Deprimert av å bli eldre

[AnonymBruker]

Selv om jeg "bare" er 21 så blir jeg så deprimert av å tenke på hvor gammel jeg er, og at jeg neste gang fyller 22, og så er man nesten 30, og så er livet liksom snart over.. jeg merker at jeg savner litt å være barn, når man er voksen er man helt alene og det er ingen som bryr seg om hva du gjør eller hvordan du har det.

Jeg vet det er teit å dvele på hvor gammel en er, for livet må jo gå videre uansett.. men jeg klarer bare ikke å ikke bli deprimert av å tenke på det. Jeg er redd jeg aldri vil få barn eller egen familie. Det er trist at livet bare forfaller foran øynene ens, men uten at en kan gjøre noe fordi en har sosial angst

Er det andre som har det sånn?

Anonymkode: f8cf6...7f6

[aiba]

Nei jeg er 34 og lykkelig , kunne aldri tenkt meg å være 21 igjen 

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg tretti med stormskritt, har bare et par år igjen. Nå tenker jeg på deg og din alder som veldig ungt, hvis det er noen trøst.

Anonymkode: e8404...e89

[AnonymBruker]

Nei, da jeg var på din alder så jeg fram til å bli eldre for å komme inn på utesteder i byen (Viktige prioriteringer dengang)

Husk å nyte ungdommen din, og ikke la livet "forfalle" som du sier. Du har bare ett liv - nyt det.

Anonymkode: ff1b5...c4b

[Nappetass1]

Synes det er litt patetisk å sutre over alderen når man nettopp har vippet over fra 20. Med det sagt kjenner jeg litt på det samme, ett år igjen til 30. Mest lei meg fordi livet ikke ble slik jeg forestilte meg.. Du derimot har mange, mange sjanser igjen og verden ligger for dine føtter! Gjør alt du kan gjøre nå, før du plutselig er etablert. Begynnelsen av-årene er en herlig tid, kos deg masse! 

[asterix]

Det var jo i den alderen livet så smått begynte.

[AnonymBruker]

Jobb med deg selv for å verdsette ting som ikke har med ungdom å gjøre. Tenk frihet, selvstendighet og erfaringer, istedet for "nå har jeg ingen som pusher meg og tar vare på meg lenger". Er det noe du gledet deg til å kunne gjøre når du blir voksen? Reise alene? Kjøpe egen bil eller leilighet? Hoppe i strikk? Få tatovering? Kanskje litt teite eksempler dette, men det er sånne ting som har gjort "voksentilværelsen" litt mer holdbar for meg.

Anonymkode: 93c89...8da

[Daria]

Altså, alt er ikke over når du er 30, altså  Det litt overbærende svaret, som kanskje ikke føles som den store trøsten akkurat nå, er at synet ditt på hva som er ungt og gammelt endrer seg med alderen. Da jeg var 20 var alt over 30 skikkelig gammelt, nå er jeg 36 og fortsatt ung  Dog ikke så ung som tenåringene jeg jobber med, og takk og lov for det. 20-årene var bedre enn tenårene, 30-årene var bedre enn 20-årene og jeg ser ingen grunn til at den trenden skal snu på denne siden av 50... Men alle aldre har sine fordeler - nyt de du har mens du har dem og se fram til de som er i vente. Noen av de fordelene jeg har nå kontra da jeg var 20 er større trygghet både økonomisk og jobbmessig, jeg føler at livet er på stell på en helt annen måte nå. Ikke minst er jeg mye tryggere på meg selv, hvem jeg er og hva som er viktig før meg og tør å si fra når jeg er uenig i noe.

Jeg tror nesten alle jeg kjenner - meg selv inkludert - på et tidspunkt kjente på de følelsene de sliter med, det er en del av den store prosessen det er å finne seg til rette i voksenlivet. 

[exictence]

Jeg tror de fleste er mer fornøyd med livet som godt voksen. For meg har det blitt bedre og bedre. Kunne ikke tenke meg å være under 30 igjen.

[Belima]

Jeg synes nå alternativet til IKKE Å BLI ELDRE er værst jeg da. Det er jo å dø!

[herremann]

Jeg er 31 og livet er generelt mye bedre nå enn da jeg var ung.

