 

43 år her.. aldri ville vært 21 igjen. Glad jeg har lagt bak meg så mange år med mensen. Heldig om man har igjen 9-10 år igjen med mensen. Derfor jeg ikke vil tilbake til tjue årene igjen.

Anonymkode: a5780...13b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er noen ganger deprimert, av mange grunner, men også det at jeg blir eldre og er redd for å sitte alene resten av livet osv. Jeg kan bli så deprimert av å tenke på at jeg blir eldre, at jeg har lyst til å dø isteden.

Det er jo sikkert veldig selvmotsigende og teit å tenke på den måten. Men jeg klarer ikke å ikke bli deprimert av det. Jeg får vel bare lære meg å slutte dvele på fortiden, slutte å tenke på framtiden og leve i nåtiden.. men det er ikke lett

Anonymkode: f8cf6...7f6

Altså, livet ditt har så vidt startet. hodet mitt var ikke ordentlig på plass før jeg var 26. Nå er jeg mye eldre enn deg, men jeg kunne aldri tenkt meg å være 21 igjen. Når det er så mange av oss eldre som tenker sånn så sier jo det også samtidig at det å bli eldre er langt i fra skummelt :-) det er absolutt  ingenting å grue seg til. Det er derimot fantastisk å være så trygg på seg selv som man blir når man blir eldre.

Anonymkode: 9b1ab...fd9