Gå til innhold

Birgitte Tengs saken gjenopptas.


tirben

Anbefalte innlegg

Og hva med han som tilsto drapet?

Som politiet ikke gjorde noe med. To sosialarbeidere gikk til politiet og fortalte at en rusmisbruker hadde fortalt de at han drepte Birgitte Tengs. Først 4 år etter, i 2002, fant politiet ut at de skulle snakke med sosialarbeiderene. https://www.nrk.no/rogaland/nye-avhor-i-birgitte-saken-1.230249

Han var i Haugesund så tidlig som 2130 på drapskvelden, da han besvimte på en adresse. Han ville ikke ha hjelp av ambulansepersonell eller politi, så han ble ikke lagt inn. Det tar en halv time å kjøre til Kopervik sentrum der Birgitte sist ble sett.

Så vidt jeg vet, brydde ikke politiet seg om å undersøke hvor rusmisbrukeren var den natten.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/utpekt-som-mulig-gjerningsmann-besvimte-like-for-drapet/15357221/

Flere av de som tipset om rusmisbrukeren, vitnet i retten under rettsaken mot Vassbakk.

Quote

På spørsmål om hvorfor vitnet valgte å tipse politiet om den aktuelle mannen i Tengs-etterforskningen, hvilket han gjorde året etter drapet, svarte han at det handlet om detaljene som kom frem i pressen.

– Mye av det vi leste, stemte så bra med ham. Det var biltype, relasjoner han hadde i Kopervik, og flere ting. Jeg husker ikke detaljene i dag, sier vitnet.

Og drapstidspunktet ble aldri sikkert fastsatt, fordi legen som kom til åstedet, hadde ikke med temperaturmåler. Kroppstemperaturen til Birgitte ville ha gitt et tidspunkt, siden man vet hvor fort en kropp avkjøles når man sammenligner det med utetemperaturen.

Det er helt, HELT utrolig hvordan politiet har hatt tunnellsyn ikke bare en, men flere ganger i denne saken. For da sosialarbeiderene gikk til politiet i 1998, mente fremdeles politiet at fetteren gjorde det.

Denne "Cold case" gruppen som tok opp Birgitte Tengs saken, skulle søkt om å få gravd opp den døde rusmisbrukeren for å ta DNA prøver av skjelettet. Det kan gjøres på en respektfull måte.

Hvis han ikke ble kremert, da.

Endret av ops2
skrivefeil
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Pipaluk skrev (4 timer siden):

Nå kommer det sikkert en strøm av saker til gjennomtakelseskommisjonen, hvor de tiltalte har blitt felt av DNA. Hvis dna på plagg blir undersøkt på nytt, så vil de finne flere personers DNA der. Hvilket skal man legge mest vekt på? 🤷‍♀️

Ja, her har vi en sak, f.eks., Førde-drapet i 2004, lenke nederst. Her er det kun DNA som er beviset, og mannen som ble dømt  hadde ingen  relevant historikk. Bevismessig står ikke saken noe sterkere enn saken mot Vassbakk, han kan jo f.eks. ha kommet over Slåtten  etter at hun var drept,  tafset på henne og avsatt DNA. Ingen har sett ham med Slåtten eller der hvor hun  ble drept. 

Dette betyr ikke at jeg tviler på at rett mann ble tatt i den saken, men konsekvensene av gårsdagens frifinnelse kan være at mange flere skyldige går fri, om man skal tillate å bortforklare DNA-bevis uten å egentlig gi noen rimelig forklaring.

Satser alt på DNA-bevis (dagbladet.no)

Endret av Djækklåsst
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arne_Toholt skrev (4 timer siden):

Spot on. 

Man kan tro så mye man vil, og personlig tror jeg at vedkommende de nå har frifunnet er riktig mann, men har man ikke nok til å dømme så skal vedkommende selvfølgelig ikke dømmes. Det triste med saken er at vi nå sannsynligvis aldri får svaret.

Vi hadde ikke fått noe bedre svar om det hadde vært andre dommere, som hadde vært enige med dommerne i tingretten.  Domstolen er ikke nødvendigvis i stand til å finne et svar, opplysningene i saken hadde jo vært de samme om han hadde blitt dømt.

Ellers skal jo dommerne frifinne om de ikke er helt overbeviste, bare så det er sagt. Selv om argumentasjonsrekken som ble benyttet var tvilsom, og konklusjonen om at det er MER sannsynlig at DNA-et ble avsatt ved oversmitte før drapet enn at det ble avsatt under drapet jo er hinsides all sunn fornuft.

