Gruer meg så forferdelig til jul at jeg blir kvalm..

[AnonymBruker]

Jeg har alltid elsket julen.. Men denne julen gruer jeg meg til. 

Det har seg desv slik at jeg har blitt utsatt for et overgrep/overtramp av et familiemedlem. Dette har skjedd ved to anledninger, seneste var i høst. 

Jeg blir bare kvalm og traumatisert av å måtte kjøpe julegave til vedkommende.. Feire julaften med han til stede. Late som ingenting. Leke lykkelig familie.

Jeg har pratet med profesjonelle om det jeg har opplevd, og jeg vet jeg må fortelle mine foreldre om dette.. Men jeg skammer meg så til de grader. Jeg vet at dette ikke er min feil, men jeg klarer bare ikke tanken om å feire julaften sånn som det er nå. Da vil jeg MYE heller feire alene for meg selv.. 

Er det noen som har opplevd lignende? Har råd? Jeg har det ganske fælt nå, det må jeg bare innrømme..  

Anonymkode: e5ba7...9f8

[rockybalboa]

Tror nok at du må fortelle det til foreldrene dine i første omgang. Da kan det hende at problemstillingen med julefeiringen "løser" seg ved at de tar affære og sørger for at det ikke blir feiring sammen med denne mannen.

Du skal ikke måtte feire jul med denne overgriperen.

Jeg synes du med god samvittighet kan la være å kjøpe gave til denne personen.

 

Som du sier : Det er IKKE din skyld.

Endret 8. desember 2016 av rockybalboa

[AnonymBruker]

Dropp julegaven til han. Han godter seg over at ingen tørr si han imot, det er på tide at du kjenner på sinne mot han og setter skapet der det skal stå. Han fortjener å få rykte sitt ødelagt og han fortjener å bli utestengt

Anonymkode: afed6...ffc

[AnonymBruker]

Selvsagt skal du ikke kjøpe julegave til ham.

Fortell foreldrene dine. Spør psykologen om beste måten å gjøre det på om du trenger tips.

Anonymkode: 5fad7...73a

[AnonymBruker]

Snakk med foreldrene dine. Huff, kan dessverre ikke si at jeg vet hvordan du har det. Men, du må vite at dette ikke er din skyld, og at han fortjener sin straff. Ikke la dette passere. ♥️

Og nei, selvfølgelig skal du ikke kjøpe julegave til han. Han burde blitt buret inne - det er hans julegave i år.

 

Anonymkode: 1407d...36b

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme båt. Jeg har slitt med mye gjennom livet og har alltid trodd at min barndom var normal, dvs at juling var noe alle fikk av og til og at alle ble møtt med kritikk....i høst har jeg gått til behandling for psykiske greier (er tredje gangen jeg søker proff hjelp for å finne årsaken) og endelig er det noen som ser hele livet i en sammenheng. Jeg lider av tilknytningsforstyrrelser og det er påført av foreldre (selvfølgelig). De siste årene har jeg hatt større og større problemer med å forholde meg til mor og far og har trukket meg unna. Jeg har barna i år til jul og de vil til mine foreldre...jeg vil helst ikke men ungene går foran (de har ikke slike opplevelser som jeg har). I fjor var jeg uten barn og jeg og mannen ønsket å være med hans familie men det gikk ikke. Neste år feirer jeg alene om jeg så må.

Anonymkode: 0e4ef...730

[AnonymBruker]

Trist lesing. Ikke kjøp noe til han. Fortell foreldrene dine, jeg er helt sikker på at du vik få det bedre av det. Kanskje kan du skrive det ned til de så de kan lese, om det gjør det lettere? Dette er ikke din feil!!!! 

Anonymkode: a1cf2...98e

[AnonymBruker]

For all del ikke kjøp noe til han. Dette kan bli brukt imot deg hvis du forteller det senere " ja men du feiret jo jul og kjøpte julegave til ham derfor tror vi ikke på deg. " fortell det som har skjedd til foreldrene dine så fort som mulig. Gjerne få hjelp av psykologen til hvordan du skal gå frem. Det er ikke din skyld ! 

Anonymkode: efc21...6e2

[AnonymBruker]

Fortell det til foreldrene dine! Det er det beste du kan gjøre for både din og deres skyld! Som mamma er jeg livredd for at ungene mine ikke skal fortelle meg om noe slikt skjer. Jeg hadde ALDRI i verden latt en slik person komme nær dem igjen,uansett hvem det hadde vært!

