Gruer meg så forferdelig til jul at jeg blir kvalm..

[Mari Y]

19 timer siden, Atea skrev:

Send han et julekort og skriv at du kommer til å si det i forkant hvis han kommer dit. Jeg mener, true han tilbake, for en ekkel fyr. Hvis du ikke er klar for å si noe til dine nære. Men jeg håper du ellers har noen å prate med. Jeg ville sendt han et julekort og sagt at jeg kommer til å fike til han og sparke han i ballene om han ikke finner på en unnskyldning for å ikke komme, der og da, på julaften (jeg klappet til en som hadde voldtatt meg på et utsted en gang rett foran dørvakter og venner, og ble ikke utvist av dørvaktene). Og skrevet: p.s. jeg overveier å anmelde deg. Men hvorfor sier du ikke noe til de du er nær? Girlpower!

Jeg vet på en måte hvordan det er, men jeg slapp å feire jul med fyren. Ring dixi.no.  De har gått gjennom overgrep og voldtekt og har ekspertise på det og taushetsplikt. Og du kan være anonym. De arkiverer ikke navn osv.

edit: Dixi kommer ikke til å gi deg råd om å sparke han i ballene. Det er noe jeg kunne hatt lyst til selv helt uavhengig av andre. Legg skylda på han. Jeg vet det er et hinder, men drittsekkene bør få skylda.

Det tror jeg man skal forsøke å unngå. Det kan få et dårlig utfall. Du vet ALDRI hvor du har enkelte mennesker. Det kan ha fungert i ditt tilfelle, men det er det ikke sikkert det gjør i dette tilfellet. Om man vil gå mer drastisk til verks, tror jeg politiet er eneste løsning. Om mulig, også kampsport.

Årsaken til at folk likevel ikke forteller det, er ofte fordi de er redd for ikke å bli trodd, og fordi at overgriper kan true offeret. Sistnevnte er gjerne derfor overgrepene ofte fortsetter. Jeg er dog enig i at Dixi.no høres ut som et bra forslag.  

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Barnavregnbuen skrev:

Akkurat slik har jeg også følt det, og det er ganske vanlig. Jeg følte meg både skitten, mindreverdig og ikke minst at det var min feil, fordi jeg selv inviterte mennesket inn. Det stemmer ikke, det du føler, det er helt reelt. Rett og slett fordi DU føler det, det er dine følelser, og ingen kan komme å si til deg at det ikke stemmer. Da er det de som er ute å kjøre.

Det med å ha en reaksjon på noe slikt i ettertid, er ikke en konkuranse i hvem som har hatt det verst. Ergo så er det DINE grenser som gjelder, for det er de som ble tråkket over. Det å ha det vondt er en fryktelig subjektiv ting, kun DU kan definere hva som var feil for deg.

Det at du bagateliserer, kan jeg med handa på hjertet si at også er helt vanlig. Jeg gjorde selv det til min psykolog (etter jeg fikk diagnosen): "Jamen, det er jo ikke så ille, folk har mista begge foreldrene sine i krig etc". Det er ikke dermed sagt at det du føler ikke er viktig. Det du føler er din virkelighet. Noe annet kan ikke du forholde deg til

Veldig reflekterende, og er enig i det du skriver. Man vet selv hva man føler, og noen ganger kan man ikke noe for hvordan man reagerer, heller. Også er det lett å sammenligne seg selv med andre, og tenke at andre som har opplevd 'verre ting', på en måte har mer 'rett' til å føle seg urettferdig behandlet. Men det er så individuelt hvordan man reagerer.. Og man har rett til å føle at det man føler er viktig, ja  

Og jeg vet at det jeg opplevde føltes veldig feil og ekkelt. Det var ikke før en terapeut fortalte meg at det jeg hadde blitt utsatt for, faktisk var overgrep, at det gikk opp for meg hva som egentlig hadde skjedd.. Så selv om jeg kan bagatellisere det (enkelte ganger), er det kanskje litt enklere å innse hva som egentlig skjedde..

Skal forsøke å fortelle min far idag eller imorgen.. Huff, gruer meg noe enormt... 

Anonymkode: e5ba7...9f8

[Atea]

10 timer siden, Mari Y skrev:

Det tror jeg man skal forsøke å unngå. Det kan få et dårlig utfall. Du vet ALDRI hvor du har enkelte mennesker. Det kan ha fungert i ditt tilfelle, men det er det ikke sikkert det gjør i dette tilfellet. Om man vil gå mer drastisk til verks, tror jeg politiet er eneste løsning. Om mulig, også kampsport.

Årsaken til at folk likevel ikke forteller det, er ofte fordi de er redd for ikke å bli trodd, og fordi at overgriper kan true offeret. Sistnevnte er gjerne derfor overgrepene ofte fortsetter. Jeg er dog enig i at Dixi.no høres ut som et bra forslag.  

 

Jo, jeg er enig med deg, men jeg ble så sint på vegne av ts. Man løser egentlig ikke noe ved å gå fysisk løs på noen og til vanlig gjør jeg ikke det, han som voldtok meg fikk meg bare så sinna når han satt der og lot som ingenting. De jeg delte bord med visste hva som hadde hendt, og reagerte ikke negativt når jeg fiket til drittsekken. Han tok heldigvis poenget og gikk ikke løs på meg, men jeg hadde tre menn ved bordet som sikkert gjorde meg mer tøff enn jeg egentlig er (de jeg satt sammen med er de minst voldelige jeg kjenner, og en av dem var samboeren min).

Kampsport er en god ide. Og dixi. Ville også fortalt det til foreldrene, men der hadde jeg faktisk hatt en sperre, man vil helst ikke plage foreldrene sine, de vil bare bli bekymret. Julaften hadde jeg droppet, mulig jeg hadde sagt hva som har hendt. Veldig vanskelig situasjon, jeg merker at jeg blir ambivalent bare ved tanken. Men ring dixi ts, de kan gi deg råd og vil ikke dømme. Gikk der i gruppeterapi for en del år siden. Har taushetsplikt, men det var kvinner som levde i et helvete pga. eksers trusler blant annet.

[Centrino]

Vil anbefale deg på det aller sterkeste og ta kontakt med smiso/smi rundt der du bor.. de er ufattelig flinke og kan gi ei god støtte.

[Centrino]

Og om du ikke vil ta kontakt selv, så send meg en pm så ordner vi det :-)