Endret av Djækklåsst
  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette viser nok en gang hvor svakt det er i Norge, man har bestemt seg for at noen er skyldige. Så skal man gjøre altfor at dette mennesket skal dømmes. Uansett om man ikke har gode nok bevis, dette skjer altfor ofte.

Tenk hvor mange i Norge som har sonet lange dommer som uskyldig, altfor mange. Før ble jo folk nærmest tvunget til å tilstå med avhørsmetodene som ble brukt:
https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/nyheter/2023/avhorsmetoder.html
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BlbL3g/endringen-av-politiets-avhoersmetoder-kom-for-sent
https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/12/06/avhorsekspert-birgitte-saken-utloste-endring-av-norske-avhorsmetoder/

 

Rettsstaten Norge:

https://www.dagbladet.no/nyheter/dommere-er-forutinntatte/80578228

https://advokatwatch.no/nyheter/advokater/article16629041.ece

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djækklåsst skrev (1 time siden):

Vi hadde ikke fått noe bedre svar om det hadde vært andre dommere, som hadde vært enige med dommerne i tingretten.  Domstolen er ikke nødvendigvis i stand til å finne et svar, opplysningene i saken hadde jo vært de samme om han hadde blitt dømt.

Ellers skal jo dommerne frifinne om de ikke er helt overbeviste, bare så det er sagt. Selv om argumentasjonsrekken som ble benyttet var tvilsom, og konklusjonen om at det er MER sannsynlig at DNA-et ble avsatt ved oversmitte før drapet enn at det ble avsatt under drapet jo er hinsides all sunn fornuft.

En helt sentral side ved lagmannsrettens bevisvurdering er at strømpebuksen har DNAspor fra flere menn som ikke er identiske med Vassbakk. Dessuten hadde Birgitte fem hårstrå i hånden, som heller ikke kom fra ham. Hvorfor skulle det være mer sannsynlig at Vassbakk var gjerningsmannen enn en eller flere av de andre som avsatte DNA-spor/etterlot seg hår? Påtalemyndigheten forsøkte ikke engang å gå inn på dette, og det gjorde heller ikke tingretten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Caniggia skrev (1 time siden):

En helt sentral side ved lagmannsrettens bevisvurdering er at strømpebuksen har DNAspor fra flere menn som ikke er identiske med Vassbakk. Dessuten hadde Birgitte fem hårstrå i hånden, som heller ikke kom fra ham. Hvorfor skulle det være mer sannsynlig at Vassbakk var gjerningsmannen enn en eller flere av de andre som avsatte DNA-spor/etterlot seg hår? Påtalemyndigheten forsøkte ikke engang å gå inn på dette, og det gjorde heller ikke tingretten.

Disse sporene kan stamme fra hvem som helst. At det var hårstrå fra flere i hånden er jo et tegn på at dette ikke er fra en gjerningsmann, for ingenting tyder på flere gjerningsmenn. At det er «for lite» DNA fra Vassbakk er for øvrig heller ikke noe gyldig argument, for det er jo ikke mer DNA fra noen andre.

I Baneheia-saken er det også funn med ukjent opphav som verken passer til Andersen eller Kristiansen, uten at det indikerer at en ukjent tredjeperson er skyldig.

At det kan finnes tilfeldig DNA på klærne til et drapsoffer er ikke rart. Med dagens metoder er det nærmeste å forvente at man finner små DNA-rester av folk den drepte har vært sammen med de siste timene, kanskje dagene før drapet. Og man kan heller ikke utelukke DNA fra helt tilfeldige personer.

Men hvor uflaks er det lov å ha? Hva er sannsynligheten for at de eneste identifiserbare DNA-sporene (utover en gutt Birgitte hadde vært sammen med på kvelden, men som har alibi) man fant er fra en av de få moduskandidatene?

En moduskandidat som hadde vært i søkelyset lenge før man fant DNA. Og som aldri hadde vært i nærkontakt med Birgitte den dagen. Og som man heller aldri har funnet noen gode bevis for at har vært i nærkontakt med henne noen gang.

Det er titusenvis av mennesker i Karmøy-området som statistisk sett burde ha like eller bedre mulighet for å avsette DNA på Birgitte enn det Vassbakk har hatt. Hvorfor dukker det ikke opp DNA fra mange av de guttene hun var på samfunnshuset med f.eks? Hvorfor er det ikke flust med DNA-spor fra tilfeldige personer? Men bare fra Vassbakk? Og attpåtil akkurat der hvor det er blodflekker på strømpebuksen.