Du skal ikke kjøpe julegave til denne personen,og du skal ikke tenke at du ødelegger jula for noen ved å fortelle hva som har skjedd, for du har IKKE skyld i dette!

Hilsen en mamma 

Anonymkode: 1131a...fa5

[cmd]

Du må fortelle til dine foreldre. Du sier det er et familiemedlem. Du bestemmer tid, om før etter jul.

Bare tenk hvordan dine foreldre vil ta og mot denne medlem.

Hvorfor kjøpte du gave til vedkommende? Du ville heller skrevet brev om at han IKKE gjentar dette mot andre, det er ditt juleønske og ikke ønsker noe kontakt.

[AnonymBruker]

Hei ❤️

Jeg kjenner meg igjen. Har gruet meg ekstremt til alle familiesammenkomster pga én person. Han har aldri seksuelt misbrukt meg, men det var noe med han som gjorde meg helt kvalm og jeg hadde klump i magen bare jeg hørte navnet hans. Skjønte etterhvert at han løy om meg til alle og er en narcisstiskisk manipulerende lystløgner til fingerspissene. Han elsker å være ekkel mot andre, for så, hvis vi reagerer, fremstille andre som sååå vanskelige og seg selv som et offer. Det han driver med er overgrep, selvom det ikke er seksuelt. Uansett, jeg gruet meg sånn at jeg måtte si fra til familien hans (min svigerfamilie). Det var han eller meg/min mann. De valgte oss, trodde på oss (etter myyye styr), og overgriperen får ikke komme når jeg kommer. Han prøvde (prøver) selvsagt å vri på alt og fremstå helt uskyldig, samt love gull og grønne skoger for fremtiden (løgn..), men jeg har bare stått på mitt.

Så mitt råd er å si fra, du skal ikke føle skam/skyld uansett hva han har gjort mot deg. Han er overgirper, du offer, du bestemmer derfor om du vil møte han fremover. 

Anonymkode: 31638...671

[AnonymBruker]

Hallo dere

Ts her! Det varmer utrolig mye å høre at dere tror meg. Tusen takk!

Det er også leit å høre om dere i lignende situasjoner. 

Jeg vet at det ikke er min feil.. Og det er bra. Men likevel hadde det vært helt grusomt om mine foreldre ikke trodde meg.. Det er ikke snakk om et veldig alvorlig overgrep, og jeg tror mange har opplevd verre.. Men likevel er det ganske forferdelig å i det hele tatt tenke at jeg må feire jul med vedkommende.

Og om jeg hadde sagt ifra, vet jeg ikke om det hadde endra noe.. De kan godt feire jul sammen for min del, bare jeg slipper å være tilstede.

Fy søren så mye overgrep ødelegger, altså! Helt forferdelig. Uansett om det er seksuelt eller ikke.. 

Anonymkode: e5ba7...9f8

[Mari Y]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid elsket julen.. Men denne julen gruer jeg meg til. 

Det har seg desv slik at jeg har blitt utsatt for et overgrep/overtramp av et familiemedlem. Dette har skjedd ved to anledninger, seneste var i høst. 

Jeg blir bare kvalm og traumatisert av å måtte kjøpe julegave til vedkommende.. Feire julaften med han til stede. Late som ingenting. Leke lykkelig familie.

Jeg har pratet med profesjonelle om det jeg har opplevd, og jeg vet jeg må fortelle mine foreldre om dette.. Men jeg skammer meg så til de grader. Jeg vet at dette ikke er min feil, men jeg klarer bare ikke tanken om å feire julaften sånn som det er nå. Da vil jeg MYE heller feire alene for meg selv.. 

Er det noen som har opplevd lignende? Har råd? Jeg har det ganske fælt nå, det må jeg bare innrømme..  

Anonymkode: e5ba7...9f8

Hvor gammel er du? Dersom du er overgrepsutsatt, kan du kontakte overgrepsmottaket på Legevakten, eller fastlegen. Du har også Smiso- senteret mot incest, som holder til flere steder i landet. 

Jeg vet ikke hvilken aldersgrense KG har, men for mindreårige har du bl a Alarmtelefonen for barn og unge, og du kan benytte nettjenesten Ung.no til å stille spørsmål, dersom du er under 20. 

