Gå til innhold

Venninne som skryter av familien sin


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Så i min vennegjeng så er det noen som har litt issues med foreldrene sine. At de krangler mye, ikke er akseptable for legnigen deres, en som til og med har barnevernssaker, men ja. Det hender jo at de snakker om dette da.

Og da er det alltid den ene venninnen min som må drive å si at: "Nei jeg har vært veldig heldig med foreldrene mine sånt sett", "skulle ønske jeg kunne gi dere foreldrene mine", osv.

Er det bare jeg som reagerer på dette? Altså det hjelper null at hun skryter av hvor bra hun har det. og dette har skjedd i hvert fall 3 ganger!!

Kjenner jeh blir skikkelig irritert

Anonymkode: bebfb...8d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva vil du hun skal si da? Dersom det er slik at du opplever henne som lite støttende, så må du da kunne si ifra om det? Det er jo heller ikke hennes feil at hun er glad i foreldrene sine og har et godt forhold til dem.

Anonymkode: 7ea36...b66

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det kan oppleves irriterende, men samtidig syns jeg den siste setningen vitnet om ei med et stort hjerte. Det er ikke mange som ville sagt noe så fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir veldig glad for at noen har gode ting å si om familiene sine. Men kjenner fenomenet, var en på jobben som nesten ble fryst ut fordi hun aldri ble med når folk klaget på mennene sine, hun hadde bare gode ting å si om sin :P 

Anonymkode: 97031...49e

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :) 

Jeg håper at din venninne kan vise medfølelse for de i vennegjengen din som kanskje ikke har det så greit med sine familierelasjoner. Samtidig synes jeg det er så positivt at hun har en flott relasjon til sine foreldre, og synes absolutt at hun bør få lov til å gi uttrykk for dette :) 

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du hun skal si da? Dersom det er slik at du opplever henne som lite støttende, så må du da kunne si ifra om det? Det er jo heller ikke hennes feil at hun er glad i foreldrene sine og har et godt forhold til dem.

Anonymkode: 7ea36...b66

Noen er virkelig på bærtur...

Anonymkode: 2f429...ea0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, har ho sagt det heile tre ganger i forbindelse med at de andre gnåler om sine grusomme foreldre? Om du er så jævlig irritert, så får du heller si i fra om hvor jævlig teit ho er, som våger å nevne at ho har hatt flotte foreldre som ho ønsker at de andre skulle vært heldige nok til å ha også.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg leste overskriften trodde jeg det var snakk om en fra en rik familie som skrøt av hvor mange kjendiser de hadde på besøk, at fetteren hennes var gift med en prinsesse og at hun dro fram familietreet i tide og utide. Men dette virker da ganske uskyldig. Litt klønete kanskje, men hun prøver vel bare å bidra til samtalen.

Anonymkode: 2b90b...18c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bra da, at noen kan være en motvekt og fortelle om gode forhold? Hvis alle bare trekker frem det negative, så kan man helt miste troen på at det går an å ha det godt sammen i en familie.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen som er perfekt, men ser ikke problemet. "Sliter selv" med foreldre som ga meg en fin oppvekst. Det er ikke noe jeg prater om, hvis ikke temaet kommer opp. De ga meg kanskje for mye frihet og ba meg ta ansvar under frihet når de så at oppdragelsen ikke førte frem. Jeg var lykkelig, fikk egen hund, hest, katt, osv. Tror jeg var krevende, var Per fire år hele veien.

Et eksempel, en dag måtte vi selge hesten, det var ufattelig trist, jeg gikk rett ned i kjelleren og gråt hver kveld i to år, mulig all sorgen over andre ting også var inne i tårene. Vi besøkte hesten, da gråt både jeg og lillesøs når vi kjørte hjem. En dag mange år senere ba jeg foreldrene mine om å gi tusen kroner hver, jeg kjøpte hesten tilbake og fikk stallet han opp på en gård der han fikk leve fritt, meste beite og et vennepar hadde barn som dullet og koset og red en gang i uka, pensjonistlivet.

Mulig jeg ville irritert andre hvis jeg hadde beskrevet mine foreldre som perfekte. Pappa er død, han var perfekt. Mamma lever og er i fin form, en selskapelig dame, henne kan jeg bli irritert på noen ganger, men det er ikke noe jeg sier høyt. Alle har nok med sine egne problemer.

Jeg er selv mor. Perfekt? Nei, jeg har mine gode sider, er ikke typen som lager drama, heller ikke når ungdommen kom hjem og hadde gjort noe galt. Ett av barna mine ble mobbet i første klasse. Jeg sa at det er greit når han ikke ville gå på skolen. Gikk i dialog med skolen, de prøvde så godt de kunne, men det var ikke godt nok. Året etter valgte jeg å flytte og da ble det skolebytte. Jeg har vondt i magen, sa han. Ok, vi drar til legen. Og legen sa at det var greit å være hjemme. Heldigvis gikk det kjempebra, en bedre skole og velkomst og en plan mot mobbing, jeg valgte rett. selv om det fremstod som en bingo.

Foreldre må være tilstede, og om ts klager på sine og venninnen sier at hun er takknemlig, hva er problemet?

Endret av Atea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal ikke hun kunne snakke om og være stolt av sin familie? De andre bruker jo tid på å snakke nedsettende om egen familie de og. 

Er det liksom mer ok om hun hadde snakket om dysfunksjonell familie også?

Anonymkode: 76d33...dff

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ser egentlig ikke problemet, det er nemlig nok av folk som klager på sine egne foreldre, hvor fæle de har vært etc. Her er det motsatt,en som er takknemlig over hvor godt hun har hatt det, og som samtidig skulle ønske at dere og hadde hatt like fine foreldre. Må være godt å ha en venninne som er empatisk, ser at hun har hatt det bedre enn dere,og som ikke har behov for å gå inn i spillet om å ha hatt det verst, føler nemlig at den varianten er langt mer vanlig.  

Anonymkode: f96fa...a27

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skryter da ikke. Hun deler sin erfaring med sine foreldre og den er positiv. Er det virkelig skryt å fortelle noe fint om din egen familie?

Er vel heller du som er problemet. Er bare å si i fra at hvis hun ikke har noe dritt å komme med så får hun holde kjeft. 

Dere hadde vel satt mer pris på henne hvis hun snakket like negativt som dere tenker jeg. 

Anonymkode: dd83e...47f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
10 timer siden, kiselle skrev:

Ser at det kan oppleves irriterende, men samtidig syns jeg den siste setningen vitnet om ei med et stort hjerte. Det er ikke mange som ville sagt noe så fint.

Nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en grusom barndom. Og jeg syntes faktisk din venninnes kommentar var fin jeg. Er utrolig glad, for alle som har hatt en bra barndom. Og at hun ønsker det samme for meg er da bare flott. Synes det er verre, med de som liksom har hatt så mye verre barndom, så er det bare filleting. Jeg prøver selv, hvis noen prater om sin fæle situasjon, samme hvor lite eller stort det er. Og ikke komme med min historie og ta over. Heller være støttende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skryter da ikke. Hun er ærlig på det at hun har hatt en (normal) god oppvekst.

Alternativet er jo at hun enten

a) skulle holdt kjeft om alt som angår henne og bare jattet med i deres negativitet, eller

b) bragt om mindre, negative ting fra egen oppvekst for å illustrere at ingen er perfekte.

Hadde hun gjort sistnevnte regner jeg med at du hadde blitt sur for det og, da "hennes problemer ikke kan måle seg med våre". 

Anonymkode: 92cfa...6d3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...