Den enkleste og klart mest sannsynlige forklaringen er jo at det er fordi han er gjerningsmannen. Er han ikke det har han hatt vanvittig uflaks.

Så spørsmålet bør være om en slik uflaks er innenfor rimelig tvil eller ikke. En sak er at retten havnet på rimelig tvil, men det virker som om retten også har konkludert med at det er sannsynlighetsovervekt, altså mer enn 50 % sannsynlighet, for at DNA er avsatt før drapshandlingene gjennom oversmitte, uten at retten engang gjør et forsøk på å gi en rimelig forklaring på hvordan, annet enn høyst spekulative usannsynlige teorier.

Da har ikke retten skjønt hvordan den gjør enkle sannsynlighetsvurderinger.

Man kan også snu på det. Hvis det ikke var Vassbakk så har gjerningsmannen virkelig vært heldig. Ikke bare unngikk han å avsette identifiserbar DNA til tross for de brutale handlingene som ble utført, men en helt tilfeldig uskyldig person avsatte flere identifiserbare DNA-spor på Birgittes strømpebukse, attpåtil i blodflekker fra offeret. Og så viser det seg at denne personen ikke har alibi, var i området drapsnatten og var kanskje den mest aktuelle moduskandidaten. I følge dommen er det likevel altså mer enn 50 % sannsynlighet for at gjerningsmannen er en annen enn Vassbakk, som altså hadde en så ubegripelig flaks som beskrevet. Den sannsynlighetsvurderingen henger ikke på greip.

Endret av Djækklåsst
  • Liker 13
  • Nyttig 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Djækklåsst skrev (27 minutter siden):

Disse sporene kan stamme fra hvem som helst. At det var hårstrå fra flere i hånden er jo et tegn på at dette ikke er fra en gjerningsmann, for ingenting tyder på flere gjerningsmenn. At det er «for lite» DNA fra Vassbakk er for øvrig heller ikke noe gyldig argument, for det er jo ikke mer DNA fra noen andre.

I Baneheia-saken er det også funn med ukjent opphav som verken passer til Andersen eller Kristiansen, uten at det indikerer at en ukjent tredjeperson er skyldig.

At det kan finnes tilfeldig DNA på klærne til et drapsoffer er ikke rart. Med dagens metoder er det nærmeste å forvente at man finner små DNA-rester av folk den drepte har vært sammen med de siste timene, kanskje dagene før drapet. Og man kan heller ikke utelukke DNA fra helt tilfeldige personer.

Men hvor uflaks er det lov å ha? Hva er sannsynligheten for at de eneste identifiserbare DNA-sporene (utover en gutt Birgitte hadde vært sammen med på kvelden, men som har alibi) man fant er fra en av de få moduskandidatene?

En moduskandidat som hadde vært i søkelyset lenge før man fant DNA. Og som aldri hadde vært i nærkontakt med Birgitte den dagen. Og som man heller aldri har funnet noen gode bevis for at har vært i nærkontakt med henne noen gang.

Det er titusenvis av mennesker i Karmøy-området som statistisk sett burde ha like eller bedre mulighet for å avsette DNA på Birgitte enn det Vassbakk har hatt. Hvorfor dukker det ikke opp DNA fra mange av de guttene hun var på samfunnshuset med f.eks? Hvorfor er det ikke flust med DNA-spor fra tilfeldige personer? Men bare fra Vassbakk? Og attpåtil akkurat der hvor det er blodflekker på strømpebuksen.

Den enkleste og klart mest sannsynlige forklaringen er jo at det er fordi han er gjerningsmannen. Er han ikke det har han hatt vanvittig uflaks.

Så spørsmålet bør være om en slik uflaks er innenfor rimelig tvil eller ikke. En sak er at retten havnet på rimelig tvil, men det virker som om retten også har konkludert med at det er sannsynlighetsovervekt, altså mer enn 50 % sannsynlighet, for at DNA er avsatt før drapshandlingene gjennom oversmitte, uten at retten engang gjør et forsøk på å gi en rimelig forklaring på hvordan, annet enn høyst spekulative usannsynlige teorier.

Da har ikke retten skjønt hvordan den gjør enkle sannsynlighetsvurderinger.