Også: 

Doktoronline.no 

Lommelegen.no(koster penger å stille spørsmål). 

Mentalhelses hjelpetelefon og Kirkens SOS 

KlaraKlok.no(for folk under 25 år). 

Eller så har du Dixi ressurssenter mot voldtekt 

Ellers synes jeg det er bra du er åpen om dette, og håper at det blir bedre

[Ulla Ullsokk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hallo dere

Ts her! Det varmer utrolig mye å høre at dere tror meg. Tusen takk!

Det er også leit å høre om dere i lignende situasjoner. 

Jeg vet at det ikke er min feil.. Og det er bra. Men likevel hadde det vært helt grusomt om mine foreldre ikke trodde meg.. Det er ikke snakk om et veldig alvorlig overgrep, og jeg tror mange har opplevd verre.. Men likevel er det ganske forferdelig å i det hele tatt tenke at jeg må feire jul med vedkommende.

Og om jeg hadde sagt ifra, vet jeg ikke om det hadde endra noe.. De kan godt feire jul sammen for min del, bare jeg slipper å være tilstede.

Fy søren så mye overgrep ødelegger, altså! Helt forferdelig. Uansett om det er seksuelt eller ikke.. 

Anonymkode: e5ba7...9f8

Dine foreldre kommer til å tro deg!!! Ikke tvil på det! Fortell dem det!! 

[Jerry Lee]

Trist å lese. Fryktelig!

Har ingen gode råd,

men...   

[FrøkenMånestråle]

Du må gi foreldrene dine sjansen til å vise at de tror på deg. 

[Atea]

På ‎08‎.‎12‎.‎2016 den 13.33, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid elsket julen.. Men denne julen gruer jeg meg til. 

Det har seg desv slik at jeg har blitt utsatt for et overgrep/overtramp av et familiemedlem. Dette har skjedd ved to anledninger, seneste var i høst. 

Jeg blir bare kvalm og traumatisert av å måtte kjøpe julegave til vedkommende.. Feire julaften med han til stede. Late som ingenting. Leke lykkelig familie.

Jeg har pratet med profesjonelle om det jeg har opplevd, og jeg vet jeg må fortelle mine foreldre om dette.. Men jeg skammer meg så til de grader. Jeg vet at dette ikke er min feil, men jeg klarer bare ikke tanken om å feire julaften sånn som det er nå. Da vil jeg MYE heller feire alene for meg selv.. 

Er det noen som har opplevd lignende? Har råd? Jeg har det ganske fælt nå, det må jeg bare innrømme..  

Anonymkode: e5ba7...9f8

Send han et julekort og skriv at du kommer til å si det i forkant hvis han kommer dit. Jeg mener, true han tilbake, for en ekkel fyr. Hvis du ikke er klar for å si noe til dine nære. Men jeg håper du ellers har noen å prate med. Jeg ville sendt han et julekort og sagt at jeg kommer til å fike til han og sparke han i ballene om han ikke finner på en unnskyldning for å ikke komme, der og da, på julaften (jeg klappet til en som hadde voldtatt meg på et utsted en gang rett foran dørvakter og venner, og ble ikke utvist av dørvaktene). Og skrevet: p.s. jeg overveier å anmelde deg. Men hvorfor sier du ikke noe til de du er nær? Girlpower!

Jeg vet på en måte hvordan det er, men jeg slapp å feire jul med fyren. Ring dixi.no.  De har gått gjennom overgrep og voldtekt og har ekspertise på det og taushetsplikt. Og du kan være anonym. De arkiverer ikke navn osv.

edit: Dixi kommer ikke til å gi deg råd om å sparke han i ballene. Det er noe jeg kunne hatt lyst til selv helt uavhengig av andre. Legg skylda på han. Jeg vet det er et hinder, men drittsekkene bør få skylda.

Endret 9. desember 2016 av Atea

[Barnavregnbuen]

Jeg har selv opplevd seksuelle overgrep, dog ikke av noen i familien.