Men, jeg begynner å bli tynn i hårmanken og må trene mye mer og spise bedre for å holde magen flat. Å gå på fylla 2-3 ganger i uka og mye flørting har jeg ikke anledning til lenger (+ jeg blir så latterlig fyllesyk).

[AnonymBruker]

Jeg er 50+ og koser meg med alderen min

Anonymkode: de3ee...834

[Gjest Faerunpedia]

Da jeg var på din alder trodde jeg også livet var over med 30, kan imidlertid garantere at det ikke er det  Synes livet ble bedre etter fylte tretti.9

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv om jeg "bare" er 21 så blir jeg så deprimert av å tenke på hvor gammel jeg er, og at jeg neste gang fyller 22, og så er man nesten 30, og så er livet liksom snart over.. jeg merker at jeg savner litt å være barn, når man er voksen er man helt alene og det er ingen som bryr seg om hva du gjør eller hvordan du har det.

Jeg vet det er teit å dvele på hvor gammel en er, for livet må jo gå videre uansett.. men jeg klarer bare ikke å ikke bli deprimert av å tenke på det. Jeg er redd jeg aldri vil få barn eller egen familie. Det er trist at livet bare forfaller foran øynene ens, men uten at en kan gjøre noe fordi en har sosial angst

Er det andre som har det sånn?

Anonymkode: f8cf6...7f6

Jeg forstår deg, for jeg var der selv.  Da jeg fyllte 20, fikk jeg fullstendig panikk. Jeg trodde at jeg da var voksen og måtte ha kontroll på livet mitt. Jeg trodde at jeg da måtte kunne alt man trengte, og ha alle planer for livet klare. Så jeg var i full 20-årskrise. Senere har jeg passert 30, 40 og 50. Det har ikke vært noe problem, for ingen ting kunne måle seg med det grusomme 20-års jubileet.

Så trøsten til deg er, at du er ikke alene. Og det blir bare bedre

Anonymkode: 5b724...5f3

[AnonymBruker]

2 timer siden, Belima skrev:

Jeg synes nå alternativet til IKKE Å BLI ELDRE er værst jeg da. Det er jo å dø!

Jeg er noen ganger deprimert, av mange grunner, men også det at jeg blir eldre og er redd for å sitte alene resten av livet osv. Jeg kan bli så deprimert av å tenke på at jeg blir eldre, at jeg har lyst til å dø isteden.

Det er jo sikkert veldig selvmotsigende og teit å tenke på den måten. Men jeg klarer ikke å ikke bli deprimert av det. Jeg får vel bare lære meg å slutte dvele på fortiden, slutte å tenke på framtiden og leve i nåtiden.. men det er ikke lett

Anonymkode: f8cf6...7f6

[KillerKitty]

Ikke klag! Hilsen ei som fyller 24 neste år  

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan det er. Jeg er også 21 og har det helt likt.  Fyller 22 i sommer. Kjenner jeg gruer meg. 

Anonymkode: 0986b...848

[Gjest Frederik]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

, men uten at en kan gjøre noe fordi en har sosial angst

Anonymkode: f8cf6...7f6

Man kan jo ofte gjøre noe med sosial angst.

[AnonymBruker]

Å tro at det er en sammenheng mellom å nettop ha blitt voksen og det å være helt alene og at ingen som bryr seg om hva du gjør eller hvordan du har det, er nok mer et resultat av depresjon og angst enn av alder. I og med at du har sosial angst er du sikkert mye alene og får alt for mye tid til å gruble og tenker at ingen forstår. At folk i 20-årene føler seg gamle og tror de vil forfalle voldsomt anytime, skyldes bare at samfunnet er helt obsessed på alt som handler om alder og utseende. Drit i det, når dere kommer til 30 står dere fortsatt på startstreken, og veldig mange har aldri sett bedre ut  . Ikke la noen duster her på KG fortelle dere at dere mister verdi som mennesker og mister tiltrekningskraften når dere blir 30+, det er rett og slett bare tull. 

Anonymkode: 0c72b...9a0

[AnonymBruker]

Har det mye bedre og stiligere nå som jeg er 30 enn når jeg var 20. Er fri, selvstendig, kjenner meg selv bedre, har bedre råd, flotte og bedre samtaler og ville aldri blitt 20 igjen.

Anonymkode: 359ad...6b4