Man kan også snu på det. Hvis det ikke var Vassbakk så har gjerningsmannen virkelig vært heldig. Ikke bare unngikk han å avsette identifiserbar DNA til tross for de brutale handlingene som ble utført, men en helt tilfeldig uskyldig person avsatte flere identifiserbare DNA-spor på Birgittes strømpebukse. Og så viser det seg at denne personen ikke har alibi, var i området drapsnatten og var kanskje den mest aktuelle moduskandidaten.

Hvor flaks er det mulig å ha?

Slik jeg forstår lagmannsretten er det ikke holdepunkter for å anta at noen av DNA-/hårsporene er mer «gjerningsrelevante» enn de andre. Det foreligger heller ikke andre håndfaste beviser (som vitneobservasjoner mv.) som spesielt knytter Vassbakk til drapet. Alt henger altså på DNA-sporet. Gitt disse faktiske premissene, er det enkel logikk at det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for at Vassbakk var gjerningsmannen, og langt mindre sannsynlighet ut over enhver rimelig  tvil. Følgelig ble Vassbakk ikke bare strafferettslig frikjent, men heller ikke dømt til sivilrettslig erstatning (som bare krever sannynlighetsovervekt).

Tingrettens dom var et rettssikkerhetsmessig og intellektuelt havari.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djækklåsst skrev (2 timer siden):

Disse sporene kan stamme fra hvem som helst. At det var hårstrå fra flere i hånden er jo et tegn på at dette ikke er fra en gjerningsmann, for ingenting tyder på flere gjerningsmenn. At det er «for lite» DNA fra Vassbakk er for øvrig heller ikke noe gyldig argument, for det er jo ikke mer DNA fra noen andre.

I Baneheia-saken er det også funn med ukjent opphav som verken passer til Andersen eller Kristiansen, uten at det indikerer at en ukjent tredjeperson er skyldig.

At det kan finnes tilfeldig DNA på klærne til et drapsoffer er ikke rart. Med dagens metoder er det nærmeste å forvente at man finner små DNA-rester av folk den drepte har vært sammen med de siste timene, kanskje dagene før drapet. Og man kan heller ikke utelukke DNA fra helt tilfeldige personer.

Men hvor uflaks er det lov å ha? Hva er sannsynligheten for at de eneste identifiserbare DNA-sporene (utover en gutt Birgitte hadde vært sammen med på kvelden, men som har alibi) man fant er fra en av de få moduskandidatene?

En moduskandidat som hadde vært i søkelyset lenge før man fant DNA. Og som aldri hadde vært i nærkontakt med Birgitte den dagen. Og som man heller aldri har funnet noen gode bevis for at har vært i nærkontakt med henne noen gang.

Det er titusenvis av mennesker i Karmøy-området som statistisk sett burde ha like eller bedre mulighet for å avsette DNA på Birgitte enn det Vassbakk har hatt. Hvorfor dukker det ikke opp DNA fra mange av de guttene hun var på samfunnshuset med f.eks? Hvorfor er det ikke flust med DNA-spor fra tilfeldige personer? Men bare fra Vassbakk? Og attpåtil akkurat der hvor det er blodflekker på strømpebuksen.

Den enkleste og klart mest sannsynlige forklaringen er jo at det er fordi han er gjerningsmannen. Er han ikke det har han hatt vanvittig uflaks.

Så spørsmålet bør være om en slik uflaks er innenfor rimelig tvil eller ikke. En sak er at retten havnet på rimelig tvil, men det virker som om retten også har konkludert med at det er sannsynlighetsovervekt, altså mer enn 50 % sannsynlighet, for at DNA er avsatt før drapshandlingene gjennom oversmitte, uten at retten engang gjør et forsøk på å gi en rimelig forklaring på hvordan, annet enn høyst spekulative usannsynlige teorier.

Da har ikke retten skjønt hvordan den gjør enkle sannsynlighetsvurderinger.

Man kan også snu på det. Hvis det ikke var Vassbakk så har gjerningsmannen virkelig vært heldig. Ikke bare unngikk han å avsette identifiserbar DNA til tross for de brutale handlingene som ble utført, men en helt tilfeldig uskyldig person avsatte flere identifiserbare DNA-spor på Birgittes strømpebukse, attpåtil i blodflekker fra offeret. Og så viser det seg at denne personen ikke har alibi, var i området drapsnatten og var kanskje den mest aktuelle moduskandidaten. I følge dommen er det likevel altså mer enn 50 % sannsynlighet for at gjerningsmannen er en annen enn Vassbakk, som altså hadde en så ubegripelig flaks som beskrevet. Den sannsynlighetsvurderingen henger ikke på greip.