Det er trist å lese det du opplever her, men nå skal jeg fortelle deg noe TS:

Det er på ingen måte din feil, og skammen er det ikke meningen du skal bære. Det skal HAN. Jeg skamma meg masse selv, og det tok tid å jobbe igjennom, men det går. Foreldrene dine kommer helt sikkert til å både forstå og tro deg, det er det som er med seksuelle overgrep, en er veldig redd for å ikke bli trodd. Det er jo i grunn ikke så rart, for det oppleves jo som veldig vondt for den som gjennomgår det. Om du synes det er vanskelig å si hva som har skjedd til foreldrene dine, hva med å skrive det til dem? Hvis det føles lettere?

Hva julegaver angår, så har han da virkelig ikke fortjent noe som helst etter å ha oppført seg sånn. Ikke skal du trenge å sitte å feire jul med ett menneske som gjør at du føler/har det sånn, det er jeg helt sikker på at foreldrene dine også er enig i

Ellers vil jeg absolutt anbefale å fortsette å ha kontakt med profesjonelle av noe slag, selv fikk jeg PTSD (det trenger selvfølgelig ikke alle å få, og det gjør de ikke heller), men det er helt klart veldig viktig å få plassert ting etter noe slikt.

Igjen: Det var IKKE din feil, og du har ingen grunn til å skamme deg

Lykke til TS, jeg håper alt ordner seg

[AnonymBruker]

14 timer siden, Barnavregnbuen skrev:

Jeg har selv opplevd seksuelle overgrep, dog ikke av noen i familien.

Det er trist å lese det du opplever her, men nå skal jeg fortelle deg noe TS:

Det er på ingen måte din feil, og skammen er det ikke meningen du skal bære. Det skal HAN. Jeg skamma meg masse selv, og det tok tid å jobbe igjennom, men det går. Foreldrene dine kommer helt sikkert til å både forstå og tro deg, det er det som er med seksuelle overgrep, en er veldig redd for å ikke bli trodd. Det er jo i grunn ikke så rart, for det oppleves jo som veldig vondt for den som gjennomgår det. Om du synes det er vanskelig å si hva som har skjedd til foreldrene dine, hva med å skrive det til dem? Hvis det føles lettere?

Hva julegaver angår, så har han da virkelig ikke fortjent noe som helst etter å ha oppført seg sånn. Ikke skal du trenge å sitte å feire jul med ett menneske som gjør at du føler/har det sånn, det er jeg helt sikker på at foreldrene dine også er enig i

Ellers vil jeg absolutt anbefale å fortsette å ha kontakt med profesjonelle av noe slag, selv fikk jeg PTSD (det trenger selvfølgelig ikke alle å få, og det gjør de ikke heller), men det er helt klart veldig viktig å få plassert ting etter noe slikt.

Igjen: Det var IKKE din feil, og du har ingen grunn til å skamme deg

Lykke til TS, jeg håper alt ordner seg

Hei  Ts her.

Det er sterkt å lese om din historie. Og utrolig leit å høre at du i ettertid har fått PTSD..

Du er modig som turte å fortelle også!

Men så er det dette med familie. Det gjør situasjonen litt ekstra sår.. Det er et svik av verste sort. Føler det er større sjanse for at familien (ikke bare mine foreldre), ikke vil tro meg.. Noen ganger bagatelliserer jeg det som har skjedd, og tenker: 'Er det egentlig så ille? Overdriver jeg?'..  Har du også følt det slik? 

Anonymkode: e5ba7...9f8

[Barnavregnbuen]

Akkurat slik har jeg også følt det, og det er ganske vanlig. Jeg følte meg både skitten, mindreverdig og ikke minst at det var min feil, fordi jeg selv inviterte mennesket inn. Det stemmer ikke, det du føler, det er helt reelt. Rett og slett fordi DU føler det, det er dine følelser, og ingen kan komme å si til deg at det ikke stemmer. Da er det de som er ute å kjøre.

Det med å ha en reaksjon på noe slikt i ettertid, er ikke en konkuranse i hvem som har hatt det verst. Ergo så er det DINE grenser som gjelder, for det er de som ble tråkket over. Det å ha det vondt er en fryktelig subjektiv ting, kun DU kan definere hva som var feil for deg.

Det at du bagateliserer, kan jeg med handa på hjertet si at også er helt vanlig. Jeg gjorde selv det til min psykolog (etter jeg fikk diagnosen): "Jamen, det er jo ikke så ille, folk har mista begge foreldrene sine i krig etc". Det er ikke dermed sagt at det du føler ikke er viktig. Det du føler er din virkelighet. Noe annet kan ikke du forholde deg til