Bipolar?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt lenge med meg selv og at det startet i begynnelsen av barneskolen. For så lenge jeg kan huske har jeg tenkt 'jeg vil bare dø' og det er forsatt tanker som popper opp et par dager i uken. Det er ikke alvorlige tanker akkurat nå, men det har vært. Jeg kan feks gå over en bro og tankene kommer tilbake, se over et rekkverk eller se en bil komme i mot meg i trafikken. Jeg føler selv jeg flyter inn og ut av depresjon, og kan i periode sove mer/mindre. Jeg er hard mot meg selv til tider, og tanker som 'du er feit' og 'ingen liker deg' dukker nok opp 4-5 ganger i døgnet. Kan skifte inn og ut av negative tanker i løpet av en arbeidsdag og noen ganger føler jeg rett og slett at alle kan se rett igjennom og avslører meg.

Jeg har i perioder opplevdt at jeg har planlagt større 'prosjekter' som massiv utdanning, kjøpt masse unødvendige lærebøker og hamstret inn mat til ulike matlagingsprosjekter. Jeg får ikke gjort noen av delene og alt blir bare bortkastet. Så tviler jeg på meg selv etterpå, for selvfølgelig kan ikke jeg bli lege med et snitt på 3 fra vgs, og jeg har heller ikke klart å fullføre en bachelor jeg startet på selv om jeg skulle bli kjempegod i finans og 'forsto' alt. Jeg har enorm studiegjeld uten å vise til noe. Jeg har i perioder brukt mye mer penger enn jeg har på masse unødvendig ræl. 

Enkelte dager vil jeg bare være alene og i sengen, og andre dager kan jeg nyte livet. Men selv de gode dagene kan snu så fort. Det kan skje en filleting eller at noen ser på meg feil eller kommenterer noe, og jeg er tilbake i kjelleren med stygge og fæle tanker.

Min mor har bipolar 2 og min bestemor på fars side har bipolar 1. Er det mulig jeg kan ha arvet det hos dem?

Har du noen gode råd til meg?

Jeg gjøre klart at dette ikke blir en tråd som handler om selvmord og fare for det, men at det vil bli nevnt som en del av historien. Please ikke steng tråden mod. 

Anonymkode: a9d9b...027

[Sulosi]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre enhandling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 16117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Sulosi, mod