Helt enig med deg. Godt skrevet og argumentert. Jeg tror Vassbakk er rett gjerningsmann. 

  • Liker 8
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ops2 skrev (10 timer siden):

Og hva med han som tilsto drapet?

Som politiet ikke gjorde noe med. To sosialarbeidere gikk til politiet og fortalte at en rusmisbruker hadde fortalt de at han drepte Birgitte Tengs. Først 4 år etter, i 2002, fant politiet ut at de skulle snakke med sosialarbeiderene. https://www.nrk.no/rogaland/nye-avhor-i-birgitte-saken-1.230249

Han var i Haugesund så tidlig som 2130 på drapskvelden, da han besvimte på en adresse. Han ville ikke ha hjelp av ambulansepersonell eller politi, så han ble ikke lagt inn. Det tar en halv time å kjøre til Kopervik sentrum der Birgitte sist ble sett.

Så vidt jeg vet, brydde ikke politiet seg om å undersøke hvor rusmisbrukeren var den natten.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/utpekt-som-mulig-gjerningsmann-besvimte-like-for-drapet/15357221/

Flere av de som tipset om rusmisbrukeren, vitnet i retten under rettsaken mot Vassbakk.

Og drapstidspunktet ble aldri sikkert fastsatt, fordi legen som kom til åstedet, hadde ikke med temperaturmåler. Kroppstemperaturen til Birgitte ville ha gitt et tidspunkt, siden man vet hvor fort en kropp avkjøles når man sammenligner det med utetemperaturen.

Det er helt, HELT utrolig hvordan politiet har hatt tunnellsyn ikke bare en, men flere ganger i denne saken. For da sosialarbeiderene gikk til politiet i 1998, mente fremdeles politiet at fetteren gjorde det.

Denne "Cold case" gruppen som tok opp Birgitte Tengs saken, skulle søkt om å få gravd opp den døde rusmisbrukeren for å ta DNA prøver av skjelettet. Det kan gjøres på en respektfull måte.

Hvis han ikke ble kremert, da.

Regner med det er mann som det snakkes om i denne episoden?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kopervik er ikke på størrelse med New York eller Berlin, så det er ikke så umulig at en person kan ha kommet borti noe som en annen person har avsatt DNA på. selv om de ikke var der på samme tid.

Siden det ble funnet DNA fra Birgittes kompis og en kriminaltekniker på strømpebuksa når den ble testet siste gang... så beviser det at det var DNA på den som ikke var fra en gjerningsmann. I tillegg var det spor av annen, ukjent DNA.

Det var ikke slik at Birgittes strømpebukse måtte ha direkte kontakt med DNA kilden heller.

Kompisen klemte Birgitte, politiet mente hans DNA kom på strømpebuksa fordi Birgitte hadde tatt seg på kinnet, og så tatt på strømpebuksa. For eksempel når hun gikk på do, og trakk strømpebuksa opp og ned. Kinn-> hånd-> strømpebukse. Det kunne vært Vassbakks DNA fra avisstativ-> hånd-> strømpebukse. For eksempel.

Men jeg tror det er like sannsynlig at politiet tok med DNA og avsatte det på strømpebuksa. Husk at i tester har en testperson vasket hendene flere ganger, før han berørte en ren t-skjorte. Da man tok prøver av den, var det ikke bare DNA fra den ene personen på den, men også DNA fra flere andre, inkludert mannens partner som ikke hadde vært i testlokalet i det hele tatt. Det er så sinnsykt små mengder DNA man kan finne med nye testmetoder.

Det er et lite sted, politiet kunne ha vært på samme butikk eller bensinstasjon som Vassbakk... det krydde jo av folk på åstedet, mange uten hansker, og bevisene var på et ulåst rom, alle på politihuset kunne gå inn og ut. Etter 28 år er det ingen som husker, eller vill innrømme, at de var der i rommet. Flere politimenn sa i retten at de kjente til at oversmitte kunne forekomme i 1995. Så kom en fra Rettsmedisinsk institutt, og vitnet om at på den tiden visste ikke RMI om det... de brukte til og med hanskene om igjen. https://www.aftenposten.no/norge/i/4oOKva/slik-lager-ekspertene-troebbel-for-tengs-sakens-avgjoerende-bevis

Quote

Mevåg slaktet også politiets og hennes eget arbeid med å sikre DNA på midten av 1990-tallet. Plasthansker ble ikke skiftet og man arbeidet med beslag fra straffesaker uten beskyttelse. Retten fikk selv se bilder av dette onsdag. Man var ikke særlig opptatt av faren for oversmitte mellom DNA-prøver eller forurensing fra andre prøver.

Det er ikke lenger slik at en dømmer bare på DNA, det må være noe i tillegg.

DNA kan holde seg på en overflate i flere dager, det er ikke ferskvare. DNA fra en person kan være på en gjenstand de aldri har tatt på, eller i et rom de aldri har vært i.

Mange er uvitende om dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det rett tolkning at han kan vere skyldig men bevis holder ikkje for ein dom? 

Når folk blir frikjend er ikkje poenget også reinvasking? 

Skal ikkje befolkningen tenkja at han er uskyldig i denna saka nå? 

Eller er det meir komplisert? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, mammahjarte said:

Er det rett tolkning at han kan vere skyldig men bevis holder ikkje for ein dom? 

Når folk blir frikjend er ikkje poenget også reinvasking? 

Skal ikkje befolkningen tenkja at han er uskyldig i denna saka nå? 

Eller er det meir komplisert? 

 

Så sterkt som dommerene uttalte seg, så vil jeg si at han mest sannsynlig er uskyldig. De sa det var uforsvarlig bevisvurdering. De brukte mye tid, var nøyaktige og la fram detaljert svakhetene i påtalemyndighetens sak. Det er også betryggende at begge fagdommerene var enige.

Selvsagt kan jeg ikke være 100% sikker, og det er nok mange som aldri vil tro han er uskyldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, ops2 said:

Så sterkt som dommerene uttalte seg, så vil jeg si at han mest sannsynlig er uskyldig. De sa det var uforsvarlig bevisvurdering. De brukte mye tid, var nøyaktige og la fram detaljert svakhetene i påtalemyndighetens sak. Det er også betryggende at begge fagdommerene var enige.

Selvsagt kan jeg ikke være 100% sikker, og det er nok mange som aldri vil tro han er uskyldig.

Takk. 

Det er eigentlig heilt utrolig at man kan bli tiltalt og dømt for eit drap i 17 år også bli heilt frifunnet igjen. 

Kva seie det om rettstryggleiken i landet? Kva med mindre saker? I grunn er saka eit eksempel som viser at rettsstaten fungerer.

Eg er redd saka diverre aldri blir oppklart nå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Magnifique skrev (8 timer siden):

Helt enig med deg. Godt skrevet og argumentert. Jeg tror Vassbakk er rett gjerningsmann. 

Uten tvil.

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble skrevet at det var en rusmisbruker som hadde skrytt på fest at han hadde drept Birgitte. Noen som vet om dette er samme rusmisbruker som er omtalt som "Hansemann"?

Om det er det, er det jo veldig spesielt. Det var han som hadde oppsøkt en venn om natten, vært fortvilet og skreket " hva er det jeg har gjort". Vennen hadde dratt hjem til ham på formiddagen på lørdag, og der så det ikke ut, og var blod flere steder. 

Han kjørte også en grønn Opel, som han begynte å skjule ved parkering, lakket dem om og solgte den.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

askefast skrev (1 time siden):

Det ble skrevet at det var en rusmisbruker som hadde skrytt på fest at han hadde drept Birgitte. Noen som vet om dette er samme rusmisbruker som er omtalt som "Hansemann"?

Om det er det, er det jo veldig spesielt. Det var han som hadde oppsøkt en venn om natten, vært fortvilet og skreket " hva er det jeg har gjort". Vennen hadde dratt hjem til ham på formiddagen på lørdag, og der så det ikke ut, og var blod flere steder. 

Han kjørte også en grønn Opel, som han begynte å skjule ved parkering, lakket dem om og solgte den.

 

Nei, "rusmisbrukeren" og "Hansemann" er ikke samme person.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Først og fremst - stakkars Birgittes foreldre...de befinner seg i ett evigvarende mareritt...!

Helt korrekt dom i Lagmannsretten, det kunne ikke bevises utover enhver rimelig tvil at JV var rett gjerningsmann. Det var ikke nok bevis til domfellelse. Kan JV være gjerningsmann - ja. Kan en annen være gjerningsmann - ja. Det er bedre for norsk rettssikkerhet at en skyldig går fri enn at en uskyldig dømmes. JV er å anses som uskyldig til drapet og jeg regner med han vil fremme ett solid erstatningskrav til Staten for å ha fått livet sitt ødelagt i denne prosessen. 

Foreldrene til BT valgte vel selv å ikke reise sivilt erstatningssøksmål til JV. Mener de sa på forhånd at de kun ville søke erstatning dersom han ble dømt. 

Ble overrasket over dommen i Tingretten, og mente den var feil pga manglende bevis. De hadde "en perfekt moduskandidat" men absolutt ingenting utover det såkalte DNA-beviset. Er det i det hele tatt 100% sikkert at DNA'et tilhører JV? Det er svært sannsynlig, men svaret er nei. Det ble ikke funnet en fullverdig DNA-profil som med 99,9999% sikkerhet kunne knyttes til JV. Det ble funnet en Y-markør som tilhører farsslekten i JV's familie. Denne hadde i tillegg en mutasjon som JV hadde, og som ingen av de andre testede menn i denne slekten hadde. Merk "testede menn" - hva med menn i denne slekten som feks er født utenfor ekteskap (som "ingen" vet om) og som ikke ble testet - disse vil ha samme Y-markør og også eventuelt samme mutasjon som JV. Det er en teoretisk mulighet for dette (som merkelig nok ikke ble "pushet" veldig av forsvaret) .

Nye metoder for testing av DNA er veldig bra, men også litt skummelt. Ørsmå mengder DNA/deler av DNA fanges opp og kan være berørings-DNA og ikke gjerningsrelatert. Det var jo den muligheten Lagmannsretten åpnet for i denne saken - og det var korrekt.

 

Min personlige oppfatning er at dommen var korrekt, at en gjerningsmann gikk fri og at ingen andre kommer til å bli dømt for drapet på BT...

 

 

 

 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trinity123 skrev (15 minutter siden):

Først og fremst - stakkars Birgittes foreldre...de befinner seg i ett evigvarende mareritt...!

Helt korrekt dom i Lagmannsretten, det kunne ikke bevises utover enhver rimelig tvil at JV var rett gjerningsmann. Det var ikke nok bevis til domfellelse. Kan JV være gjerningsmann - ja. Kan en annen være gjerningsmann - ja. Det er bedre for norsk rettssikkerhet at en skyldig går fri enn at en uskyldig dømmes. JV er å anses som uskyldig til drapet og jeg regner med han vil fremme ett solid erstatningskrav til Staten for å ha fått livet sitt ødelagt i denne prosessen. 

Foreldrene til BT valgte vel selv å ikke reise sivilt erstatningssøksmål til JV. Mener de sa på forhånd at de kun ville søke erstatning dersom han ble dømt. 

Ble overrasket over dommen i Tingretten, og mente den var feil pga manglende bevis. De hadde "en perfekt moduskandidat" men absolutt ingenting utover det såkalte DNA-beviset. Er det i det hele tatt 100% sikkert at DNA'et tilhører JV? Det er svært sannsynlig, men svaret er nei. Det ble ikke funnet en fullverdig DNA-profil som med 99,9999% sikkerhet kunne knyttes til JV. Det ble funnet en Y-markør som tilhører farsslekten i JV's familie. Denne hadde i tillegg en mutasjon som JV hadde, og som ingen av de andre testede menn i denne slekten hadde. Merk "testede menn" - hva med menn i denne slekten som feks er født utenfor ekteskap (som "ingen" vet om) og som ikke ble testet - disse vil ha samme Y-markør og også eventuelt samme mutasjon som JV. Det er en teoretisk mulighet for dette (som merkelig nok ikke ble "pushet" veldig av forsvaret) .

Nye metoder for testing av DNA er veldig bra, men også litt skummelt. Ørsmå mengder DNA/deler av DNA fanges opp og kan være berørings-DNA og ikke gjerningsrelatert. Det var jo den muligheten Lagmannsretten åpnet for i denne saken - og det var korrekt.

 

Min personlige oppfatning er at dommen var korrekt, at en gjerningsmann gikk fri og at ingen andre kommer til å bli dømt for drapet på BT...

 

 

 

 

Jeg er helt enig med deg i din oppfatning, tror det er akkurat slik det var og er, dessverre. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Glufseguri said:

Regner med det er mann som det snakkes om i denne episoden?

 

Jeg avskyr å høre på podcaster, men i dag tok jeg meg sammen og satte på den. Det er antagelig samme person, da kommer dette i tillegg til sosialarbeiderene som sier rusmisbrukeren tilsto drapet.

Og jeg er så sjokkert og forskrekket. Jeg vet ikke om Birgittes foreldre orker å høre på slike ting. Antagelig føler de at det er grafsing i saken, og det bare bringer opp vonde minner.

Men hadde jeg hatt et barn som ble myrdet på bestialsk vis... og så hørt at etterforskningsledelsen bare avfeide dette... nærmest ble sinte! Politiet ville ikke ha noe som kompliserte saken mot fetteren!

Dette er mye mer alvorlig enn det som sosialarbeiderene fortalte til politiet i 1998, og som de først ble avhørt om i 2002.

Fetteren var moduskandidat på grunn av blottingen, Vassbakk var en sterkere moduskandidat på grunn av volden... Men denne "Hansemann" som de snakker om i podcasten, han skulle vært i politiets søkelys bare på grunn av kvinnens vitnemål. Selv om politiet ikke hadde peiling på hvordan opptre på et åsted i 1995, skulle de kunne gjort vanlig politiarbeid etterpå.

Hansemann var på Karmøy natten Birgitte ble drept. Han kom på døren til en som hadde hjulpet han, han var rusmisbruker og kjente henne fordi hun drev med sosialt arbeid. Kvinnen bodde like ved Hansemanns forlovede.

Han kom på døra 0230... han ropte "Hva har jeg gjort?!" flere ganger, han knuste brillene sine, kastet seg på gulvet og dunket hodet i gulvet og slo hendene i gulvet.

Kvinnen prøvde å ta rundt han for å roe han ned, hun merket at han luktet godt, nydusjet. Han hadde en bandasje på ene handa.

Neste dag, lørdag, var kvinnen bekymret og døren til forlovedens hus var ulåst, så hun gikk inn. Huset var tomt, men det var møbler veltet på stua og det som hun mente var blodflekker både i stua og kjøkkenet. Hun hadde ikke hadde hørt om drapet, så hun begynte å rydde og vasket vekk blodet. Hun trodde sikkert at Hansemann hadde skadet seg mens han raste rundt og veltet møbler.

Når Hansemann kom hjem så var han urolig, klarte ikke å sitte i ro, virket oppkavet. Han hadde bilen parkert bak huset, selv om han normalt parkerte på framsiden. Mandag eller tirsdag byttet han dekk på bilen, og senere den uka lakkerte han bilen fra grønn til hvit. Så solgte han bilen.

Det var en grønn bil politiet etterlyste....

Hansemann fortalte senere han hadde vært i avhør, men politiet var ikke interessert i han, siden han hadde kort hår. Først i 2017 ble det klart at de lange hårene kom sannsynligvis fra Birgitte selv...

Kvinnen skrev ned det som hadde skjedd, og kontaktet lensmannskontoret. Hun sa hun hadde informasjon i saken. Hørte ingen ting. Kontaktet etterforskningslederen direkte to ganger, han var ikke interessert. Hun ble aldri avhørt.

Når Cold Case gruppen tok opp saken på nytt, virker det som om de straks fikk tunnellsyn igjen, og konsentrerte seg bare om Vassbakk. Gud vet om disse opplysningene om "Hansemann" har vært vurdert i det hele tatt. Siden hun aldri ble avhørt, er de sikkert ikke i sakspapirene.

Kvinnen ble urolig når politiet avviste henne, og brente papirene med det hun hadde skrevet. Men privatetterforskeren i denne podcasten intervjuet henne i 2000, da var det ikke så mange år etterpå.

 

Endret av ops2
skrivefeil. la til siste avsnitt
  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ops2 skrev (14 timer siden):

Så sterkt som dommerene uttalte seg, så vil jeg si at han mest sannsynlig er uskyldig. De sa det var uforsvarlig bevisvurdering. De brukte mye tid, var nøyaktige og la fram detaljert svakhetene i påtalemyndighetens sak. Det er også betryggende at begge fagdommerene var enige.

Selvsagt kan jeg ikke være 100% sikker, og det er nok mange som aldri vil tro han er uskyldig.

bare for å pirke litt: Du kan ikke egentlig slutte fra det at dommerne uttaler seg sterkt, til at den frifunne mest sannsynlig er uskyldig.

Det virker som mange ser på en dom som en fasit, som det siste kapitlet i en krimroman der løsningen rulles opp og den skyldige tilstår.

Men det eneste vi kan slutte fra en frifinnende dom er at skyldspørsmålet ikke er bevist utover rimelig tvil.

Og med de siste årenes opprulling av justismord etter at politiet har gått i bekreftelsesfellen så er det jo betryggende at de legger vekt på tvilen. Men det sier ikke noe om sannsynligheten for at han rent faktisk ikke var gjerningsmannen.

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...